Tradus No NTNU

Page 1
sta vregaard, Sissel Robbins,

Birte Hillestad, Olaf Husby
Norvegian pe Web
3
Page 2
2011 sta vregaard, Sissel Robbins, Birte Hillestad, Olaf Husby
TRYKK: NTNU-TRYKK, Trondheim
4
Page 3
Norvegian pe Web - Acum
Ce fel de curs?
Acum este un curs online n norvegian la nivel de intrare, n cazul n care toate ajutoarele de
predare sunt
integrat pe un site web, gratuit. ACUM este dezvoltat la Universitatea Norvegian de
tiin i Tehnologie, NTNU, de ctre profesori cu experien.
Pentru cine?
Acum este deschis tuturor celor care doresc s nvee norvegian. Cursul este, de asemenea,
special conceput pentru
studenii strini care studiaz la NTNU. Aceasta din urm poate obine o gam mai larg de
servicii cu
instruire sal de clas. Ca un student la NTNU, putei aplica pentru admiterea la clas
cursuri i accesul la examene. NTNU ofera cursuri de limba norvegian la mai multe
niveluri,
de la intrare pn la nivel avansat. Unele cursuri pentru incepatori sunt oferite n legtur cu
acest moment,
alii folosesc diferite materiale didactice. Citete mai mult pe
http://www.ntnu.edu/norwegiancourse
n cazul n care?
Vei gsi norvegian pe Web la http://www.ntnu.edu/now/intro
Ce vei nva?
Partea 1 (capitolul 1-6) conduce la echivalentul cunotine la nivelul A1 din european
comun
Cadrul de referin pentru limbi: nvare, predare, evaluare (CEFR)
1
. Partea 2
(Capitolul 7-10) duce la competenele la nivel A2.
Dup terminarea nivelul A1 elevii ar trebui s neleag i s fie capabil de a utiliza familiar
expresii de zi cu zi si propoziii foarte simple care vizeaz satisfacerea nevoilor de beton
tastai. Elevii ar trebui s poat s se i pe alii s introduc i s cear i s rspund la
ntrebri referitoare la detalii personale, cum ar fi locul n care triesc, oameni pe care i
cunosc i lucruri ei
au. Cursanii ar trebui s fie capabil s interacioneze ntr-un mod simplu oameni furnizate
vorbesc
ncet i n mod clar i sunt pregtite s ajute.
Dup terminarea nivelul A2 elevii ar trebui s neleag Exemple i utilizate frecvent
expresii legate de domenii de interes nemijlocit (de exemplu, personal foarte de baz i de
familie
informaii, cumprturi, geografia local, ocuparea forei de munc). Elevii ar trebui s poat
comunic n situaii simple i uzuale care presupun un schimb de simplu i direct
informaii pe teme familiare i de rutin. Cursanii ar trebui s fie n msur s descrie
n termeni simpli aspecte ale fond, mediul lor imediat i probleme n zonele de
nevoie imediat.
1
http://www.coe.int/t/dg4/linguistic/CADRE_EN.asp
5
Page 4
Coninut
Cursul este format din texte, imagini, fisiere audio, filme de scurt metraj, podcast-uri,
dicionare, gramatica,
exerciii interactive, i ndrumri cu privire la pronunia de formare, toate disponibile pe siteul.
Texte
Textele urmeaz patru studeni strini care cltoresc n Trondheim, a se stabili acolo
(Capitolul 1-6) i care ncep de la studeni la NTNU (capitolele 7-10). Fiecare capitol din
partea 1 a
astfel patru principale texte care urmeaz cele patru persoane, n timp ce partea a 2 are o
structur mai liber. Fiecare
capitol se completeaz cu urmtoarele seciuni:
Gramatic
Fiecare capitol se refer la subiecte gramaticale specifice, dar ntr-o noiune simpl, care nu
necesit cunotine avansate de gramatic. Exist de asemenea o prezentare de ansamblu mai
mare a
Gramatica norvegian n perspectiv a doua limb.
Pronunie
Aceasta sectiune cuprinde scurte descrieri ale subiectelor concentrat legate de pronunarea
Norvegian. Se adreseaz, de asemenea, relaia dintre scris i vorbit norvegian. O mai
prezentare detaliat este dat n prezentarea general mai mare de gramatica Norvegiei.
Exerciii de ascultare
Aici vei gsi exerciii legate de ascultare i pronunia.
Vocabular
Aceast seciune prezint informaii privind vocabular sistematice: forme flexionare,
pronunia
i traducerea cuvintelor. Cursul are liste de diferite niveluri: textul individuale, fiecare
capitol i pentru ntregul curs mpreun.
Exerciii
Aici vei gsi, exerciii de auto-corectare interactive.
Extras
n aceast seciune este un material suplimentar sub form de texte scurte, podcast-uri, video,
etc.
n meniul principal, n cazul n care vei gsi diferite seciuni principale, vor fi, de asemenea,
dou
alte link-uri: introducerea, n cazul n care studentul va gsi un manual de utilizare si diverse
materiale de fond. n Hardcopies utilizatorul va gsi cea mai mare parte materialele de curs
n
form de fiiere PDF care pot fi descrcate i tiprite. Materialul curs este, de asemenea de
vanzare in
paperback.
Membrii proiectului
Olaf Husby
Sissel Robbins
sta vregaard
Birte Hillestad
Birgitta Wentzel
Christian Dillner Hagen
Hvard Eilertsen
6
Page 5
NoW
6
Norwegian vorbit
Care form de norvegian ai de gnd s nvee?
Deoarece nu exist nici vorbita etalon norvegian, al doilea elevul limb pot aprea destul de
diferene mari ntre formele vorbite de norvegieni (dialecte), atunci cnd vine vorba de
vocabular, intonaie i inventar de sunet vorbire. n plus, exist dou forme scrise,
Bokml i Nynorsk.
In acest curs va studia bokml. n cadrul bokml exist forme opionale. In acest
Desigur, am ales forme care sunt mai aproape de dialectul Trondheim i Oslo.
Exist diferite stocuri de sunet discurs pentru diferitele dialecte. n acest curs
vom fi folosind sistemul de sunet de Centrale i de Est norvegian ca referin. Central
Est norvegian este o etichet general de dialecte gasite in zonele din jurul Oslo. Ca
profesori
provin din diferite pri ale Norvegiei, acestea vor fi folosind modelele regionale intonaie
atunci cnd
vorbind norvegian. Vorbit bokml bazat pe un sistem Centrale i de Est de sunet
norvegian
cu modele de intonaie regionale este frecvent utilizat n cursuri de initiere n limba
norvegian pentru
aduli. Pe scurt, vom eticheta aceast form de norvegian ca "vorbit bokml".
Norvegienii, n general, vorbesc un dialect. Unele dialecte sunt mai aproape de vorbit
bokml
dect altele. Ca norvegienii, n general, ezita s se converteasc la "vorbit bokml" n
comunicare cu strini, nceptori se pot confrunta cu dificulti n nelegerea
Norvegienii care menin vorbind cu forme dialectale n loc de conversie a vorbit
Bokml.
r,
re
el
re
c.
7
7
Page 6
8
Page 7
CONINUT
CAPITOLUL
1 ............................................................................................................................. 15
1 KEN ................................................................................................................................ 17
Vocabular ................................................................................................................. 17
1 ANNA ............................................................................................................................. 18
Vocabular ................................................................................................................. 18
1 MARIA ........................................................................................................................... 19
Vocabular ................................................................................................................. 20
1 Peter ............................................................................................................................ 21
Vocabular ................................................................................................................. 21
1 GRAMATICA ................................................................................................................... 23
PRONUME ................................................................................................................... 23
Pronumele personale - formular subiect ............................................. .................................. 23
VERBS............................................................................................................................ 23
Verbe n timpul prezent ............................................. ............................................. 23
SUBSTANTIVE ...........................................................................................................................
24
Lsnd out "en / EI / et" ......................................... .................................................. ..... 24
Conjuncii .......................................................................................................... 24
CUVINTE NTREBARE ..................................................................................................... 24
WORD COMANDA ..............................................................................................................
25
Clauze principale (propoziii) ............................................. ............................................... 25
Negaie .....................................................................................................................25
Intrebari ....................................................................................................................25
1 pronunia pentru ........................................................................................................ 26
Alfabetul NORVEGIAN ............................................... .................................. 26
Literele norvegian i englez comparat ............................................ ............... 26
1 EXTRAS ......................................................................................................................... 28
Cifre .................................................................................................................. 28
Naionaliti .......................................................................................................... 28
CAPITOLUL
2 ............................................................................................................................. 29
2 KEN ................................................................................................................................ 31
Vocabular ................................................................................................................. 31
2 ANNA ............................................................................................................................. 32
Vocabular ................................................................................................................. 32
2 MARIA ........................................................................................................................... 33
Vocabular ................................................................................................................. 33
2 Petru ............................................................................................................................ 34
Vocabular ................................................................................................................. 34
2 GRAMATICA ................................................................................................................... 35
PRONUME ................................................................................................................... 35
Pronumele personale - forma obiect ............................................. ................................... 35
VERBS............................................................................................................................ 35
Verbe auxiliare + infinitiv .............................................. .......................................... 35
........................................................................................................................................
Forma imperativ ............................................... .................................................. .. 36

SUBSTANTIVE ...........................................................................................................................
36
Formele de plural ................................................................................................................ 36
9
Page 8
Excepii .................................................................................................................. 37
CUVINTE NTREBARE ..................................................................................................... 37
Hvilken - "care" ...................................................................................................... 37
WORD COMANDA ..............................................................................................................
37
2 pronunia pentru ........................................................................................................ 38
Vocalele norvegian ................................................ .............................................. 38
Literele vocale norvegian i englez comparat ........................................... ..... 39
2 EXTRAS ......................................................................................................................... 40
Zi ........................................................................................................................... 40
HVA er klokka? Ce este timpul? ............................................. ................................ 40
Alte cuvinte utile ..................................................................................................... 41
CAPITOLUL
3 ............................................................................................................................. 43
3 KEN ................................................................................................................................ 45
Vocabular ................................................................................................................. 45
3 ANNA ............................................................................................................................. 47
Vocabular ................................................................................................................. 47
3 MARIA ........................................................................................................................... 48
Vocabular ................................................................................................................. 48
3 PETER ............................................................................................................................ 49
Vocabular ................................................................................................................. 49
3 GRAMATICA ................................................................................................................... 50
PRONUME ................................................................................................................... 50
Pronumele personale ...................................................................................................... 50
Pronume reflexive ................................................ .................................................. .. 50
SUBSTANTIVE ...........................................................................................................................
51
Genitiv ...................................................................................................................... 51
Formele de plural speciale ............................................... .................................................. .. 51
Alte forme de plural neregulate ............................................. ................................. 51
ADJECTIVE ................................................................................................................. 52
Formular atributiv ......................................................................................................... 52
Formular predicativ ......................................................................................................... 52
Adverbe ......................................................................................................................53
PREPOZIII ............................................................................................................. 53
3 pronunia pentru ........................................................................................................ 54
Diftongi norvegian ................................................ ..................................... 54
3 EXTRAS ......................................................................................................................... 55
NUMERE ordinal ................................................ .................................................. 55
CAPITOLUL
4 ............................................................................................................................. 57
4 KEN ................................................................................................................................ 59
Vocabular ................................................................................................................. 59
4 ANNA ............................................................................................................................. 61
Vocabular ................................................................................................................. 61
4 MARIA ........................................................................................................................... 62
Vocabular ................................................................................................................. 62
4 PETER ............................................................................................................................ 64
Vocabular ................................................................................................................. 64
4 GRAMATICA ................................................................................................................... 65
PRONUME ................................................................................................................... 65
10
Page 9
Pronume demonstrative ................................................ ............................................ 65
VERBS............................................................................................................................ 65
Infinitiv ..................................................................................................................... 65
Verbe auxiliare fr verb principal (expresii de micare) ..................................... 65
ADJECTIVE ................................................................................................................. 66
Alte modele ............................................................................................................. 66
4 pronunia pentru ........................................................................................................ 68
Consoane norvegian ................................................ .................................... 68
Norvegian i englez Literele consoana raport .......................................... 68
Sunete Silent ................................................................................................................ 68
4 EXTRAS ......................................................................................................................... 70
Strini - strin ..........................................................................................................70
CAPITOLUL
5 ............................................................................................................................. 71
5 KEN ................................................................................................................................ 73
Vocabular ................................................................................................................. 73
5 ANNA ............................................................................................................................. 74
Vocabular ................................................................................................................. 74
5 MARIA ........................................................................................................................... 75
Vocabular ................................................................................................................. 75
5 PETER ............................................................................................................................ 77
Vocabular ................................................................................................................. 77
5 GRAMATICA ................................................................................................................... 78
VERBS............................................................................................................................ 78
Timpul trecut (preterit) ............................................. .................................................. .... 78
Alte verbe neregulate din capitolul 5 ........................................... .......................... 79
ADJECTIVE ................................................................................................................. 79
Alte modele ............................................................................................................. 79
Adjective n combinaie cu verbul a privi .......................................... ............. 80
Unor expresii Central Time .............................................. ...................... 81
CUVINTE Pentru cantitile ............................................... ......................................... 81
5 pronunia pentru ........................................................................................................ 82

Consoane norvegian ................................................ .................................... 82
Unele grupuri consonantice ............................................... ............................................. 82
CAPITOLUL
6 ............................................................................................................................. 85
6 KEN ................................................................................................................................ 87
Vocabular ................................................................................................................. 87
6 ANNA ............................................................................................................................. 89
Vocabular ................................................................................................................. 89
6 MARIA ........................................................................................................................... 90
Vocabular ................................................................................................................. 90
6 PETER ............................................................................................................................ 91
Vocabular ................................................................................................................. 91
6 GRAMATICA ................................................................................................................... 93
VERBS............................................................................................................................ 93
11
Page 10
Prezent perfect ............................................................................................................ 93
Verbe regulate i neregulate .............................................. .......................................... 93
Verbe neregulate Mai multe ............................................... .................................................. ..
94
Auxiliar verbs........................................................................................................... 95
ADJECTIVE ................................................................................................................. 95
WORD COMANDA ..............................................................................................................
96
Clauze principale ............................................................................................................... 96
Clauze subordonate ................................................ .................................................. .. 97
6 pronunia pentru ....................................................................................................... 98
Metrica NORVEGIAN ................................................ ............................................ 98
CAPITOLUL 7 ...........................................................................................................................
101
7.1 FAMILIE ..................................................................................................................... 102
Vocabular ............................................................................................................... 104
7.2 FRITID ........................................................................................................................ 105
Vocabular ............................................................................................................... 107
7 GRAMATICA ................................................................................................................. 107
PRONUME ................................................................................................................. 107
Pronume posesive ................................................ ................................................. 107
Conjuncii ........................................................................................................ 108
Conjuncii subordonarea ................................................ ...................................... 108
7 pronunia pentru ...................................................................................................... 109
POSTALVEOLAR SOUNDS ................................................ ...................................... 109
7 EXTRAS ....................................................................................................................... 110
7.1.1 Bde - begge (ambele) ......................................... ............................................... 110
7.1.2 cuvinte familie ............................................. .................................................. .... 111
7.2.1 ogs - ikke Heller (dar i - fie nu) ..................................... ......................... 111
7.2.2 Ct de des? ...................................................................................................... 111
7.2.3 Timp liber ....................................................................................................... 112
7.2.4 NTNUI (2011) ........................................... .................................................. .... 112
CAPITOLUL 8 ...........................................................................................................................
113
8.1 P TUR ....................................................................................................................... 114
P HYTTA ................................................................................................................... 115
Vocabular ............................................................................................................... 116
8.2 PETER ER SYK .......................................................................................................... 117
Vocabular ............................................................................................................... 118
8 GRAMATICA ................................................................................................................. 118
PRONUME ................................................................................................................. 118
Pronume posesive ................................................ ................................................. 118
ADJECTIVE ............................................................................................................... 120
Comparaie .............................................................................................................. 120
PREPOZIII ........................................................................................................... 122
Expresii de timp ...................................................................................................... 122
8 pronunia pentru ...................................................................................................... 124
REDUCERI ............................................................................................................. 124
8 EXTRAS ....................................................................................................................... 125
8.1.1 Synes - tro A (s se gndeasc) ...................................... ...........................................
125
8.1.2 Vremea ........................................................................................................... 125
Temperatur ......................................................................................................... 126
12
Page 11
Luni ................................................................................................................. 126
Seasons ................................................................................................................ 126
Prepoziii cu privire la timp ............................................. ............................... 126
O invitaie ........................................................................................................ 126
8.2.1 Unele expresii utile pentru atunci cnd eti bolnav ....................................... .......... 127
8.2.2 Asistena medical n Norvegia ........................................... .........................................
127
CAPITOLUL 9 ...........................................................................................................................
129
9.1 P KONTORET ......................................................................................................... 130
RO E-POST ................................................................................................................... 131
Vocabular ............................................................................................................... 131
9.2 P KONFERANSE ..................................................................................................... 131
Am LONDRA ................................................................................................................... 132
Vocabular ............................................................................................................... 134
9 GRAMATICA ................................................................................................................. 135
WORD COMANDA ............................................................................................................
135
Clauza principal ...................................................................................................................
135
Clauza subordonat ........................................................................................................ 135
FORDI - Derfor (pentru c - prin urmare) .......................................... ........................... 136
Fordi .............................................................................................................................. 136
Derfor ............................................................................................................................ 137
RSPUNSURI SCURTE .....................................................................................................
137
9 pronunia pentru ...................................................................................................... 138

DISCURS CONECTAT ................................................ .............................................. 138
9 EXTRAS ....................................................................................................................... 140
9.1.1 Ja - jo (da) .......................................................................................................... 140
9.1.2 Lucrul la NTNU ............................................ .................................................. . 140
9.2.1 Adverbe de la adjectiv ............................................ ............................................ 141
9.2.2 Universitile din Norvegia (2011) ........................................ .............................. 141
CAPITOLUL 10 .........................................................................................................................
143
10.1 RO TUR TIL OSLO .....................................................................................................
144
Vocabular ............................................................................................................... 146
10.2 PETER FEIRER iulie am NORGE ............................................ ......................................
146
Vocabular ............................................................................................................... 148
10 GRAMATICA .................................................................................................................
149
SA ....... ........................................................................................................................ 149
PREPOZIII ....... .................................................. ................................................ 149
COMMA REGULI ....... .................................................. .............................................. 151
10 pronunia pentru ...................................................................................................... 152
DISCURS RHYTHM ..................................................................................................... 152
10 EXTRAS ....................................................................................................................... 156
10.1.1 Man / ro (una) ...................................................................................................... 156
10.1.2 Regiuni n Norvegia ............................................ ................................................ 156
10.1.3 Edvard Munch (1863-1944) ........................................ ....................................... 157
10.1.4 Bde - og (ambele - i), Verken - Eller (nici - nici) .............................. ......... 157
10.1.5 Pati i din 17 mai ........................................... .................................................. 157
13
Page 12
14
Page 13
NoW
12
Capitolul 1
Mergnd la Trondheim
Ce s nvee:
introducerea se
face declaraii simple i ntrebri
n declaraii negativ simpli
Numerele
Gramatica principal:
pronumele personale
prezint tensionat verbului
parol
13
15
Capitolul 1
Page 14
Peter Maier
Maria Gomez
Ken Robbins
Anna Valente
14
16
Page 15
NoW
14
CAPITOLUL 1
1 KEN
Ken Robbins kommer FRA Anglia. Han bor i Londra. Ken er 23 r Gammel. Han Reiser
med
tog fra Oslo til Trondheim. Ken snakker med EI dame. Hun kommer FRA Norge.
Monika:
Jeg heter Monika. HVA heter du?
Ken:
Jeg heter Ken.
Monika:
Hvor kommer du fra?
Ken:
Jeg kommer FRA Anglia. Og du?
Monika:
Jeg kommer FRA Oslo, oamenii jeg Bor i Trondheim.
Ken:
Har du familie i Trondheim?
Monika:
Ja, jeg cadou er, og jeg har EI jente.
Ken:
HVA heter hun?
Monika:
Hun heter Emma. Hun er Seks Ar.
VOCABULARUL
bo
a tri
EI dame
o doamn
du
tu
EI
o, o, o
er (vre )
este, sunt, sunt
ro familie
o familie
FRA
de la
Gammel
vechi
cadou
cstorit
han
el
har
avea
heter
Sunt, sunt, se numeste
hun
ea
HVA
ce
hvor
unde
eu
n
ja
da
jeg
Eu
EI jente
o fat
komme
s vin
med
cu
barbati
dar
Norge
Norvegia
og
i
Reise
de a cltori
Seks
ase
snakke
de a vorbi / vorbi
til
pentru
et tog
un tren
vre
s fie
et r
un an
15
Capitolul 1
17
Capitolul 1
Page 16
NoW
15
1 ANNA
Anna Valente kommer FRA Italia. Hun bor i romi. Anna er 22 r Gammel. Hun Reiser med
acoperi
fra Roma til Trondheim. Lars er Norsk. Han med Reiser ogs acoperi FRA Roma.
Lars:
Hvor kommer du fra?
Anna:
Jeg kommer FRA Italia. Er du Norsk?
Lars:
Ja, jeg kommer FRA Trondheim. HVA gjr du i Norge?
Anna:
Jeg er elev. Jeg studerer p NTNU. Og du?
Lars:
Jeg jobber p NTNU.
Anna:
HVA jobber du med?
Lars:
Jeg er profesor i antropologi. HVA studerer du?
Anna:
Jeg studerer arkitektur.
Lars:
Du er FLINK i Norsk! Jeg snakker ikke italiensk, oamenii JEG snakker Litt spansk.
Jeg snakker ogs Rumensk. Snakker du Rumensk?
Anna:
Ja, jeg snakker italiensk, Rumensk og Litt Norsk.
VOCABULARUL
ro
antropologi
o antropologie
ro
arkitektur
o arhitectur
Rumensk
Englez
FLINK
bun, inteligent
et
zbura
un plan
gjre
de a face
ikke
nu
Italia
Italia
italiensk
Italian
jobbe
a lucra
Litt
puin
Norsk
Norvegian
ogs
de asemenea, de asemenea,
ro
profesor
un profesor
p
pe, la
Roma
Roma
spansk
Spaniol
ro
student
un elev
studere
pentru a studia
16
18
Page 17
NoW
16
1 MARIA
Maria Gomez kommer FRA Spania. Hun bor i Barcelona. Maria er 19 r Gammel. Hun
Reiser
med bt fra Bergen til Trondheim. Polarlys Heter Den. Lisa er p ogs Polarlys. Hun er
turistic.
Maria:
Unnskyld, snakker du Norsk?
Lisa:
Ja, Litt.
Maria:
Er det ei ledig?
Lisa:
Ja, Vr S zeu!
Maria:
Hvor er vi Na?
Lisa:
Vi kommer Snart til lesund.

Maria:
Hvor kommer du fra?
Lisa:
Fra Minneapolis i Statele Unite ale Americii. Jeg har familie i Norge. Er du FRA Norge?
Maria:
Nei, jeg er ikke Norsk, jeg er spansk. Jeg studerer Norsk. Jeg heter Maria.
Lisa:
Jeg heter Lisa. Hyggelig HILSE p !
Maria Moter Lisa dag Neste
Maria:
Dumnezeu Morgen!
Lisa:
Buna ziua! Hvordan gar det?
Maria:
Takk, sutien gol! Og hvordan gar DET med?
Lisa:
Det gar sutien! Er vi Snart i Trondheim?
Maria:
Ja, Trondheim er Neste de.
Lisa:
OK! Vi ses kanskje seinere? Ha det!
Maria:
Ha det sutien!
17
Capitolul 1
19
Capitolul 1
Page 18
NoW
17
VOCABULARUL
gol
doar, doar
sutien goale!
foarte bine!
sutien
bine, bine, bine
en de
un ora
ro bt
o barc
en dag
o zi
C
tu
vizuin
ea
det
ea
det gar sutien!
Sunt bine!
zeu
bun
ha det sutien!
la revedere!
ha det!
pa!
salut
alo
ei
aici
HILSE
pentru a ntmpina
hvordan
cum
hyggelig
frumos, plcut
hyggelig HILSE
deg p!
ncntat de cunotin!
kanskje
poate, poate
ledig
vacant
ro Morgen
o diminea
fir de praf
pentru a satisface
nei
nu
Neste
urmtorul
n/a
acum
BINE
bine, bine
seinere
mai trziu
ses
pentru a vedea unul pe altul
Snart
curnd
Spania
Spania
s
aa
takk
mulumesc
ro turistic
un turist
unnskyld
scuzai-m
vi
noi
Vr s zeu!
cu plcere!
v rog!
poftim!
18
20
Page 19
NoW
18
1 Peter
Peter Maier kommer FRA Tyskland. Han bor i Hamburg og er 25 Ar. Han Reiser til
Trondheim
bil med. Peter Reiser sammen med Frank. Frank er ogs tysk. De dop p en bensinstasjon.
Peter:
Unnskyld, hvor langt er det til Trondheim?
Ekspeditr: Det er 300 km. Hvor kommer Dere fra?
Peter:
Vi kommer FRA Tyskland.
Ekspeditr: Er dere turister?
Peter:
Nei, vi er studenter.
Ekspeditr: Velkommen til Norge!
Peter:
Takk! Har du et kart peste Norge?
Ekspeditr: Ja, der Borte.
Peter:
HVA Koster det?
Ekspeditr: Det Koster 69 de coroane.
Peter:
Jeg gudron ogs en Brus og EI avis.
Ekspeditr: Det blir 99 de coroane.
Peter:
Er ei 100.
Ekspeditr: Vr S Dumnezeu, ei er EI krone tilbake.
Peter:
Takk Tusen.
Ekspeditr: Dumnezeu tur til Trondheim!
VOCABULARUL
EI avis
un ziar
ro bensinstasjon
o staie de benzin
ro bil
o main
BLI
pentru a deveni
ro Brus
o (sticl de) sifon
de
ei
der
acolo
der Borte
dincolo
Dere
tu (plural)
ro ekspeditr
un funcionar
ro
o, o, o
et
o, o, o
zeu tur!
drum bun!
hvor langt
Ct de departe
et kart
o hart
ro kilometru
un kilometru
Koste
la costul
EI
Krone
o coroan, o NOK
langt
departe
peste
de, peste
sammen
mpreun
stoppe
pentru a opri
ta
pentru a ine
tilbake
napoi
ro tur
o excursie
tusen
mie
tysk
German
Tyskland
Germania
Velkommen
bun venit
19
Capitolul 1
21
Capitolul 1
Page 20
Foto: Jrn Adde Trondheim Kommune
Foto: norvegian
Maria Reiser med bt
Anna Reiser med acoperi til Trondheim
20
22
Page 21
NoW
20
1 GRAMATICA
PRONUME
Pronumele personale - formular subiect
jeg
Eu
du
tu (singular)
han
el
hun
ea
det / den
ea
vi
noi
Dere
tu (plural)
de
ei
VERBE
Verbe n timpul prezent
Adugai -r la infinitiv, pentru a forma la timpul prezent:
Infinitiv
Timpul prezent
komme
s vin
komme r
Reise
de a cltori
Reise r
Nu conteaz cine efectueaz verbul. Adugai -r la forma de infinitiv a verbului
dup toate pronume: eu, tu, el, ea, el, noi, voi i ei:
Jeg kommer FRA Anglia.
Eu vin din Anglia.
Anna kommer FRA Italia.
Anna vine din Italia.
Vi kommer FRA Norge.
Venim din Norvegia.
Reinei c unele verbe au forme neregulate tensionate prezente:
vre
s fie
er
gjre
de a face
gjr
21
Capitolul 1
23
Capitolul 1
Page 22
NoW
21
SUBSTANTIVE
Substantive n norvegian avea trei genuri: masculin, feminin i neutru. Articolele pe
perioad nedeterminat
au baie (masculin), EI (feminin) i i (neutru). Articolele pe perioad nedeterminat
corespunztoare din
Englez sunt un / o.
Masculin:
ro Brus
un sifon
Feminin:
EI jente
o fat
Neutru:
et kart
o hart
(Substantive feminine poate avea articolul ro n loc de EI: EI / ro jente)
Lsnd out "en / EI / et"

Cnd preciznd anumite situaii putei lsa en / EI / et:
Ken Reiser med tog.
Ken cltorete cu trenul.
Acelai lucru este valabil i anume pentru ocupaii:
Jeg er elev.
Sunt un student.
Conjuncii
Conjunciile OG (i) i brbai (dar) conectare Exemple:
Jeg heter Anna, og jeg kommer FRA Italia.
Numele meu este Anna, i eu vin din Italia.
Jeg snakker italiensk, oamenii jeg ikke snakker tysk.
Eu vorbesc italian, dar eu nu vorbesc germana.
CUVINTE NTREBARE
Cele mai frecvente intrebari cuvintele sunt
HVA
ce
HVA heter du?
Cum te numeti?
HVEM
care
Hvem er det?
Cine e?
hvor
unde
Hvor bor du?
Unde locuii?
(Cum)
Hvor Gammel er du? Cianiai?
hvordan
cum
Hvordan gar det?
Ce mai faci?
22
24
Page 23
NoW
22
WORD COMANDA
Clauze Principalele (Exemple)
ntr-o clauz principal verbul este al doilea element:
Jeg snakker Norsk.
Eu vorbesc norvegian.
Negaie
ntr-o clauz narativ Ikke negare (nu), care este un adverb, de obicei, vine dup verbul:
Jeg snakker ikke spansk.
Nu vorbesc spaniola.
Alte adverbe ca ogs (dar i/prea) provin de la verbul precum:
Jeg snakker ogs spansk.
Eu vorbesc i n spaniol.
Intrebari
La ntrebrile cu ntrebarea cuvinte verbul este, de asemenea, al doilea element:
HVA heter du?
Cum te numeti?
Hvor kommer du fra?
De unde eti?
La ntrebrile fr cuvnt ntrebare teza ncepe cu verbul:
Snakker du Norsk?
Vorbeti norvegian?
23
Capitolul 1
25
Capitolul 1
Page 24
NoW
23
1 pronunia pentru
Alfabetul NORVEGIAN
Norvegian Alfabetul conine 29 de litere, 9 vocale i consoane 20:
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTU VWXYZ
Mai jos veti gasi fiecare liter n caz superioara si inferioara, precum i pronunarea
Norvegian "numele" a scrisorii. Pronunia este dat cu referire la
Alfabetul Fonetic Internaional, IPA. Un colon dup o vocal indic un sunet discurs lung.
Absena colon dup vocala indic un sunet scurt discurs, cf. lung vocal / E / utilizate
pentru a numi scrisoarea, iar pe termen scurt vocal / e / n / EF /, pentru a numi scrisoarea.
Mai jos, paranteze, <>, simboluri surround, care urmeaz s fie considerate ca scrisori, n
timp ce slashes, / /,
simboluri surround, care indic sunete de vorbire.
A
B
C
D
E
F
G
H
Eu
J
o
b
c
d
e
f
g
h
eu
j
/ /
/ BE /
/ SE /
/ De /
/E/
/ EF /
/ GE /
/ HO /
/I/
/ Je /
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
k
L
m
n
o
p
q
r
s
t
/ KO /
/ El /
/ Em /
/ En /
/U/
/ PE /
/ K /
/ Aer /
/ es /
/ Te /
U
V
W
X
Y
Z
v
w
x
y
z
/ /
/ VE /
/
2
dobeltve /
/ EKS /
/D/
/ Set /
/ AE /
/O/
/O/
Ultimele trei litere, vocalele < , , > sunt rare printre limbile care folosesc
alfabetul latin. Dac este necesar, utilizatorii tastaturi strine pot nlocui fiecare dintre ele cu
o
combinaie de dou litere vocale:
<> <Ae> "Saer"
"Saer"
ciudat
<O>
<Oe> "Sr"
"SOER"
sud
<A>
<Aa> "SAR"
"Saar"
rnilor, dureri
Din restul de litere, <c, q, w, x, z>, n general, apar numai n loanwords (camping, test,
watt, xylofon, pizza).
Literele norvegian i englez comparat
Mai jos este o scurt trecere n revist a comparat pronunarea alfabetului norvegian,
comparativ
n englez.
Suprapunerea dintre englez i vorbire norvegian sunete este mai mic dect ceea ce
Lista de mai jos pare s indice ca lista se refer numai la literele. Exist mai multe consonant
24
26
Page 25
NoW
24
sunete care sunt exprimate prin clustere consoana (prin urmare ele nu sunt incluse n
alfabetul, dar ele vor fi discutate n capitolul 5). Alfabetul de la sine, nu exprim
diferena dintre vocalele lungi i scurte.
Scrisoare norvegian
Referin englez
o
Ca <a> n "greu"
b
Ca la "cumpara"
c
nainte de vocalele fa <i, e, y> cf. / S / n "circ"
nainte de spate vocale <o, o, u> cf. / K / n "camping"
d
Ca <d> n "cine"
e
Ca <e> n "pat"
f
Ca <f> n "amend"
g
Ca <g> n "fat"
h
Ca <h> n "plrie"
eu
Ca <ee> n "vezi"
j
Ca <y>, n "da"
k
Ca <k> n "zmeu"
L
Ca <l> n "viu"
m
Ca <m> n "harta"
n
Ca <n> n "acum"
o
Nr echivalent
p
Ca n "pen"
q
n norvegian, <qu> este pronunat ca / kv /, cf. "Quiz" - / Kvis /
r
Ca scoian "r". Vrful limbii robinete crestei alveolare.
s
Ca <s> n "vezi"
t
Ca <t> la "ceai"
u
Aproximativ la fel de vocala final n "noi"
v
Ca <v> la "vioara"
w
Ca <v> la "vioara"
x
Ca <x> - / ca / n "taxa"
y
Nr echivalent
z
Pronunate ca / s /, cf. "Zoom" - / sum /
Ca <a> n "ru"
Nr echivalent
Ca <aw> la "vzut"
25
Capitolul 1
27
Capitolul 1
Page 26
NoW
25
1 EXTRAS
Cifre
0
1
nul
en / EI / ETT
30 tretti (tredve)
2 la
40 Forti
3 tre
50 femti
4 foc
60 seksti
5 fem
70 sytti
6 Seks
80 Atti
7 SJU (syv)
90 Nitti
8 Atte
100 (ETT) hundre
9 ni
101 hundre og en
10 ti
200 la hundre
11 elleve
300 tre hundre
12 tolv
Hundre 400 incendiu
13 tretten
500 hundre fem
14 fjorten
600 Seks hundre
15 femten
700 SJU hundre
16 seksten
800 Atte hundre
17 sytten
900 hundre ni
18 atten
1000 (ETT) tusen
19 nitten
10000 de ti tusen
20 tjue (tyve)
100000 hundre tusen
21 tjueen (enogtyve)
1000000 en milioane
22 tjueto
1000000000 en miliarde
23 tjuetre
24 tjuefire
25 tjuefem
26 de tjueseks
27 tjuesju
28 tjuette
29 tjueni
Naionaliti
ri
Naionaliti (adjective) Limbi
Norge
Norsk
Norsk
Italia
italiensk
italiensk
Anglia
Rumensk
Rumensk
Spania
spansk
spansk
Tyskland
tysk
tysk
26
28
Page 27
NoW
26
Capitolul 2
Sosire la Trondheim
Ce s nvee:
cere ajutor
cere directii
zile
Timpul
Gramatica principal:
pronumele personale - formular obiect
verbe auxiliare + infinitiv
Substantive - form nedeterminat i definit singular i
plural
27
29
Capitolul 2
Page 28
Ken gudron en taxi fra sentralstasjonen
Anna Tar flybussen til Trondheim
28
30
Page 29
NoW
27
CAPITOLUL 2
2 KEN
Det mandag er, og klokka er Atte. Et tog dop p Trondheim sentralstasjon. Ken gar av
a obine. Han Vil gjerne ta en taxi fra sentralstasjonen til Moholt. Han ser en taxisjfr og
snakker Henne med:
Ken:
Unnskyld, kan du hjelpe meg?
Jeg Skal dra pana Moholt studentby.
Taxisjfren: Har du EI adresse?
Ken:
Et yeblikk, jeg Skal sjekke ... Adressa er Herman Krags Vei, oamenii jeg m
dra til resepsjonen Forst.
Taxisjfren: OK. Har du adressa til resepsjonen?
Ken:
Ja, adressa er Frode Rinnans Vei 1.
Taxisjfren: Skal jeg hjelpe med bagasjen?
Ken:
Ja, takk!
Taxisjfren kjrer til studentbyen. Ken betaler 200 de coroane og Gar til resepsjonen.
VOCABULARUL
EI adresse
o adres
av
de pe
ro bagasje
bagaje
betale
s plteasc
dra
pentru a merge, lsai
gjerne
mai degrab, ar dori
kan (KNNE A) poate(timpulprezent)
kjre
de a conduce
klokka er ...
timpul este ...
EI klokke
un ceas, ceas
ro mandag
o zi de luni
meg
m
MA (Matte )
Trebuie, trebuie s
(Timpul prezent)
ro resepsjon
o recepie
a se
pentru a vedea
ro sentralstasjon
un post central
sjekke
pentru a verifica
Skal (skulle ) vafi,va
(Timpul prezent)
ro studentby
un sat elev
ro taxi
un taxi
ro taxisjfr
un ofer de taxi
ro Vei
un drum
Vil (ville )
vrea sa va
(Timpul prezent)
Vil gjerne
ar dori s
et yeblikk
o clip
Atte
opt
29
Capitolul 2
31
Capitolul 2
Page 30
NoW
28
2 ANNA
Anna kommer med acoperi FRA Roma. Flyet Lander p Vrnes tirsdag klokka la. Anna Vil
gjerne ta
flybussen til Trondheim. Hun har EI veske, a kofferter og Tre Poser. Bussjfren Star
utenfor
bussen. Anna spor sunca:
Anna:
Hei, kan du hjelpe meg med koffertene?
Bussjfren: Selvflgelig!
Anna:
Takk Tusen! HVA Koster bussturen til Trondheim?
Bussjfren: 90 de coroane.
Anna:
Kan jeg betale med hart?
Bussjfren: Det Gar sutien.
Anna:
Hvordan kommer jeg pana Moholt studentby?
Bussjfren: Du Kan ta flybussen til Strindheim. Buss nummer 9 GAR fra Strindheim til
Moholt.
Anna:
Takk Flott, tusen pentru hjelpen.
Anna gudron posene og veska og GAR han i bussen.
Flybussen p dop Strindheim. Na kommer buss nummer 9, og Anna Roper "Stopp,
aerisire p meg! ", oamenii bussen kjrer. Hun m vente p Neste Buss.
VOCABULARUL
ro buss
un autobuz
ro bussjfr
un ofer de autobuz
ro busstur
autobuzul
FLOTT
mare, bine
ro flybuss
un expres aeroport
antrenor
pentru
pentru
G
de mers pe jos
unc
l
ehei
hi
ro Ajutor
un ajutor
hjelpe
pentru a ajuta la
han
n
ro koffert
o valiz
et hart
o carte
Lande
s aterizeze
et nummer
un numr
ro pune
un sac
frnghie
s strige
selvflgelig
desigur
Spor ( sprre) solicit
sprre
a cere
ST
s stea
ro tirsdag
o mari
pentru
dou
tre
trei
utenfor
exterior
aerisire!
ateptai!
vente
s atepte
EI veske
o geant de mn
30
32
Page 31
NoW
29
2 MARIA
Er Det onsdag Morgen, og Polarlys kommer til Trondheim. Klokka er kvart peste Atte.
Maria
Skal ta buss nummer 2 fra Pirterminalen til Sentrum. Hun m bytte buss i Sentrum de
komme til Moholt studentby.
Maria:
Unnskyld, jeg m bytte Buss i Sentrum. Hvilken buss gar fra Sentrum til Moholt
studentby?
Bussjfren: Du Kan ta Buss nummer 5.
Maria:
Nr gar den?
Bussjfren: Den Gar klokka halv ni og kvart p ni. Vil du ha EI bussrute?
Maria:
Ja, tusen takk. Hvor Mye Koster billetten?
Bussjfren: Den Koster 30 coroane.
Maria:
S Mye? M jeg betale 30 de coroane p Neste Buss ogs?
Bussjfren: Nei, du kan fa overgang.
Maria:
HVA betyr overgang?
Bussjfren: betyr Overgang la du kan bruke billetten I RO timp.
Maria:
Flott, takk Skal du ha.
Maria gudron buss nummer 5 klokka halv ni. Klokka ni kommer bussen til studentbyen.
Maria
Finner ikke resepsjonen. Endelig ser hun i skilt. Der resepsjonen ligger.
VOCABULARUL
la
c
Bety
s nsemne
ro Billett
un bilet
bruke
pentru a utiliza
EI bussrute
un traseu de autobuz
bytte
modificat
endelig
n cele din urm
Finne
pentru a gsi
o Lege
pentru a obine, primi

halv
jumtate
hvilken
care, ce
kvart
trimestru
ligge
de minciun
Mye
mult, mult, o multime
ni
nou
nr
cnd
ro onsdag
o zi de miercuri
ro overgang
o tranziie
et Sentrum
a (ora) centru
et skilt
un semn, indicator
ro timp
o or
31
Capitolul 2
33
Capitolul 2
Page 32
NoW
30
2 Petru
Det er torsdag ettermiddag, og klokka er ti peste ETT. Peter Frank og er p Vei han til
Trondheim. Peter dop bilen. De ser p kartet. Hvor er Moholt? Resepsjonen p Moholt
studentby Stenger klokka tre.
Peter:
Finner du Moholt?
Frank:
Ja, Moholt ei er. Det ligger Litt ST pentru Trondheim Sentrum.
Forst kommer vi til et kjpesenter. Det heter oraului Syd. Skal vi ta en Kopp kaffe
der?
Peter:
Ja, gjerne. Jeg er Litt sulten.
Frank:
Jeg ogs.
Peter Frank og dop p oraului Syd. Klokka er p ti halv la. De spiser rundstykker og
Drikker
kaffe p en Kafe der. Frank kjper ogs en Brus. Etterp kjrer de pana Moholt, oamenii de
Finner
ikke studentbyen. De ser i skilt med NTNU p, og de kjrer til NTNU Dragvoll. Dop Der
de de sprre Noen studenter.
Peter:
Unnskyld, vi Finner ikke Moholt studentby. Kan Dere hjelpe OSS?
Studentene: Ja, vi kan hjelpe dere. Forst m Dere ta pana venstre og kjre tilbake til Moholt.
Kjr Rett Fram forbi Moholt-Senteret. Ta sa til hyre. Der resepsjonen ligger.
Peter Frank og takker dem. De kjrer til Moholt og parkerer p parkeringsplassen. Klokka
er
ti p tre.
VOCABULARUL
dem
lor
drikke
s bea
ETT
unul
ro ettermiddag
o dup-amiaz
etterp
dup aceea
forbi
trecut, prin
Fram
nainte, pe
Forst
n primul rnd
hyre
dreapta
ro Kafe
o cafenea
ro kaffe
o cafea
kjpe
pentru a cumpara
et kjpesenter
o lista de cumparaturi
centru
ro Kopp
o ceac
Noen
unele
OSS
ne
parkere
la parc
ro parkeringsplass oparcare
Rett
drept,
direct
et rundstykke
o rol
spise
s mnnce
stenge
pentru a nchide
sulten
flmnd
takke
s-i mulumesc
ti
zece
ro torsdag
o zi de joi
venstre
stnga
ST
est
32
34
Page 33
NoW
31
2 GRAMATICA
PRONUME
Pronumele personale - formular obiect
Pronumele personale au dou forme n form norvegian, subiect i obiect.
Formular Subiect
Formularul obiect
jeg
Eu
meg
m
du
tu
C
tu (singular)
han
el
sunca (han)
l
hun
ea
Henne
ei
det / den
ea
det / den
ea
vi
noi
OSS
ne
Dere
tu
Dere
tu (plural)
de
ei
dem
lor
VERBE
Verbe auxiliare + infinitiv
Skal
va, am / sunt / se va
Vil
doresc s / va
kan
poate, s poat
m
Trebuie, trebuie s
sunt urmate de infinitiv (fr un marker infinitiv n fa):
Ken Skal sjekke adressa.
Han Vil ta en taxi.
Anna kan betale med hart.
Hun m vente p Neste Buss.
Skal + infinitiv este adesea folosit pentru a exprima timp viitor:
Hun Skal Reise til Trondheim.
De Skal dra pana Anglia Snart.
33
Capitolul 2
35
Capitolul 2
Page 34
NoW
32
Forma imperativ
Forma imperativ al verbului se face prin eliminarea -e infinitiv din infinitiv:
Stopp e
pentru a opri
Stopp!
Stop!
un orificiu e
s atepte
Vent!
Stai!
Cnd forma de infinitiv este scurt (are o singur silab) infinitiv i
formular imperativ este aceeai:
dra
pentru a merge
Dra! Dute!
G
de mers pe jos
G!
Du-te / Walk!
SUBSTANTIVE
n capitolul 1 am prezentat articolele nehotrte en, EI i i care indic sexul
substantiv (vezi a / o). Norvegian este neobinuit n faptul c articolul hotrt, adic, este
format prin adugarea ro la finalul cuvintelor masculine, - o la sfritul cuvintelor feminine i - et la sfritul neutru
cuvinte.
ro Brus
un sifon
Brus en soda
EI avis
un ziar
avis un ziar
et tog
un tren
tog et trenul
n cazul n care substantivul se ncheie deja cu un - e, doar adugai - n i - t la sfritul
anului masculin i
Cuvinte neutre. Cnd adugai - o la sfritul cuvintelor feminin se termin n - e, tu pictur
- e:
ro pune
o pung de plastic
pune n
punga de plastic
EI jente
o fat
jent o
fata
et frimerke
o tampil
frimerke t
tampila
Formele de plural
The plural of indefinite nouns is normally formed by adding - (e)r . If the singular indefinite
form ends in - e , you only add - r :

en bil
a car
(to) bil er
(two) cars
ei avis
a newspaper
(to) avis er
(two) newspapers
et frimerke
a stamp
(to) frimerke r (two)stamps

34
36
Page 35
NoW
33
Excepii:
Short (one syllable) et -words take no ending in the indefinite form plural:
et kart
a map
(to) kart
(two) maps
et kort
a card
(to) kort
(two) cards
In the definite form of the plural, the ending is usually - (e)ne :
biler
autoturisme
bil ene
the cars
aviser
newspapers
avis ene
the newspapers
frimerker
stamps
frimerke ne
the stamps
QUESTION WORDS
Hvilken "which"
There are several question words in Norwegian. Hvilken (which) is in general used to single
out one object among many. This question word agrees with the noun's gender and number:
Hvilken buss tar du?
hvilken in front of a masculine noun (en buss)
Hvilken avis leser du?
hvilken in front of a feminine noun (ei avis)
Hvilket kart vil du ha?
hvilket in front of a neuter noun (et kart)
Hvilke aviser leser du?
hvilke in front of plural nouns (aviser)
WORD ORDER
As mentioned in Chapter 1 the verb is the second element when the person(s) is carrying out
the action:
Jeg snakker norsk
The verb is also the second element when the sentence starts eg with words for time or place:
N ( now )
kommer
bussen.
Der ( there )
ligger
resepsjonen.
Note that we by verb mean finite verb when describing word order. A finite verb is a verb in
present or past tense (preterite). In the following examples the finite verb (the auxiliary verbs
vil and skal ) is placed in the second position of the sentences while the main verb comes
mai trziu.
Orizont
vil
gjerne
ta (main verb) en taxi
N
skal
han
dra (main verb)
Der
vil
han
bo
(main verb)
35
Capitolul 2
37
Capitolul 2
Page 36
NoW
34
2 PRONUNCIATION
NORWEGIAN VOWELS
The Norwegian alphabet contains nine vowels:
AE
IOUY
o
e
eu
o
u
y
The vowel letters may indicate short or long vowel sounds. All nine vowels may occur as long
or short. In the examples below, the colon, < >, indicates a long vowel. Absence of colon
after the vowel indicates a short vowel.
The vowel is usually short before two or more consonant letters:
<takk>
/'tk/
mulumesc
<legge>
/'lee/
pune
In other cases the vowel is normally long:
<ta>
/'t/
lua
<tak>
/'tk/
acoperi
<lege>
/'lee/
doctor
In addition to the distinction between short and long vowel, some vowel letters in Norwegian
may also represent other vowel sounds:
1) In many words a short < o > is pronounced like < >:
<komme>
/'kome/
veni
<jobbe>
/'jobe/
work
2) A short may be pronounced as < o >:
<nummer>
/'numer/
numr
3) In many words with < e > + r, both short and long < e > is pronounced like < >:
<terminal>
/trmi'nl/
terminal
<er>
/'r/
am, are, is
<her>
/'hr/
aici
4) In one important word < e > is pronounced :
<de>
/'di/
ei
3638
Page 37
NoW
35
The Norwegian and English vowel letters compared
Norwegian letter
Englez
o
Like <a> in hard
e
Like <e> in bed
eu
Like <ee> in see
o
No equivalent
u
Approximately as the final vowel in "new"
y
No equivalent
Like <a> in "bad"
No equivalent
Like <aw> in "saw"

37
Capitolul 2
39
Capitolul 2
Page 38
NoW
36
2 EXTRAS
Zi
mandag
Luni
tirsdag
Mari
onsdag
Miercuri
torsdag
Joi
fredag
Vineri
lrdag
Smbt
sndag
Duminic
Hva er klokka? What is the time ?
Hva er klokka?
What is the time?
Hvor mye er klokka?
What is the time?
Klokka er
It is
Den er
It is
Klokka er
ett
13.00
Den er
ett
13.00
fem over ett
13,05
ti over ett
13.10
kvart over ett
13.15
ti p halv to
13,20
fem p halv to
13.25
halv to
Ora 13.30
fem over halv to
13.35
ti over halv to
13,40
kvart p to
13,45
ti p to
13.50
fem p to
13,55
Klokka er
pentru
14.00
38
40
Page 39
Other useful words
en dag
a day
en morgen
a morning (ca. 5-9 am)
en formiddag
a morning (ca. 9-12 am)
midt p dagen
noon/mid-day (ca. 12-14 pm)
en ettermiddag
an afternoon (ca. 14-18 pm)
en kveld
an evening (ca. 18-23 pm)
ei natt
a night (ca. 23 pm5 am)
et dgn
24 or
ei uke
o sptmn
ei helg
a weekend
en mned
o lun
et r
a year
39
Capitolul 2
41
Capitolul 2
Page 40
40
42
Page 41
NoW
38
Capitolul 3
Settling in at the student housing
zon
What to learn:
rooms and furniture
colorate
ordinals
Main grammar:
reflexive pronouns
adjectives
41
Capitolul 2
43
Capitolul 3
Page 42
Hei! Hva kan jeg hjelpe deg med?
Maria spiller gitar
42
VOC
f
en f
f
g
h
en h
ei in
40
CHAP
3 KEN
Ken k
Ken:
Resep
Ken:
Resep
Ken:
Resep
Ken:
Resep
Ken:
Resep
Ken s
Resep
Ken:
Resep
Ken:
Resep
Ken:
Resep
Ken:
Resep
Ken g
44
Page 43
VOCABULARY
fylle ut
to fill in
en fdselsdato
a date of birth
frste
n primul rnd
greit
all right
hente
to fetch, pick up,
get
en hybel
a bed-sitter,
lodgings
ei inventarliste
a list of furniture,
inventar
en kontrakt
a contract
ei liste
a list
lykke til!
noroc!
et mobilnummer
a cell phone
numr
en mobiltelefon
a cellular phone
et mbel
a piece of furniture
NoW
40
CAPITOLUL 3
3 KEN
Ken kommer til resepsjonen p Moholt.
Ken:
Hei!
Resepsjonist: Hei! Hva kan jeg hjelpe deg med?
Ken:
Jeg vil gjerne hente nkkelen til hybelen.
Resepsjonist: Vent litt. Hva heter du?
Ken:
Jeg heter Ken Robbins.
Resepsjonist: Kan du stave etternavnet?
Ken:
ROBBINS.
Resepsjonist: Takk. Hva er fdselsdatoen?
Ken:
6.8.1987.
Resepsjonist: Her er kontrakten. Du m skrive under p den.
Ken skriver under p skjemaet.
Resepsjonist: Har du pass?
Ken:
Ja, vr s god.
Resepsjonist: Takk. Har du et mobilnummer?
Ken:
Jeg har dessverre ikke mobiltelefon enn.
Resepsjonist: Det er greit. Her har du nkkelen til hybelen og et kart over Moholt. Du skal bo
i Herman Krags vei 37-12. Tallet betyr bygning nr 37, frste etasje rom nr 2.
Du m ogs fylle ut ei inventarliste.
Ken:
Ei inventarliste? Jeg forstr ikke Hva er ei inventarliste?
Resepsjonist: Det er ei liste over mbler og utstyr p hybelen. Du m sjekke at alt er der: ei
seng, et bord, en stol Vr s god, her er lista.
Ken:
OK! Takk for hjelpen. Ha det bra!
Resepsjonist: Ha det bra! Og lykke til!
Ken gr ut fra resepsjonen. Bagasjen str ute p trappa.
43
45
Capitolul 3
Page 44
NoW
41
mbler
plural form of et
mbel
nr
nr.
en nkkel
a key
et pass
a passport
en resepsjonist
a receptionist
et rom
a room
ei seng
a bed
et skjema
a form
skrive
to write
skrive under
to sign
stave
to spell
en stol
a chair
et tall
a figure, number
ei trapp
a staircase, stairs
ut
afar
ute
out, outside
et utstyr
echipament
Her skal hun bo i ett r
Tenker de p henne?
44
42
3 ANN
Anna
hun k
Frst
bord
er sto
sjoko
Roma
VOC
o
o
ei b
b
b
d
ei d
en f
f
et g
g
h
h
h
Chapte
46
Page 45
NoW
42
3 ANNA
Anna gr av bussen p Moholt. Hun finner Moholt studentby og gr til resepsjonen. Der fr
hun kontrakt, nkkel og et kart over studentbyen.
Anna brer tre poser, to kofferter og ei veske til hybel nr. 20-24. Den er i andre etasje.
Frst gr hun inn p kjkkenet. Hun skal dele det med tre studenter.
Hybelen ligger ved siden av kjkkenet. Den er ikke stor. Den har ei brun seng, et brunt
bord og et skap. Ei hy bokhylle str ved siden av dra. Under vinduet str et skrivebord. Det
er stort. Gardinene er fle. Her skal hun bo i ett r.
Hun setter veska p bordet og legger koffertene under senga. I posene finner hun
sjokolade og te. Gjennom vinduet ser hun en stor parkeringsplass. Det er stille her. Hjemme i
Roma er det aldri stille. Hva gjr mor og far n? Og Antonio, tenker han p henne?
VOCABULARY
aldri
never
Andre
n al doilea rnd
ei bokhylle
a book shelf
brun
maro
bre
to carry
dele
to share
ei dr
a door
en far
a father
fl
ngrozitor
et gardin
a curtain
gjennom
prin
henne
ei
hjemme
at home
hy
nalt
et kjkken
a kitchen
legge
to lay, put
ei mor
a mother
sette
to put, place, set
en sjokolade
a chocolate
et skap
a cupboard
et skrivebord
a desk
stille
quiet
stor
mare
te
tea
tenke
to think
n
under, below
ved siden av
pe lng
et vindu
a window
45
Capitolul 3
47
Capitolul 3
Page 46
NoW
43
3 MARIA
Maria henter nkkelen til hybelen i resepsjonen p Moholt. S finner hun hybel 20-21. P
kjkkenet mter hun Anna.
Maria:
Hei, jeg heter Maria Gomez. Bor du her?
Anna:
Ja, skal du ogs bo her? Hyggelig hilse p deg! Jeg heter Anna Valente.
Maria:
Hyggelig hilse p deg ogs! S fint kjkken!
Anna:
Ja, det er ikke s moderne, men det er fint og stort. Vi kan ha gjester til
middag!
De gr inn p Marias rom. Anna ser gitaren til Maria.
Anna:
Spiller du gitar?
Maria:
Ja, jeg studerer musikk. Spiller du et instrument?
Anna:
Vi har et piano hjemme i Roma, men jeg er ikke s flink. Jeg har en bror. Han
er kjempeflink. Han heter Antonio og er 15 r. Har du ssken?
Maria:
Ja, vi er fire ssken. Jeg har ei sster og to brdre.
Anna:
Vil du ha en kopp te?
Maria:
Ja, takk!
Anna:
Jeg har en stor sjokolade p rommet.
Maria:
Supert! Jeg sier ikke nei til sjokolade!
Anna finner to store kopper i skapet p kjkkenet. P kjkkenbenken str vannkokeren. Anna
koker litt vann og gr p rommet for finne teen og sjokoladen i bokhylla.
VOCABULARY
en bror
a brother
brdre
frai
aripioar
amend
en gitar
a guitar
en gjest
a guest
et instrument
an instrument
kjempeflink
foarte bun
en kjkkenbenk
a workbench
koke
to boil
en middag
a dinner
moderne
modern
musikk
muzic
et piano
a piano
si
to say
sier ( si)
say (present tense)
spille
to play
supert
super
et ssken
a brother or sister,
sibling
ssken
brothers and sisters,
siblings
ei sster
a sister
s fint kjkken! whatanicekitchen!
et vann
ap
en vannkoker
a kettle
46
44
3 PET
Det e
en du
for
Sincer
Peter
Sincer
Peter
Peter
Sincer
Peter
Sincer
Peter
Sincer
Peter
Sincer
Peter
VOC
et b
b
et b
ei b
d
en d
en f
g
g
h
eu
en i
en j
k
et k
k
l
en m
Chapte
48
Page 47
NoW
44
3 PETER
Det er morgen p Moholt studentby. Peter str opp klokka tte. Han gr inn p badet. Han tar
en dusj, trker seg og barberer seg. Etterp pusser han tennene og kler p seg. Frank kommer
for spise frokost sammen med Peter. De setter seg inne p kjkkenet.
Frank:
Du har et stort, fint kjkken!
Peter:
Ja, jeg deler det med to italienere og en nordmann.
Frank:
Hvordan er de?
Peter:
Jeg vet ikke. De kommer i morgen. Jeg gleder meg til treffe dem. Det blir
spennende.
Peter:
Er du sulten?
Frank:
Ja, jeg er kjempesulten!
Peter:
Hva har du lyst p? Jeg har brd, ost, salami og skinke. Og jeg har melk, te og
kaffe. Og jus.
Frank:
Jeg vil gjerne ha ei brdskive med ost og skinke og ei skive med salami.
Peter:
Vil du ha en kopp kaffe?
Frank:
Nei takk! Kaffen i Norge er ikke god!
Peter:
Jeg lager ikke norsk kaffe. Jeg lager bare tysk kaffe.
Frank:
Flott! Da tar jeg en kopp kaffe.
Peter henter maten i kjleskapet. Etterp spiser de frokost.
VOCABULARY
et bad
a bath
barbere seg
to shave
et brd
a bread, a loaf of
pine
ei brdskive
a slice of bread
da
apoi
en dusj
a shower
en frokost
un mic dejun
glede seg til
to look forward
pentru
gleder meg til
am looking
forward to
ha lyst p
to want, feel like
inne
in, inside
en italiener
an Italian
en jus
a juice
kjempesulten
very hungry
et kjleskap
frigider
kle p seg
to get dressed
lage
pentru a face
en mat
food
en melk
lapte
en nordmann
a Norwegian
en ost
a cheese
pusse
to brush
en salami
salami
seg
nsui
sette seg
to sit down
en skinke
a ham
ei skive
a slice
spennende
excitant
st opp
to get up
ei tann
a tooth
tenner (ei tann)
dantur
treffe
pentru a satisface
trke
to dry
vet ( vite)
know (present
tense)
vite
to know
47
Capitolul 3
49
Capitolul 3
Page 48
NoW
45
3 GRAMMAR
PRONOUNS
Personal pronouns
Den/det
Both den and det mean it . Den is used to replace masculine and feminine nouns, det replaces
neuter nouns:
Ken har en hybel.
Den er i frste etasje.
Anna har ei veske.
Den er fin.
Hybelen har et skap.
Det er stort.
Reflexive pronouns
Many Norwegian verbs contain a reflexive pronoun. Reflexive verbs indicate that the subject
is performing the action upon itself. The verb vaske seg (to wash oneself) is reflexive;
verb vaske noe/noen (to wash something/someone) is not:
Jeg vasker ham.
I am washing him.
Jeg vasker meg.
I am washing myself.
Reflexive pronouns are identical to object pronouns (see Chapter 2 ) except for ham, henne,
dem where the pronoun seg is used:
Jeg
vasker meg.
myself
Du
vasker deg.
te
Han
vasker seg.
nsui
Hun
vasker seg.
se
Det/Den vasker seg.
n sine
Vi
vasker oss.
ne
Dere
vasker dere.
yourselves
De
vasker seg.
se
Some other reflexive verbs are:
barbere seg
to shave
glede seg til
to look forward to
kle p seg
to dress
sette seg
to sit down
trke seg
to dry oneself
48
46
NOU
Geni
To in
a) ad
sau
b) us
Spec
In Ch
forme
not fo
1. Sh
2. No
3. Wh
conso
Unele
Chapte
50
Page 49
NoW
46
NOUNS
Genitiv
To indicate who or what owns something you can:
a) add an - s to the owner: Marias rom (in Norwegian without the apostrophe)
sau
b) use the preposition til . Note that what is owned is in the definite form: gitaren til Maria.
Special plural forms
In Chapter 2 we learnt that the indefinite and the definite plural form of the noun normally is
formed by adding - (e)r and - (e)ne : biler ( cars ) and bil ene ( thecars ). Some nouns
however do
not follow the normal rule. Some of them are listed below:
1. Short, monosyllabic neuter words have no plural - (e)r in the indefinite form:
et bord
bordet
bord
bordene
a table
tabelul
tabele
the tables
2. Nouns ending in - er , mostly denoting persons, have the plural forms - e and - ne :
en italiener
italieneren
italienere
italienerne
an Italian
the Italian
Italians
the Italians
3. When the noun ends in - el , one - e is dropped when adding - er and ene . The double
consonant is reduced to one:
en nkkel
nkkelen
nkler
nklene
a key
the key
keys
the keys
Some other irregular plural forms
ei bok
a book
boka
bker
bkene
en bror
a brother
broren
brdre
brdrene
ei sster
a sister
sstera
sstre
sstrene
en far
a father
faren
fedre
fedrene
ei mor
a mother
mora
mdre
mdrene
en mann
a man
mannen
menn
mennene
49
Capitolul 3
51
Capitolul 3
Page 50
NoW
47
ADJECTIVES
Main pattern : Most adjectives add t in the neuter and - e in the plural. Below this is
demonstrated with the adjective brun ( brown ):
Attributive form
Below the adjectives is placed in front of the nouns which they describe:
Singular indefinite
Plural
indefinite
Masculine
Feminin
Neuter
en brun stol
ei brun seng
et brunt bord
brune stoler
brune senger
brune bord
a brown chair
a brown bed
a brown table
brown chairs
brown beds
brown tables
Predicative form
Singular definite
Plural
definit
Masculine
Feminin
Neuter
Stolen er brun
Senga er brun
Bordet er
brunt
Stolene er brune
Sengene er brune
Bordene er brune
The chair is
maro
The bed is
maro
The table is
maro
The chairs are brown
The beds are brown

The tables are brown
50
48
ADV
Unele
Not
PRE
Whic
The g
Capitol
52
Page 51
47
NoW
48
ADVERBS
Some adverbs have two forms, one indicating movement, the other for stationary situations:
Micarea:
Stationary:
Han gr inn
n
Han er inne
in/inside
Han gr ut
afar
Han er ute
out/outside
Han gr opp i andre etasje
sus
Han er oppe
up/upstairs
Han gr ned i frste etasje
jos
Han er nede
down/downstairs
Han gr hjem
acas
Han er hjemme athome
Note that there are also two forms for here and there .
Micarea:
Stationary:
Han kommer hit
aici
Han er her
aici
Han gr dit
there
Han er der
there
PREPOSITIONS
Which preposition with places? I or p ?
The general rule is
eu
n
+ continents/countries/counties/cities
p
in/on/at
+ inland cities, areas, institutions
Eu
P
i Europa
p Rros, Lillehammer
i Norge
p Glshaugen, Dragvoll, Lade
i Sr-Trndelag
p NTNU, universitetet, Sintef
i Trondheim
51
Capitolul 3
53
Capitolul 3
Page 52
NoW
49
3 PRONUNCIATION
NORWEGIAN DIPHTHONGS
Norwegian has five common diphthongs represented by the vowel sequences:
AI
EI
AU Y OY
ai
EI
au
y
oy
Diphthongs are two adjacent vowel sounds that are occurring within the same syllable.
pronunciation is done as a rapid, gliding shift from one vowel to another. The symbols used
here for indicating the pronunciation of the words are equal to those found in The
International Phonetic Alphabet, IPA.
Scrisoare
Speech sound (IPA) Norwegian words Pronunciation English
ai
/i/
k ai
/'ki/
quai
EI
/i/
h ei
/'hi/
alo
au
//
s au
/'s/
sheep
y
/y/
y
/'y/
insul
oy
/oy/
s oy a
/'soy/
soya
52
Chap
54
Page 53
NoW
50
3 EXTRAS
ORDINAL NUMBERS
1. frste
2. andre
3. tredje
4. fjerde
5. femte
6. sjette
7. sjuende (syvende)
8. ttende
9. niende
10. tiende
11. ellevte
12. tolvte
13. trettende
14. fjortende
15. femtende
16. sekstende
17. syttende
18. attende
19. nittende
20. tjuende (tyvende)
21. tjuefrste (enogtyvende)
22. tjueandre
23. tjuetredje
24. tjuefjerde
25. tjuefemte
26. tjuesjette
27. tjuesjuende
28. tjuettende
29. tjueniende
30. trettiende (tredevte)
31. trettifrste (enogtredevte) etc.
53
Capitolul 3
55
Capitolul 3
Page 54
54
56
Page 55
NoW
52
Capitolul 4
Everyday life
What to learn
going to the shopping centre
going to the police station
food and drink
haine
Main grammar
demonstrative pronouns
adjectives
55
Capitolul 3
57
Capitolul 4
Page 56
Ken tar ut 1000 kroner i minibanken
Peter m ikke betale gebyr
56
54
4 KEN
Klokk
ligger
men f
postk
Ken:
E:
Ken:
E:
Ken:
E:
Ken g
ha ti k
Frst
S g
finner
Ken:
E:
Ken:
E:
Ken:
Etterp
er dyr
Etterp
VOC
en b
b
en b
ei b
d
d
d
d
d
et e
fo
58
Page 57
NoW
54
4 KEN
Klokka er ni, og Ken str opp. Han spiser frokost og gr til Moholt-senteret. Dette senteret
ligger rett ved siden av studentbyen. Han skal handle mat og sende to postkort til England,
men frst m han ta ut penger i minibanken. Han tar ut 1000 kroner, og etterp gr han til
postkontoret. Der trekker han en klapp. Han m vente i fem minutter.
Ken:
Hei, jeg vil gjerne sende disse postkortene til England. Hva koster det?
E:
Det koster ti kroner for ett kort. Det blir 20 kroner til sammen.
Ken:
Vr s god!
E:
80 kroner tilbake, vr s god!
Ken:
Forresten, kan jeg f fem frimerker til?
E:
Det blir 50 kroner.
Ken gr opp trappa til Rema 1000. Han trenger ei handlevogn. For ta ei handlevogn m han
ha ti kroner. Han ser i lommeboka. Heldigvis har han en tikroning.

Frst gr han til fruktdisken. Han tar fem epler, tre prer og to bananer.
S gr han til kjledisken. Han trenger melk, ost, skinke og smr. Han tar en ost, men han
finner ikke prisen. Han spr en ekspeditr:
Ken:
Unnskyld, hva koster denne osten?
E:
Den koster 40 kroner.
Ken:
40 kroner? S mye!
E:
Du kan ta denne osten i stedet. Den er ikke s dyr. Den koster 25 kroner.
Ken:
OK. Tusen takk.
Etterp gr Ken til brdhylla. Hvilket brd skal han kjpe? Noen brd er billige, og noen brd
er dyre. Han tar et billig brd, fire rundstykker og noen boller. Ken gr til kassen for betale.
Etterp gr han hjem og slapper av.
VOCABULARY
en banan
a banana
billig
inexpensive, cheap
en bolle
a bun
ei brdhylle
a bread rack
denne
acest
det
it, that
dette
acest
disse
acestea
dyr
expensive
et eple
an apple
forresten
by the way
et frimerke
a stamp
en fruktdisk
a fruit counter
handle
to shop
ei handlevogn
a shopping cart
heldigvis
fortunately
hjem
acas
hvilket
care
i stedet
instead
en kasse
a cash register
en kjledisk
a refrigerating
counter
57
59
Capitolul 4
Page 58
NoW
55
kjpe
to buy
en klapp
a queue number
ei lommebok
a wallet
en minibank
a cash dispenser
et minutt
a minute
noen
some, any
opp
sus
penger
bani
et postkontor
a post office
et postkort
a postcard
en pris
a price
ei pre
a pear
rett ved siden av rightnextto
sende
to send
et senter
a centre
slappe av
to relax
et smr
butter
stedet (cf. i stedet)
ta ut penger
to withdraw
bani
en tikroning
a ten-kroner-coin
trekke
to draw, pull
trenge
to need
Anna skal til byen for kjpe klr
58
56
4 ANN
Anna
kjpe
Hun g
strre
Anna
Ekspe
Anna
Ekspe
Anna
Anna
gense
ogs
og de
billig
VOC
b
en b
d
d
f
g
en g
g
g
eu
ei j
k
en k
k
ei k
Chapte
60
Page 59
NoW
56
4 ANNA
Anna er p vei til bussen. Klokka er 12, og det er litt kaldt i dag. Anna skal dra til byen for
kjpe klr. Hun trenger ei ny jakke og en genser. Klokka halv ett kommer hun til Solsiden.
Hun gr til en klesbutikk. Det er salg der i dag.
Anna ser p ei tykk jakke. Den er bl og ganske fin, men den er for stor. Jakka er
strrelse 42, og Anna bruker strrelse 40. Hun spr en ekspeditr:
Anna:
Unnskyld, denne jakka er for stor, og jeg finner ikke strrelse 40.
Ekspeditr: Jeg skal hjelpe deg, et yeblikk
Nei, dessverre, vi har ikke strrelse 40, men hva med denne kpa?
Den er praktisk, og den er p salg i dag.
Anna:
Jeg kan prve den. Den ser fin ut, men den er svart. Jeg liker ikke svart.
Ekspeditr: Vi har bl og gr kper ogs, men de er ikke p salg. Vil du prve ei?
Anna:
Nei takk, men kan jeg se p den jakka der borte? Den ser fin ut.
Anna gr til prverommet. Hun prver jakka, og den passer. Hun trenger ogs en varm
genser. I butikken finner hun en tykk, lysegr genser. Hun vil gjerne kjpe den. Hun prver
ogs noen tynne gensere. Dessuten trenger hun et nytt skjerf. Hun finner et grnt, tykt skjerf,
og det passer til genseren og jakka.
Anna gr til kassen for betale. Klrne koster 900 kroner til sammen. Det er ikke s
billig, men Anna er fornyd.
VOCABULARY
bl
albastru
en butikk
a shop
der borte
over there
dessuten
moreover, besides
fornyd
satisfcut
ganske
quite
en genser
a sweater
grnn
verde
gr
gri
i dag
astzi
ei jakke
a jacket
kald
rece
en klesbutikk
a clothing store
klr (plural)
haine
ei kpe
a coat
ca
to like
lysegr
light grey
ny
nou
passe
to fit
praktisk
practical
prve
to try
et prverom
a fitting room
et salg
a sale
et skjerf
a scarf
en strrelse
a size
svart
negru
til sammen
together, in all
tykk
thick
varm
warm, hot
59
Capitolul 4
61
Capitolul 4
Page 60
NoW
57
4 MARIA
Det er ettermiddag. Maria sykler til Moholt-senteret. Hun trenger ei ny pute, og hun vil gjerne
kjpe ei bok i bokhandelen.
Maria tar en handlevogn og gr inn p Bohus. Bohus er en stor interirbutikk. Frst
ser hun p noen lys til hybelen. Hun legger to fine lys og en liten lysestake i handlekurven.
Hun finner ogs fire sm tekopper. S gr hun for se p ei pute. Hun finner ei god og myk
pute. Den koster bare 100 kroner. Kanskje hun skal kjpe ei ny dyne ogs? Nei, dynene er litt
for dyre.
Etterp gr Maria til bokhandelen. Hun har lyst til kjpe en norsk roman. Det skal bli
interessant lese ei norsk bok! Maria ser ikke prisen p boka. Hun spr ekspeditren om
hjelp.
Maria:
Unnskyld. Hvor mye koster denne romanen?
E:
Vent, s skal jeg se. Den er p salg, 50 %. Den koster 174 kroner og 50 re. Jeg
leser den faktisk n. Den er kjempebra!
Maria:
Fint! Jeg tar den.
E:
Unnskyld, men hvor kommer du fra?
Maria:
Jeg kommer fra Spania. Jeg skal studere her dette semesteret. Jeg kan litt norsk.
E:
Du er flink allerede! Er det noe mer du trenger?
Maria:
Ja, hvor finner jeg notatbker og penner?
E:
Der borte.
Maria finner ei notatbok og noen penner. Snart skal hun begynne studere. Hun ser ogs ei
lita spansknorsk ordbok. Den er litt dyr, men Maria kjper den.
Maria er i godt humr n! Hun bestemmer seg for spise p bakeriet. De har mange
gode kaker der. Hun er litt sulten. Hun kjper en bagett med ost og skinke, et kakestykke og
en kopp kaffe. N skal hun kose seg! Hun begynner lese i boka. Den er spennende. Etterp
sykler hun hjem til studentbyen.
Maria setter lysene og lysestaken p et lite bord p hybelen. Det blir koselig. Hun
ligger i senga og leser i boka. Klokka ni banker Anna p dra. Vil du ha en kopp te?, spr
Anna. Ja, gjerne, svarer Maria. For en fin dag!
VOCABULARY
allerede
already
en bagett
a baguette
et bakeri
a bakery
banke
to knock
begynne
to begin
bestemme
pentru a determina
ei bok
a book
en bokhandel
a bookstore
ei dyne
a quilt
faktisk
de fapt
foc
patru
for dyr
too expensive
for
(in order) to
har lyst til wantsto
en handlekurv
a shopping basket
et humr
a mood
interessant
interesant
en interirbutikk aninteriordesignshop
ei kake
a cake
et kakestykke
a piece of cake
60
62
Page 61
NoW
58
kjempebra
awesome, very good
kose seg
to have a good time,
snuggle up
koselig
cosy, nice
lese
to read
liten, lita, lite small
et lys
a candle
en lysestake
a candlestick
en lyst
an inclination, wish,
desire
riei
many
mer
mai mult
myk
moale
ei notatbok
a notebook
om
despre
ei ordbok
a dictionary
en penn
a pen
ei pute
a pillow, cushion
p salg
on sale
en roman
a novel
seg
herself, himself,
oneself, themselves
et semester
a semester
sm
mic
svare
to answer
sykle
to cycle
s fint kjkken! whatanicekitchen!
en tekopp
a teacup
Maria legger to fine lys i handlevogna
61
Capitolul 4
63
Capitolul 4
Page 62
NoW
59
4 PETER
Peter skal til politiet. Han m fylle ut et skjema og vise fram pass og andre papirer. Peter ser
p kartet over Trondheim. Politistasjonen ligger p Brattra, ved siden av jernbanestasjonen.
Han kjrer dit og parkerer.
Peter:
Jeg er utlending og skal bo her i over tre mneder. Derfor vil jeg gjerne ske
om oppholdstillatelse.
Ekspeditr: Hvor kommer du fra?
Peter:
Jeg kommer fra Tyskland.
Ekspeditr: Hva skal du gjre i Norge?
Peter:
Jeg skal studere. Her er et brev fra NTNU. Det er en bekreftelse p
studieplassen.
Ekspeditr: Takk! Har du med deg pass og kort om helseforsikring?
Peter:
Ja visst! Vr s god!
Ekspeditr: Tyskland er et ES-land. Derfor m du bare registrere deg. Da fr du et
registreringsbevis.
Peter:
Hva gjr jeg for registrere meg?
Ekspeditr: Du m fylle ut dette skjemaet og legge ved to like bilder. Du kan ta bilder i
fotoautomaten der borte.
Peter str i k for ta bilder. En annen student sitter ved siden av ham. Hun forteller at hun
heter Olga. Hun har russisk pass og m betale over 1000 kroner i gebyr for f
oppholdstillatelse. Noen andre studenter er fra ES-land. De m ikke betale.
Peter bestemmer seg for spise middag p restaurant i dag. Kanskje han skal invitere
Olga til bli med?
VOCABULARY
andre (pl)
alte
annen (m)
alte
en bekreftelse
a confirmation
et brev
a letter
derfor
prin urmare
dit
there, yonder
et ES-land
an EEA country
fortelle
to tell
en fotoautomat
a photo machine
et gebyr
a fee, charge
en helseforsikring
a health insurance
invitere
to invite
ja visst
surely, certainly
en jernbanestasjon
a railway station
en k
a queue, line
en oppholdstillatelse aresidentpermit
vise fram
to show
et registreringsbevis acertificateof
nregistrare
registrere
to register
en restaurant
a restaurant
legge ved
to attach
62
4 GRA
PRO
Dem
Dem
folosit
substantiv
etc ..
VER
Infin
Unele
Auxi
In ce
Capitol
64
Page 63
4 GRAMMAR
PRONOUNS
Demonstrative pronouns
Demonstrative pronouns specify objects as well as distance to the objects. Denne and den is
used with singular masculine and feminine nouns. Dette and det is used with singular neuter
nouns. Disse and de is used with plural nouns.
Note that the nouns following the demonstratives take the definite form: denne bil en
etc ..
Near :
Far :
Masc.
denne bilen
acest automobil
den bilen
that car
Fem.
denne veska
this handbag
den veska
that handbag
Neut.
dette kartet
this map
det kartet
that map
Plural
disse bilene
these cars
de bilene
those cars
VERBS
Infinitive
Some expressions with prepositions and some verbs are followed by + infinitive :
for
in order to
Anna gr til kassen for betale .
ha lyst til
want/would like to
Hun har lyst til kjpe en norsk roman.
begynne
ncepe
Hun begynner lese i boka.
like
like
Hun liker lese .
Auxiliary verbs without main verb (expressions of motion)
In certain situations you can omit the main verb (the infinitive) after the auxiliary verb:
Ken vil (dra) hjem.
Ken vil hjem. Kenwantstogohome
Anna skal (g) ut.
Anna skal ut. Annaisgoingout
63
Capitolul 4
65
Capitolul 4
Page 64
NoW
61
ADJECTIVES
In Chapter 3 we learnt the main pattern for adjectives: Most adjectives add t in the neuter
and - e in the plural.
Attributive form
Singular
Plural
Masculine
Feminin
Neuter
en brun stol
ei brun seng
et brunt bord
brune stoler/senger/bord
a brown chair
a brown bed
a brown table
brown chairs/beds/tables
Predicative form
Singular
Plural
Masculine
Feminin
Neuter
Stolen er brun
Senga er brun
Bordet er brunt
Stolene er brune
sengene er brune
bordene er brune
The chair is brown The bed is brown
The table is brown The chairs are brown
The beds are brown
The tables are brown
There are however some other patterns for adjectives as well:
Other patterns
Masculine
Feminin
Neuter
Plural
1. en ny bil
ei ny veske
et nytt skjerf
nye biler
2. en billig bil
ei billig veske
et billig skjerf
billige biler
3. en tysk bil
ei tysk veske
et tysk skjerf
tyske biler
4. en praktisk bil
ei praktisk veske
et praktisk skjerf
praktiske biler
5. en moderne bil
ei moderne veske
et moderne skjerf
moderne biler
6. en grnn bil
ei grnn veske
et grnt skjerf
grnne biler
1. One-syllable adjectives ending in a stressed vowel take -tt in the neuter ( ny - new ).
2. Adjectives ending in - ig take no -t in the neuter ( billig - cheap ).
3. Adjectives denoting nationalities ending in - sk take no -t in the neuter ( tysk - German ).
4. Foreign adjectives ending in - isk take no -t in the neuter ( praktisk - practical ).
5. Adjectives ending in - e take no -t in the neuter ( moderne - modern ).
6. Most adjectives with a double consonant drop one consonant before -t ( grnn - green ).
64
62
Dou
Liten
Attri
Attri
Anne
Capitol
66
Page 65
NoW
62
Two special adjectives:
Liten (small) and annen (other) are irregular adjectives:
Attributive form
Singular
Plural
Masculine
Feminin
Neuter
en liten bil
ei lita bok
et lite skjerf
sm biler
sm bker
sm skjerf
a small car
a small book
a small scarf
small cars
small books
small scarfs
Singular
Plural
Masculine
Feminin
Neuter
en annen bil
ei anna bok
et annet skjerf
andre biler
andre bker
andre skjerf
another car
another book
another scarf
other cars
other books
other scarfs
Attributive form
Singular
Plural
Masc.
Fem.
Neut.
Bilen er liten
Boka er lita
Skjerfet er lite
Bilene er sm
Bkene er sm
Skjerfene er sm
The car is small
The book is small The scarf is small The cars are small
The books are small
The scarfs are small
Annen ( other ) is not used in predicative form.
65
Capitolul 4
67
Capitolul 4
Page 66
NoW
63
4 PRONUNCIATION
NORWEGIAN CONSONANTS
The Norwegian alphabet contains twenty consonant letters:
BCDFGHJKLMNPQRSTVWXZ
bcdf
ghj
kl
mnpqrs
t
vwxz
The letters < c, q, w, x, z > are quite rare and mostly used in loanwords (camping, quiz, watt,
xylofon, pizza).
The Norwegian and English consonant letters compared
Norwegian letter
English reference
b
Like in "buy"
c
Before front vowels <i, e, y> cf. /s/ in <circus>
Before back vowels <a, o, u> cf. /k/ in <camping>
d
Like <d> in "dog"
f
Like <f> in "fine"
g
Like <g> in "girl"

h
Like <h> in "hat"
j
Like <y> in "yes"
k
Like <k> in "kite"
L
Like <l> in "live"
m
Like <m> in "map"
n
Like <n> in "now"
p
Like in "pen"
q
In Norwegian, <qu> is pronounced as /kv/, cf. "quiz" - /kvis/
r
Like Scottish "r". The tip of the tongue taps the alveolar ridge.
s
Like <s> in "see"
t
Like <t> in "tea"
v
Like <v> in "violin"
w
Like <v> in "violin"
x
Like <x> - /ks/ in "tax"
z
Pronounced as /s/, cf. "zoom" - /su:m/
Silent sounds
In Norwegian, several consonants may occur as so-called mute or silent letters; which means
they are written, but not pronounced.
1) < d > is silent in < ld, nd, rd > and may be silent in the end of syllables after a vowel:
66
68
Page 67
NoW
64
< kald >
/'kl/
rece
< Trondheim >
/'tronheim/
Trondheim
< bord >
/'bur/
table
< med >

/'me/
cu
2) < g > is silent in < gj > and in adjectives ending in <ig> :
< gjre >
/'jre/
do
< hyggelig >
/'hyeli/
frumos
3) < h > is silent in < hj, hv >:
< hjelpe >
/'jelpe/
ajutor
< hvor >
/'vur/
unde
4) < t > is silent in definite form singular of neuter nouns:
< flyet >
/'flye/
the plane
5) < t > is also silent in one important word, < det >:
< det >
/'de/
it, that
67
Capitolul 4
69
Capitolul 4
Page 68
NoW
65
4 EXTRAS
Foreigner - foreign
Person:
en utlending aforeigner
Jeg er utlending og skal bo her i over tre mneder.
Adjective:
utenlandsk foreign
Jeg har et utenlandsk pass.
Adverb:
i utlandet/utenlands abroad
Han er i utlandet
Han er utenlands
68
70
Page 69
NoW
66
Capitolul 5
n ora
What to learn
talking about the past
a little bit about Trondheim
Main grammar
past tense of the verb
69
Capitolul 4
71
Capitolul 5
Page 70
En hyggelig kaf
Solsiden
Foto: NoW
70
72
Page 71
NoW
68
CAPITOLUL 5
5 KEN
Ken drar til kjpesenteret Merkur for kjpe ny mobiltelefon. Der finner han ogs mange
billige CDer. Etterp gr Ken til Solsiden. Det er litt vanskelig finne fram, men han treffer
en gammel mann p veien. Han viser Ken veien til Solsiden. Mannen er norsk. Han inviterer
Ken p en kopp kaffe. De drikker kaffe og spiser muffins p en kaf. Mannen forteller Ken
mye om Trondheim. De snakker ogs om England. Det er veldig hyggelig.
Dagen etter :
Ken forteller en venn om byturen:
I gr dro jeg til Merkur. Jeg kjpte ny mobil, og jeg fant ogs mange billige CDer der. Etterp
gikk jeg til Solsiden. Det var litt vanskelig finne fram, men jeg traff en gammel mann p
veien. Han viste meg veien til Solsiden. Mannen var norsk. Han inviterte meg p en kopp
kaffe. Vi drakk kaffe og spiste muffins p en kaf. Mannen fortalte meg mye om Trondheim.
Vi snakket ogs om England. Det var veldig hyggelig.
VOCABULARY
en bytur
a trip to town
en CD
a CD
drakk ( drikke) drank
dro ( dra)
a mers
etter
dup
fant ( finne)
gsite
finne fram
to find one's way
fortalte ( fortelle) told
gikk ( g)
walked
en mann
un om
en mobil
a cell phone
en muffins
a muffin
traff ( treffe)
ntlnit
vanskelig
dificil
var ( vre)
was, were
veldig
very
en venn
a friend
vise
to show
71
73
Capitolul 5
Page 72
NoW
69
5 ANNA
Anna tar bussen til Trondheim sentrum. Hun vil gjerne se litt av byen. Hun begynner turen p
torget i Trondheim og leser litt om Trondheims historie i en brosjyre. S gr hun til Nordre
gate. Det er ei travel ggate med mange butikker. S gr hun opp til Nidarosdomen. Mange
busser med turister str foran Nidarosdomen. Etterp drar hun til Gamle Bybro. Der treffer
hun to italienske turister og snakker litt med dem. Turistene har et kart, men de greier ikke
finne fiskemarkedet p kartet. Anna hjelper dem. Etterp gr hun til Bakklandet. Der mter
hun Maria p en hyggelig kaf.
Ei uke seinere :
Anna er p studentbyen. Hun forteller en venn om turen til Trondheim sentrum:
Forrige uke tok jeg bussen til sentrum. Jeg begynte turen p torget. Der leste jeg litt om
Trondheims historie. S gikk jeg til Nordre gate, og etterp gikk jeg til Nidarosdomen. Mange
busser med turister sto foran Nidarosdomen. S dro jeg til Gamle Bybro. Der traff jeg to
italienske turister og snakket litt med dem. Turistene hadde et kart, med de greide ikke finne
fiskemarkedet p kartet. Jeg hjalp dem. Etterp gikk jeg til Bakklandet, og der mtte jeg
Maria p en hyggelig kaf.
VOCABULARY
en brosjyre
a folder, brochure
et fiskemarked
a fish market
foran
in front of
forrige
precedent
Gamle Bybro
Old Town Bridge
ei gate
a street
greide
managed
greie
to manage
ei ggate
a pedestrian area
hadde ( ha)
a avut
en historie
a history
hjalp ( hjelpe) helped
mtte ( mte) met
Nidarosdomen theNidarosCatheral
sto ( st)
stat
tok ( ta)
a luat
et torg
un ptrat
cltorie
ocupat
ei uke
o sptmn
72
74
Page 73
NoW
70
5 MARIA
Kjre mamma og pappa!
I dag syklet jeg til Bakklandet, et koselig omrde i nrheten av Trondheim
sentrum. P Bakklandet er det mange gamle trehus i forskjellige farger. Det
er ogs mange hyggelige kafer og fine restauranter der. Jeg mtte Anna p
en av kafene, Dromedar Kaffebar. Jeg bestilte et stort stykke
sjokoladekake og en kopp kaffe. Jeg betalte over 80 kroner for kakestykket
og kaffen. Alt er s dyrt i Norge! Men kaka var kjempegod. Jeg spurte
servitren om oppskrifta, men den var hemmelig, sa han.
Anna er ei veldig hyggelig jente. Jeg er s glad for at vi er naboer. Vi
satt p kafen i over to timer, for vi hadde s mye snakke om. Og tenk
sykkelen stod utenfor hele tiden uten ls! Jeg glemte lse den da jeg
gikk inn. Jeg tror at Trondheim er en trygg by, og det er f fattige

mennesker her.
Nordmenn er rare. De er snille og hyggelige, men de holder ikke dra pen
for deg. I gr fikk jeg dra p postkontoret i ansiktet, og i dag dra p
kafen.
Pass godt p hverandre, og hils bestefar fra meg!
Hilsen Maria
VOCABULARY
et ansikt
a face
en bestefar
a grandfather
bestille
to order
bestilte ( bestille) ordered
en farge
a colour
fattig
srac
fikk ( f)
recupereaz
forskjellig
different, various
f
puini
glad
happy, glad
glemme
to forget
glemte ( glemme) forgot
hel
whole
hemmelig
secret
hilsen Maria
love from Maria
holde
to hold, keep
hverandre
each other
i gr
ieri
i nrheten av
near, close to
kjempegod
foarte bun
kjre
dear
en ls
a lock
lse
to lock
en mamma
a mummy
et menneske
a person, human
fiin
73
Capitolul 5
75
Capitolul 5
Page 74
NoW
71
en nabo
a neighbour
en nrhet
a vicinity,
nearness
et omrde
an area
ei oppskrift
a recipe
en pappa
a daddy
passe p
to take care of,
look after
rar
strange, odd
satt ( sitte)
sat
en servitr
a waiter
sitte
to sit
ei sjokoladekake
a chocolate cake
snill
natur
spurte ( sprre)
asked
et stykke
a piece
en sykkel
a bicycle
en tid
a time
et trehus
a wooden house
tro
s cread
trygg
safe, secure
uten
without
pen
open
Foto: Roger Midtstraum
74
72
5 PET
Etter
Nida
Peter
Guid
Peter
Guid
Peter
Guid
Peter
Guid
Nida
ghid
og tr
Mll
VOC
et be
bl
br
br
de
by
ca
d
d
en ga
en gr
en gu
ig
Capitol
76
Page 75
NoW
72
5 PETER
Etter besket p politistasjonen kjrte Peter til Trondheim torg. Han parkerte ved siden av
Nidarosdomen, en stor katedral. Den ville han se. En guide fortalte ham om katedralen.
Peter:
Denne skulpturen er fin!
Guiden:
Ja, det er en skulptur av Olav Haraldsson.
Peter:
Hvem var han?
Guiden:
Olav Haraldsson var en norsk vikingkonge. Han er veldig viktig for denne
kirka. Nidarosdomen str over graven til denne kongen. Han dde i 1030.
Peter:
Hvor gammel er kirka?
Guiden:
De bygde den mellom 1070 og 1300. Seinere brant den mange ganger, men de
bygde den opp igjen.
Peter:
Skulpturen ser ikke gammel ut.
Guiden:
Nei, den er fra ca. 1930. Mange av disse skulpturene er ganske nye.
Nidarosdomen var ei flott kirke, og guiden var flink. Peter gikk rundt i kirka og snakket med
guiden i en hel time.
Seinere mtte han Frank i byen. De gikk rundt i sentrum og s i butikker. De ble sultne
og trtte. I et bakeri kjpte de rundstykker og bagetter. S kjrte de til Franks hybel p
Mllenberg. Det var hyggelig der. Etter en halv time var de mette og glade igjen.
VOCABULARY
et besk
a visit
ble ( bli)
a devenit
brant ( brenne) burnt
brenne
to burn
bygde ( bygge) built
bygge
to build
ca.
ca.
d
to die
dde ( d)
died
en gang
a time
en grav
a grave
en guide
a guide
igjen
din nou
en katedral
a cathedral
ei kirke
a church
kong
king (as title)
en konge
a king
mellom
ntre
mett
complet
rundt
round, about
se ut
to look, appear
en skulptur
a sculpture
s ( se)
ferstru
trtt
obosit
en vikingkonge
a viking king
viktig
important
75
Capitolul 5
77
Capitolul 5
Page 76
73
5 GRAMMAR
VERBS
Past tense (preterite)
We use past tense when we want to describe something that has already happened at a certain
time in the past (eg i gr - yesterday ):
Ken kjpte ei jakke i gr .
A. The regular verbs are divided into four groups:
Group 1: The verbs add the ending - et . In this group you will find many verbs with
two consonants in front of the infinitive -e and some verbs with t , g , and d :
Infinitive:
snakke
speak/talk
vaske
splare
lage
face
Past tense:
snakket
vasket
laget
Group 2: The verbs add the ending - te . Many verbs with one consonant and some with
a double consonant belong in this group:
Infinitive:
kjpe buy
spise eat
begynne begin
Past tense:
kjpte
spiste
begynte
Group 3: The verbs add the ending - de . Some verbs with v and ei belong in this group:
Infinitive:
prve try
greie manage
leie rent
Past tense:
prvde
greide
leide
Group 4: The verbs add the ending - dde . Many verbs ending in another vowel than -e
belong in group 4:
Infinitive:
bety mean
bo live
n reach
Past tense:
betydde
bodde
ndde
B. The irregular verbs have other forms. In most cases they change vowel in the past tense:
Infinitive:
dra go/travel
drikke drink
finne find
Past tense:
dro
drakk
fant
76
74
Unele
Mai Mult
ADJE
Othe
Adjec
main
adjec
Attri
Chapte
78
Page 77
74
Some other irregular verbs in chapter 5:
Infinitive
Past tense
bli
deveni
ble
fortelle
tell
fortalte
g
mers pe jos
gikk
hjelpe
ajutor
hjalp
mte
meet
mtte
si
spune
sa
sitte
sta
satt
sprre
cere
spurte
st
stand
sto(d)
ta
lua
tok
treffe
meet
traff
ville
want/wish
ville
vre
fi
var
More irregular verbs: See Chapter 6 .
ADJECTIVES
Other patterns
Adjectives ending in - el and - en , like gammel ( old ) and sulten ( hungry ) do not follow
the
main pattern for adjectives. One - e disappears when adding the plural - e . n plus,
adjectives with a double consonant drop one consonant in the plural form:
Attributive form
Singular
Plural
Masculine
Feminin
Neuter
en gammel bil
ei gammel veske
et gammelt bord
gamle biler
gamle vesker
gamle bord
an old car
an old handbag
an old table
old cars
old handbags
old tables
en sulten gutt
ei sulten jente
et sultent barn
sultne gutter
sultne jenter
sultne barn
a hungry boy
a hungry girl
a hungry child
hungry boys
hungry girls
hungry children
77
Capitolul 5
79
Capitolul 5
Page 78
75
Predicative form
Singular
Plural
Masculine
Feminin
Neuter
Bilen er gammel
Veska er gammel Bordet er

gammelt
Bilene er gamle
Veskene er gamle
Bordene er gamle
The car is old
The handbag is
vechi
The table is old
The cars are old
The handbags are old
The tables are old
Singular
Plural
Masculine
Feminin
Neuter
Gutten er sulten Jenta er sulten
Barnet er sultent Guttene er sultne
Jentene er sultne
Barna er sultne
The boy is
flmnd
The girl is
flmnd
The child is
flmnd
The boys are hungry
The girls are hungry
The children are hungry
Adjectives in combination with the verb to look
The expression to look + adjective ( Helooksold ) is in Norwegian constructed by the verb
se + adjective + (the adverb) ut . The adjectives follow the pattern described under
Predicative form in Chapter 3, 4 and 5 . Below this is demonstrated with the adjectives fin
(here: nice ) and ny ( new ).
Singular
Plural
Masculine
Feminin
Neuter
Bilen ser fin ut
Boka ser fin ut
Huset ser fint ut
Bilene ser fine ut
The car looks nice The book looks
frumos
The house looks
frumos
The cars look nice
Bilen ser ny ut
Boka ser ny ut
Huset ser nytt ut
Bilene ser nye ut
The car looks new The book looks
nou
The house looks
nou
The cars look new
78
76
SOM
WOR
Mang
Mye
Chapte
80
Page 79
76
SOME CENTRAL TIME EXPRESSIONS
Trecut
Prezent
Viitor
i gr yesterday
i dag today
i morgen tomorrow
(i) forrige uke lastweek
n now
neste uke nextweek
i fjor lastyear
om in
for siden ago
Ken kom til Trondheim for to mneder siden .
N bor han p Moholt.
Om to dager skal han reise til Oslo.
WORDS FOR QUANTITIES
Mange ( many ) and noen ( some ) are used together with countable nouns:
Ken kjpte mange CDer .
Peter og Frank snakket med noen studenter .
Mye ( much/alotof ) is used together with uncountable (mass) nouns:
Peter drikker mye kaffe .
79
Capitolul 5
81
Capitolul 5
Page 80
77
5 PRONUNCIATION
NORWEGIAN CONSONANTS
The Norwegian alphabet contains twenty consonant letters:

BCDFGHJKLMNPQRSTVWXZ
The letters < c, q, w, x, z > are quite rare and mostly used in loanwords (camping, quiz, watt,
xylofon, pizza).
Some consonant clusters
1)
The // sound
In Norwegian some consonant sounds are represented by consonant clusters. The sound
/ / is represented in several ways.
// may be written < sj >:
< stasjon >
/st'un/
staie
// may be written < skj >:
< skjema > /'em/
formular
// may be written < sk> in front of < i, y, ei, y >:
< skinke >
/'ike/
ham
// may be written < rs >:
< kurs >
/k/
curs
2) The // sound is represented in several ways:
// may be written < kj>:
< kjpe >
/'pe/
to buy
// may be written < k > in front of < i, y, ei, y >:
< kino >
/'inu/
cinema
< kylling > /'yli/
pui
80
82
Page 81
78
// may be written < tj >:
< tjue >
/'e/
twenty
3)
The sounds //, // // // //
In Norwegian there is a set of consonant sounds that are pronounced with the tip of the
tongue curled upwards and a little bit backwards. The bottom part of the tip of the
tongue is touching the ridge behind the upper front teeth. The sounds //, // // // // are
represented by letter combinations:
// may be written < rt >:

< fortelle >
/fo'ele/
tell
// may be written < rd >:
< hvordan > /'vun/
cum
// may be written < rn >:
< gjerne >
/'je/
bucuros
// may be written < rl >:
< rlig >
/'i/
honest
// may be written < rs >:
< norsk >
/'nok/
Norvegian
4) The // sound
The velar sound // is written < ng >
< lang >
/'l/
lung
< mange >
/'me/
many
<n> in front of <k> is in general pronounced //
< bank >
/'bk/
bank
81
Capitolul 5
83
Capitolul 5
Page 82
82
84
Page 83
80
Capitolul 6
At the university
What to learn
going to Dragvoll and Glshaugen campus
going to a Norwegian class
handy vocabulary for students
Main grammar
present perfect tense of the verb
word order: subordinate clauses

83
Capitolul 5
85
Capitolul 6
Page 84
Foto: NoW
Dragvoll
Studentersamfundet foran Hovedbygningen p Glshaugen
84
82
CHAP
6 KEN
Ken h
Ken s
nrhe
fr, m
til en
bygni
Psyko
veldig
m kj
Ken t
ei dam
Ken:
Dama
Ken:
Dama
Ken:
Dama
Ken:
Dama
VOC
Al
en av
ba
et by
b
en ca
du
en efe
f
n
et ID
Chap
86
Page 85
82
CAPITOLUL 6
6 KEN
Ken har nettopp sttt opp. Han har dusjet, og han har spist frokost. N venter han p bussen.
Ken skal dra til Dragvoll i dag. Dragvoll er en av campusene ved NTNU, og den ligger i
nrheten av Moholt studentby. Ken skal studere psykologi p Dragvoll. Han har ikke vrt der
fr, men han har snakket med en konsulent p telefonen. Han har ogs skrevet noen e-poster
til en professor p instituttet.
Det er bare fem minutter med buss opp til Dragvoll. Det er grnt og fint der, og
bygningene er store og lyse. Ved inngangen ser han et stort kart, og her finner han
Psykologisk institutt. Instituttet ligger i bygg 12. Han gr dit og treffer konsulenten. Hun er
veldig hyggelig og forteller ham litt om studiet.
Etterp gr han til bokhandelen og ser p noen bker. Bkene er veldig dyre, men han
m kjpe dem
Ken trenger ogs et ID-kort for studenter. Han m g til et kontor i bygg 6. Han snakker med
ei dame der.
Ken:
Hei, jeg er student og vil gjerne ha et ID-kort. Kan du hjelpe meg?
Dama:
Ja, jeg kan hjelpe deg. Har du et semesterkort?
Ken:
Semesterkort Nei, hva er det?
Dama:
Du fr et semesterkort nr du har betalt semesteravgiften. Alle studenter m
betale denne avgiften.
Ken:
Jeg har ikke betalt semesteravgiften. Hvor kan jeg gjre det?
Dama:
Du m g til Studentservice i bygg 1.
Ken:
OK, takk skal du ha!
Dama:
Vr s god, bare hyggelig.
VOCABULARY
alle
all
en avgift
a fee
bare hyggelig
you're welcome!
et bygg
a building
bker (ei bok)
Cri
en campus
a campus
dusje
to take a shower
en e-post
an e-mail
fem
cinci
fr
before
i nrheten av
near, close to
et ID-kort
an ID card
en inngang
an entrance
et institutt
a department
en konsulent
an executive officer,
consultant, adviser
et kontor
an office
lys
bright, light
nettopp
doar
en psykologi
a psychology
psykologisk
psihologic
en semesteravgift auniversityfee
et semesterkort
a semester card
85
Capitolul 6
87
Capitolul 6
Page 86
Realfagbygget, Glshaugen
Realfagbygget, Glshaugen
NoW
83
studiet
the programme,
study
et studium
a course of study
har sttt opp
( st opp)
has got up
takk skal du ha thankyou
en telefon
a telephone
ved
la
har vrt ( vre)
a fost
86
84
6 ANN
Det e
dag.
seme
hybel
Maria
Anna
Maria
Anna
Maria
Anna
Maria
Anna
Maria
Anna
VOC
en a
en a
et b
en f
en f
har f
har g
en g
h
et k
k
L
en l
Chapte
88
Page 87
NoW
84
6 ANNA
Det er ettermiddag, og Anna har kommet hjem fra universitetet. Hun har vrt p Glshaugen i
dag. Glshaugen er ogs en campus ved NTNU, og Anna skal studere arkitektur der dette
semesteret. Det har vrt en lang dag, og Anna er litt trtt og sliten nr hun kommer hjem til
hybelen. Hun mter Maria p kjkkenet.
Maria:
Hei, Anna, vil du ha noe spise?
Anna:
, ja takk, jeg har bare spist et eple til lunsj i dag.

Maria:
Hvor har du vrt?
Anna:
Jeg har vrt p Glshaugen og snakket med foreleseren. Forelesningene
begynner i neste uke. Jeg har ogs mtt to andre arkitektstudenter, ei norsk
jente og en tysk gutt. Den tyske gutten bor faktisk i etasjen under. Han heter
Tobias.
Maria:
Ja, jeg har truffet ham. Han var her i gr for lne litt sukker. Hva heter den
norske jenta?
Anna:
Jeg husker ikke, men jeg treffer henne i morgen.
Maria:
Har du gjort andre ting i dag ogs?
Anna:
Ja, jeg har gjort mye! Jeg har ftt ID-kort, og jeg har kjpt noen kompendier.
Jeg har ogs lest studieplanen p nettet. Dessuten har jeg lnt noen bker p
biblioteket. Jeg har forresten lyst til kjpe den nye romanen til Erlend Loe.
Har du lest den?
Maria:
Jeg har den faktisk, men jeg har ikke lest den enn. Har du lest andre romaner
av ham?
Anna:
Jeg har lest Naiv.Super. Den var veldig god!
VOCABULARY
en arkitektstudent
an architecture
student
en arkitektur
an architecture
et bibliotek
a library
en foreleser
a lecturer
en forelesning
a lecture
har ftt ( f)
has got
har gjort ( gjre)
has done
en gutt
a boy
huske
to remember
et kompendium
a compendium
kompendier
compendiums
lang
lung
en lunsj
un prnz
lne
to borrow
i morgen
mine
naiv
naive
et nett
a web
noe (noen)
ceva
sliten
obosit
en studieplan
a curriculum
et sukker
zahr
en ting
a thing
har truffet ( treffe)
has met
trtt
obosit
et universitet
a university
ved
at, by, near, on,
pentru
87
Capitolul 6
89
Capitolul 6
Page 88
NoW
85
6 MARIA
Det er en fin dag i Trondheim. Sola skinner, og det er ganske varmt. Maria er p vei til
Dragvoll. Hun studerer musikk der og skal ha en forelesning i dag. Etter forelesningen sykler
hun til idrettssenteret. Det ligger p den andre siden av veien.
Maria vil gjerne trene litt. Hun liker spille fotball og volleyball. Dessuten liker hun
danse. Kanskje har de tangokurs der? Hun gr inn p idrettssenteret og snakker med en mann i
resepsjonen:
Resepsjonist: Hei, hva kan jeg gjre for deg?
Maria:
Jeg er student ved NTNU, og jeg vil gjerne trene her.
Resepsjonist: Greit, har du betalt semesteravgiften?
Maria:
Ja, her er semesterkortet.

Resepsjonist: Har du trent her fr?
Maria:
Nei, jeg har nettopp kommet til Trondheim.
Resepsjonist: Du kan kjpe helrskort eller semesterkort. Vi selger ogs dagsbilletter.
Maria:
Hva koster semesterkortet?
Resepsjonist: Det koster 450 kroner.
Maria:
Jeg tar et semesterkort, takk.
Etterp sykler Maria ned til Studentersamfundet. Studentersamfundet ligger nr sentrum og
er en organisasjon for studenter. De arrangerer konserter, forelesninger, forskjellige
arrangementer og festivaler der. Maria har sett noen bilder av Studentersamfundet. Hun synes
at det rde, runde huset ser spesielt ut. P lrdag vil hun g p konsert der.
VOCABULARY
et arrangement anarrangement
arrangere
to arrange, organise
et bilde
a picture
en dagsbillett
a single-day ticket
danse
to dance
Eller
sau
en festival
a festival
forskjellig
diferit
en fotball
a football
et helrskort
a yearroundticket
et hus
a house, building
et idrettssenter
a sports centre
en konsert
a concert
en lrdag
a Saturday
nettopp
doar
nr
aproape
en organisasjon anorganisation
p vei
on the way
rund
rotund
rd
rou
selge
to sell
har sett ( se)
has seen
en side
a side
skinne
to shine
ei sol
a sun
spesiell
special
synes
to think
et tangokurs
a tango dance course
trene
to exercise, train
en volleyball
a volleyball
88
86
6 PET
Tidlig
treffe
Han
allere
nasjo
Lre
Peter
Lre
Peter
Lre
Peter
Lre
Peter
Det e
Peter
Anna
Peter
Anna
Peter
Anna
Peter
Maria
Peter
Anna
Etter
p M
kjre
VOC
et a
b
f
f
f
f
Chapte
90
Page 89
NoW
86
6 PETER
Tidlig en morgen kjrer Peter til Dragvoll for begynne p norskkurs. Han gleder seg til
treffe de andre studentene p kurset.
Han finner auditorium 12 i bygg 10. Timen skal begynne om ti minutter. 10-15 studenter har
allerede kommet, og n kommer lreren ogs. Hun spr noen av studentene om navn og
nasjonalitet.
Lreren:
Peter, hvor kommer du fra?
Peter:
Jeg er tysk.
Lreren:
Hvor lenge har du vrt i Norge?
Peter:
Jeg kom til Norge for 14 dager siden. Jeg har vrt her i Trondheim i ei uke.
Lreren:
Har du gtt p norskkurs fr?
Peter:
Nei, men jeg har lrt litt fordi jeg har en norsk venn. Han studerte i Hamburg i
fjor. Da lrte han meg norsk, og jeg lrte ham tysk. Jeg liker lre sprk.
Lreren:
Det er bra! Jeg hper at du kommer til trives p dette kurset!
Peter sitter foran to ste jenter. Klokka blir kvart over ni, og lreren begynner undervise.
Det er interessant, men Peter gleder seg til pausen. Han vil snakke med den lyse jenta.
Peter:
Hei har du et viskelr?
Anna:
Ja, vr s god!
Peter:
Takk! Hvor kommer du fra?
Anna:
Jeg er italiener. Og du er tysker, ikke sant?
Peter:
Hvordan visste du det?

Anna:
Jeg hrte at du fortalte det til lreren. Jeg heter Anna, og dette er Maria, hun er
fra Barcelona.
Peter:
Hei, Maria! Jeg heter Peter.
Maria:
Hei!
Peter:
Her er viskelret, Anna. Takk for lnet!
Anna:
Bare hyggelig, Peter.
Etter pausen er Peter fornyd. Han har snakket med begge jentene og en engelsk gutt. De bor
p Moholt alle tre. Anna studerer arkitektur p Glshaugen. Hun skal dit etterp, og Peter skal
kjre henne.
VOCABULARY
et auditorium
an auditorium
begge
both
fjor (cf. i fjor)
for 14 dager siden twoweeksago
fordi
pentru c
fortalte ( fortelle) told
har gtt ( g)
has gone
hvor lenge
how long
hre
to hear
hrte ( hre)
a auzit
hpe
to hope
i fjor
last year
89
Capitolul 6
91
Capitolul 6
Page 90
NoW
87
ikke sant?
right?
kom ( komme) came
et kurs
a course
lys
light, blond
lre
to learn
en lrer
a teacher
en nasjonalitet
a nationality
et navn
a name
et norskkurs
a Norwegian
curs
en pause
a break, interval
et sprk
a language
st
dulce
et ln
a loan
tidlig
timpuriu
en time
a lesson
trives
to thrive, enjoy
oneself
en tysker
a German
undervise
to teach
et viskelr
an eraser
visste ( vite)
knew
90
88
6 GRA
VER
Prese
The p
partic
are fo
The p
Regu
A.
Chapte
92
Page 91
NoW
88
6 GRAMMAR
VERBS
Present perfect
The present perfect (cf. has bought) is formed with the verb ha ( tohave ) and the past
participle of the main verb: har + kjpt = har kjpt . The present perfect is used when we
are focused on the consequences of an event and not the time when it happened:
Ken har kjpt ei jakke.
Ken has bought a jacket .
The present perfect is also used when something started in the past and is still going on:
Peter har vrt i Trondheim i ei uke.
Peter has been in Trondheim for one
week (and he is still in Trondheim).
Regular and irregular verbs
A.
There are four classes of regular verbs.
Group 1: The verbs add the ending - et .
Infinitive:
snakke speak/talk vaske wash
lage make
Past tense:
snakket
vasket
laget
Present perfect:
har snakket
har vasket
har laget
Group 2: The verbs add the ending - t .
Infinitive:
kjpe buy
spise eat
begynne begin
Past tense:
kjpte
spiste
begynte
Present perfect:
har kjpt
har spist
har begynt
Group 3: The verbs add the ending - d .
Infinitive:
prve try
greie manage
leie rent
Past tense:
prvde
greide
leide
Present perfect:
har prvd
har greid
har leid
Group 4: The verbs add the ending - dd .
Infinitive:
bety mean
bo live
n reach
Past tense:
betydde
bodde
ndde
Present perfect:
har betydd
har bodd
har ndd
91
Capitolul 6
93
Capitolul 6
Page 92
NoW
89
B. The irregular verbs have other forms.
Infinitive:
dra go/travel
drikke drink
finne find
Past tense:
dro (g)
drakk
fant
Present perfect:
har dratt
har drukket
har funnet
More irregular verbs:
Infinitive
Present tense Past tense
Past participle
bli
deveni
blir
ble
blitt
brenne
burn
brenner
brant
brent
dra
go/travel
drar
dro(g)
dratt
drikke
butur
drikker
drakk
drukket
d
muri
dr
dde
ddd
finne
gsi
finner
fant
funnet
forst
understand
forstr
forsto
forsttt
fortelle
tell
forteller
fortalte
fortalt
fortsette
continua
fortsetter
fortsatte
fortsatt
f
get/receive
fr
fikk
ftt
gi
da
gir
ga(v)
gitt
gjre
do
gjr
gjorde
gjort
g
go/walk
gr
gikk
gtt
ha
avea
har
hadde
hatt
hete
be called/
numit
heter
het
hett
hjelpe
ajutor
hjelper
hjalp
hjulpet
komme
veni
kommer
kom
kommet
le
rde
ler
iat
ledd
legge
lay/put
legger
la
lagt
ligge
minciun
ligger
l
ligget
mte
meet
mter
mtte
mtt
se
vedea
ser
s
sett
selge
vinde
selger
solgte
solgt
sette
set/put
setter
satte
satt
si
spune
sier
sa
sagt
sitte
sta
sitter
satt
sittet
skrive
write
skriver
skrev
skrevet
sove
somn
sover
sov
sovet
sprre
cere
spr
spurte
spurt
st
stand
str
sto(d)
sttt
synge
cnta
synger
cntat
sunget
ta
lua
tar
tok
tatt
treffe
meet/hit
treffer
traff
truffet
velge
alege
velger
valgte
valgt
vite
ti
vet
visste
visst
vre
fi
er
var
vrt
92
90
Auxi
ADJ
The a
In en
attrib
end i
den ,
magazin
elem
de dou ori
(bil en
Singu
Masc
en sto
a big
den s
the b
Capitolul 6
94
Page 93
NoW
90
Auxiliary verbs
burde
ought to
br
burde
burdet
kunne
putea
kan
kunne
kunnet
mtte
must/have to m
mtte
mttet
skulle
trebuie
skal
skulle
skullet
ville
voi
vil
ville
villet
ADJECTIVES
The adjective appears, as we have seen in Chapter 3 and 4 , in the following positions:
- as attributes (in front of) describing indefinite nouns:
en stor bil
- as predicates after verbs like vre ( tobe ):
bilen er stor
In en stor bil the adjective is placed in front of a noun in indefinite form. Cu toate acestea,
attributive adjectives can also describe definite nouns (ie the big car). Then the adjectives
end in - e (just like the plural form). In addition, the adjectives require the definite articles:
den , det and de which agree in gender and number with the noun: den + store + bil en = den
store bilen ( thebigcar )
The so-called double definite construction is special. In English there is only one
element that expresses definite form ( the big car). In Norwegian, definite form is marked
twice: first by the definite articles ( den, det, de ) and then by the definite form of the noun
(bil en ).
Singular
Plural
Masculine
Feminin
Neuter
en stor bil
ei stor veske
et stort bord
store biler
store vesker
store bord
a big car
a big handbag
a big table
big cars
big handbags
big tables
den store bilen
den store veska
det store bordet
de store bilene
de store veskene
de store bordene
the big car
the big handbag
the big table
the big cars
the big handbags
the big tables
93
Capitolul 6
95
Capitolul 6
Page 94
NoW
91
Note the irregular form of liten ( small ):
Singular
Plural
Masculine
Feminin
Neuter
en liten bil
ei lita veske
et lite skjerf
sm biler
sm vesker
sm skjerf
a small car
a small handbag
a small scarf
small cars
small handbags
small scarfs
den lille bilen
den lille veska
det lille skjerfet
de sm bilene
de sm veskene
de sm skjerfene
the small car
the small handbag
the small scarf
the small cars
the small handbags
the small scarfs
WORD ORDER
There are two types of clauses in Norwegian: main clauses and subordinate clauses.
Main clauses
A main clause is an independent sentence. The verb (finite verb) is the second element,
except in questions without a question word where the verb is in initial position:
Peter bor p Moholt.
Hva studerer han?
Studerer han p NTNU?
Adverbs like ikke ( not ) are placed after the verb:
Peter kommer ikke fra England.
Maria studerer ikke p Glshaugen.
Ken snakker ikke tysk.
The conjunctions og ( and ) and men ( but ) start main clauses:
Peter bor p Moholt, og studerer p NTNU.
Peter liker ikke te, men han drikker kaffe.
94
92
Subo
A su
subor
prese
The s
Adve
Capitol
96
Page 95
1
t,
NoW
92
Subordinate clauses
A subordinate clause is a dependent sentence. Normally it is part of a main clause. A
subordinate clause typically starts with a subordinating conjunction. In Chapter 6 you are
presented to three of them:
fordi because
la
c
om whether,if
The subordinating conjunction is followed by the subject of the sentence and the verb:
Jeg har lrt litt norsk
fordi
jeg har en norsk venn.

Jeg hrte
la
du fortalte det til lreren.
Lreren spr
om
Peter har gtt p norskkurs fr.
Adverbs like ikke ( not ) are placed in front of the verb:
Ken m g til Studentservice
fordi
han ikke har betalt semesteravgiften.
95
Capitolul 6
97
Capitolul 6
Page 96
NoW
93
6 PRONUNCIATION
NORWEGIAN PROSODY
In Norway you find several dialects that are quite different. When it comes to pronunciation
the differences are related to consonant inventory and intonation.
There is no standard spoken Norwegian. It is common in teaching Norwegian as a
second language to approach the Bokml writing system, but the teacher often retains the
intonation of her/his everyday speech, that is; dialect.
The description below is a general overview over Norwegian prosody.
Long or short vowels
Norwegian vowels may be long or short.
< vin >
/'vin/
vin
< vinn >
/'vin/
win
< vind >
/'vin/
vnt
< vink >
/'vik/
hand signal, hint
In general, the duration is indicated through the orthography. If a vowel is followed by one
consonant , it is long , if it is followed by double consonants or a consonant cluster , it is
short . Above the long vowel is indicated in phonemic writing by using colon < >.
Stres
In general the first syllable of Norwegian words is stressed. In phonemic writing stress is
indicated by an apostrophe < ' >
< Norge >
/'norge/
Norvegia
< spise >

/'spise/
mnca
However, in loanwords the stress pattern can be different, and you will find words stressed
on the first, second, penultimate and ultimate syllable.
< telle >
/'tele/
conta
< fortelle >
/fo'ele/
tell
< studere >
/st'dere/
studiu
< student >
/st'dent/
student
There are some rules for stress placement in loanwords:
Verbs ending in "-ere" is stressed on the penultimate syllable
<studere>
/st'dere/
studiu
<spandere>
/spn'dere/
treat, stand treat
<repetere>
/repe'tere/
repeta
96
98
Page 97
NoW
94
Nouns ending in "-ent" are stressed on the ultimate syllable
<student>
/st'dent/
student
<produsent>
/prud'sent/
productor
<prosent>
/pru'sent/
la sut
In compounds, each of the constituting parts carries its original stress. The two stresses in
the word are labeled primary and secondary stress respectively. The primary stress is found
in the first part of the compound, the secondary stress is found in the second part.
< engelsk >
/'eelsk/
Englez
< lrer >

/'lrer/
profesor
< engelsk lrer >
/'eelsk
"
lrer/
English teacher (teacher from England)
< engelsklrer >
/'eelsklrer/
teacher of English
Word tones
Norwegian has two word tones called tone 1 and tone 2. By means of the tonal pattern it is
possible to distinguish between two words with identical sound structure as
Tone 1: loven
/
1
loven/
the law
Tone 2: lven
/
2
loven/
the barn
Tones are not discussed in this introductory course. Consequently tones are not indicated for
singular words. In the collective word list for NoW chapter 1-6 and chapter 7-10 word tones
are indicated for each word.
97
Capitolul 6
99
Capitolul 6
Page 98
100
Page 99
6
Capitolul 7
Familie
Spare time
What to learn
talking about family relations
talking about spare time
time expressions
Main grammar
possessive pronouns
"som" (who/which/that)
101
Capitolul 7
Page 100
7
CAPITOLUL 7
7.1 FAMILIE
Det er mandag ettermiddag, og Ken, Anna, Maria og Peter er p norskkurs. De har gtt p
kurs i snart seks uker og har lrt mange ord og mye grammatikk. N skal de ha muntlig
trening i grupper, og Ken og Anna sitter sammen med Li fra Kina og Marinela fra Romania.
Temaet i dag er familie.
Ken:
Vil du begynne, Marinela?
Marinela: Greit. Familien min er ganske stor. Jeg har far, mor og fire ssken: Tre brdre og
ei sster. Sstera mi er ingenir. Hun er gift og har en snn og ei datter. Dattera
hennes er bare ett r, og snnen er tre. Brdrene mine studerer enn, s de bor
hjemme. Hva med deg, Ken? Har du stor familie?
Ken:
Nei, jeg har ganske liten familie. Jeg er enebarn, men jeg har to tanter, en onkel
og fire sskenbarn som jeg har mye kontakt med. Og foreldrene mine,
selvflgelig. De er skilt. Mora mi har giftet seg igjen, s n har jeg en stefar. Jeg
har farmor og farfar ogs. Mormora og morfaren min dde dessverre for lenge
siden. Og du Anna, er familien din stor?
Anna:
Nei, ikke s stor, jeg har en lillebror som er 15 r. Jeg har to onkler og ei tante,
men jeg har ikke sskenbarn. Jeg har fire besteforeldre, og jeg har ogs ei
oldemor. Hun er veldig gammel, snart 90 r.
Til slutt forteller Li ogs litt om familien som bor i Kina, men tiden har gtt fort, og timen er
peste. Lekse til neste gang er skrive et essay om familien. Li drar hjem til hybelen. Hun ser
p bilder av familien i et album som mora hennes ga henne fr hun reiste til Norge. Hun
begynner skrive:
I dette essayet skal jeg fortelle litt om familien min i Kina. Foreldrene mine bor i
Beijing sammen med bestemora mi. Begge foreldrene mine er lrere, men faren min
jobber ikke n. Han er pensjonist. Jeg har en bror som er 30 r gammel. Han er gift
og har ett barn, en liten gutt. Bde broren min og kona hans jobber i et IT-firma i
Beijing. Snnen deres gr i barnehagen. Jeg er veldig glad i neven min. Han er
kjempest!
102
Page 101
8
Li skriver om familien sin
P norskkurs
103
Capitolul 7
Page 102
9
VOCABULARY
et album
an album
et barn
a child
en barnehage
a kindergarten
besteforeldre
grandparents
ei bestemor
a grandmother
bde - og
both - and
ei datter
a daughter
deres
lor
zgomot
your (singular)
et
enebarn
an only child
et
essay
an essay
en familie
a family
en farfar
a (paternal)
bunic
ei farmor
a (paternal)
grandmother
for - siden
n urm
en forelder
a parent
foreldre
parents
fort
rapid
ga ( gi)
a dat
gi
to give
gifte seg
to marry, get
married
en grammatikk
a grammar
ei gruppe
a group
hans
lui
hennes
ei
et hjem
a home
hjemme
at home
en ingenir
an engineer
et
IT-firma
an IT-firm
Kina
China
kjempest
very cute
ei kone
a wife
en kontakt
a contact
EI
lekse
a lesson,
teme pentru acas
miestrie
lung
en lillebror
a little brother
mi (f)
meu
min (m)
meu
mine (pl)
meu
en morfar
a (maternal)
bunic
ei mormor
a (maternal)
grandmother
muntlig
verbal, oral
en nev
a nephew
ei oldemor
a great
grandmother
en onkel
an uncle
onkler (en onkel) uncles
et ord
a word
en pensjonist
a pensioner
siden (cf. for siden)
- ago
slutt (cf. til slutt)
the end
som
that, who
en stefar
a stepfather
en snn
a son
et
sskenbarn
a cousin
s
aa
EI
tante
an aunt
et
tema
a subject
til slutt
in the end
en time
a lesson
ei trening
a practice
7.2 FR
Det
fritid
hobb
klass
Peter
Peter
Peter
Mari
Julie
Mari
Julie
Gane
Gane
Gane
Peter
Gane
Julie
104
Page 103
10
7.2 FRITID
Det er onsdag, og Peter og Maria er p norskkurs igjen. Lreren sier at de skal snakke om
fritid i dag. Frst lager han ei liste p tavla over fritidsaktiviteter. Han spr studentene om
hobbyene deres. Hva liker de gjre? Driver de med sport? Frst snakker de sammen i
klassen. Etterp skal de sitte sammen i grupper og diskutere.
Peter og Maria sitter i ei gruppe sammen med Julie fra USA og Ganesan fra Sri Lanka.
Peter spr Maria:
Peter:
Hva liker du gjre i fritida di, Maria?
Maria:
I fritida mi liker jeg spille gitar og lese bker. Jeg liker ogs trene. Hjemme i
Spania spilte jeg bde fotball og volleyball hver uke. Forrige uke var jeg p
Idrettssenteret her p Dragvoll og kjpte et treningskort. Jeg har lyst til spille
ballspill her ogs. Og jeg har lyst til begynne danse igjen. Jeg danset ballett da
jeg var lita. Det var kjempemorsomt! N har jeg lyst til prve noe nytt. Tango,
kanskje? Har dere vrt p Idrettssenteret?
Julie:
Ja, jeg har vrt der. Jeg skal begynne danse sammen med ei venninne fra USA.
Vi har snakket om begynne p et salsakurs. Du kan gjerne bli med oss hvis du
har lyst!
Maria:
S gy! Det vil jeg gjerne! Har dere danset fr?
Julie:
Nei, jeg har aldri danset fr, men jeg har hrt at de har begynnerkurs ogs. Hva
med deg, Ganesan? Har du vrt p Idrettssenteret?
Ganesan: Nei, men jeg liker spille fotball og bordtennis. I hjemlandet mitt spilte jeg ogs
cricket en gang i uka.
Ganesan snur seg mot Peter.
Ganesan: Liker du drive med sport, Peter?
Peter:
Ja, men jeg har heller ikke vrt p Idrettssenteret. Jeg skal dra dit etter
norskkurset i dag og kjpe et semesterkort. Jeg liker klatre, og jeg har hrt at det
er ei klatregruppe der. Hva gjr du vanligvis i fritida, Ganesan?
Ganesan:
Det er mye jeg m gjre i fritida: Jeg m gjre lekser og lage mat hver dag. Iblant
m jeg rydde og vaske hybelen min, men jeg liker best slappe av i sofaen og se
p TV nr jeg kommer hjem fra universitetet. Jeg ser ofte amerikanske TV-serier,
og noen ganger ser jeg en god film. Hva med deg, Julie? Hva liker du gjre i
fritida di?
Julie:
Jeg liker ogs slappe av. Jeg liker vre sammen med venner og g p kaf.
Jeg liker se film og spise god mat sammen med vennene mine. Av og til gr vi
p kino. Hjemme i USA spilte jeg tennis, men det er lenge siden n.
105
Capitolul 7
Page 104
11
Maria vil gjerne g p tangokurs
NTNUI har ei klatregruppe
Foto: NTNU info
VOC
ro
et
et
ro
ro
et
ro
ro
7 GR
PRO
Poss
If th
depe
a mea
106
Page 105
12
VOCABULARY
amerikansk
American
av og til
sometimes
en ballett
a ballet
et
ballspill
a ball game
et
begynnerkurs
a beginner
curs
cel mai bun
cel mai bun
en bordtennis
table tennis
cricket
cricket
di (f)
ta
diskutere
to discuss
drive med noe

to do
ceva
fritid
spare time,
timp liber
en fritidsaktivitet
a leisure
activity
gjr ( gjre)
nu
gy
distracie
heller
mai curnd
et
hjemland
a native
ar
en hobby
a hobby
hver
fiecare
hvis
dac
iblant
sometimes
ro
kino
a cinema
kjempemorsom
hilarious
en klasse
a class
klatre
to climb
EI
klatregruppe
a climbing
grup
lita (cf. liten)
little, small
mnu de baseball
meu
mot
towards
m ( mtte)
must, has to
ofte
de multe ori
rydde
a ordonat
et
salsakurs
a salsa course
siden
since
snu
to turn
en sofa
a sofa, couch
en sport
sport
en tango
a tango
EI
tavle
a blackboard
en tennis
tennis
et
treningskort
gym membership card
en TV
a TV
en TV-serie
a TV series
vanligvis
obinuit
vaske
to wash, clean
EI
venninne
a (female)
prieten
7 GRAMMAR
PRONOUNS
Possessive pronouns
The possessive pronouns give information about ownership.
If the owner is jeg ( I ), you indicate possession by using either min , mi or mitt ( my/mine )
dependent on the gender of the "owned" noun. If the "owned" noun is in plural, you choose
mine :
Faren min er lrer.

My father is a teacher.
Mora mi er ogs lrer.
My mother is also a teacher.
Huset mitt er gammelt.
My house is old.
Bkene mine ligger i sekken. Mybooksareinthebag.
107
Capitolul 7
Page 106
13
The possessives din ( your/yours ) and vr ( our/ours ) also agree in number and gender with
the
noun while hans ( his ), hennes ( her/hers ) and deres ( their/theirs ) are invariable.
Owner Masculine
Feminin
Neuter
Plural
Eu
faren min
my father
mora mi
mama mea
huset mitt
my house
bkene mine
my books
tu
faren din
your father
mora di
your mother
huset ditt
your house
bkene dine
your books
el
faren hans
his father
mora hans
his mother
huset hans
his house
bkene hans
his books
ea
faren hennes
her father
mora hennes
her mother
huset hennes
her house
bkene hennes
her books
noi
faren vr
our father
mora vr
our mother
huset vrt
our house
bkene vre
our books
tu
faren deres
your father
mora deres
your mother
huset deres
your house
bkene deres
your books
ei
faren deres
their father
mora deres
their mother
huset deres
their house
bkene deres
their books
In Norwegian, the possessive pronouns can be placed either after the "owned object", like in
the table above, or in front of the "owned object": faren min or min far.
Note that the noun takes the definite form in the first case while it takes the indefinite form in
the latter:
faren min
dar
min far
mora di
dar
di mor
huset hennes but
hennes hus
bkene vre but
vre bker
faren deres
dar
deres far
CONJUNCTIONS
Subordinating conjunctions
Som = who/which/(that)
Who/which/(that) - which mostly refers to a noun in front - is simply som in Norwegian,
regardless of whether it is referring to people, animals or objects:
Jeg har en bror. Han er 30 r gammel.
I have a brother. He is 30 years old.
Jeg har en bror som er 30 r gammel.
I have a brother who is 30 years old.
Jeg har en katt. Den er st.
I have a cat. It is cute.
Jeg har en katt som er st.
I have a cat which is cute.
Jeg har en bil. Den er ny.
I have a car. It is new.
Jeg har en bil som er ny.
I have a car which is new.
108
Page 107
14
Da - nr = when
Both da and nr mean when.
We use da about a single happening or period of time in the past:
Jeg danset ballett da jeg var lita.
I used to dance ballet when I was little.
We use nr for customary or repeated actions, even for repeated actions in the past:
Jeg liker slappe av nr jeg kommer hjem fra universitetet.
I like to relax when I come home from the university.
Jeg likte alltid slappe av nr jeg kom hjem fra universitetet.
I always liked to relax when I came home from the university.
We also use nr for actions in the future:
Jeg skal ta eksamen nr kurset er ferdig.
I will take the exam when the course is finished.
7
PRONUNCIATION
Postalveolar sounds
Norwegian contains some speech sounds that are expressed by letter combinations. Here we
will have a look at one group of five sounds that are articulated with the tip of the tongue
curled upwards and a little bit backwards. The bottom part of the tip of the tongue is touching
the ridge behind the upper front teeth. As the tongue is touching the rear part of the alveolar
ridge - that is; the ridge in the roof of the mouth between the upper teeth and the hard palate the sounds are called "postalveolar" sounds (an alternative name is "retroflex" sounds). n
general these sound are written as combinations of the letter <r> and < t, d, n, l, s >. n
phonetic writing the sounds are represented with special letters as shown below.
Letter sequence
Pronunciation of letter sequence
<rt> as in "fort"
quick, fast
/r/ + /t/
//
<rd> as in "ferdig"
terminat
/r/ + /d/
//
<rn> as in "barn"
copii
/r/ + /n/
//
<rl> as in "farlig"
dangerous
/r/ + /l/
//
<rs> as in "mars"
Martie
/r/ + /s/
//
The examples above are shown with the sound occurring inside words. The same effect will
be observed when /r/ is the last sound of one word and /t, d, n, l, s/ is the first sound in the
following word. The two sounds melt together and create a new sound. This process, the
coalescence of two sounds into one, is often referred to as assimilation.
109
Capitolul 7
Page 108
15
/ t, d, n, l, s /
/,,,,/
m ta
/ Mo
1
t:/
must take
har tatt
/h
1
t/
has taken
m dra
/ Mo
1
dr:/ mustleave
har dratt
/h
1
rt/
has gone
m n
/ Mo
1
no:/
must reach
har ndd
/h
1
od/ hasreached
m lese
/ Mo
2
le:se/ mustread
har lest
/h
1
est/
has read
m se
/ Mo
1
se:/
must see
har sett
/h
1
et/
has seen
As a speaker of Norwegian you are used to listen for the /r/ sound in the end of a word, as it
may signal present tense as in "leser, snakker, skriver, spiser". From the description above it
follows that the r-sound of present tense will be absent if the following word in isolation is
starting with /t, d, n, l, s/. This means that the only sign of present tense is the postalveolar
sunet. Thus the listener has to analyze / , , , , / as /r/+/t/, /r/+/d/ and so on.
As the plural indefinite form of nouns also ends in "-r" ("jenter, gutter, biler, busser"), the
phenomenon described above is valid here as well.
7
EXTRAS
7.1.1 BDE - BEGGE
Ambii
Bde
The English both is bde or begge in Norwegian. Bde requires og :
Bde broren min og kona hans jobber i et IT-firma.
Both my brother and his wife work in an IT-company.
It is possible to coordinate more than two elements in Norwegian:
Bde Ken, Anna, Maria og Peter studerer i Trondheim.
(Both) Ken, Anna, Maria and Peter (all) study in Trondheim.
Begge
Begge foreldrene mine er lrere. Bothmyparentsareteachers.
Note that begge can stand alone:
Begge er lrere. Bothareteachers.

110
Page 109
16
7.1.2 FAMILIEORD
Family words
en familie
a family
et barn
a child
ei mor
a mother
en far
a father
foreldre
parents
ei datter
a daughter
en snn
a son
ei sster
a sister
en bror
a brother
ssken
siblings
et enebarn
an only child
ei tante
an aunt
en onkel
an uncle
ei kusine
a cousin
(female)
en fetter
a cousin (male)
et sskenbarn
a cousin (both
sexes)
en nev
a nephew
ei niese
a niece
ei farmor
a grandmother
(your father's
mother)
en farfar
a grandfather
(your father's
father)
ei mormor
a grandmother
(your mother's
mother)
en morfar
a grandfather
(your mother's
father)
ei bestemor
a grandmother
en bestefar
a grandfather
besteforeldre
grandparents
et barnebarn
a grandchild
7.2.1 OGS IKKE HELLER
Too/also-not-either
The corresponding negative expression to the adverb ogs ( too,also ) is heller ikke ( not
either ):
Jeg liker kaffe. Jeg liker te ogs .
I like coffee. I also like tea.
Jeg liker ikke kaffe. Jeg liker heller ikke te / Jeg liker ikke te heller .
I do not like coffee. I do not like tea, either.
7.2.2 HVOR OFTE?
How often?
Hvor ofte tar du toget?
How often do you take the train?
Jeg tar alltid toget nr jeg skal p jobb.
I always take the train (when I go) to work.
111
Capitolul 7
Page 110
17
alltid
mereu
ofte
de multe ori
vanligvis
obinuit
noen ganger sometimes
iblant
sometimes,
occasionally
av og til
now and then
aldri
niciodat
7.2.3 FRITID
Spare time
trene/ drive med sport
to exercise/do sports
spille fotball, basketball
to play football, basketball
sykle, jogge, danse
to cycle, jog, dance
svmme
to swim
g p tur
to go for a walk, go hiking
g p ski, g p skyter
to go skiing, to go skating
se p TV
to watch TV
lese bker
to read books
spille piano, gitar synge
to play the piano, guitar to sing
hre p musikk
to listen to music
skrive e-post
to write e-mails
prate, surfe p internett
to chat, to surf on the internet
spille kort, spille spill
to play cards, to play games
fotografere/ ta bilder
to take pictures
g p kaf, kino, teater
to go to a caf, the cinema, the theatre
slappe av
to relax
handle/ shoppe
to go shopping
lage mat
to cook
gjre husarbeid
to do house work
vaske, vaske gulvet
to clean, to clean the floor
vaske opp
to do the dishes
rydde
to tidy (up)
stvsuge
to hoover/vacuum clean
7.2.4 NTNUI (2011)

NTNUI (2011)
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitets idrettsforening (NTNUI) er en idrettsforening
for studenter ved NTNU. NTNUI har over 10 000 medlemmer og 50 forskjellige aktiviteter.
Et medlemskap koster 950,- kroner i ret og 550,- kroner per semester. Man kan kjpe
medlemskortet p Idrettssenteret Dragvoll eller p Idrettsbygget Glshaugen.
NTNUI is a sports association for students at the NTNU. NTNUI has more than 10 000
members and 50 different activities. Memberships are NOK 950,- a year and NOK 550,- per
semester. One can buy the membership card at the sports centre at Dragvoll or Glshaugen.
To read more about NTNUI: http://www.ntnui.no/main/Page/43.xhtml?lang=en
112
Page 111
18
Capitolul 8
Going on a trip
Being ill
What to learn
talking about the weather
months and seasons
describing pain and discomfort
Main grammar
comparison of adjectives
the reflexive possessive pronoun "sin"
prepositions in time expressions
113
Capitolul 8
Page 112
19
CHAPTER 8
8.1 P TUR
Det er oktober, og det er ganske kaldt i Trondheim n. I dag er det bare fem varmegrader, og
det regner og blser. Studentene p norskkurset og lreren deres str utenfor Dragvoll og
venter p bussen. Denne helga skal de til Oppdal p hyttetur. Alle gleder seg, men Anna og Li
er litt bekymret for vret.
Anna:
Huff, det er s drlig vr. Jeg fryser. Jeg hper at vret er bedre p Oppdal.
Li:
Lreren sier at det er kaldere p Oppdal enn her. Det er minusgrader der, og det
snr.
Anna:
Sn! Jeg er ikke vant til sn. Er du?
Li:
Det er ofte kaldt i Beijing, men det snr ganske sjelden. Hvordan er vret i Roma
om hsten og vinteren?
Anna:
I oktober er vret mye finere enn i Trondheim, og om vinteren er det varmere enn
ei. Jeg har sett sn fr, men bare litt.
Li:
Sn er i alle fall bedre enn regn. Huff, n fryser jeg ogs. Jeg gr inn og varmer
meg litt.
Bussen kommer etter ei stund, og lreren sjekker klasselista. Er alle studentene her? Nei,
Peter har ikke kommet. Mobiltelefonen til Maria ringer. Det er Peter. Han er syk og kan ikke
vre med p turen til Oppdal. Maria gir beskjed til lreren. S kjrer bussen.
Ken liker seg p hyttetur
Li er litt bekymret for vret
P
E
h
v
D
K
M
K
M
K
M
K
E
o
s
g
M
114
Page 113
20
P HYTTA
Etter to og en halv time kommer de til hytta. Den er koselig, men det er ikke elektrisitet i
hytta. Lreren har sagt at ei typisk norsk hytte er ganske enkel. De m fyre i ovnen og koke
vann, og om kvelden m de tenne stearinlys. Ken og Marinela setter mat og drikke i skapet.
De liker den enkle hytta.
Ken:
Det er mye hyggeligere bo p ei hytte enn p et hotell.
Marinela: Ja, jeg liker ogs denne hytta. Her kan vi virkelig slappe av. Kan du sende meg
den posen der borte?
Ken:
Her er den. Jeg tror vi har kjpt nok mat.
Marinela: Ja, og lreren har sagt at dette er typisk norsk hyttemat: Ris, makaroni, plser,
appelsiner og Kvikklunsj.
Ken:
Hva er Kvikklunsj forresten?
Marinela: Det er en sjokolade med kjeks inni. Jeg synes den er kjempegod. Vil du smake?
Ken:
Jeg tror at jeg venter litt. Vi skal lage middag snart. Gryterett med plse og ris.
Etter middag setter studentene seg i stua. Det er mrkt ute og det snr, men inne er det varmt
og koselig. Noen studenter spiller kort mens andre leser eller bare snakker sammen. Maria
spiller gitar. Neste dag skinner sola. Det er flott turvr, og alle gr ut. De skal tenne bl og
grille plser ute. De har kakao, appelsiner og kvikklunsj i sekken. Typisk norsk, tenker
Marinela og smiler.
Oppdal Foto Ole_ph
115
Capitolul 8
Page 114
21
VOCABULARY
ro
appelsin
an orange
bedre
better
bekymret
ngrijorat
ro
beskjed
a message
blse
to blow, be
windy
borte
away, off, over
et
bl
a fire
drikke
butur
drlig
ru
ro
elektrisitet
electricitate
enkel
simple
enn
dect
finere
nicer
fryse
to be cold, freeze
fyre
to light a fire
gir ( gi)
gives
grille
to grill
ro
gryterett
a casserole
EI
helg
a weekend
et
hotell
a hotel
huff
vai
hyggeligere nicer
EI
hytte
a cottage
ro
hyttetur
a trip to a cottage
ro
hst
an autumn
i alle fall
at any rate
inni
inside, in
ro
kakao
cacao
kaldere
colder
kaldt
rece
ro
kjeks
a cracker, cookie
EI
klasseliste
a class list
koke
to boil
et
kort
a card
ro
kveld
an evening, night
ro
makaroni
macaroni
mens
n timp ce
ro
minusgrad
one degree
below zero,
minus - degrees
mrk
dark
nok
suficient
ofte
de multe ori
oktober
Octombrie
ro
ovn
an oven
EI
plse
a sausage
et
regn
rain
regne
to rain
ringe
to ring
ro
ris
rice
har
sagt ( si)
has said
ro
sekk
a sack
har
sett ( se)
has seen
sjelden
seldom
smake
to taste
zmbet
to smile
ro
sn
zpad
sn
to snow
et
stearinlys
a candle
EI
stue
a living room
ro
stund
a moment, while
syk
bolnav
tenne
to light, kindle
ro
tur
a trip
typisk
tipic
vant til
used to
varme
to warm
ro
varmegrad
one degree above
zero
varmere
warmer
ro
vinter
a winter
virkelig
ntr-adevr
et
vr
vreme
8.2 P
Pet
feb
39,
pentru
Pet
Ma
Pet
Ma
Pet
Pet
igj
Ven
SM
Pe
Pe
Le
Pet
Le
Pet
Le
Pet
Le
Pet
Le
Pet
Pet
dri
v
rin
116
Page 115
22
8.2 PETER ER SYK
Peter vkner klokka halv tte og fler seg syk. Han har vondt i halsen og er varm. Har han
feber? Peter gr p badet og finner termometeret som mora hans sendte med ham. Det viser
39,5. nei! Og s akkurat i dag nr norskkurset skal reise p tur! Peter ringer til Maria for
fortelle at han er syk:
Peter:
Hei, Maria! Jeg er syk i dag. Jeg har feber og veldig vondt i halsen. Jeg m nok
vre hjemme i dag. Jeg er litt kvalm ogs.
Maria:
? Drakk du for mye p festen i gr, kanskje?
Peter:
Hva? Nei, jeg drakk bare brus i gr. Jeg flte meg litt drlig da ogs. Jeg har ikke
ftt fastlege enn. Hva kan jeg gjre?
Maria:
Du kan ringe til legevakten og sprre.
Peter:
nei! Jeg tror at jeg kaster opp. Jeg m lpe! Vi snakkes seinere
Peter lper til badet og kaster opp. Etterp gr han til rommet sitt og legger seg i senga si
igjen. Han fler seg trist og elendig. Han har gledet seg s lenge til turen sammen med de nye
vennene sine p norskkurset. Peter finner mobiltelefonen sin p gulvet. Maria har skrevet en
SMS til ham:
Hei Peter! Her er telefonnummeret til legevakten: 73 52 25 00. Hper du blir frisk
snart. God bedring! Skal hilse fra de andre. Klem
Peter ringer til legevakten:
snart. God bedring! Skal hilse fra de andre. Klem
Peter ringer til legevakten:
Legevakten:
Hei! Du har n kommet til legevaktsentralen. Vr s god?
Peter:
Hei. Jeg er syk og har ikke ftt fastlege enn. Jeg flyttet hit fra Tyskland i
hst. Hva skal jeg gjre?
Legevakten:
Er det noe alvorlig?
Peter:
Nei, jeg vet ikke. Jeg har vondt i halsen og feber. Og s har jeg kastet opp.
Jeg tror det er influensa.
Legevakten:
Har du noen febernedsettende tabletter? Paracet eller Ibux hjelper mot feber.
Du kan ogs ta noen halstabletter. Jeg tror dessuten at du har ftt
omgangssyke. Det er noe som gr.
Peter:
Hva betyr noe som gr?
Legevakten:
Det betyr at det er mange som er syke og kaster opp n. Det er veldig
smittsomt. Bare vr hjemme og slapp av. Du kan komme hit i morgen og
snakke med en lege hvis du trenger det. Han kan gi deg en resept p medisin.
Du m ske om fastlege nr du blir frisk.
Peter:
OK, takk. Det skal jeg gjre.
Legevakten:
Hper du er bedre i morgen! Ha det.
Peter:
Ha det.
Peter gr bort til skrivebordet sitt og finner en pakke smertestillende tabletter. Han tar to og
drikker litt vann. Han har ikke lyst til kaste opp igjen. Han fler seg ensom. Det er ikke gy
vre syk alene p hybelen. Han skriver en tekstmelding til mora si og spr om hun kan
ringe ham seinere i dag.
117
Capitolul 8
Page 116
23
VOCABULARY
akkurat
precisely
alene
singur
alvorlig
serios
en bedring
a recovery
bort til
over to
drlig
unwell, ill
elendig
mizerabil
ensom
lonely
en fastlege
a family doctor
en feber
a fever
febernedsettende
febrifugal,
antipyretic
en fest
a party
flytte
to move
for mye
too much
for
in order to ...
frisk
well, healthy
fle
to feel
et gulv
a floor
en hals
a throat, neck
en halstablett
lozenge
lovit
aici
en influensa
an influenza
kaste opp
to throw up,
vomit
en klem
a hug
kvalm
bolnav
en lege
a doctor, GP
en legevakt
a casualty clinic
en legevaktsentral
A&E department
legge seg
to go to bed, lie
jos
lpe
to run
en medisin
a medicine
nok
probably, I gather
en omgangssyke
a gastric flu
ro
pakke
a package
ro
resept
a prescription
pcat
her, his, hers, its
sine
her, his, hers, its
sitt
her, his, hers, its
har skrevet ( skrive) haswritten
smertestillende
painkilling
smittsom
infectious
en SMS
an SMS (Short
Message Service)
snakkes
to talk together
syk
bolnav
ske om
to apply for
s
apoi
en tablett
a tablet
en tekstmelding
a text message
(SMS)
et telefonnummer
a phone number
et termometer
a thermometer
trist
sad
vond
dureros
vondt i halsen
sore throat
vkne
to wake up
8 GRAMMAR
PRONOUNS
Possessive pronouns
sin - si - sitt - sine
In chapter 7 you were introduced to the possessive pronouns - the different forms of min
( my/mine ), din ( your/yours singular) and vr ( our/ours ) and hans ( his ), hennes ( her/hers
)
and deres ( your/yours plural + their/theirs ).
118
Page 117
24
There is, however, a reflexive form of hans / hennes (3. person singular) and deres (3. person
plural: their/theirs ). The reflexive form is used when the subject of the sentence owns the
object, and the other form is used when the subject does not own the object:
Peter tok bilen sin .
Peter took his car.
Peters bil
Peter tok bilen hans .
Peter took his car.
Franks bil
The form, sin , agrees in gender and number with the owned noun, where sin is the masculine
singular form, si the feminine singular, sitt the neuter singular form and sine the plural form
(see table).
Owner Masculine
Feminin
Neuter
Plural
Eu
faren min
my father
mora mi
mama mea
huset mitt
my house
bkene mine
my books
tu
faren din
your father
mora di
your mother
huset ditt
your house
bkene dine
your books
el
faren hans
his father
faren sin
his (own) father
mora hans
his mother
mora si
his (own) mother
huset hans
his house
huset sitt
his (own) house
bkene hans
his books
bkene sine
his (own) books
ea
faren hennes
her father
faren sin
her (own) father
mora hennes
her mother
mora si
her (own) mother
huset hennes
her house
huset sitt
her (own) house
bkene hennes
her books
bkene sine
her (own) books
noi
faren vr
our father
mora vr
our mother
huset vrt
our house
bkene vre
our books
tu
faren deres
your father
mora deres
your mother
huset deres
your house
bkene deres
your books
ei
faren deres
their father
faren sin
their (own) father
mora deres
their mother
mora si
their (own)
mam
huset deres
their house
huset sitt
their (own) house
bkene deres
their books
bkene sine
their (own)
Cri
Other examples:
Peter finner ikke mobiltelefonen sin .
Peter can not find his cell phone.
Peters mobiltelefon
Peter finner ikke mobiltelefonen hans .
Peter can not find his cell phone.
Kens mobiltelefon
Etterp gr Peter til rommet sitt .
Afterwards, Peter goes to his room.
Peters rom
119
Capitolul 8
Page 118
25
Han (Peter) skriver en tekstmelding til mora si .
He writes a text message to his mother.
Peters mor
Han (Peter) har gledet seg til turen sammen med
de nye vennene sine p norskkurset.
He has been looking forward to the trip with
his new friends from the Norwegian course.
Peters venner
Note that sin - si - sitt - sine can not be used in the subject:
Subiect
Mobiltelefonen hans er ny
His cell phone is new
but:
Subiect
Obiect
Han finner ikke
mobiltelefonen sin
He can not find his cell phone
.
ADJECTIVES
Comparaie
a) Normally the adjectives are compared in the following way:
Absolut
Comparative (+ enn =than ) Superlative
aripioar
fin ere
fin est
fine - finer - finest
kald
kald ere
kald est
cold - colder - coldest
varm
varm ere
varm est
warm - warmer - warmest
Exemplu:
Vinteren er kald i Trondheim
The winter is cold in Trondheim.
Vinteren er kaldere p Oppdal enn i Trondheim
The winter is colder in Oppdal than in Trondheim.
Vinteren er kaldest p Rros
The winter is coldest in Rros.
120
Page 119
26
b) Exceptions:
1) Adjectives ending in -( l ) ig and - som take only - st in the superlative form:
Absolut
billig
billigere
billig st
cheap
hyggelig
hyggeligere
hyggelig st
frumos
morsom
morsommere
morsom st
amusing/funny
2) An - e disappears in the comparative and superlative form when the adjectives end
in - el , - en and - er :
Absolut
enkel
enk lere
enk lest
simple
moden
mod nere
mod nest
ripe, mature
vakker
vak rere
vak rest
frumos
3) Many adjectives ending in - sk and adjectives ending in - e are compared with mer ( more )
and mest ( most ). Adjectives from the present perfect (example: bermt) and several long
words and some foreign words are also compared in the same way:
Absolut
Comparative (+ enn = than ) Superlative
praktisk
mer praktisk
mest praktisk
practical
moderne
mer moderne
mest moderne
modern
bermt
mer bermt
mest bermt
famous
interessant
mer interessant
mest interessant
interesant
absurd
mer absurd
mest absurd
absurd
c) Some adjectives have irregular comparative and superlative forms:
Absolute Comparative (+ enn = than )
Superlativ
drlig
verre
verst
ru
god/bra
bedre
cel mai bun
bun
gammel
eldre
eldst
vechi
ung
yngre
yngst
tineri
stor
strre
strst
mare
liten
mindre
minst
mic
lang
lengre
lengst
lung
tung
tyngre
tyngst
greu
Exemplu:
Ken er ung .
Ken is young.
Ken er yngre enn Peter.
Ken is younger than Peter.
Maria er yngst .
Maria is (the) youngest.
121
Capitolul 8
Page 120
27
Note the following:
1) The comparative form is invariable. The gender of the noun and the number (singular or
plural) does not matter:
Ken er yngre enn Peter.
Maria er yngre enn Ken.
Maria og Ken er yngre enn Peter.
2) When the superlative form is placed in front of a definite noun the adjectives end in - e . n
addition, the definite articles den , det and de , which agree in gender and number with the
noun, are required (see also Adjectives, the double definite construction, chapter 6):
den yngste jenta
the youngest girl
det fineste huset
the nicest house
de beste bkene
the best books
3) When the superlative form appears as predicate after verbs like vre (to be) we can use
the indefinite or the definite form of the superlative:
Maria er yngst i klassen. Maria er den yngste i klassen.
Maria is (the) youngest in her class.
4) We use the superlative form when we compare two items:
Hvem er eldst/den eldste , Peter eller Ken?
Who is older/the oldest, Peter or Ken?
Hvilken jakke er billigst/den billigste , den rde eller den svarte?
Which jacket is cheaper/the cheapest, the red or the black one?
Hvilken by er strst/den strste , Trondheim eller Oslo?
Which city is bigger/the biggest, Trondheim or Oslo?
PREPOSITIONS
Time expressions
A lot of time expressions are formed together with prepositions. Below you are presented
with some of these expressions:
The preposition "I" is used
a) in front of years, months, holidays and other expressions regarding time:
i 2009 , i oktober , i jula ( for/duringChristmas ),
(i) neste uke ( nextweek ), i kveld ( tonight ), i morgen ( tomorrow ).
122
Page 121
28
b) in front of seasons. The season you refer to is a specific one, and the tense of the verb will
indicate whether you refer to the present season, to the coming season or to the last season.
Note that we use the indefinite form of the noun (the season):
Peter gr p norskkurs i hst .
Peter takes a Norwegian course this autumn.
Ken skal studere psykologi i hst .
Ken is going to study psychology this autumn.
I hst dro studentene p hyttetur.
This autumn the students went on a cabin trip.

c) in front of periods of time:
Anna har bodd i Trondheim i tre mneder .
Anna has lived in Trondheim for three months.
Hun skal vre her i to r .
She is going to stay here for two years.
The preposition "OM" is used
a) in front of seasons and other periods of time when the periods are repeated. Not
definite form of the noun:
Marinela liker bade om sommeren .
Marinela likes to go for a swim in the summer.
Om kvelden ser Ken p TV.
In the evening, Ken watches TV.
b) to express future:
Studentene skal reise p tur om to dager .
The students are going for a trip in two days.
Kurset begynner om 15 minutter .
The course starts in 15 minutes.
The discontinuous preposition FOR SIDEN
We use the discontinuous preposition for - siden to express ago :
Anna kom til Trondheim for tre mneder siden .
Anna came to Trondheim three months ago.
123
Capitolul 8
Page 122
29
The preposition "P"
Together with weekdays we use p :
Bussen drar klokka 16.00 p sndag .
The bus leaves at 4 pm on Sunday.
Maria er p Dragvoll p fredager .
Maria is at Dragvoll on Fridays.
8 PRONUNCIATION
Reductions
In Chapter 4 you read about "silent letters", ie consonants that are written, but do not
represent a sound. In some cases the vowel "e" is written, but not pronounced. If an /e/ occurs
in an unstressed syllable between /t, d, n, l, s/ and /n/, the /e/ is not pronounced. The final /n/
constitues the second syllable and must be pronounced clearly. When you pronounce these
words you go straight from /t, d, n, l, s/ in the end of one syllable to the /n/ of the next.
Careful pronunciation
Common pronunciation
tretten
/
2
treten/
thirteen
/
2
ntretn /
boden
/
1
bu:den/
the storage room
/
1
nbu:dn/
vinen
/
1
vi:nen/
the wine
/
1
nvi:nn/
bilen
/
1
bi:len/
the car
/
1
nbi:ln/
bussen
/
1
bsen/
the bus
/
1
nbsn/
Thisrule is for instance applied
1. for numbers 13 19 (tretten, fjorten, femten, seksten, sytten, atten, nitten)
2. when masculine nouns ending in /t, d, n, l, s/ in basic form are put in singular definite
formular
en hatt
Hatten
the hat
en bod
boden
the storage rom
en vin
vinen
the wine
en bil
bilen
the car
en buss
bussen
the bus
3. all nouns in masculine, feminine and neuter form in plural definite form
124
Page 123
30
en hatt
hattene
en bod
bodene
en vin
vinene
en bil
bilene
en buss
bussene
8
EXTRAS
8.1.1 SYNES TRO
To think
The verb think can be translated into different verbs in Norwegian depending on meaning.
If you want to express your opinion (often based on experience) you use synes :
Jeg synes at sjokoladen er god (synes = think/find ) =
I have tasted the chocolate and I think it tastes good.
If there is some kind of uncertainty you use tro :
Jeg tror at sjokoladen er god (tro = think/believe ) =
I have not tasted the chocolate yet, but I believe it tastes good.
8.1.2 VR
Vreme
There are several ways of describing the weather in Norwegian:
a) Det + verb:
Det regner.
It is raining.
Det snr.
It is snowing.
Det blser.
It is windy.
b) Det er + substantiv:
Det er sn.
It is snowing.
Det er regn.
It is raining.
Det er vind.
It is windy.
Det er sol/Sola skinner.
It is sunny/The sun is shining.
Det er tke.
It is foggy.
c) Det er + adjektiv:
Det er kaldt.
It is cold.
Det er varmt.
It is warm/hot.
Det er fint/pent (vr).
It is nice. (The weather is nice.)
Det er surt.
It is cold/bitter.
Det er overskyet.
It is cloudy.
125
Capitolul 8
Page 124
31
Temperatur
en temperatur
en varmegrad:
a temperature
Det er fire varmegrader/plussgrader i dag.
It is four degrees plus today.
en kuldegrad:
Det er ti kuldegrader/minusgrader i dag.
It is minus ten today.
Mneder
en mned
o lun
januar
april
juli
oktober
februar
mai
august
november
mars
juni
september
desember
rstider
ei rstid
a season
(en) vinter
(a) winter
(en) vr
(a) spring
(en) sommer
(a) summer
(en ) hst
(a) hst
Prepositions in relation to time
i januar, februar etc.
in January, February etc
i vinter
this winter
om vinteren
in the winter (= every winter)
EN INVITASJON
Fredag 12. oktober drar vi p hyttetur til Oppdal.
Oppmte p Dragvoll, inngang A, klokka 08.45.
BUSSEN GR KLOKKA 09.00!!!!
Ta med varme klr og sovepose .
P lrdag skal vi g p tur. Ta derfor med termos og gode sko ogs
Mat og drikke kjper vi p Oppdal.
Avreise fra Oppdal sndag klokka 16.00.
Vi er i tilbake i Trondheim ca. klokka 18.00.
126
Page 125
32
VOCABULARY
(et) oppmte
"we meet at"/"meeting point is"
en inngang
an entrance
en sovepose
a sleeping bag
en termos
a thermos
en avreise
a departure
8.2.1 NOEN NYTTIGE UTTRYKK NR DU ER SYK
Some useful expressions for when you are ill
Jeg er forkjlet
I've got a cold
Jeg har influensa
I've got the flu
Jeg har feber
I've got a temperature
Jeg er kvalm
I am nauseous
Jeg har vondt i

My hurts
Jeg har vondt i halsen I'vegotasorethroat
Jeg har vondt i magen I'vegotastomachache
Jeg har vondt i hodet/ I'vegotaheadache
Jeg har hodepine
I've got a headache
Jeg har tannpine
I've got a toothache
8.2.2 HELSE I NORGE
Health care in Norway
Alle som bor i Norge har en egen lege, en fastlege. Man kan ogs kontakte legevakten (hvis
man ikke kan f time hos fastlegen sin). Legevakten er pen hele dgnet. Det koster litt g
til legen eller legevakten, men ligge p sykehus er gratis fordi de fleste sykehusene er
offentlige. Sykehuset i Trondheim heter St. Olavs Hospital.
Det er ogs private legesenter, men de er ikke gratis.
Tannlegebehandling er ikke gratis hvis man er voksen, men barn og ungdom (under 18)
betaler ikke.
Everyone who lives in Norway has his/her own doctor, a so called "fastlege". One can also
contact the emergency ward if it is difficult to get an appointment with the doctor.
emergency ward is open 24 hours a day. It costs a bit to go to the doctor's or go to the
emergency ward, but staying in hospital is free of charge because most hospitals are public.
The hospital in Trondheim is called St. Olavs Hospital.
There are also private medical centres, but they are not free of charge.
Dental care is not free of charge for adults, but children and young people (under 18) do not
pay.
127
Capitolul 8
Page 126
128
Page 127
33
Capitolul 9
n birou
At a conference
What to learn
handy vocabulary when working at the
university
writing an email
going to a conference
Main grammar
word order in
main clauses
subordinate clauses
short answers
129
Chapter 9
Page 128
34
CHAPTER 9
9.1 P KONTORET
Peter er Phd-student ved Institutt for kjemisk prosessteknologi
p Glshaugen. Han deler kontor med tre andre Phd-studenter,
n fra India, n fra Ghana og ei norsk jente som heter Eva. Eva
og Peter jobber p samme prosjekt, og om to dager skal de ha en
presentasjon p et seminar. De har det travelt n, og Peter er
ekstra stresset fordi foreldrene hans kommer p besk i morgen.
Derfor har han egentlig ikke tid til spise lunsj i dag, men Eva
synes at han skal ta en liten pause:
Eva
Eva:
Blir du med i kantina og tar en kopp kaffe?
Peter:
Nei, dessverre, jeg m gjre ferdig presentasjonen. Er du ferdig med din del?
Eva:
Snart, men jeg trenger en pause n. Dessuten har instituttlederen bursdag i dag,
og han har med bltkake.
Peter:
h? Det visste jeg ikke. Bltkake
Eva:
Han sendte en e-post om det i gr. Han er 50 r i dag. Du liker bltkake, ikke
sant?
Peter:
Jo, det gjr jeg, men jeg har det s travelt. Er det uhflig ikke vre med i
kantina?
Eva:
Jeg vet ikke. Kanskje Jeg kan hjelpe deg i kveld hvis du ikke blir ferdig i dag.
Peter:
ja, takk! Kan du lese korrektur p min del?
Eva:
Ja, det kan jeg. Ikke noe problem!
130
Page 129
35
"Blir du med i kantina?"
EN E-POST
Etter pausen m Peter skrive en e-post til veilederen sin. De har et mte i morgen klokka 10,
men Peter vil gjerne utsette mtet til etter lunsj. Han skriver:
Hei Arne! Jeg vil gjerne utsette mtet i morgen til etter lunsj hvis det gr bra for deg.
Jeg har glemt at jeg skal til legen klokka 10. Jeg sender deg et dokument med noen
hovedpunkter til presentasjonen (se vedlegg). Har du tid til se p det fr mtet? P
forhnd takk! Vi snakkes i morgen. Med vennlig hilsen Peter
VOCABULARY
ei bltkake
a layer cake
en bursdag
a birthday
en del
a part
et dokument
a document
egentlig
really, actually
ekstra
extra
n
unul
ferdig
finished, ready
forhnd (cf. p
forhnd)
beforehand
et hovedpunkt
a main point
en instituttleder
a head of
departament
jo
da
ei kantine
a canteen
kjemisk
chemical
et kontor
an office
en korrektur
a proof, correction
et mte
a meeting
en ph.d.-student
a Ph.D. student,
doctoral research
coleg
en presentasjon
a presentation
et problem
a problem
en prosessteknologi process
tehnologie
et prosjekt
a project
p forhnd
in advance
samme
acelai
sant
true
et seminar
a seminar
stresset/stressa
stressed
uhflig
impolite
utsette
to postpone
et vedlegg
an attachment
en veileder
a supervisor, guide
vennlig
friendly, kind
visste ( vite)
knew
9.2 P KONFERANSE
Maria og Julie er mastergradsstudenter i musikk. N skal de reise p en konferanse i London.
Det er mye ordne fr de drar. Maria skal holde et innlegg p konferansen og er nervs. Hun
ringer til Julie.
Maria:
Hei Julie! Jeg er s stressa n! Jeg har ikke hatt tid til tenke p praktiske ting.
Jeg jobbet med innlegget mitt i hele natt.
Julie:
Slapp av! Jeg har ordnet med flybilletter og hotellrom. Har du ikke sjekket eposten din i dag? Jeg sendte over alle dokumentene i gr kveld. Du kan bare
skrive ut reisebekreftelsene. De gjelder som flybillett. Vi har dessuten ftt et flott
hotellrom. Jeg har fikset alt!
Maria:
h! Tusen takk, Julie! Det var gode nyheter!
131
Capitolul 9
Page 130
36
Julie:
Hvordan gr det med innlegget forresten? Er du ferdig?
Maria:
Ja, nesten. Jeg tror at jeg blir ferdig i kveld.
Julie:
Hvis du vil, kan jeg komme og hre p innlegget ditt i kveld.
Maria:
Tusen takk! Kan du komme klokka tte?
Julie:
Ja, det kan jeg. Det passer bra!
I LONDON
London er en flott by, synes Maria og Julie. Maria har vrt der fr, men det er lenge siden, s
hun husker ikke s mye. Julie har aldri vrt i London og gleder seg til se byen.
Nr de kommer inn til sentrum, m de frst sjekke inn p hotellet. Maria spr resepsjonisten
om det er internettilgang p hotellet. Resepsjonisten svarer at det er gratis Internett der. Maria
blir glad. Begge fr brukernavn og passord av resepsjonisten.
"Her er det gratis Internett"
Maria og Julie gr opp p hotellrommet for slappe av litt fr de drar ut for se byen. Julie
finner en colaboks i minibaren og legger seg p senga mens Maria finner fram den brbare
PCen sin.
Julie:
Skal du jobbe n?
Maria:
Nei da, det skal jeg ikke... Men jeg venter p respons fra veilederen min. Han sa
at han skulle sende meg en e-post i dag! Jeg bare m sjekke!
Julie:
OK. Men jeg vil ut og se litt av byen snart. Kan du skynde deg litt?
132
Page 131
37
Maria:
Ja da. Jeg skal skynde meg... Jeg har ikke ftt noen e-post, forresten. Men du?
Julie:
Ja, hva er det?
Maria:
Kan du hre p innlegget mitt en gang til? Det tar bare 15 minutter!
Julie:
Selvflgelig! Men nr du er ferdig, gr vi ut og ser p byen!
Maria presenterer innlegget sitt for Julie en gang til.
Maria:
N, hva synes du?
Julie:
Jeg synes at det er kjempebra! Hvis du blir nervs, m du trekke pusten dypt
og slappe av. Du m ogs huske p snakke hyt og tydelig!
Maria:
Tusen takk! N kan vi g ut og oppleve London!
Big Ben. Foto: Alvesgaspar
133
Capitolul 9
Page 132
38
Londra
VOCABULARY
et
brukernavn
a username
brbar
portabil
en brbar PC
a laptop
en colaboks
a can of Coke
ditt (cf. din)
your, yours
dyp
adncime
en gang til
again, one
more time
fikse
to fix
en flybillett
an airline
ticket
forresten
by the way
gjelde
to be valid
gratis
free (of
charge)
hel
whole, entire
hele (cf. hel)
whole, entire
et
hotellrom
a hotel room
huske p
to remember
hre
to hear
hy
loud, high,
nalt
hyt (cf. hy)
tare
i gr kveld
ieri
evening
et
innlegg
o
presentation,
an address
Internett
Internet
en internettilgang
Internet
acces
ja da
"Sure", "Not
to worry"
en konferanse
a conference
lenge siden
long ago
en mastergradsstudent
a master
student
en minibar
a minibar
EI
natt
a night
nei da
"No
problem"
nervs
nervous
nesten
aproape
en nyhet
a piece of
tiri
oppleve
to enjoy,
experien
ordne
to fix,
organize
et
passord
a password
en PC
a PC
presentere
to present
ro
pust
breath
ro
reisebekreftelse
confirmare
of reservation
respons
rspuns
sa ( si)
a spus
sjekke inn
to check in
skulle ( skulle)
would
skynde seg
to hurry (up)
tydelig
clear
9
134
Page 133
39
9 GRAMMAR
WORD ORDER
Main clause
A main clause is an independent sentence. It contains a subject (the person or thing that
carries out the action) and a verb. Often there are other grammatical units in the sentence,
such as an object and an adverb.
In a narrative clause the finite verb (= verb in present or past tense) is the second element.
Different elements can be placed in the front field such as the subject (sentence 1), adverbs
indicating time or place (sentence 2), question words (sentence 3) and other elements.
In sentences like 2 and 3, the subject has to move to its assigned place after the verb. n
questions without a question word ( hva ( what ), hvem ( who ) etc.) the front field is empty
and
the sentence starts with the verb (sentence 4).
Adverbs like ikke ( not ) are normally placed after the finite verb.
Fa
verb
subject
adverb
verb
object
adverb
1. Han
vil
ikke
spise
kake
i kantina i dag
2. I dag
vil
han
ikke
spise
kake
i kantina
3. Hvorfor
vil
han
ikke
spise
kake
i kantina i dag?
4.
Vil
han
ikke
spise
kake
i kantina i dag?
1. He does not want to eat cake in the canteen today.
2. Today, he does not want to eat cake in the canteen.
3. Why doesn't he want to eat cake in the canteen today?
4. Doesn't he want to eat cake in the canteen today?
Note that the subject (here: Peter) is placed after ikke in inverted sentences when it is a noun:
Fa
verb
adverb
subject
verb
object
adverb
I dag
vil
ikke
Peter
spise
kake
i kantina
Today, Peter does not want to eat cake in the canteen.
Subordinate clause
A subordinate clause also contains a subject and a verb, but it is not an independent sentence.
It goes together with a main clause. A subordinate clause normally starts with a subordinating
conjunction. Some frequent subordinating conjunctions are: fordi ( because ), at ( that ), hvis
( if ), om ( if together with the verb sprre ( toask )), da ( when ), nr ( when ).
135
Capitolul 9
Page 134
40
In subordinate clauses the word order is fixed. The subordinating conjunction is followed by
the subject of the sentence. Other elements can not be moved to the front field.
Adverbs like ikke ( not ) are placed in front of the verb:
conjuncTION
front
(subject)
adverb verb
object
adverb
1. Peter er stresset fordi
foreldrene
kommer
2. Peter sier
la
han
ikke
kan ta
en pause
3. Peter blir glad
hvis
Eva
hjelper
ham
4. Eva spr Peter
om
han
ikke
liker
kake
1. Peter is stressed because his parents are coming.
2. Peter says that he can not take a break.
3. Peter will be happy if Eva helps him.
4. Eva asks Peter if he does not like cake.
The subordinate clause may also be placed in the front field of the main clause. As for main
clauses, the subject then moves to its assigned place after the verb:
Fa
verb
subject
1. Hvis Eva hjelper ham,
blir
Peter
glad
2. Fordi foreldrene hans kommer,
er
Peter
stresset
1. If Eva helps him, Peter will be happy.
2. Because his parents are coming, Peter is stressed.
FORDI - DERFOR
The use of fordi and derfor might seem a bit confusing.
Fordi
Fordi ( because ) indicates reason. It is a subordinating conjunction and starts a subordinate
clause:
Han er stresset fordi foreldrene hans kommer p besk.
He is stressed because his parents are coming for a visit.
Han vil gjerne utsette mtet fordi han skal til legen.
He would like to postpone the meeting because he is going to the doctor's.
136
Page 135
41
sau:
Fordi foreldrene hans kommer p besk, er han stresset.
Because his parents are coming for a visit, he is stressed.
Fordi han skal til legen, vil han gjerne utsette mtet.
Because he is going to the doctor's, he would like to postpone the meeting.
Derfor
Derfor ( therefore ) indicates consequence and is an adverb. Derfor is followed by the verb:
Foreldrene hans kommer p besk. Derfor er han stresset.
His parents are coming for a visit. Therefore he is stressed.
Han skal til legen. Derfor vil han gjerne utsette mtet.
He is going to the doctor's. Therefore, he would like to postpone the meeting.
SHORT ANSWERS
In English you might give short answer to questions like this: Yes, I have. Yes, I do. No, I
haven't. No, I don't. etc.
In Norwegian you make short answers in the following ways:
1) To answer questions starting with har ( has/have ) og er ( am/is/are ) you use har and er in
the answer:
Har du et kart?
Do you have a map?
Ja, det har jeg. Nei, det har jeg ikke.
Yes, I have. No, I haven't.
Er du norsk?
Are you Norwegian?
Ja, det er jeg. Nei, det er jeg ikke.
Yes, I am. No, I'm not.
2) To answer questions starting with modal verbs you use the modal verb in the answer:
Kan du snakke norsk?
Can you speak Norwegian?
Ja, det kan jeg. Nei, det kan jeg ikke.
Da, poate. No, I can't.
Skal du dra p konferanse?
Are you going to a conference?
Ja, det skal jeg. Nei, det skal jeg ikke.
Vil du se byen?
Do you want to see the city?
Ja, det vil jeg. Nei, det vil jeg ikke.
Yes, I do. No, I don't.
M du sjekke e-posten?
Do you have to check the e-mail?

Ja, det m jeg. Nei, det m jeg ikke.
137
Capitolul 9
Page 136
42
3) When the questions contain other verbs than the ones mentioned in 1) and 2) you use gjr
(do/does) in your answer:
Skriver du et essay?
Are you writing an essay?
Ja, det gjr jeg. Nei, det gjr jeg ikke.
Leser du tekstboka?
Are you reading the textbook?
Snakker du norsk?
Do you speak Norwegian?
Note the following:
When the subject in the questions is det (it) or den (it) the verb in the short answer is
followed by det or den :
Er det kaldt?
Is it cold?
Ja, det er det . Nei, det er det ikke.
Da, este. Nu, nu este.
Er den ny?
Is it new?
Ja, det er den . Nei, det er den ikke.
Da, este. Nu, nu este.
When the questions contain a negation you use jo instead of ja if your answer is positive:
Kommer du ikke fra England?
Are you not from England?
Jo , det gjr jeg.
Yes, I am.
9 PRONUNCIATION
Connected speech
The pronunciation of Norwegian is characterized by other features than just the speech
sounds, long and short vowels, stress and tones. One issue that is important to master is how
to produce connected speech. What is typical of Norwegian is that one word is directly
connected to the previous and the following word. This linking of words can be illustrated in
the following way:
Han snakker engelsk
Han-snakker-engelsk
This sentence should sound like one continuous chain of sounds:
Han snakk er eng elsk
138
Page 137
43
Bold letters indicate stressed syllables:
Hun er ikke engelsk
Hun-er-ikke-engelsk
This sentence should sound like one continuous chain of sounds:
Huner ikk e eng elsk
Some languages, German for example, do not connect words in this way. If a word starts with
a vowel, a glottal stop sound ("Knacklaut", IPA symbol < >) will be inserted in front of the
vowel:
Hun er ikke engelsk
Hun er ikke engelsk
If this is introduced in Norwegian, it will lead to short frequent stops that will destroy the
fluency which is expected.
Other languages, Spanish for example, do not accept words starting with /s/+another
consonant (like /p, t, k/). In Spanish the /s/+consonant sequence must be preceded by a vowel,
an /e/. If this is introduced in Norwegian, it will create new syllables that are not expected and
which will destroy the expected fluency.
Norvegian
Englez
Spaniol
Spania
Spania
Espaa
student
student
estudiante
skole
school
escuela
Other languages, Farsi for example, combine the two phenomena mentioned above. Here the
/s/+consonant sequence also must be preceded by a vowel, which in its turn will be preceded
by the glottal stop.
Norvegian
Englez
Farsi pronunciation of Norwegian
spa
spa
espa
student
student
estudent
skole
school
eskole
When speaking Norwegian, one should also pay attention to phenomena related to /r/ + /t, d,
n, l, s/ which are mentioned earlier. If one word is ending in /r/ and the next is starting with /t,
d, n, l, s/, the sounds will assimilate to / , , , , /.
Letter sequence
Pronunciation of letter sequence

<rt> as in "er to"
is two
/r/ + /t/
//
/'u/
<rd> as in "er det" isit
/r/ + /d/
//
/'e/
<rn> as in "er ny"
is new
/r/ + /n/
//
/'y/
<rl> as in "er litt" isalittle
/r/ + /l/
//
/'it/
<rs> as in "er syk" isill
/r/ + /s/
//
/'yk/
This phenomenon contributes highly to connecting words to each other.
139
Capitolul 9
Page 138
44
No pauses at all?
Are there no pauses in spoken Norwegian? Of course there are. In connected speech the
pauses will occur where you find commas and full stops in a written text. There will also be
stops when the speaker stops to think, is hesitating or rephrasing the utterance. But in general
one can say that when you are speaking Norwegian, words should be closely connected with
no intervening sounds or pauses.
By using connected speech and pauses correctly, you can make different patterns of the
following five names and thus express whether you are talking about five, four or three
persoane.
5 persons:
Britt, Anne, Kari, Marie, Louise
4 persons:
Britt Anne, Kari, Marie, Louise
Britt, Anne Kari, Marie, Louise
Britt, Anne, Kari Marie, Louise
Britt, Anne, Kari, Marie Louise

3 persons:
Britt, Anne Kari, Marie Louise
Britt Anne, Kari, Marie Louise
Britt Anne, Kari Marie, Louise
9
EXTRAS
9.1.1 JA JO
Da
When your answer to a question like the following is positive, you use ja .
Liker du kaffe?
Do you like coffee?
Ja, jeg liker kaffe.
Yes, I do like coffee.
If the question contains a negation, we use jo instead of ja .
Liker du ikke kaffe?
Don't you like coffee?
Jo, jeg liker kaffe.
Yes, I do like coffee.
9.1.2 JOBBE VED NTNU
Working at NTNU
et dokument
a document
en e-post
an email
ei fil
a file
et vedlegg
an attachment
et auditorium
an auditorium
en datasal/pc-lab
a computer lab
ei kantine
a cafeteria, canteen
et kontor
an office
et laboratorium
a laboratory
et institutt
a department
et bibliotek
a library
et fakultet
a faculty
et studium
a study/studies
9
9
140
Page 139
45
en grad
a degree
en bachelorgrad,
en mastergrad,
en doktorgrad (Phd)
en dekanus
a dean/head of faculty
en instituttleder
a head of department
en kollega
a colleague
en konsulent
a consultant
en kontorsjef
a head of administration
en rektor
a head master
en student
a student
en sekretr
a secretary
en veileder
a supervisor
en disputas
a presentation of a thesis
et fag
a subject
en forelesning
a lecture
et foredrag
a lecture/speech
et innlegg
an oral or written
contribution
en artikkel
un articol
en konferanse
a conference
et mte
a meeting
et seminar
a seminar
en workshop
a workshop
9.2.1 ADVERBS FROM ADJECTIVE
Adverbs describing an action often take a form equal to the neuter form of the adjective.
Acestea
forms can be compared with the ly forms in English (nicely, loudly, peacefully etc.)
Adjectiv
Adverb
Han er pen.
He is handsome.
Han smiler pent .
He smiles nicely.
Hun er hy.
She is tall.
Hun snakker hyt .
Ea vorbete tare.
9.2.2 UNIVERSITETENE I NORGE (2011)
Norge har tte universiteter. Universitetene ligger i Trondheim, Oslo, Bergen, Troms, Bod,
Stavanger, s og Agder. Universitetet i Oslo er det strste og eldste universitetet. Det ble
grunnlagt i 1811. Universitetet i Trondheim heter Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet (NTNU). Det er det nest strste universitetet i Norge. NTNU har cirka 20 000
studenter og 4300 ansatte. 2500 av disse jobber innen undervisning og forskning. Det er sju
fakulteter og 53 forskjellige institutter ved NTNU. En bachelorgrad tar tre r, og en
mastergrad tar to r. Etter mastergraden kan man ta en doktorgrad (PhD). Det tar tre r.
The universities in Norway (2011)
Norway has 8 universities. The universities are located in Trondheim, Oslo, Bergen, Troms,
Bod, Stavanger, s and Agder. The university in Oslo is the biggest and oldest university.
Ea
was founded in 1811. The university in Trondheim is called The Norwegian University of
Science and Technology (NTNU). It is the second largest university in Norway. NTNU has
around 20 000 students and 4300 employees. 2500 of them work within teaching and
cercetare. There are seven faculties and 53 different departments at NTNU. A bachelor degree
takes three years, and a master's degree takes two years. After the master's, one can take a
PhD. That takes three years.
To read more about NTNU: http://www.ntnu.edu/aboutntnu
141
Capitolul 9
Page 140
142
Page 141
46
Capitolul 10
A trip to Oslo
Christmas in Norway
What to learn
regions in Norway
a little bit about Oslo
celebrating a Norwegian Christmas
Main grammar
the word "s" as adverb, conjunction and verb
prepositions in connection with place
143
Capitolul 10
Page 142
47
CHAPTER 10
10.1 EN TUR TIL OSLO
Forrige uke var det hstferie i Trondheim, og studentene p norskkurset hadde fri. Tidlig
torsdag morgen reiste Anna og Li til Oslo. De var der i fire dager og opplevde mye. N er de
tilbake p Dragvoll og skal fortelle klassen sin om turen. Li begynner:
Li:
Hei alle sammen! Anna og jeg vil gjerne fortelle dere om turen vr til Oslo. Dere
vet sikkert at Oslo er hovedstaden i Norge og ligger p stlandet. Da vi kom til
Oslo sentrum, gikk vi frst til hovedgata som heter Karl Johans gate. I den ene
enden av gata ligger Slottet der kongen og dronningen bor. P vei til Slottet s vi
ogs Stortinget. Stortinget er Norges nasjonalforsamling eller parlament.
Etter lunsj dro vi til Akershus festning. Det er veldig fint g p tur der, og det er
fin utsikt over Oslofjorden. S gikk vi til Rdhuset. Der deler man ut Nobels
Fredspris i desember hvert r. I nrheten ligger ogs Nobels Fredssenter. Det er
kjempefine utstillinger der. Vil du fortelle om resten av helga, Anna?
Anna:
Ja, gjerne. P fredag var vi p shopping, og om kvelden gikk vi p teater. Vi s et
stykke av Henrik Ibsen. Det var bra, men sprket var litt vanskelig. Vi gjorde
veldig mye p lrdag og sndag. Jeg har ikke tid til fortelle alt, men jeg kan
anbefale dere beske Vigelandsparken hvis dere skal dra til Oslo. Det er en park
med mange flotte skulpturer.
Operahuset er ogs fantastisk. Jeg likte arkitekturen veldig godt. Oslo har dessuten
mange fine museer. Vikingskipshuset var veldig interessant. Her kan man se noen
av de eldste vikingskipene i Norge. Jeg likte ogs Munch-museet. Vet dere hvem
Edvard Munch er?
Ken:
Han er en bermt maler.
Anna:
Det er riktig. Han har malt et bilde som er veldig kjent. Vet du hva det heter?
Ken:
Ja, det heter The Scream p engelsk Hva heter det p norsk?
Anna:
Det heter Skrik. Jeg har bildet p PC-en min. Jeg kan vise dere Skrik og noen av
bildene fra Oslo.
Operahuset. Foto: Rafa-Koniecz
144
Page 143
48
Oslo rdhus
Stortinget. Foto: John Erling Blad
145
Capitolul 10
Page 144
49
VOCABULARY

anbefale
to recommend
bermt
famous
beske
to visit
dele ut
here: to award
desember
Decembrie
en dronning
a queen
eldste
oldest, eldest
en ende
an end
ene
unul
fantastisk
fantastic
en festning
a fortress
fredag
Vineri
en fredspris
a peace prize
fri
liber
g p tur
to go for a
mers pe jos
EI
hovedgate
a main street
en hovedstad
a capital
en hstferie
an autumn
vacan
kjent
well-known,
famous
masculin
to paint
en maler
a painter
om
here: one, you
Munch-museet
the Munch
Museum
museer (cf. museum) museums
et
museum
a museum
ro
nasjonalforsamling
a national
asamblare
Nobels Fredssenter
Nobel Peace
Center
Operahuset
the Opera
Cas
Oslofjorden
the Oslo fjord
en park
a park
et
parlament
a parliament
en rest
a rest
riktig
corect
et
rdhus
a city hall
en shopping
(uncountable noun)
cumprturi
sikkert
for certain
et
skrik
a scream
en skulptur
a sculpture
et
slott
a palace
sndag
Duminic
et
teater
a theatre
ro
utsikt
a view
en utstilling
an exhibition
Vigelands-parken
the Vigeland
Parc
et
vikingskip
a Viking ship
Vikingskips-huset
the Viking
Ship Museum
stlandet
De est
Norvegia
10.2 PETER FEIRER JUL I NORGE
Det er julaften. Peter str utenfor Nidarosdomen og venter p Eva, kollegaen sin, og familien
hennes. Han skal feire jul sammen med dem i r. Han har ikke mtt Evas familie fr og er litt
nervs, men han gleder seg til feire jul sammen med dem og til lre om norske
juletradisjoner.
Det snr, og det er kaldt ute. Sola skinner p den hvite snen. Det er ikke vanskelig komme
i julestemning, synes Peter. Klokka kvart p to kommer Eva og familien hennes. Peter hilser
p alle sammen. Etterp gr de inn i kirka og setter seg. Peter prver forst hva presten sier.
Det er vanskelig, synes han, men han kjenner igjen de fleste sangene. Han liker stemningen i
Nidarosdomen.
Etter gudstjenesten gr de hjem til Evas foreldre. De bor i et gammelt hus p Bakklandet. P
146
Page 145
50
veien forteller Evas sster at det er vanlig spise ribbe, pinnekjtt eller torsk til julemiddag i
Norge. De skal spise ribbe. Peter har verken smakt ribbe eller pinnekjtt fr, men han har
smakt torsk og forskjellige retter laget av laks. Da han var p julebord, spiste han lutefisk,
men han syntes ikke at det smakte s godt.
Huset til Evas foreldre er pyntet til jul, og midt i stua str et stort juletre med glitter, rde
julekuler og norske flagg. Peter synes det er rart at treet er pyntet med flagg! Det er ikke
vanlig hjemme i Tyskland. Under treet ligger det mange julegaver. Mens de venter p
middagen, prater de sammen og tar en kopp kaffe.
Nidarosdomen Foto: Zapf
Etter middag
Peter syntes at svineribba smakte fantastisk. Til dessert spiste de riskrem. Det var en merkelig
dessert: Kald grt med rd saus? Heldigvis hadde de smkaker og kaffe ogs. Mora til Eva
fortalte at fr, i gamle dager, var det vanlig bake sju sorter smkaker til jul. Peter telte
kakene, og det var sju forskjellige sorter! De var gode.
Etter desserten pnet de gavene. Det tok ganske lang tid, for det var mange julegaver. Etterp
satt de lenge og snakket sammen. De snakket om juletradisjoner i Norge og Tyskland og om
alt mulig annet. Plutselig var det langt over midnatt. Peter sa at han burde dra hjem, og Eva
147
Capitolul 10
Page 146
51
insisterte p kjre ham hjem til Moholt.
Da Peter kom hjem til Moholt, ringte han foreldrene sine hjemme i Tyskland. Han snakket
bde med mora si og faren sin og fortalte om den fantastiske julekvelden.
Etter telefonsamtalen smiler mora hans for seg selv. Hun lurer p hvem denne Eva er.
Kanskje kommer hun til hre mer om henne seinere?
VOCABULARY
alt mulig
everything
annet
alte
coace
to bake
burde (
burde)
ought to, should
ro
dessert
a dessert
feire
to celebrate
et
flagg
a flag
flest
cel mai
ro
a dat
a gift
et
glitter
tinsel
ro
grt
a porridge
ro
gudstjeneste
a church service
hvit
alb
i gamle dager intheolddays
insistere
to insist
EI
jul
a Christmas
ro
julaften
a Christmas Eve
et
julebord
a Christmas
dinner,
Christmas party
ro
julegave
a Christmas gift
EI
julekule
a Christmas ball
ro
julekveld
a Christmas Eve
ro
julemiddag
a Christmas
dinner
ro
julestemning aChristmas
spirit
ro
juletradisjon
a Christmas
tradition
et
juletre
a Christmas tree
kjenne
to feel, know
kjenne igjen
to recognize
ro
kollega
a colleague
lagd ( lage)
made
ro
laks
a salmon
lure
to wonder
ro
lutefisk
dried codfish
prepared in a
potash lye
mer (cf. mye) more
merkelig
odd, strange
EI
midnatt
midnight
midt i
in the middle of
mulig
possible
et
pinnekjtt
dried mutton
coaste
plutselig
suddenly
prate
to talk
ro
prest
a vicar,
clergyman
pyntet
decorated
ro
rett
a dish
EI
ribbe
pork ribs
ringe
to call, ring up
ro
riskrem
creamed rice
pudding
ro
cntat
a song
ro
saus
a sauce, gravy
seg selv
herself, himself,
n sine
selv
auto
sju
apte
EI
smkake
a cookie
ro
sort
a sort, kind
ro
stemning
an atmosphere,
dispoziie
EI
svineribbe
a breast of pork,
coaste
ro
telefonsamtale
a telephone
conversaie
telle
to count
ro
torsk
a cod
et
tre
a tree
vanlig
usual,
customary
verken - eller neithernor
pne
to open
148
Page 147
52
10
GRAMMAR
S
Different types of words sometimes have the same form and are therefore a bit confusing.
form s is one of these:
1) S = then, afterwards
This type of s is an adverb.
Etter lunsj dro vi til Akershus festning. S gikk vi til Rdhuset.
After lunch we went to Akershus fortress. Then we went to the City Hall.
2) S = so, very
This type of s is also an adverb. It is normally placed in front of adjectives:
Det var s interessant p Vikingskipshuset.
It was so interesting at the Viking Ship Museum.
3) S = so, for that reason
This type of s is a conjunction. The conjunction is followed by a main clause:
Peter har ikke mtt Evas familie fr, s han er litt nervs.
Peter has not met Eva's family before, so he is a bit nervous.
4) S = saw
S can also be the past tense of the verb se ( tosee ):
Vi s et stykke av Henrik Ibsen.
We saw a piece by Henrik Ibsen.
PREPOSITIONS
More about prepositions in connection with place
Bak ( behind ), foran ( infrontof ), i ( in ), p ( on ), over ( over ), under ( under ) and ved
siden av
( nextto ) are typical prepositions in connection with place.
In the following we will have a closer look at the difference between i and p and in addition
explain the use of two other prepositions; til ( to ) and hos ( at ).
149
Capitolul 10
Page 148
53
Eu
I is used when something is placed inside something, within borders or walls:
Peter har vondt i halsen.
Peter has a sore throat.
Jakka ligger i kofferten.
The jacket is in the suitcase.
Koppene str i skapet.
The cups are in the cupboard.
Studentene sitter i klasserommet.
The students are in the classroom.
I is also used together with
continents: i Europa, i Asia
countries and states: i Norge, i Kina, i Texas
counties: i Sr-Trndelag, i Nord-Trndelag
the following Norwegian regions: i Nord-Norge, i Midt-Norge
municipalities: i Trondheim, i Malvik
cities: i Trondheim, i Oslo, i Beijing
street names/addresses: i Prinsens gate, i Herman Kragsvei 22
P
P is often used to indicate that something is on top of something else:
Boka ligger p bordet.

The book is on the table.
P is also used in the following connections:
p skolen
at school
p kino, teater
at the cinema, theatre
p restaurant, kaf
in/at a restaurant, caf
p biblioteket
at the library
p jobb/arbeid
at work
p (ved) universitetet
at the university
In the following connections i is also used:
p/i butikken
in/at the shop
p/i kjkkenet, stua
in the kitchen, living room
p/i badet, soverommet inthebathroom,bedroom
150
Page 149
54
P is also used together with
islands: p Grnland (When the island is a state we use i : i Irland. Sometimes we can
use both: p/i Sri Lanka.)
the following Norwegian regions: p Vestlandet, p Srlandet, p stlandet
many inland cities in Norway: p Rros, p Lillehammer
many names of places: p Lade, p Moholt, p Dragvoll
It is often difficult to explain the use of i and p together with Norwegian names of places.
The topography or even the name itself often decides the preposition, but there are lots of
exceptions and also local differences.
Til
Til is the most frequent preposition when there is some kind of movement:
Peter skal reise til Tyskland snart.
Peter is going to Germany soon.
Skal du dra til Dragvoll i dag?
Are you going to Dragvoll today?
Hos
We use hos in front of names and occupational groups.
Peter skal p fest hjemme hos Eva.
Peter is going to a party at Eva's place.
Peter er hos politiet for hente passet sitt.
Peter is at the police to pick up his passport.
When involving movement, we use til :
Peter m dra til legen.
Peter has to go to the doctor's.
Han skal g til politiet og hente passet sitt.
He is going to the police to pick up his passport.

COMMA RULES
1) We always use a comma in front of men ( but ):
Anna bor i Trondheim, men hun kommer fra Italia.
Anna lives in Trondheim, but she comes from Italy.
151
Capitolul 10
Page 150
55
2) We use a comma in front of the conjunctions og ( and ), for ( because ) and s ( so ) when
the
following sentence is a complete main clause:
Han har bodd i Norge i tre mneder, og han jobber p NTNU.
He has lived in Trondheim for three months, and he works at NTNU.
But:
Han har bodd i Norge i tre mneder og jobber ved NTNU.
He has lived in Trondheim for three months and works at NTNU.
3) We use a comma before and after a parenthetical clause:
Peter, som kommer fra Tyskland, jobber p NTNU.
Peter, who comes from Germany, works at NTNU.
4) We always use commas by enumeration:
Ken spiser vanligvis kylling, laks, pasta, ris og grnnsaker til middag.
Ken usually has chicken, salmon, pasta, rice and vegetables for dinner.
5) We use a comma after the subordinate clause when it is placed in front of the main clause:
Hvis Eva hjelper ham, blir Peter glad.
If Eva helps him, Peter will be happy.
6) We use a comma after direct speech:
Vil du ha hjelp, spr Eva.
Would you like some help, Eva asks.
10 PRONUNCIATION
Speech rhythm
The pronunciation of Norwegian is characterized by a certain speech rhythm which often is
labelled stress timing . The rhythm is related to the relation between stressed and unstressed
syllables.
In general one can say that in connected speech there is a tendency that stressed
syllables occur with equal intervals. The letters ABCD constitute an utterance. The boxes into
which the letters are put, indicate that they should be delivered with equal intervals.
Imagine that you are pronouncing the letters of the alphabet. Speak with a loud voice
and deliver the letters as described above. (Here and below, capital letters indicate that the
syllables are stressed).
A
B
C
D
152
Page 151
56
If you for instance point at some coloured squares, you could say:
RD
BL
GUL
GRNN
Here all words are stressed and pronounced with the same patterns as the letters. Ai putea
try the same with numbers. (Here we use <FIR'> which is a monosyllabic version of "fire" "four".)
RO
LA
TRE
FIR'
This goes for names as well:
ANN
TOR
LEIF
BRITT
Or cities:
BONN
YORK
HULL
NICE
Or music:
POP
JAZZ
ROCK
SWING
Unstressed syllables
If there are unstressed syllables in the utterance, the pattern above is maintained. Asta
nseamn
that unstressed syllables will be compressed in order to maintain equal intervals between the
stressed syllables. The more unstressed syllables there are, the more compression will occur.
The compression of syllables is achieved by speaking faster. Non-capital letters indicate
unstressed syllables:
RD
RD og
RD og s
RD og s en
RD og s er det
BL
BL og
BL og s
BL og s en
BL og s er det
GUL
GUL og
GUL og s
GUL og s en
GUL og s er det
GRNN
GRNN
GRNN
GRNN
GRNN
Consequently, one characteristic feature of spoken Norwegian is the change of speed while
speaking. Sometimes the speed is slow (few syllables between two stressed syllables, some
times it is high (several syllables between two stressed syllables).
Below you find possible answers to the question "Hva slags musikk liker du?" (What
kind of music do you like?). You can answer:
153
Capitolul 10
Page 152
57
POP
POP og
POP og s
POP og s litt
JAZZ
JAZZ og
JAZZ og s
JAZZ og s litt
ROCK
ROCK og
ROCK og s
ROCK og s litt
SWING
SWING
SWING
SWING
Rhythm unit: The foot
A foot is a unit that starts with a stressed syllable and ends before the next stressed syllable.
Dac
one apply this concept on what is said above, one can say that in Norwegian there is a
tendency that all feet should have equal duration independent of how many syllables there are
in each foot.
The utterance "OS, NES, B, DAL" below could be a list of places along a railway
line, or it could be the answer to questions like: "Name the municipalities in X county".
second, third and fourth could be answer to "Where did you go this summer?". The two last
utterances could be he answer to "Where will you go next summer?"
FOOT
FOOT
FOOT
FOOT
OS
OSlo
OSlo og
OSlo og s
OSlo og kanskje
OSlo og s kanskje
NES
BERgen
BERgen og
BERgen og s
BERgen og kanskje
BERgen og s kanskje
B
HAmar
HAmar og
HAmar og s
HAmar og kanskje
HAmar og s kanskje
DAL
BOd
BOd
BOd
BOd
BOd
It is not so common to find utterances made up of feet with an equal number of syllables, like
the ones above. You will most likely find this pattern in poems.
In everyday speech there is a variation when it comes to the number of syllables in the
feet of an utterance. Minimally, there will be one syllable in a foot (which according to our
definition must be stressed); maximally, there will be six or seven. In general, there are no
more than four or maybe five. This implies that feet contain one stressed syllable and 3-4
unstressed ones.
KEN skal til (3)
ANNa kan (3)
LIKer du ikke (4)
VET du nr (3)
OSlo og (3)
SNAKKe (2)
KAFFe med (3)
BUSSen gr til (4)
BERgen (2)
ENGelsk (2)
SUKKer og (3)
B (1)
MELK (1)
Observe that feet may start in the middle of a word. This will occur when any syllable in the
word except for the first is stressed:
"Stavanger" > staVANGer
"Paris"
> paRIS
"studere"
> stuDERe
FOOT
FOOT
FOOT
FOOT
PETer
ANNa bor i pa
REISer fra staRIS

VANGer til
OS
154
Page 153
58
KEN og maRIa stuDERer
NORSK
What is typical for unstressed syllables is that they are spoken with a rather flat tone. Vei
make the major tonal changes in the stressed syllables, and in the end of clauses.
Initial unstressed syllables
In many cases an utterance will start with one or more unstressed syllables, that means light
syllables that occur before the first stressed one. These syllables, which constitute an
anacrusis , behave in the same way as the unstressed ones within a foot: They are rapidly
spoken and are delivered with a rather flat tone:
ANACRUSIS
FOOT
FOOT
ro
det er
det er en
det er
er det et eBIL
ANN
BUSS
HUSet mitt
LEKtrisk
TOG
In general there are up to four or five unstressed syllables before the first stressed one, and as
we said earlier: In principle they are pronounced in the same way as unstressed syllables
following a stressed syllable.
Rezumat
What is required in order to pronounce Norwegian in a satisfactory way? You need to master
the central parts of the different levels of speech. You do if you are able to
master the different speech sounds
pronounce short and long vowels (which only occur in stressed syllables)
master phenomena related to rapid speech (assimilation, reduction)
link words together to make the clause sound like one chain
pronounce stressed syllables in an adequate way, that is to stress the heavy syllable
sufficiently
maintain equal intervals between stressed syllables
compress unstressed syllables and pronounce them with a flat tone
If you do this, your pronunciation of Norwegian most likely will be good enough. Vei
probably have an accent, but in general all Norwegians will understand what you are saying.
One last hint
155
Capitolul 10
Page 154
59
Norwegian speech rhythm is quite similar to the speech rhythm of English, German or Dutch.
This means that students with these languages as their mother tongue can rely on their own
rhythmical patterns when speaking Norwegian. However, sound systems and intonation are
different, so students will have to refine their pronunciation.
Some languages, for example Polish and Spanish, have a different speech rhythm than
Norwegian. Often the syllables are of equal duration, and if this is transferred to Norwegian,
the speech will be perceived as staccato as there is no compression of unstressed syllables.
10
EXTRAS
10.1.1 MAN (EN)
Unul
Man is an indefinite pronoun and can only be used as a subject. En can be used in all
funcii.
Man kan studere norsk p internett.
One can study Norwegian on the internet.
10.1.2 LANDSDELER I NORGE
In general, Norway is divided into five regions. There are different prepositions used with
these regions.
156
Page 155
60
Prepositions used with geographical terms
eu
i Nord-Norge, i Trndelag (Midt-Norge)
p
p Vestlandet, p stlandet, p Srlandet
10.1.3 EDVARD MUNCH (1863 1944)
Edvard Munch er Norges mest kjente maler. Han hadde en trist barndom. Mora dde da
Edvard var bare fem r gammel, og sstera hans dde da han var 14. Munch malte mange
bilder fra denne vanskelige perioden. Munch var en ekspresjonist. Han malte ikke bare det
han s, men ogs det han flte. Maleriet Skrik fra 1893 er et eksempel p dette. Vi kan se
mange av bildene hans i Munch-museet og i Nasjonalgalleriet i Oslo.
Edvard Munch is Norway's most famous painter. He had a sad childhood. His mother died
when Edvard was only five years old, and his sister died when he was 14. Munch painted lots
of pictures from this difficult period. Munch was an expressionist. He did not only paint what
he saw, but also what he felt. The painting "Scream" is an example of this. We can see many
of his pictures in the Munch Museum and at the National Gallery in Oslo.
10.2.1 BDE-OG, VERKEN-ELLER
Bde og
Both - and
Peter liker torsk. Peter liker laks.
Peter liker bde torsk og laks.
Peter likes both cod and salmon.
Verken eller
Neither nor
Frank liker ikke torsk. Frank liker ikke laks.
Frank liker verken torsk eller laks.
Frank likes neither cod nor salmon.
10.2.2 PSKE OG 17. MAI
Pske
Vi feirer pske til minne om at Jesus dde og sto opp igjen. Psken begynner p
palmesndag. Torsdag og fredag har alle fri, og skoler og butikker holder stengt. Torsdagen
kaller vi skjrtorsdag, og fredagen kaller vi langfredag. Lrdagen er pskeaften. Butikkene er
pne denne dagen, men ikke s lenge. Mandagen etter pskeaften er ogs en helligdag. Eu
157
Capitolul 10
Page 156
61
psken reiser mange nordmenn p ferie. Mange drar til hytta for g p ski og for vre
sammen med familien sin. Noen reiser ogs til utlandet.
Easter
We celebrate Easter to commemorate Christ's death and resurrection. Easter starts on Palm
Duminica. Thursday and Friday are days off and schools and shops are closed. Thursday is
called "skjrtorsdag" (Maundy Thursday) and Friday is called "langfredag" (Good Friday).
Saturday is "pskeaften" (Holy Saturday). The shops have limited opening hours that day.
Monday after "pskeaften" is also a public holiday. Many Norwegians go on holiday for
Easter. Lots of people go to their cottages to go skiing and to be with their families. Unele
also go abroad.
17. MAI
17. mai er Norges nasjonaldag. Vi feirer denne dagen fordi Norge fikk sin egen grunnlov
(konstitusjon) den 17. mai i 1814. 17. mai er barnas dag. Barna gr i tog, korpsene spiller i
gatene, og alle feirer og er glade. Barna spiser plser og is og drikker brus.
17 May is Norway's national day. We celebrate this day because Norway got its own
constitution on 17 May, 1814. 17 May is the children's day. The children walk in parades, the
marching bands play in the streets and everyone celebrates and is happy. The children eat
sausages and ice cream and drink soda.
Foto: Morten Johnsen
158
Page 157
Vocabular
Norwegian on the Web
159
Vocabular
Page 158
160
Page 159
A
en adresse
/
1
drese/
adressa,
adresser,
adressene
an adress
2 Ken
Akershus
/
2
kehs/
Akershus
10.1
akkurat
/k
1
rt/
exactly, precisely 8.2
et
album
/
2
lbm/
albumet,
albumer,
albumene
an album
7.1
aldri
/
2
ldri/
niciodat
3 Anna
alene
/
1
lene/
singur
8.2
alle
/
2
le/
toate
6 Ken
allerede
/le
2
rede/
already
4 Maria
alt (all)
/
1
lt/
all, everything
3 Ken
alt mulig
/
1
lt
2
mli/
tot
10.2
alvorlig
/l
1
voi/
alvorlig,
alvorlige
serios
8.2
amerikansk
/mri
1
knsk/
amerikansk,
amerikanske
American
7.2
anbefale
/
2
nbefle/
anbefaler,
anbefalte,
har anbefalt
to recommend
10.1
Andre
/
2
ndre/
second, other
3 Anna
annen
/
2
n/
anna (f),
annet (n),
andre (pl)
alte
4 Peter
annet
(cf. annen)
/
2
nt/
alte
10.2
et
ansikt
/
2
nsikt/
ansiktet,
ansikter,
ansiktene
fa
5 Maria
en antropologi
/ntrupulu
1
i/
antropologien
an anthropology 1 Anna
en appelsin
/pel
1
sin/
appelsinen,
appelsiner,
appelsinene
an orange
8.1
en arkitektstudent
/rki
1
tektstdent/
arkitektstudenten,
arkitektstudenter,
arkitektstudentene
architecture
student
6 Anna
en arkitektur
/rkitek
1
tr/
arkitekturen,
arkitekturer,
arkitekturene
an architecture
1 Anna
161
Vocabular
Page 160
Arne
/
2
e/
Arne
9.1
et
arrangement
/re
1
m/
arrangementet,
arrangement,
arrangementene
an arrangement
6 Maria
arrangere
/r
1
ere/
arrangerer,
arrangerte,
har arrangert
to arrange,
organise
6 Maria
la
/
1
t/
c
2 Maria
et auditorium
/di
1
turim/
auditoriet,
auditorier,
auditoriene
an auditorium
6 Peter
av
/
1
v/
off, of, by, from 2 Ken
av og til
/v o
1
til/
sometimes
7.2
en avgift
/
2
vjift/
avgiften,
avgifter,
avgiftene
a fee
6 Ken
EI
avis
/
1
vis/
avisa,
aviser,
avisene
a newspaper
1 Peter
B
et
ru
/
1
bd/
badet,
bad,
badene
a bath
3 Peter
en bagasje
/b
1
e/
bagasjen
luggage
2 Ken
ro
bagett
/b
1
et/
bagetten,
bagetter,
bagettene
a baguette
4 Maria
coace
/
2
bke/
baker,
bakte,
har bakt
to bake
10.2
et
bakeri
/bke
1
ri/
bakeriet,
bakerier,
bakeriene
a bakery
4 Maria
en ballett
/b
1
let/
balletten,
balletter,
ballettene
a ballet
7.2
et
ballspill
/
2
blspil/
ballspillet,
ballspill,
ballspillene
a ball game
7.2
ro
banan
/b
1
nn/
bananen,
bananer,
bananene
a banana
4 Ken
banke
/
2
bke/
banker,
banket,
har banket
to knock
4 Maria
162
Page 161
barbere seg
/br
1
bere si/
barberer seg,
barberte seg,
har barbert seg
to shave
3 Peter
Barcelona
/be
1
lun/
Barcelona
1 Maria
bare
/
2
bre/
just, only
1 Maria
bare bra!
/bre
1
br/
just fine!
1 Maria
bare hyggelig!
/bre
2
hyeli/
you're welcome!
6 Ken
et
hambar
/
1
b/
barnet,
barn,
barna
a child
7.1
en barnehage
/
2
behe/
barnehagen,
barnehager,
barnehagene
a kindergarten
7.1
bedre
/
1
bedre/
mai bine
8.1
en bedring
/
2
bedri/
bedringen,
bedringer,
bedringene
a recovery
8.2
begge
/
2
bee/
ambii
6 Peter
begynne
/be
1
jyne/
begynner,
begynte,
har begynt
to begin
4 Maria
et
begynnerkurs
/be
2
jynerk/
begynnerkurset,
begynnerkurs,
begynnerkursene
a beginner course 7.2
Beijing
/
1
beidi/
Beijing
7.1
en bekreftelse
/be
1
kreftelse/
bekreftelsen,
bekreftelser,
bekreftelsene
a confirmation
4 Peter
bekymret
/be
1
ymret/
bekymret,
bekymrede
worried, anxious 8.1
en bensinstasjon
/ben
1
sinstun/
bensinstasjonen,
bensinstasjoner,
bensinstasjonene
a petrol station
1 Peter
bermt
/be
1
rmt/
bermt,
bermte
famous
10.1
en beskjed
/be
1
e/
beskjeden,
beskjeder,
beskjedene
a message
8.1
cel mai bun
/
1
best/
best,
beste
cel mai bun
7.2
en bestefar
/
2
bestefr/
bestefaren,
bestefedre,
bestefedrene
a grandfather
5 Maria
besteforeldre
/
2
besteforeldre/
besteforeldrene
grandparents
7.1
163
Vocabular
Page 162
bestemme
/be
1
steme/
bestemmer,
bestemte,
har bestemt
pentru a determina
4 Maria
EI
bestemor
/
2
bestemur/
bestemora,
bestemdre,
bestemdrene
a grandmother
7.1
et
besk
/be
1
sk/
besket,
besk,
beskene
a visit
5 Peter
beske
/be
1
ske/
besker,
beskte,
har beskt
to visit
10.1
betale
/be
1
tle/
betaler,
betalte,
har betalt
to pay
2 Ken
bety
/be
1
ty/
betyr,
betydde,
har betydd
to mean
2 Maria
et
bibliotek
/biblio
1
tek/
biblioteket,
biblioteker,
bibliotekene
a library
6 Anna
en bil
/
1
bil/
bilen,
biler,
bilene
a car
1 Peter
et
bilde
/
2
bilde/
bildet,
bilder,
bildene
a picture
6 Maria
en billett
/bi
1
let/
billetten,
billetter,
billettene
a ticket
2 Maria
billig
/
2
bili/
billig,
billige
inexpensive,
cheap
4 Ken
bli
/
1
bli/
blir,
ble,
har blitt
to become, will
be, turn out
1 Peter
EI
bltkake
/
2
bltkke/
bltkaka,
bltkaker,
bltkakene
a layer cake
9.1
bl
/
1
blo/
bltt,
ble
albastru
4 Anna
blse
/
2
blose/
blser,
blste,
har blst
to blow, be windy 8.1
bo
/
1
bu/
bor,
bodde,
har bodd
to live
1 Ken
EI
bok
/
1
buk/
boka,
bker,
bkene
a book
4 Maria
164
Page 163
en bokhandel
/
2
bukhndel/
bokhandelen,
bokhandler,
bokhandlene
a bookstore
4 Maria
EI
bokhylle
/
2
bukhyle/
bokhylla,
bokhyller,
bokhyllene
a book shelf
3 Anna
en bolle
/
2
bole/
bollen,
boller,
bollene
a bun
4 Ken
et
bord
/
1
bur/
bordet,
bord,
bordene
a table
3 Ken
en bordtennis
/
2
buenis/
bordtennisen
table tennis
7.2
bort
/
1
bu/
away, off, over
8.2
borte
/
2
bue/
away, off, over
8.1
sutien
/
1
br/
bra,
sutien
fine, good, well
1 Maria
brant ( brenne)
/
1
brnt/
burnt (to burn)
5 Peter
brenne
/
2
brene/
brenner,
brant,
har brent
to burn
5 Peter
et
brev
/
1
brev/
brevet,
brev,
brevene
a letter
4 Peter
en bror
/
1
brur/
broren,
brdre,
brdrene
a brother
3 Maria
en brosjyre
/bro
1
yre/
brosjyren,
brosjyrer,
brosjyrene
a folder, brochure 5 Anna
bruke
/
2
brke/
bruker,
brukte,
har brukt
pentru a utiliza
2 Maria
et
brukernavn
/
2
brkevn/
brukernavnet,
brukernavn,
brukernavnene
a username
9.2
brun
/
1
brn/
brunt,
brune
maro
3 Anna
en brus
/
1
brs/
brusen,
brus,
brusene
a (bottle of) soda
pop
1 Peter
et
brd
/
1
br/
brdet,
brd,
brdene
a loaf of bread
3 Peter
EI
brdhylle
/
2
brdhyle/
brdhylla,
brdhyller,
brdhyllene
a bread rack
4 Ken
165
Vocabular
Page 164
EI
brdskive
/
2
brive/
brdskiva,
brdskiver,
brdskivene
a slice of bread
3 Peter
burde (cf.
burde)
/
2
be/
should
10.2
en bursdag
/
2
bdg/
bursdagen,
bursdager,
bursdagene
a birthday
9.1
ro
buss
/
1
bs/
bussen,
busser,
bussene
a bus
2 Anna
en bussjfr
/
2
bsofr/
bussjfren,
bussjfrer,
bussjfrene
a bus driver
2 Anna
EI
bussrute
/
2
bsrte/
bussruta,
bussruter,
bussrutene
a bus route
2 Maria
en busstur
/
2
bstr/
bussturen,
bussturer,
bussturene
a bus trip
2 Anna
en butikk
/b
1
tik/
butikken,
butikker,
butikkene
a shop
4 Anna
en by
/
1
by/
byen,
byer,
byene
a city
1 Maria
bygde ( bygge)
/
2
byde/
built (to build)
5 Peter
et
bygg
/
1
by/
bygget,
bygg,
byggene
a building
6 Ken
bygge
/
2
bye/
bygger,
bygde,
har bygd
to build
5 Peter
en bygning
/
2
byni/
bygningen,
bygninger,
bygningene
a building
3 Ken
bytte
/
2
byte/
bytter,
byttet,
har byttet
to change,
schimb
2 Maria
en bytur
/
1
bytr/
byturen,
byturer,
byturene
a trip to town
5 Ken
brbar
/
2
brbr/
brbart,
brbare
portabil
9.2
en brbar PC
/
2
brbr
2
pese/
a laptop
9.2
bre
/
2
bre/
brer,
bar,
har bret
to carry
3 Anna
bker (ei bok) /
1
bker/
Cri
6 Ken
166
Page 165
bde - og
/
2
bode o/
both - and
7.1
et
bl
/
1
bol/
blet,
bl,
blene
a fire
8.1
ro
bt
/
1
bot/
bten,
bter,
btene
a boat
1 Maria
C
ca
/
1
cirk/
ca
5 Peter
en campus
/
1
kmps/
campusen,
campuser,
campusene
a campus
6 Ken
ro
CD
/
2
sede/
CDen,
CDer,
CDene
a CD
5 Ken
en colaboks
/
2
kulboks/
colaboksen,
colabokser,
colaboksene
a can of Coke
9.2
ro
cricket
/
1
kriket/
cricketen
cricket
7.2
D
da
/
1
d/
apoi
3 Peter
ro
dag
/
1
d/
dagen,
dager,
dagene
a day
1 Maria
ro
dagsbillett
/
2
dbilet/
dagsbilletten,
dagsbilletter,
dagsbillettene
a single-day
ticket
6 Maria
EI
dame
/
2
dme/
dama,
damer,
damene
a lady
1 Ken
danse
/
2
dnse/
danser,
danset,
har danset
to dance
6 Maria
EI
datter
/
1
dter/
dattera,
dtre,
dtrene
a daughter
7.1
de
/
1
di/
ei
1 Peter
deg
/
1
di/
you (singular)
1 Maria
ro
del
/
1
del/
delen,
deler,
delene
a part
9.1
167
Vocabular
Page 166
dele
/
2
dele/
deler,
delte,
har delt
to share
3 Anna
dele ut
/
2
dele t/
deler ut,
delte ut,
har delt ut
to distribute,
award, deal
(cards)
10.1
dem
/
1
dem/
lor
2 Petru
vizuin
/
1
den/
ea
1 Maria
denne
/
2
dene/
dette,
disse
acest
4 Ken
der
/
1
dr/
there
1 Peter
der borte
/dr
2
bue/
over there
1 Peter
dere
/
2
dere/
you (plural)
1 Peter
deres
/
2
deres/
your (plural),
yours, their, theirs
7.1
derfor
/
1
drfor/
prin urmare
4 Peter
desember
/de
1
sember/
Decembrie
10.1
ro
dessert
/de
1
sr/
desserten,
desserter,
dessertene
a dessert
10.2
dessuten
/
1
ndestn/
moreover,besides 4 Anna
dessverre
/des
1
vre/
din pcate
3 Ken
det
/
1
de/
it, that, the
1 Maria
det gr bra!
/de r
1
br/
I'm fine!
1 Maria
dette
/
2
dete/
acest
4 Ken
di (cf. din)
/
1
di/
di,
ditt,
dine
your, yours
(singular)
7.2
zgomot
/
1
din/
di,
ditt,
dine
your, yours
(singular)
7.1
diskutere
/disk
1
tere/
diskuterer,
diskuterte,
har diskutert
to discuss
7.2
disse
/
2
dise/
acestea
4 Ken
dit
/
1
dit/
there, yonder
4 Peter
ditt (cf. din)
/
1
dit/
dine
your, yours
9.2
et
dokument
/duk
1
ment/
dokumentet,
dokumenter,
dokumentene
a document
9.1
dra
/
1
dr/
drar,
dro,
har dratt
to leave
2 Ken
drakk ( drikke)
1
/drk/
but
5 Ken
168
Page 167
drikke
/
2
drike/
drikker,
drakk,
har drukket
to drink
2 Petru
ro
drikke
/
2
drike/
drink, also "to
drink" ( v .)
8.1
drive med noe /

2
drive me
1
nue/
driver med,
drev med,
har drevet med
to do something 7.2
dro ( dra)
/
1
dru/
left (to leave)
5 Anna
ro
dronning
/
2
droni/
dronningen,
dronninger,
dronningene
a queen
10.1
du
/
1
d/
tu
1 Ken
ro
dusj
/
1
d/
dusjen,
dusjer,
dusjene
a shower
3 Peter
dusje
/
2
de/
dusjer,
dusjet,
har dusjet
to take a shower 6 Ken
EI
dyne
/
2
dyne/
dyna,
dyner,
dynene
a quilt
4 Maria
dyp
/
1
dyp/
dypt,
dype
adncime
9.2
dyr
/
1
dyr/
dyrt,
dyre
expensive
4 Ken
d
/
1
d/
dr,
dde,
har ddd
to die
5 Peter
dde ( d)
/
2
dde/
died
5 Peter
EI
dr
/
1
dr/
dra,
drer,
drene
a door
3 Anna
drlig
/
2
di/
drlig,
drlige
bad, unwell, ill
8.1
E
ro
e-post
/
1
epost/
e-posten,
e-poster,
e-postene
an e-mail
6 Ken
Edvard
/
1
edv/
Edvard
10.1
egentlig
/
2
eentli/
ntr-adevr
9.1
EI
/
1
i/
a, an, one
1 Ken
ro
ekspeditr
/ekspedi
1
tr/
ekspeditren,
ekspeditrer,
ekspeditrene
a shop assistent
1 Peter
169
Vocabular
Page 168
ekstra
/
1
ekstr/
ekstra,
ekstra
extra, additional 9.1
eldste (cf.
gammel)
/
2
elste/
oldest, eldest
10.1
ro
elektrisitet
/elektrisi
1
tet/
elektrisiteten
electricitate
8.1
elendig
/e
1
lendi/
elendig,
elendige
mizerabil
8.2
Eller
/
1
eler/
sau
6 Maria
ro
/
1
en/
a, an, one
1 Peter
n
/
1
en/
unul
9.1
en gang til
/
1
en
1
1
til/
once more, one
more time
9.2
ro
ende
/
2
ene/
enden,
ender,
endene
an end
10.1
endelig
/
2
endeli/
finally
2 Maria
ene (cf. en)
/
2
ene/
unul
10.1
et
enebarn
/
2
eneb/
enebarnet,
enebarn,
enebarna
an only child
7.1
engelsk
/
1
eelsk/
Englez
1 Anna
enkel
/
1
ekel/
enkelt,
enkle
simple, easy
8.1
enn
/
1
en/
dect
8.1
enn
/
2
eno/
yet, still
3 Ken
ensom
/
2
ensom/
ensomt,
ensomme
lonely
8.2
et
eple
/
2
eple/
eplet,
epler,
eplene
an apple
4 Ken
er ( vre)
/
1
r/
am, are, is
1 Ken
et
essay
/
1
esi/
essayet,
essay,
essayene
an essay
7.1
et
/
1
et/
a, an
1 Peter
ro
etasje
/e
1
te/
etasjen,
etasjer,
etasjene
a storey, floor
3 Ken
ett
/
1
et/
unul
2 Petru
etter
/
1
eter/
dup
5 Ken
ro
ettermiddag
/
2
etermid/
ettermiddagen,
ettermiddager,
ettermiddagene
an afternoon
2 Petru
et
etternavn
/
2
etevn/
etternavnet,
etternavn,
etternavnene
a surname
3 Ken
etterp
/
1
eterpo/
afterwards
2 Petru
170
Page 169
Eva
/
1
ev/
Eve, Eva
9.1
et
ES-land
/
1
e
1
1
esln/
ES-landet,
ES-land,
ES-landene
an EEA country 4 Peter
F
faktisk
/
1
fktisk/
de fapt
4 Maria
ro
familie
/f
1
milie/
familien,
familier,
familiene
a family
1 Ken
fantastisk
/fn
1
tstisk/
fantastisk,
fantastiske
fantastic
10.1
ro
departe
/
1
fr/
faren,
fedre,
fedrene
a father
3 Anna
ro
farfar
/
1
frfr/
farfaren
a (paternal)
bunic
7.1
ro
farge
/
2
fre/
fargen,
farger,
fargene
a colour
5 Maria
EI
farmor
/
1
frmur/
farmora
a (paternal)
grandmother
7.1
ro
fastlege
/
2
fstlee/
fastlegen,
fastleger,
fastlegene
a family doctor
8.2
fattig
/
2
fti/
fattig,
fattige
srac
5 Maria
ro
feber
/
1
feber/
feberen
a fever
8.2
febernedsettende
/
1
nfebeedsetne/
febrifugal,
antipyretic
8.2
feire
/
2
fire/
feirer,
feiret,
har feiret
to celebrate
10.2
fem
/
1
fem/
cinci
6 Ken
ferdig
/
2
fi/
ferdig,
ferdige
finished, ready,
also slang ;
epuizat
9.1
ro
fest
/
1
fest/
festen,
fester,
festene
a party, fiest
8.2
ro
festival
/festi
1
vl/
festivalen,
festivaler,
festivalene
a festival
6 Maria
ro
festning
/
2
festni/
festningen,
festninger,
festningene
a fortress
10.1
fikse
/
2
fikse/
fikser,
fikset,
har fikset
to fix, mend,
organise
9.2
aripioar
/
1
fin/
fint,
amend
amend
3 Maria
171
Vocabular
Page 170
finere
/
1
finere/
nicer, finer
8.1
finne
/
2
fine/
finner,
fant,
har funnet
to find
2 Maria
finne fram
/
2
fine frm/
to find one's way 5 Ken
foc
/
2
fire/
patru
4 Maria
et
fiskemarked
/
2
fiskemrked/
fiskemarkedet,
fiskemarkeder,
fiskemarkedene
a fish market
5 Anna
fjor (cf. i fjor) /
1
fjur/
last year
6 Peter
et
flagg
/
1
fl/
flagget,
flagg,
flaggene
a flag
10.2
flest
(cf. mange)
/
1
flest/
cel mai
10.2
flink
/
1
flik/
flinkt,
flinke
good, clever
1 Anna
flott
/
1
flot/
flott,
flotte
great, good
2 Anna
et
zbura
/
1
fly/
flyet,
fly,
flyene
a plane
1 Anna
ro
flybillett
/
2
flybilet/
flybilletten,
flybilletter,
flybillettene
an airline ticket
9.2
ro
flybuss
/
2
flybs/
flybussen,
flybusser,
flybussene
an airport express
coach
2 Anna
flytte
/
2
flyte/
flytter, flyttet,
har flyttet
to move
8.2
pentru
/
1
for/
for, because
2 Anna
for dyr
/fo
1
yr/
for dyrt,
for dyre
too expensive
4 Maria
for mye
/for
1
mye/
too much
8.2
for - siden
/for
2
sidn/
n urm
7.1
for
/for o/
(in order) to
4 Maria
foran
/
1
forn/
in front of
5 Anna
forbi
/for
1
bi/
past, by
2 Petru
fordi
/fo
1
i/
pentru c
6 Peter
ro
forelder
/for
1
elder/
forelderen,
foreldre,
foreldrene
a parent
7.1
foreldre
(en forelder)
/for
1
eldre/
parents
7.1
ro
foreleser
/
2
foreleser/
foreleseren,
forelesere,
foreleserne
a lecturer
6 Anna
172
Page 171
ro
forelesning
/
2
forelesni/
forelesningen,
forelesninger,
forelesningene
a lecture
6 Anna
forhnd
(cf. p forhnd)
/
2
forhon/
beforehand
9.1
fornyd
/fo
1
yd/
fornyd,
fornyde
satisfied, pleased 4 Anna
forresten
/fo
1
nrestn/
way
by the
4 Ken
forrige
/
1
forie/
forrige,
forrige
precedent
5 Anna
forskjellig
/fo
1
eli/
forskjellig,
forskjellige
different, various 5 Maria
forst
/fo
1
o/
forstr,
forsto,
har forsttt
pentru a nelege
3 Ken
fort
/
1
fu/
rapid
7.1
fortalte
( fortelle)
/fo
1
lte/
told
6 Peter
fortelle
/fo
1
ele/
forteller,
fortalte,
har fortalt
to tell
4 Peter
ro
fotball
/
2
futbl/
fotballen,
fotballer,
fotballene
a football
6 Maria
ro
fotoautomat
/
1
fututomt/
fotoautomaten,
fotoautomater,
fotoautomatene
a photo machine 4 Peter
fra
/
1
fr/
de la
1 Ken
fram
/
1
frm/
ahead, on
2 Petru
fredag
/
1
fred/
Vineri
10.1
ro
fredspris
/
1
fredspris/
fredsprisen,
fredspriser,
fredsprisene
a peace prize
10.1
fri
/
1
fri/
fritt,
frie
liber
10.1
et
frimerke
/
1
frimrke/
frimerket,
frimerker,
frimerkene
a stamp
4 Ken
frisk
/
1
frisk/
friskt,
friske
well, healthy,
sunet
8.2
EI
fritid
/
2
fritid/
fritida
a spare time,
timp liber
7.2
ro
fritidsaktivitet
/
2
fritidsktivitet/
fritidsaktiviteten,
fritidsaktiviteter,
fritidsaktivitetene
a leisure activity 7.2
ro
frokost
/
1
frukost/
frokosten,
frokoster,
frokostene
un mic dejun
3 Peter
173
Vocabular
Page 172
ro
fruktdisk
/
2
frktdisk/
fruktdisken,
fruktdisker,
fruktdiskene
a fruit counter
4 Ken
fryse
/
2
fryse/
fryser,
frs,
har frosset
to be cold, freeze 8.1
fylle ut
/
2
fyle
1
t/
fyller ut,
fylte ut,
har fylt ut
to fill in
3 Ken
fyre
/
2
fyre/
fyrer,
fyrte,
har fyrt
to kindle a fire,
keep a fire going
8.1
fl
/
1
fl/
flt,
fle
ngrozitor
3 Anna
ro
fdselsdato
/
1
fdselsdto/
fdselsdatoen,
fdselsdatoer,
fdselsdatoene
a date of birth
3 Ken
fle
/
2
fle/
fler,
flte,
har flt
to feel
8.2
fr
/
1
fr/
before
6 Ken
frst
/
1
f/
n primul rnd
2 Petru
frste
/
2
fe/
n primul rnd
3 Ken
f
/
1
fo/
fr,
fikk,
har ftt
to get, receive
2 Maria
f
/
1
fo/
puini
5 Maria
har ftt ( f)
/
1
fot/
has got
6 Anna
G
ga ( gi)
/
1
/
gave, offered
7.1
Gamle Bybro
/
2
mle
1
bybru/
Old Town Bridge 5 Anna
gammel
/
2
mel/
gammelt,
gamle
vechi
1 Ken
ro
gang
/
1
/
gangen,
ganger,
gangene
a time
5 Peter
ganske
/
2
nske/
quite
4 Anna
EI
gardin
/
1
in/
gardina,
gardiner,
gardinene
a curtain
3 Anna
EI
poart
/
2
te/
gata,
gater,
gatene
a street
5 Anna
ro
a dat
/
2
ve/
gaven,
gaver,
gavene
a gift, present
10.2
174
Page 173
et
gebyr
/e
1
byr/
gebyret,
gebyrer,
gebyrene
a fee, charge
4 Peter
ro
genser
/
1
enser/
genseren,
gensere,
genserne
a sweater
4 Anna
Ghana
/
1
n/
Ghana
9.1
gi
/
1
ji/
gir,
ga,
har gitt
to give
7.1
cadou
/
1
jift/
married
1 Ken
gifte seg
/
2
jifte si/
gifter seg,
giftet seg,
har giftet seg
to get married, to
cstori
7.1
gikk ( g)
/
1
jik/
walked, went
5 Ken
gir ( gi)
/
1
jir/
gives, offers
8.1
ro
gitar
/i
1
tr/
gitaren,
gitarer,
gitarene
a guitar
3 Maria
gjelde
/
2
jele/
gjelder,
gjaldt,
har gjeldt
to be valid, to
ngrijorare
9.2
gjennom
/
2
jenom/
prin
3 Anna
gjerne
/
2
je/
rather, would like 2 Anna
har gjort ( gjre)
/
1
ju/
has done
6 Anna
gjr ( gjre)
/
1
jr/
nu
7.2
gjre
/
2
jre/
gjr,
gjorde,
har gjort
to do
1 Anna
glad
/
1
l/
glad,
glade
happy, glad
5 Maria
glede seg
/
2
lede si/
gleder seg,
gledet seg,
har gledet seg
to look forward to 3 Peter
glemme
/
2
leme/
glemmer,
glemte,
har glemt
to forget
5 Maria
et
glitter
/
1
liter/
glitteret
tinsel
10.2
zeu
/
1
u/
bun
1 Maria
god tur!
/
1
u
1
tr/
have a nice trip! 1 Peter
ro
grammatikk
/rm
1
tik/
grammatikken,
grammatikker,
grammatikkene
a grammar
7.1
gratis
/
1
rtis/
gratis,
gratis
free (of charge),
gratis
9.2
175
Vocabular
Page 174
ro
grav
/
1
rv/
graven,
graver,
gravene
a grave
5 Peter
greide
( greie)
/
2
ride/
managed (to
manage)
5 Anna
greie
/
2
rie/
greier,
greide,
har greid
to manage
5 Anna
greit
/
1
rit/
all right
3 Ken
grille
/
2
rile/
griller,
grillet,
har grillet
to grill
8.1
EI
gruppe
/
2
rpe/
gruppa,
grupper,
gruppene
a group
7.1
ro
gryterett
/
2
ryteret/
gryteretten,
gryteretter,
gryterettene
a casserole
8.1
Gronn
/
1
rn/
grnt,
grnne
verde
4 Anna
ro
grt
/
1
rt/
grten,
a porridge
10.2
gr
/
1
ro/
grtt,
gre
gri
4 Anna
ro
gudstjeneste
/
1
tstjeneste/
gudstjenesten,
gudstjenester,
gudstjenestene
a church service 10.2
ro
ghid
/
1
id/
guiden,
guider,
guidene
a guide
5 Peter
et
gulv
/
1
lv/
gulvet,
gulv,
gulvene
a floor
8.2
ro
gutt
/
1
t/
gutten,
gutter,
guttene
a boy
6 Anna
gy
/
1
y/
distracie
7.2
g
/
1
o/
gr,
gikk,
har gtt
to walk, go
2 Anna
g p tur
/o po
1
tr/
to go for a hike
10.1
EI
ggate
/
2
ote/
ggata,
ggater,
ggatene
a pedestrian area 5 Anna
har gtt ( g)
/
1
ot/
has gone
6 Peter
176
Page 175
H
ha
/
1
h/
har,
hadde,
har hatt
to have
1 Ken
ha det bra!
/h de
1
br/
goodbye!
1 Maria
ha det!
/
1
h de/
bye!
1 Maria
ha lyst p
/h
1
lyst po/
har lyst p,
hadde lyst p,
har hatt lyst p
to want
3 Peter
ha lyst til
/h
1
lyst til o/
har lyst til,
hadde lyst til,
har hatt lyst til
want to, would
like to
4 Maria
hadde ( ha)
/
2
hde/
a avut
5 Anna
salut
/h
1
lu/
alo
1 Maria
ro
hals
/
1
hls/
halsen,
halser,
halsene
a throat, neck
8.2
ro
halstablett
/
2
hlstblet/
halstabletten,
halstabletter,
halstablettene
a lozenge, throat
pastille
8.2
halv
/
1
hlv/
jumtate
2 Maria
ham
/
1
hm/
l
2 Anna
han
/
1
hn/
he, him
1 Ken
handle
/
2
hndle/
handler,
handlet,
har handlet
to shop
4 Ken
ro
handlekurv
/
2
hndlekrv/
handlekurven,
handlekurver,
handlekurvene
a shopping basket 4 Maria
EI
handlevogn
/
2
hndlevon/
handlevogna,
handlevogner,
handlevognene
a shopping cart
4 Ken
hans
/
1
hns/
lui
7.1
ehei
/
1
hi/
hi
2 Anna
hel
/
1
hel/
helt,
Hele
whole, entire
5 Maria
heldigvis
/
2
heldivis/
fortunately
4 Ken
hele (cf. hel)
/
2
hele/
whole
9.2
EI
helg
/
1
hel/
helga,
helger,
helgene
a weekend
8.1
heller
/
1
heler/
mai curnd
7.2
ro
helseforsikring
/
2
helsefoikri/
helseforsikringen,
helseforsikringer,
helseforsikringene
a health insurance 4 Peter
177
Vocabular
Page 176
et
helrskort
/
2
heloko/
helrskortet,
helrskort,
helrskortene
a year round
ticket
6 Maria
hemmelig
/
2
hemeli/
hemmelig,
hemmelige
secret
5 Maria
henne
/
2
hene/
ei
3 Anna
hennes
/
2
henes/
her, hers
7.1
Henrik
/
1
henrik/
Henrik, (Henry) 10.1
hente
/
2
hente/
henter,
hentet,
har hentet
to fetch, pick up 3 Ken
ei
/
1
hr/
aici
1 Maria
hete
/
2
hete/
heter,
het,
har hett
to be called
1 Ken
hilse
/
2
hilse/
hilser,
hilste,
har hilst
to greet
1 Maria
hilsen Maria
n/hilsn m
1
ri/
love from Maria,
regards Maria
5 Maria
ro
historie
/hi
1
sturie/
historien,
historier,
historiene
a history, story
5 Anna
lovit
/
1
hit/
aici
8.2
hjalp ( hjelpe)
/
1
jlp/
helped
5 Anna
ro
hjelp
/
1
jelp/
hjelpen
a help
2 Anna
hjelpe
/
2
jelpe/
hjelper,
hjalp,
har hjulpet
to help
2 Anna
et
hjem
/
1
jem/
hjemmet,
hjem,
hjemmene
a home
4 Ken
et
hjemland
/
1
jemln/
hjemlandet,
hjemland,
hjemlandene
a native country 7.2
hjemme
/
2
jeme/
at home
3 Anna
ro
hobby
/
1
hoby/
hobbyen,
hobbyer,
hobbyene
a hobby, pastime 7.2
holde
/
2
hole/
holder,
holdt,
har holdt
to hold, keep
5 Maria
et
hotell
/hu
1
tel/
hotellet,
hoteller,
hotellene
a hotel
8.1
178
Page 177
et
hotellrom
/hu
2
telrum/
hotellrommet,
hotelrom,
hotellrommene
a hotel room
9.2
EI
hovedgate
/
2
huvedte/
hovedgata,
hovedgater,
hovedgatene
a main street
10.1
et
hovedpunkt
/
2
huvedput/
hovedpunktet,
hovedpunkt,
hovedpunktene
a main point
9.1
ro
hovedstad
/
2
huvedstd/
hovedstaden,
hovedsteder,
hovedstedene
a capital
10.1
huff
/
1
hf/
exclamation: Oh!
Ugh!
8.1
et
humr
/h
1
mr/
humret
a mood
4 Maria
hun
/
1
hn/
ea
1 Ken
et
hus
/
1
hs/
huset,
hus,
husene
a house, building 6 Maria
huske
/
2
hske/
husker,
husket,
har husket
to remember
6 Anna
huske p
/
2
hske po/
husker p,
husket p,
har husket p
to remember
9.2
hva
/
1
v/
ce
1 Ken
hver
/
1
vr/
hvert
every, each
7.2
hverandre
/vr
1
ndre/
each other
5 Maria
hvilken
/
2
vilken/
which, what
2 Maria
hvilket
/
1
vilket/
care
4 Ken
hvis
/
1
vis/
dac
7.2
hvit
/
1
vit/
hvitt,
hvite
alb
10.2
hvor
/
1
vur/
unde
1 Ken
hvor langt
/vu
1
t/
Ct de departe
1 Peter
hvor lenge
/vu
2
ee/
how long
6 Peter
hvordan
/
1
vun/
cum
1 Maria
ro
hybel
/
1
hybel/
hybelen,
hybler,
hyblene
a bed-sitter,
lodgings,
camer
3 Ken
hyggelig
/
2
hyeli/
nice, pleasant
1 Maria
hyggelig hilse
p deg!
/
2
hyeli o
2
hilse po
di/
nice to meet you! 1 Maria
hyggeligere
/
2
hyeliere/
nicer, kinder
8.1
179
Vocabular
Page 178
EI
hytte
/
2
hyte/
hytta,
hytter,
hyttene
a cabin
8.1
ro
hyttetur
/
2
hytetr/
hytteturen,
hytteturer,
hytteturene
a trip to a cottage 8.1
hre
/
2
hre/
hrer,
hrte,
har hrt
to hear
6 Peter
hrte ( hre)
/
2
he/
a auzit
6 Peter
ro
hst
/
1
hst/
hsten,
hster,
hstene
an autumn
8.1
ro
hstferie
/
1
hstferie/
hstferien,
hstferier,
hstferiene
an autumn
vacan
10.1
hy
/
1
hy/
hyt,
hye
loud, high, tall
3 Anna
hyre
/
2
hyre/
dreapta
2 Petru
hyt (cf. hy)
/
1
hyt/
loud, high, tall
9.2
hpe
/
2
hope/
hper,
hpet,
har hpet
to hope
6 Peter
Eu
eu
/
1
i/
in, at, on
1 Ken
i alle fall
/i
2
le fl/
at any rate
8.1
i dag
/i
1
d/
astzi
4 Anna
i fjor
/i
1
fjur/
last year
6 Peter
i gamle dager
/i
2
mle
1
der/
in the old days
10.2
i gr
/i
1
or/
ieri
5 Maria
i gr kveld
/i
1
or
1
kvel/
ieri
evening, last
noapte
9.2
i morgen
/i
2
moo/
mine
6 Anna
i nrheten av
/i
2
nnrhetn v/
near, close to
5 Maria
i stedet
/i
1
stede/
instead
4 Ken
iblant
/i
1
blnt/
sometimes
7.2
Ibsen
/
1
nipsn/
Ibsen
10.1
et
ID-kort
/
2
ideko/
ID-kortet,
ID-kort,
ID-kortene
an ID card
6 Ken
et
idrettssenter
/
2
idretssenter/
idrettssenteret,
idrettssenter,
idrettssentrene
a sports centre
6 Maria
180
Page 179
igjen
/i
1
jen/
din nou
5 Peter
ikke
/
2
ike/
nu
1 Anna
ikke sant?
/ike
1
snt/
right?
6 Peter
India
/
1
indi/
India
9.1
ro
influensa
/infl
1
ens/
influensaen,
an influenza, flu 8.2
ro
ingenir
/ine
1
njr/
ingeniren,
ingenirer,
ingenirene
an engineer
7.1
inn
/
1
in/
in, inside, into
2 Anna
inne
/
2
ine/
in, inside
3 Peter
ro
inngang
/
2
i/
inngangen,
innganger,
inngangene
an entrance
6 Ken
inni
/
2
ini/
"inne i"
inside, in
8.1
et
innlegg
/
2
inle/
innlegget,
innlegg,
innleggene
a presentation,
adresa
9.2
insistere
/insi
1
stere/
insisterer,
insisterte,
har insistert
to insist
10.2
et
institutt
/insti
1
tt/
instituttet,
institutter,
instituttene
a department
6 Ken
ro
instituttleder
/insti
1
ttleder/
instituttlederen,
instituttledere,
instituttlederne
a head of
departament
9.1
et
instrument
/instr
1
ment/
instrumentet,
instrumenter,
instrumentene
an instrument
3 Maria
interessant
/intre
1
s/
interesant
4 Maria
ro
interirbutikk
/interi
1
rbtik/
interirbutikken,
interirbutikker,
interirbutikkene
interior design
magazin
4 Maria
Internett
/
1
inteet/
Internet
9.2
internettilgang
/
1
inteetil/
internettilgangen
Acces Internet
9.2
EI
inventarliste
/inven
1
tiste/
inventarlista,
inventarlister,
inventarlistene
a list of furniture,
inventar
3 Ken
invitere
/invi
1
tere/
inviterer,
inviterte,
har invitert
to invite
4 Peter
la
IT-firma
/
2
itefirm/
IT-firmaet,
IT-firmaer,
IT-firmaene
an IT-firm
7.1
Italia
/i
1
tli/
Italia
1 Anna
ro
italiener
/itli
1
ener/
italieneren,
italienere,
italienerne
Italian
3 Peter
181
Vocabular
Page 180
italiensk
/itli
1
ensk/
Italian
1 Anna
J
ja
/
1
j/
da
1 Ken
ja da
/
1
jd/
"Sure", "Not to
worry"
9.2
ja visst
/j
1
vist/
surely, certainly 4 Peter
EI
jakke
/
2
jke/
jakka,
jakker,
jakkene
a jacket
4 Anna
jeg
/
1
ji/
Eu
1 Ken
EI
jente
/
2
jente/
jenta,
jenter,
jentene
a girl
1 Ken
ro
jernbanestasjon
/
2
jbnestu
n/
jernbanestasjonen,
jernbanestasjoner,
jernbanestasjonene
a railway station
4 Peter
jo
/
1
ju/
da
9.1
jobbe
/
2
jobe/
jobber,
jobbet,
har jobbet
to work
1 Anna
EI
jul
/
1
jl/
jula, juler,
julene
a Christmas
10.2
ro
julaften
/
2
njlftn/
julaftenen,
julaftener,
julaftenene
a Christmas Eve 10.2
et
julebord
/
2
jlebur/
julebordet,
julebord,
julebordene
a Christmas
dinner, Christmas
petrecere
10.2
ro
julegave
/
2
jleve/
julegaven,
julegaver,
julegavene
a Christmas gift
10.2
EI
julekule
/
2
jlekle/
julekula,
julekuler,
julekulene
a Christmas ball
10.2
ro
julekveld
/
2
jlekvel/
julekvelden,
julekvelder,
julekveldene
a Christmas Eve 10.2
ro
julemiddag
/
2
jlemid/
julemiddagen,
julemiddager,
julemiddagene
a Christmas
cin
10.2
ro
julestemning
/
2
jlestemni/
julestemningen,
julestemninger,
julestemningene
a Christmas spirit 10.2
ro
juletradisjon
/
2
jletrdiun/
juletradisjonen,
juletradisjoner,
juletradisjonene
a Christmas
tradiie
10.2
182
Page 181
et
juletre
/
2
jletre/
juletreet,
juletrr,
juletrrne
a Christmas tree 10.2
ro
jus
/
1
jus/
jusen,
juser,
jusene
a juice
3 Peter
K
ro
kaf
/k
1
fe/
kafen,
kafer,
kafene
a caf
2 Petru
ro
kaffe
/
2
kfe/
kaffen
a coffee
2 Petru
kakao
/k
1
ku/
kakaoen
cacao
8.1
EI
kake
/
2
kke/
kaka,
kaker,
kakene
a cake
4 Maria
et
kakestykke
/
2
kkestyke/
kakestykket,
kakestykker,
kakestykkene
a piece of cake
4 Maria
kald
/
1
kl/
kaldt,
kalde
rece
4 Anna
kaldere
/
1
klere/
colder
8.1
kaldt
(cf. kald)
/
1
klt/
kald,
kaldt,
kalde
rece
8.1
kan ( kunne)
/
1
kn/
can, be able to
2 Ken
kanskje
/
2
kne/
perhaps, maybe
1 Maria
EI
kantine
/kn
2
tine/
kantina,
kantiner,
kantinene
a canteen
9.1
Karl Johans
poart
/
1
k ju
1
hns
1
te/
Karl Johan's
street (in Oslo)
10.1
et
kart
/
1
k/
kartet, kart,
kartene
a map
1 Peter
ro
kasse
/
2
kse/
kassen,
kasser,
kassene
a cash register
4 Ken
kaste opp
/
2
kste op/
kaster opp,
kastet opp,
har kastet opp
to throw up,
vomit
8.2
ro
katedral
/kte
1
drl/
katedralen,
katedraler,
katedralene
a cathedral
5 Peter
183
Vocabular
Page 182
ro
kilometer
/
1
ilometer/
kilometeren,
kilometer,
kilometerne
a kilometre
1 Peter
Kina
/
1
in/
China
7.1
ro
kino
/
1
inu/
kinoen,
kinoer,
kinoene
a cinema
7.2
EI
kirke
/
2
irke/
kirka,
kirker,
kirkene
a church
5 Peter
ro
kjeks
/
1
eks/
kjeksen,
kjekser,
kjeksene
a cracker, cookie 8.1
kjemisk
/
1
emisk/
kjemisk,
kjemiske
chemical
9.1
kjempebra
/
2
empebr/
kjempebra,
kjempebra
minunat
4 Maria
kjempeflink
/
2
empeflik/
kjempeflinkt,
kjempeflinke
very good, clever 3 Maria
kjempegod
/
2
empeu/
kjempegodt,
kjempegode
foarte bun
5 Maria
kjempemorsom
/
2
empemuom/
kjempemorsomt,
kjempemorsomme
hilarious
7.2
kjempesulten
/
2
nempesltn/
kjempesultent,
kjempesultne
very hungry
3 Peter
kjempest
/
2
empest/
kjempestt,
kjempeste
very cute, very
dulce
7.1
kjenne
/
2
ene/
kjenner,
kjente,
har kjent
to feel, know
10.2
kjenne igjen
/
2
ene ijen/
to recognize
10.2
kjent
/
1
ent/
kjent,
kjente
well-known,
famous
10.1
kjr
/
1
r/
kjrt,
kjre
dear
5 Maria
et
kjkken
/
1
ken/
kjkkenet,
kjkken,
kjkkenene
a kitchen
3 Anna
ro
kjkkenbenk
/
2
kenbek/
kjkkenbenken,
kjkkenbenker,
kjkkenbenkene
a workbench
3 Maria
ro
kjledisk
/
2
ledisk/
kjledisken,
kjledisker,
kjlediskene
a refrigerating
counter
4 Ken
et
kjleskap
/
2
leskp/
kjleskapet,
kjleskap,
kjleskapene
frigider
3 Peter
kjpe
/
2
pe/
kjper, kjpte,
har kjpt
to buy
2 Petru
184
Page 183
et
kjpesenter
/
2
pesenter/
kjpesenteret,
kjpesentre,
kjpesentrene
a shopping centre 2 Peter
kjre
/
2
re/
kjrer,
kjrte,
har kjrt
to drive
2 Ken
ro
klasse
/
2
klse/
klassen,
klasser,
klassene
a class
7.2
EI
klasseliste
/
2
klseliste/
klasselista,
klasselister,
klasselistene
a class list
8.1
klatre
/
2
kltre/
klatrer,
klatret,
har klatret
to climb
7.2
EI
klatregruppe
/
2
kltrerpe/
klatregruppa,
klatregrupper,
klatregruppene
a climbing group 7.2
kle p seg
/
1
klepo si/
kler p seg,
kledde p seg,
har kledd p seg
to dress
3 Peter
ro
klem
/
1
klem/
klemmen,
klemmer,
klemmene
a hug
8.2
ro
klesbutikk
/
2
klesbtik/
klesbutikken,
klesbutikker,
klesbutikkene
a clothing store
4 Anna
klokka er
/
2
klok r/
klokka er
the time is
2 Ken
EI
klokke
/
2
kloke/
klokka,
klokker,
klokkene
a clock, watch
2 Ken
klr (pl.)
/
1
klr/
klrne
haine
4 Anna
ro
koffert
/
1
kufe/
kofferten,
kofferter,
koffertene
a suitcase
2 Anna
koke
/
2
kuke/
koker,
kokte,
har kokt
to boil
3 Maria
ro
kollega
/ku
1
le/
kollegaen,
kollegaer,
kollegaene
a colleague
10.2
kom ( komme) /
1
kom/
came
6 Peter
komme
/
2
kome/
kommer,
kom,
har kommet
to come
1 Ken
har kommet
( komme)
/
2
komet/
has come
6 Peter
185
Vocabular
Page 184
et
kompendium
/kum
1
pendim/
kompendiet,
kompendier,
kompendiene
a compendium
6 Anna
EI
kone
/
2
kune/
kona,
koner,
konene
a wife
7.1
ro
konferanse
/kunfe
1
rnse/
konferansen,
konferanser,
konferansene
a conference
9.2
kong
/
1
ko/
king (as title)
5 Peter
ro
konge
/
2
koe/
kongen,
konger,
kongene
a king
5 Peter
ro
konsert
/kun
1
s/
konserten,
konserter,
konsertene
a concert
6 Maria
ro
konsulent
/kuns
1
lent/
konsulenten,
konsulenter,
konsulentene
an executive
officer,
consultant,
adviser
6 Ken
ro
Contact
/kun
1
tkt/
kontakten,
kontakter,
kontaktene
a contact
7.1
et
kontor
/kun
1
tur/
kontoret,
kontorer,
kontorene
an office
6 Ken
ro
kontrakt
/kun
1
trkt/
kontrakten,
kontrakter,
kontraktene
a contract
3 Ken
ro
kopp
/
1
kop/
koppen,
kopper,
koppene
a cup
2 Petru
ro
korrektur
/kurek
1
tr/
korrekturen
a proof,
corecie
9.1
et
kort
/
1
ko/, /
1
ku/
kortet,
kort,
kortene
a card
2 Anna
kose seg
/
2
kuse si/
koser seg,
koste seg,
har kost seg
to have a good
time, snuggle up
4 Maria
koselig
/
2
kuseli/
koselig,
koselige
cosy, nice
4 Maria
koste
/
2
koste/
koster,
kostet,
har kostet
to cost
1 Peter
EI
krone
/
2
krune/
krona,
kroner,
kronene
NOK, Norwegian
krone
1 Peter
186
Page 185
kunne
/
2
kne/
kan,
kunne,
har kunnet
(the infinitive of)
can, be able to
2 Ken
et
kurs
/
1
k/
kurset,
kurs,
kursene
a course
6 Peter
kvalm
/
1
kvlm/
kvalmt,
kvalme
queasy
8.2
kvart
/
1
kv/
quarter
2 Maria
ro
kveld
/
1
kvel/
kvelden,
kvelder,
kveldene
an evening, night 8.1
Kvikklunsj
/
1
kvikln/
Kvikklunsj
8.1
ro
k
1
/k/
ken,
ker,
kene
a queue, line
4 Peter
ro
klapp
/
2
klp/
klappen,
klapper,
klappene
a queue number
4 Ken
EI
kpe
/
2
kope/
kpa,
kper,
kpene
a coat
4 Anna
L
lagd ( lage)
/
1
ld/
fcut
10.2
lage
/
2
le/
lager,
lagde,
har lagd
pentru a face
3 Peter
ro
laks
/
1
lks/
laksen,
lakser,
laksene
a salmon
10.2
lande
/
2
lne/
lander,
landet,
har landet
to land
2 Anna
lang
/
1
l/
langt,
lange
lung
6 Anna
langt
/
1
lt/
departe
1 Peter
ledig
/
2
ledi/
ledig,
ledige
vacant
1 Maria
ro
lege
/
2
lee/
legen,
leger,
legene
a doctor, GP
8.2
ro
legevakt
/
2
leevkt/
legevakten,
legevakter,
legevaktene
a casualty clinic 8.2
ro
legevaktsentral
/
2
leevktsentrl
/
legevaktsentralen,
legevaktsentraler,
legevaktsentralene
telephone central
for emergency
clinic
8.2
187
Vocabular
Page 186
legge
/
2
lee/
legger,
la,
har lagt
to lay, put
3 Anna
legge seg
/
2
lee si/
legger seg,
la seg,
har lagt seg
to go to bed, lie
jos
8.2

legge ved
/
2
lee ve/
legger ved,
la ved,
har lagt ved
to attach
4 Peter
EI
lekse
/
2
lekse/
leksa,
lekser,
leksene
a lesson,
teme pentru acas
7.1
miestrie
/
2
lee/
lenger,
lengst
lung
7.1
lenge siden
/
2
nlee sidn/
long ago
9.2
lese
/
2
lese/
leser,
leste,
har lest
to read
4 Maria
ligge
/
2
lie/
ligger,
l,
har ligget
to stand, lie
2 Maria
ca
/
2
like/
liker,
likte,
har likt
to like
4 Anna
ro
lillebror
/
2
elilebrur/
lillebroren,
a little/baby
frate
7.1
EI
liste
/
2
liste/
lista,
lister,
listene
a list
3 Ken
lita (cf. liten)
/
2
lit/
little, small
7.2
liten
/
2
nlitn/
lita
(f),
lite (n),
sm (pl)
mic
4 Maria
Litt
/
1
lit/
a little
1 Anna
EI
lommebok
/
2
lumebuk/
lommeboka,
lommebker,
lommebkene
a wallet
4 Ken
ro
lunsj
/
1
l/
lunsjen,
lunsjer,
lunsjene
un prnz
6 Anna
lure
/
2
lre/
lurer,
lurte,
har lurt
to wonder
10.2
ro
lutefisk
/
2
ltefisk/
lutefisken
lutefisk
10.2
lykke til!
/
2
lyke
1
til/
noroc!
3 Ken
et
lys
/
1
lys/
lyset,
lys,
lysene
a candle
4 Maria
188
Page 187
lys
/
1
lys/
lyst,
lyse
bright, light,
blond
6 Ken
lysegr
/
2
lysero/
lysegrtt,
lysegre
light grey
4 Anna
ro
lysestake
/
2
lysestke/
lysestaken,
lysestaker,
lysestakene
a candlestick
4 Maria
ro
lyst
/
1
lyst/
lysten,
lyster,
lystene
a wish, desire,
inclination
3 Peter
lyst p ( ha
lyst p noe)
/
1
lyst po/
wanting
ceva
3 Peter
lyst til ( ha lyst
til ...)
/
1
lyst til/
wanting to do
ceva
4 Maria
lre
/
2
lre/
lrer,
lrte,
har lrt
to learn
6 Peter
en lrer
/
2
lrer/
lreren,
lrere,
lrerne
a teacher
6 Peter
lpe
/
2
lpe/
lper,
lp,
har lpt
to run
8.2
ro
lrdag
/
1
l/
lrdagen,
lrdager,
lrdagene
a Saturday
6 Maria
et
ln
/
1
lon/
lnet,
ln,
lnene
a loan
6 Peter
lne
/
2
lone/
lner, lnte,
har lnt
to borrow
6 Anna
ro
ls
/
1
los/
lsen, lser,
lsene
a lock
5 Maria
lse
/
2
lose/
lser, lste,
har lst
to lock
5 Maria
M
ro
makaroni
/mk
1
runi/
makaronien
macaroni
8.1
masculin
/
2
mle/
maler,
malte,
har malt
to paint
10.1
ro
maler
/
2
mler/
maleren,
malere,
malerne
a painter
10.1
ro
mamma
/
2
mm/
mammaen,
mammaer,
mammaene
a mummy
5 Maria
om
/
1
mn/
one, you
10.1
189
Vocabular
Page 188
ro
mandag
/
1
mnd/
mandagen,
mandager,
mandagene
a Monday
2 Ken
riei
/
2
me/
multe
4 Maria
ro
mann
/
1
mn/
mannen,
menn,
mennene
un om
5 Ken
ro
mastergradsstudent
/
1
msterrd
stdent/
mastergradsstudenten,
mastergradsstudenter,
mastergradsstudentene
a master student 9.2
ro
mat
/
1
mt/
maten
food
3 Peter
med
/
1
me/
cu
1 Ken
ro
medisin
/medi
1
sin/
medisinen,
medisiner,
medisinene
a medicine
8.2
meg
/
1
mi/
m
2 Ken
ro
melk
/
1
melk/
melken
lapte
3 Peter
mellom
/
2
melom/
ntre
5 Peter
barbati
/
1
men/
dar
1 Ken
et
menneske
/
2
meneske/
mennesket,
mennesker,
menneskene
a person, human
fiin
5 Maria
mens
/
1
mens/
n timp ce
8.1
mer
1
/mer/
mai mult
4 Maria
mer (cf. mye)
/
1
mer/
mai mult
10.2
merkelig
/
2
mrkeli/
merkelig,
merkelige
strange, odd
10.2
mett
/
1
met/
mett,
mette
complet
5 Peter
mi (cf. min)
/
1
mi/
min, mi,
mitt,
a mea
my, mine
7.1
ro
middag
/
2
mid/
middagen,
middager,
middagene
o cin
3 Maria
midnatt
/
2
midnt/
midnight
10.2
midt i
/
1
mit i/
in the middle of
10.2
min
/
1
min/
min, mi
mitt,
a mea
my, mine
7.1
a mea
(cf. min)
/
2
mine/
min, mi
mitt,
a mea
my, mine
7.1
190
Page 189
ro
minibank
/
1
minibk/
minibanken,
minibanker,
minibankene
a cash dispenser 4 Ken
ro
minibar
/
1
minibr/
minibaren,
minibarer,
minibarene
a mini-bar
9.2
ro
minusgrad
/
1
minsrd/
minusgraden,
minusgrader,
minusgradene
one degree below
zero, minus -grade
8.1
et
minutt
/mi
1
nt/
minuttet,
minutter,
minuttene
a minute
4 Ken
mnu de baseball
(cf. min)
/
1
mit/
min, mi
mitt,
a mea
my, mine
7.2
ro
mobil
/mu
1
bil/
mobilen,
mobiler,
mobilene
a cell phone
5 Ken
et
mobilnummer
/mu
1
bilnumer/
mobilnummeret,
mobilnummer/
mobilnumre,
mobilnumrene
a cell phone
numr
3 Ken
ro
mobiltelefon
/mu
1
biltelefun/
mobiltelefonen,
mobiltelefoner,
mobiltelefonene
a cellular phone
3 Ken
moderne
/mu
1
de/
moderne,
moderne
modern
3 Maria
EI
mor
/
1
mur/
mora,
mdre,
mdrene
a mother
3 Anna
ro
morfar
/
1
murfr/
morfaren,
a (maternal)
bunic
7.1
ro
Morgen
/
2
moo/
morgenen,
morgener,
morgenene
a morning
1 Maria
EI
mormor
/
1
murmur/
mormora
a (maternal)
grandmother
7.1
mot
/
1
mut/
towards, against,
also: courage
7.2
ro
muffins
/
1
mfins/
muffinsen,
muffinser,
muffinsene
a muffin
5 Ken
mulig
/
2
mli/
mulig,
mulige
possible
10.2
Munch
/
1
mk/
Munch
10.1
Munch-museet
/
1
mkmsee/
the Munch
Museum
10.1
muntlig
/
2
mntli/
muntlig,
muntlige
verbal, oral
7.1
191
Vocabular
Page 190
museer
(cf. museum)
/m
1
seer/
museet,
museer,
museene
museums
10.1
et
museum
/m
1
sem/
museet,
museer,
museene
a museum
ro
musikk
/m
1
sik/
musikken
muzic
3 Maria
mye
/
2
mye/
much, a lot,
plenty
2 Maria
myk
/
1
myk/
mykt,
myke
moale
4 Maria
et
mbel
/
1
mbel/
mbelet,
mbler,
mblene
a piece of
furniture
3 Ken
mrk
/
1
mrk/
mrkt,
mrke
dark
8.1
et
mte
/
2
mte/
mtet,
mter,
mtene
a meeting
9.1
mte
/
2
mte/
mter,
mtte,
har mtt
pentru a satisface
1 Maria
har mtt ( mte)
/
1
mt/
has met
6 Anna
mtte ( mte) /
2
mte/
ntlnit
5 Anna
m ( mtte)
/
1
mo/
must, has to
7.2
mtte
/
2
mote/
m,
mtte,
har mttet
have to, must
2 Ken
N
ro
nabo
/
2
nbo/
naboen,
naboer,
naboene
a neighbour
5 Maria
naiv
/n
1
iv/
naivt,
naive
naive
6 Anna
ro
nasjonalforsamling
/nu
1
nlfomli
/
nasjonalforsamlingen,
nasjonalforsamlinger,
nasjonalforsamlingene
a national
asamblare
10.1
en nasjonalitet
/nunli
1
tet/
nasjonaliteten,
nasjonaliteter,
nasjonalitetene
a nationality
6 Peter
EI
natt
/
1
nt/
natta,
netter,
nettene
a night
9.2
et
navn
/nvn/
navnet,
navn,
navnene
a name
6 Peter
192
Page 191
nei
/
1
ni/
nu
1 Maria
nei da
/
1
ni d/
Oh, nu.
9.2
nervs
/nr
1
vs/
nervst,
nervse
nervous
9.2
neste
/
2
neste/
urmtorul
1 Maria
nesten
/
1
nnestn/
nearly
almost,
9.2
et
Nett
/
1
net/
nettet,
nett,
nettene
a web
6 Anna
nettopp
/
1
netop/
doar
6 Ken
ro
nev
/ne
1
v/
neven,
never,
nevene
a nephew
7.1
ni
1
/ni/
nine
2 Maria
Nidarosdomen
/
2
nidrusdumen/
the Nidaros
Cathedral
5 Anna
Nobel
/nu
1
bel/
Nobel
10.1
Nobels
Fredssenter
/nu
1
bels
2
fredsenter/
Nobel Peace
Center
10.1
noe (noen)
/
2
nue/
ceva
6 Anna
noen
/
2
nuen/
some, somebody,
any, anybody
2 Petru
nok
/
1
nok/
suficient
8.1
nok
/
1
nok/
probably, I gather 8.2
ro
nordmann
/
1
nurmn/
nordmannen,
nordmenn,
nordmennene
a Norwegian
3 Peter
Norge
/
1
nore/
Norvegia
1 Ken
norsk
/
1
nok/
Norvegian
1 Anna
et
norskkurs
/
2
nokk/
norskkurset,
norskkurs,
norskkursene
a Norwegian
curs
6 Peter
EI
notatbok
/nu
1
ttbuk/
notatboka,
notatbker,
notatbkene
a notebook
4 Maria
nr
/
1
numer/
nr.
3 Ken
et
nummer
/
1
numer/
nummeret,
nummer/numre,
numrene
un numr
2 Anna
ny
/
1
ny/
nytt,
nye
nou
4 Anna
ro
nyhet
/
2
nyhet/
nyheten,
nyheter,
nyhetene
a piece of news
9.2
nr
/
1
nr/
nrt,
nre
aproape
6 Maria
193
Vocabular
Page 192
ro
nrhet
/
2
nrhet/
nrheten,
a vicinity,
nearness
5 Maria
ro
nkkel
/
2
nkel/
nkkelen,
nkler,
nklene
a key
3 Ken
n
/
1
no/
acum
1 Maria
nr
/
1
nr/
cnd
2 Maria
O
ofte
/
2
ofte/
de multe ori
7.2
og
/o/, /o/
i
1 Ken
ogs
/
2
oso/
too, also
1 Anna
BINE
/u
1
ko/
okay, all right
1 Maria
oktober
/uk
1
tuber/
Octombrie
8.1
EI
oldemor
/
2
oldemur/
oldemora,
oldemdre,
oldemdrene
a great
grandmother
7.1
om
/
1
om/
despre
4 Maria
ro
omgangssyke
/
2
omsyke/
omgangssyken,
a gastric flu
8.2
et
omrde
/
2
omrode/
omrdet,
omrder,
omrdene
an area
5 Maria
ro
onkel
/
1
ukel/
onkelen,
onkler,
onklene
an uncle
7.1
onkler (en
onkel)
/
2
ukler/
uncles
7.1
ro
onsdag
/
1
unsd/
onsdagen,
onsdager,
onsdagene
a Wednesday
2 Maria
Operahuset
/
1
uperhse/
the Opera House 10.1
opp
/
1
op/
sus
4 Ken
Oppdal
/
1
updl/
Oppdal
8.1
ro
oppholdstillatelse
/
2
opholstiltelse/
oppholdstillatelsen,
oppholdstillatelser,
oppholdstillatelsene
a residence
permit
4 Peter
oppleve
/
2
opleve/
opplever,
opplevde,
har opplevd
to experience,
se bucura
9.2
EI
oppskrift
/
2
opskrift/
oppskrifta,
oppskrifter,
oppskriftene
a recipe
5 Maria
et
ord
/
1
ur/
ordet,
ord,
ordene
a word
7.1
194
Page 193
EI
ordbok
/
2
urbuk/
ordboka,
ordbker,
ordbkene
a dictionary
4 Maria
ordne
/
2
ordne/
ordner,
ordnet,
har ordnet
to fix, organize
9.2
ro
organisasjon
/ornis
1
un/
organisasjonen,
organisasjoner,
organisasjonene
an organisation
6 Maria
Oslofjorden
/
1
ulufju/
the Oslo fjord

10.1
OSS
/
1
os/
ne
2 Petru
ro
ost
/
1
ust/
osten,
oster,
ostene
a cheese
3 Peter
over
/
1
over/
of, over
1 Peter
ro
overgang
/
2
over/
overgangen,
overganger,
overgangene
a transition
2 Maria
ro
ovn
/
1
ovn/
ovnen,
ovner,
ovnene
an oven
8.1
P
ro
pakke
/
2
pke/
pakken,
pakker,
pakkene
a package
8.2
ro
pappa
/
2
pp/
pappaen,
pappaer,
pappaene
a daddy
5 Maria
ro
parc
/
1
prk/
parken,
parker,
parkene
a park
10.1
parkere
/pr
1
kere/
parkerer,
parkerte,
har parkert
to park
2 Petru
ro
parkeringsplass
/pr
2
kerispls/
parkeringsplassen,
parkeringsplasser,
parkeringsplassene
a parking lot
2 Petru
et
parlament
/p
1
ment/
parlamentet,
parlamenter,
parlamentene
a parliament
10.1
et
trece
/
1
ps/
passet,
pass,
passene
a passport
3 Ken
passe
/
2
pse/
passer,
passet,
har passet
to fit
4 Anna
195
Vocabular
Page 194
passe p
/
2
pse
1
po/
passer p,
passet p,
har passet p
to take care of,
look after
5 Maria
et
passord
/
2
psur/
passordet,
passord,
passordene
a password
9.2
ro
pauz
/
2
pse/
pausen,
pauser,
pausene
a break, interval 6 Peter
ro
PC
/
2
pese/
PCen,
PCer,
PCene
a PC
9.2
penger
(plural word)
/
2
peer/
pengene
bani
4 Ken
ro
penn
/
1
pen/
pennen,
penner,
pennene
a pen
4 Maria
ro
pensjonist
/pu
1
nist/
pensjonisten,
pensjonister,
pensjonistene
a pensioner
7.1
ro
ph.d.-student
/peho
1
destdent/
ph.d.-studenten,
ph.d.-studenter,
ph.d.-studentene
a Ph.D. student,
doctoral research
coleg
9.1
et
piano
/pi
1
nu/
pianoet,
pianoer,
pianoene
a piano
3 Maria
et
pinnekjtt
/
2
pinet/
pinnekjttet
dried mutton ribs 10.2
plutselig
/
1
pltseli/
suddenly
10.2
ro
pune
/
2
puse/
posen,
poser,
posene
a bag
2 Anna
et
postkontor
/
2
postkuntur/
postkontoret,
postkontor,
postkontorene
a post office
4 Ken
et
postkort
/
2
postko/
postkortet,
postkort,
postkortene
a postcard
4 Ken
praktisk
/
1
prktisk/
praktisk,
praktiske
practical
4 Anna
prate
/
2
prte/
prater,
pratet,
har pratet
to talk
10.2
ro
presentasjon
/prest
1
un/
presentasjonen,
presentasjoner,
presentasjonene
a presentation
9.1
presentere
/pres
1
tere/
presenterer,
presenterte,
har presentert
to present,
introduce
9.2
196
Page 195
ro
prest
/
1
prest/
presten,
prester,
prestene
a vicar,
clergyman
10.2
ro
pris
/
1
pris/
prisen,
priser,
prisene
a price
4 Ken
et
problem
/pru
1
blem/
problemet,
problemer,
problemene
a problem
9.1
ro
professor
/pru
1
fesur/
professoren,
professorer,
professorene
a professor
1 Anna
ro
prosent
/pru
1
sent/
prosenten,
prosent,
prosentene
a percentage
4 Maria
prosessteknologi
/pru
1
sesteknului/
prosessteknologien process
tehnologie
9.1
et
prosjekt
/pru
1
ekt/
prosjektet,
prosjekter,
prosjektene
a project
9.1
prve
/
2
prve/
prver,
prvde,
har prvd
to try
4 Anna
et
prverom
/
2
prverum/
prverommet,
prverom,
prverommene
a fitting room
4 Anna
ro
psykologi
/sykulu
1
i/
psykologien
a psycology
6 Ken
psykologisk
/syku
1
loisk/
psykologisk,
psykologiske
psycological
6 Ken
pusse
/
2
pse/
pusser,
pusset,
har pusset
to brush
3 Peter
ro
pust
/
1
pst/
pusten
a breath
9.2
EI
pute
/
2
pte/
puta,
puter,
putene
a pillow, cushion 4 Maria
pyntet
/
2
pyntet/
pyntet,
pyntete
decorated
10.2
EI
pre
/
2
pre/
pra,
prer,
prene
a pear
4 Ken
EI
plse
/
2
plse/
plsa,
plser,
plsene
a sausage
8.1
p
/
1
po/
on, at
1 Anna
p forhnd
/po
2
forhon/
in advance
9.1
p salg
/po
1
sl/
on sale
4 Maria
p vei
/po
1
vi/
on the way
6 Maria
197
Vocabular
Page 196
R
rar
/
1
rr/
rart,
rare
strange, odd
5 Maria
registrere
/rei
1
strere/
registrerer,
registrerte,
har registrert
to register
4 Peter
et
registreringsbevis
/reis
1
strerisbevis/
registreringsbeviset
registreringsbevis,
registreringsbevisene
a certificate of
nregistrare
4 Peter
et
regn
/
1
rin/
regnet
rain
8.1
regne
/
2
rine/
regner,
regnet,
har regnet
to rain
8.1
Reise
/
2
rise/
reiser,
reiste,
har reist
to travel
1 Ken
ro
reisebekreftelse /
2
risebekreftelse/ reisebekreftelsen,
reisebekreftelser,
reisebekreftelsene
a confirmation of
reservation
9.2
ro
resepsjon
/resep
1
un/
resepsjonen,
resepsjoner,
resepsjonene
a reception
2 Ken
ro
resepsjonist
/resepu
1
nist/
resepsjonisten,
resepsjonister,
resepsjonistene
a receptionist
3 Ken
ro
resept
/re
1
sept/
resepten,
resepter,
reseptene
a prescription
8.2
ro
respons
/re
1
spons/
responsen,
responser,
responsene
a response
9.2
ro
odihn
/
1
rest/
resten,
rester,
restene
a remainder,
remnant, rest
10.1
ro
restaurant
/rest
1
r/
restauranten,
restauranter,
restaurantene
a restaurant
4 Peter
ro
rett
/
1
ret/
retten,
retter,
rettene
a dish
10.2
rett
/
1
ret/
straight, directly
2 Petru
rett ved siden
av
/ret ve
2
nsi:dn v/
next to
right
4 Ken
EI
ribbe
/
2
ribe/
ribba
ribber,
ribbene
pork ribs
10.2
riktig
/
2
rikti/
riktig,
riktige
correct, right
10.1
198
Page 197
ringe
/
2
rie/
ringer,
ringte,
har ringt
to ring, call
8.1
ro
ris
/
1
ris/
risen
rice
8.1
ro
riskrem
/
2
riskrem/
riskremen
creamed rice
pudding
10.2
et
rom
/
1
rum/
rommet,
rom,
rommene
a room
3 Ken
Roma
/
1
rum/
Roma
1 Anna
ro
roman
/ru
1
mn/
romanen,
romaner,
romanene
a novel
4 Maria
Romnia
/ru
1
mni/
Romnia
7.1
rope
/
2
rupe/
roper,
ropte,
har ropt
to call, cry, shout 2 Anna
rund
/
1
rn/
rundt,
runde
rotund
6 Maria
et
rundstykke
/
2
rnstyke/
rundstykket,
rundstykker,
rundstykkene
a roll
2 Petru
rundt (cf. rund)
/
1
rnt/
round, about
5 Peter
rydde
/
2
ryde/
rydder,
ryddet,
har ryddet
a ordonat
7.2
rd
/
1
r/
rdt,
rde
rou
6 Maria
et
rdhus
/
2
rodhs/
rdhuset,
rdhus,
rdhusene
a city hall
10.1
S
sa ( si)
/s/
a spus
9.2
har sagt ( si)
/
1
skt/
has said
8.1
ro
salami
/s
1
lmi/
salamien,
salamier,
salamiene
a salami
3 Peter
et
salg
/
1
sl/
salget,
salg,
salgene
a sale
4 Anna
et
salsakurs
/
1
slsk/
salsakurset,
salsakurs,
salsakursene
a salsa course
7.2
samme
/
2
sme/
acelai
9.1
sammen
/
1
smen/
mpreun
1 Peter
199
Vocabular
Page 198
ro
cntat
/
1
s/
sangen,
sanger,
sangene
a song
10.2
sann
/
1
sn/
sant,
sanne
adevrat
9.1
sant (cf. sann)
/
1
snt/
adevrat
9.1
satt ( sitte)
/
1
st/
sat
5 Maria
ro
saus
/
1
ss/
sausen,
sauser,
sausene
a sauce, gravy
10.2
se
/
1
se/
ser,
s,
har sett
pentru a vedea
2 Ken
se ut
/se
1
t/ /
1
se t/
ser ut,
s ut,
har sett ut
to look, appear
5 Peter
seg
/
1
si/
himself, herself,
itself, oneself,
se
3 Peter
seg selv
/si
1
sel/
oneself
10.2
seinere
/
1
sinere/
mai trziu
1 Maria
ro
sekk
/
1
sek/
sekken,
sekker,
sekkene
a sack
8.1
seks
/
1
seks/
six
1 Ken
selge
/
2
sele/ /
2
sele/
selger,
solgte,
har solgt
to sell
6 Maria
selv
/
1
sel/
auto
10.2
selvflgelig
/sel
1
fleli/
of course
2 Anna
et
semestru
/se
1
mester/
semesteret,
semester,
semestrene
a semester
4 Maria
ro
semesteravgift
/se
1
mestervjift/
semesteravgiften,
semesteravgifter,
semesteravgiftene
a university fee
6 Ken
et
semesterkort
/se
1
mesterko/
semesterkortet,
semesterkort,
semesterkortene
semester card
6 Ken
et
seminar
/semi
1
nr/
seminaret,
seminarer,
seminarene
a seminar
9.1
sende
/
2
sene/
sender,
sendte,
har sendt
to send
4 Ken
EI
seng
/
1
se/
senga,
senger,
sengene
a bed
3 Ken
200
Page 199
et
senter
/
1
senter/
senteret,
senter,
sentrene
a centre
4 Ken
ro
sentralstasjon
/sen
1
trlstun/
sentralstasjonen,
sentralstasjoner,
sentralstasjonene
a central station
2 Ken
et
sentrum
/
1
sentrum/
sentrumet,
a (town) centre
2 Maria
ro
servitr
/srvi
1
tr/
servitren,
servitrer,
servitrene
a waiter
5 Maria
ses
/
1
ses/
ses,
ss,
har settes
to see one another 1 Maria
har sett ( se)
/
1
set/
has seen
8.1
har sett ( se)
/
1
set/
has seen
6 Maria
sette
/
2
sete/
setter,
satte,
har satt
to put, place, set 3 Anna
sette seg
/
2
sete si/
setter seg,
satte seg,
har satt seg
to sit down
3 Peter
ro
cumprturi
/
1
opi/
shoppingen
cumprturi
10.1
si
/
1
si/
sier,
sa,
har sagt
to say
3 Maria
ro
lateral
/
2
side/
siden,
sider,
sidene
a side
6 Maria
siden
/
2
nsidn/
ntruct
7.2
siden
(cf. for - siden)
/
2
nsidn/
ago
(years)
7.1
sikkert
/
1
sike/
here: probably
also: certainly
10.1
pcat
/
1
sin/
sin,
sitt,
sine
his, hers, its,
theirs
8.2
sine
(cf. sin)
/
2
sine/
his, hers, its,
theirs
8.2
sitt
(cf. sin)
/
1
sit/
his, hers, its,
theirs
8.2
sitte
/
2
site/
sitter,
satt,
har sittet
to sit
5 Maria
sjekke
/
2
eke/
sjekker,
sjekket,
har sjekket
to check
2 Ken
sjekke inn
/
2
eke in/
sjekker inn,
sjekket inn,
har sjekket inn
to check in
9.2
201
Vocabular
Page 200
sjelden
/
2
neldn/
sjeldent,
sjeldne
seldom
8.1
ro
sjokolade
/uku
2
lde/
sjokoladen,
sjokolader,
sjokoladene
a chocolate
3 Anna
EI
sjokoladekake
/uku
2
ldekke/
sjokoladekaka,
sjokoladekaker,
sjokoladekakene
a chocolate cake 5 Maria
sju
/
1
/
apte
10.2
skal
( skulle)
/
1
skl/
will, shall, is
going to
2 Ken
et
skap
/
1
skp/
skapet,
skap,
skapene
a cupboard
3 Anna
et
skilt
/
1
ilt/
skiltet,
skilt,
skiltene
a sign, signpost
2 Maria
ro
skinke
/
2
ike/
skinken,
skinker,
skinkene
a ham
3 Peter
skinne
/
2
ine/
skinner,
skinte,
har skint
to shine
6 Maria
EI
skive
/
2
ive/
skiva,
skiver,
skivene
a slice
3 Peter
et
skjema
/
2
em/
skjemaet,
skjema,
skjemaene
a form
3 Ken
et
skjerf
/
1
rf/
skjerfet,
skjerf,
skjerfene
a scarf
4 Anna
har skrevet (
skrive)
/
2
skrevet/
has written
6 Ken
et
skrik
/
2
skrik/
skriket,
skrik,
skrikene
a scream
10.1
skrive
/
2
skrive/
skriver,
skrev,
skrevet
to write
3 Ken
skrive under
/
2
skrive
1
uner/
skriver under,
skrev under,
har skrevet under
to sign
3 Ken
et
skrivebord
/
2
skrivebur/
skrivebordet,
skrivebord,
skrivebordene
a desk
3 Anna
skulle
/
2
skle/
skal,
skulle,
har skullet
will, shall
2 Ken
skulle ( skulle)
/
2
skle/
ar fi
9.2
202
Page 201
ro
skulptur
/sklp
1
tr/
skulpturen,
skulpturer,
skulpturene
a sculpture
5 Peter
skynde seg
/
2
yne si/
skynder seg,
skyndet seg,
har skyndet seg
to hurry (up)
9.2
slappe av
/
2
lpe v/
slapper av,
slappet av,
har slappet av
to relax
4 Ken
sliten
/
2
nlitn/
slitent,
slitne
obosit
6 Anna
et
slott
/
1
lot/
slottet,
slott,
slottene
a castle, palace
10.1
ro
slutt (cf. til
slutt)
/
1
lt/
slutten,
slutter,
sluttene
an end
7.1
smake
/
2
smke/
smaker,
smakte,
har smakt
to taste
8.1
smertestillende
/
2
nsmestilne/
smertestillende,
smertestillende
painkilling
8.2
zmbet
/
2
smile/
smiler,
smilte,
har smilt
to smile
8.1
smittsom
/
2
smitsom/
smittsomt,
smittsomme
infectious
8.2
ro
SMS
/esem
1
es/
SMSen,
SMSer,
SMSene
an SMS (Short
Message Service)
8.2
et
smr
/
1
smr/
smret
unt
4 Ken
sm
/
1
smo/
mic
4 Maria
ro
smkake
/
2
smokke/
smkaken,
smkaker,
smkakene
a cookie
10.2
snakke
/
2
snke/
snakker,
snakket,
har snakket
to speak
1 Ken
snakkes
/
2
snkes/
snakkes,
snaktes,
har snaktes
to talk (to each
other)
8.2
snakket
( snakke)
/
2
snket/
spoke
5 Ken
snart
/
1
sn/
soon
1 Maria
snill
/
1
snil/
snilt,
snille
natur
5 Maria
snu
/
1
sn/
snur,
snudde,
har snudd
to turn
7.2
203
Vocabular
Page 202
sn
/
1
sn/
snr,
sndde,
har sndd
to snow
8.1
ro
sn
/
1
sn/
snen
zpad
8.1
ro
canapea
/
1
suf/
sofaen,
sofaer,
sofaene
a sofa, couch
7.2
EI
sol
/
1
sul/
sola,
soler,
solene
a sun
6 Maria
som
/
1
som/
who, which, that,
ce
7.1
ro
sort
/
1
so/
sorten,
sorter,
sortene
a sort, kind
10.2
Spania
/
1
spni/
Spania
1 Maria
spansk
/
1
spnsk/
Spaniol
1 Anna
spennende
/
2
spenene/
/
2
spenende/
spennende,
spennende
excitant
3 Peter
spesiell
/spesi
1
el/
spesielt,
spesielle
special
6 Maria
spille
/
2
spile/
spiller,
spilte,
har spilt
to play
3 Maria
spise
/
2
spise/
spiser,
spiste,
har spist
to eat
2 Petru
spiste ( spise) /
2
spiste/
mncat
5 Ken
ro
sportiv
/
1
spo/
sporten
sport
7.2
et
sprk
/
1
sprok/
sprket,
sprk,
sprkene
a language
6 Peter
spurte
( sprre)
/
2
spue/
asked
5 Maria
spr ( sprre) /
1
spr/
asks
6 Peter
sprre
/
2
spre/
spr,
spurte,
har spurt
to ask
2 Anna
Sri Lanka
/sri
1
lk/
Sri Lanka
7.2
stave
/
2
stve/
staver,
stavet,
har stavet
to spell
3 Ken
et
stearinlys
/ste
1
rinlys/
stearinlyset,
stearinlys,
stearinlysene
a candle
8.1
ro
stefar
/
2
stefr/
stefaren,
stefedre,
stefedrene
a stepfather
7.1
204
Page 203
en stemning
/
2
stemni/
stemningen,
stemninger,
stemningene
an atmosphere,
dispoziie
10.2
stenge
/
2
stee/
stenger,
stengte,
har stengt
to close
2 Petru
stille
/
2
stile/
quiet
3 Anna
sto ( st)
/
1
stu/
stat
5 Anna
ro
stol
/
1
stul/
stolen,
stoler,
stolene
a chair
3 Ken
stoppe
/
2
stope/
stopper,
stoppet,
har stoppet
to stop
1 Peter
stor
/
1
stur/
stort,
magazin
mare
3 Anna
Stortinget
/
2
stuie/
Stortinget,
Norvegian
Naional
Asamblare
10.1
stresset
/
2
streset/
stresset,
stressete
stressed
9.1
ro
student
/st
1
dent/
studenten,
studenter,
studentene
a student
1 Anna
ro
studentby
/st
1
dentby/
studentbyen,
studentbyer,
studentbyene
a student village 2 Ken
studere
/st
1
dere/
studerer,
studerte,
har studert
to study
1 Anna
ro
studieplan
/
2
stdiepln/
studieplanen,
studieplaner,
studieplanene
a curriculum
6 Anna
studiet
(et studium)
/
1
stdie/
the programme,
studiu
6 Ken
et
studium
/
1
stdim/
studiet,
studier,
studiene
a course of study 6 Ken
EI
stue
/
2
ste/
stua,
stuer,
stuene
a living room
8.1
ro
stund
/
1
stn/
stunden,
stunder,
stundene
a moment, while 8.1
et
stykke
/
2
styke/
stykket,
stykker,
stykkene
a piece
5 Maria
205
Vocabular
Page 204
ro
strrelse
/
2
strelse/
strrelsen,
strrelser,
strrelsene
a size
4 Anna
st
/
1
sto/
str,
sto,
har sttt
to stand
2 Anna
st opp
/
2
stoop/
str opp,
sto opp,
har sttt opp
to get up
3 Peter
et
sukker
/
1
suker/
sukkeret
zahr
6 Anna
sulten
/
2
nsltn/
sultent,
sultne
flmnd
2 Petru
super
/
1
sper/
supert,
supre
super
3 Maria
svare
/
2
svre/
svarer,
svarte,
har svart
to answer
4 Maria
svart
/
1
sv/
svart,
svarte
negru
4 Anna
EI
svineribbe
/
2
svineribe/
svineribba,
svineribber,
svineribbene
a breast of pork,
coaste
10.2
syk
/
1
syk/
sykt,
syke
bolnav
8.1
ro
sykkel
/
1
sykel/
sykkelen,
sykler,
syklene
a bicycle
5 Maria
sykle
/
2
sykle/
sykler,
syklet,
har syklet
to cycle
4 Maria
synes
/
2
synes/
synes,
syntes,
har syntes
to think
6 Maria
ske om
/
2
ske om/
sker,
skte,
har skt
to apply for
8.2
ro
sndag
/
1
snd/
sndagen,
sndager,
sndagene
a Sunday
10.1
ro
snn
/
1
sn/
snnen,
snner,
snnene
a son
7.1
et
ssken
/
2
ssken/
sskenet,
ssken,
ssknene
a brother or sister,
sibling
3 Maria
et
sskenbarn
/
2
sskenb/
sskenbarnet,
sskenbarn,
sskenbarna
a cousin
7.1
206
Page 205
EI
sster
/
2
sster/
sstera,
sstre,
sstrene
a sister
3 Maria
st
/
1
st/
stt,
ste
dulce
6 Peter
s
/
1
so/
so, then
1 Maria
s ( se)
/
1
so/
ferstru
5 Peter
s fint ()!
/so
1
fint/
what a nice (...)! 3 Maria
T
ta
/
1
t/
tar,
tok,
har tatt
pentru a ine
1 Peter
ta ut penger
/t t
2
peer/
to withdraw
bani
4 Ken
ro
tablett
/t
1
blet/
tabletten,
tabletter,
tablettene
a tablet
8.2
takk
/
1
tk/
mulumesc
1 Maria
takk skal du ha
/
1
tk skl d
1
h/
mulumesc
6 Ken
takke
/
2
tke/
takker,
takket,
har takket
s-i mulumesc
2 Petru
et
nalt
/
1
tl/
tallet,
tall,
tallene
a figure, number 3 Ken
ro
tango
/
1
tu/
tangoen,
tangoer,
tangoene
a tango
7.2
et
tangokurs
/
1
tuk/
tangokurset,
tangokurs,
tangokursene
a tango dance
curs
6 Maria
EI
tann
/
1
tn/
tanna,
tenner,
tennene
a tooth
3 Peter
EI
tante
/
2
tnte/
tanta,
tanter,
tantene
an aunt
7.1
EI
tavle
/
2
tvle/
tavla,
tavler,
tavlene
a blackboard
7.2
ro
taxi
/
1
tksi/
taxien,
taxier,
taxiene
a taxi
2 Ken
ro
taxisjfr
/
2
tksiofr/
taxisjfren,
taxisjfrer,
taxisjfrene
a taxi driver
2 Ken
207
Vocabular
Page 206
ro
te
/
1
te/
Teen
tea
3 Anna
et
teater
/te
1
ter/
teateret,
teatre,
teatrene
a theatre
10.1
ro
tekopp
/
1
tekop/
tekoppen,
tekopper,
tekoppene
a teacup
4 Maria
ro
tekstmelding
/
1
tekstmeli/
tekstmeldingen,
tekstmeldinger,
tekstmeldingene
a text message
(SMS)
8.2
ro
telefon
/tele
1
fun/
telefonen,
telefoner,
telefonene
a telephone
6 Ken
et
telefonnummer /tele
1
funumer/
telefonnummeret,
telefonnummer,
telefonnumrene
a phone number 8.2
ro
telefonsamtale
/tele
1
funsmtle/
telefonsamtalen,
telefonsamtaler,
telefonsamtalene
a telephone
conversaie
10.2
telle
/
2
tele/
teller,
telte,
har telt
to count
10.2
et
tema
/
1
tem/
temaet,
tema,
temaene
a subject, topic,
theme
7.1
tenke
/
2
teke/
tenker,
tenkte,
har tenkt
to think
3 Anna
tenne
/
2
tene/
tenner,
tente,
har tent
to light, kindle
8.1
ro
tennis
/
1
tenis/
tennisen
tennis
7.2
et
termometer
/trmu
1
meter/
termometeret,
termometer,
termometerne
a thermometer
8.2
ti
/
1
ti/
zece
2 Petru
ro
tid
/ti/ /tid/
tiden,
tider,
tidene
a time
5 Maria
tidlig
/
2
tili/
timpuriu
6 Peter
ro
tikroning
/
2
tikruni/
tikroningen,
tikroninger,
tikroningene
ten-kroner-coin
4 Ken
til
/
1
til/
pentru
1 Ken
til sammen
/til
1
smen/
together, in all
4 Anna
til slutt
/til
1
lt/
finally, in the end,
n cele din urm
7.1
tilbake
/til
1
bke/
napoi
1 Peter
208
Page 207
ro
time
/
2
time/
timen,
timer,
timene
an hour,
appointment,
lesson, class
2 Maria
ro
ting
/
1
ti/
tingen,
ting,
tingene
a thing
6 Anna
ro
tirsdag
/
1
ti/
tirsdagen,
tirsdager,
tirsdagene
a Tuesday
2 Anna
pentru
/
1
tu/
dou
2 Anna
et
tog
/
1
to/
toget,
tog,
togene
a train
1 Ken
tok ( ta)
/
1
tuk/
a luat
5 Anna
et
torg
/
1
tor/
torget,
torg,
torgene
un ptrat
5 Anna
ro
torsdag
/
1
to/
torsdagen,
torsdager,
torsdagene
a Thursday
2 Petru
ro
torsk
/
1
tok/
torsken,
torsker,
torskene
a cod
10.2
traff ( treffe)
/
1
trf/
ntlnit
5 Ken
EI
trapp
/
1
trp/
trappa,
trapper,
trappene
a staircase, stairs 3 Ken
cltorie
/
1
trvel/
ocupat
5 Anna
et
tre
/
1
tre/
treet,
trr,
trrne
a tree
10.2
tre
1
/tre/
trei
2 Anna
treffe
/
2
trefe/
treffer,
traff,
har truffet
pentru a satisface
3 Peter
et
trehus
/
2
trehs/
trehuset,
trehus,
trehusene
a wooden house 5 Maria
trekke
/
2
treke/
trekker,
trakk,
har trukket
to draw, pull
4 Ken
trene
/
2
trene/
trener,
trente,
har trent
to exercise, train
6 Maria
trenge
/
2
tree/
trenger,
trengte,
har trengt
to need
4 Ken
EI
trening
/
2
treni/
treninga,
treninger,
treningene
a training session,
practice session,
exerciiu
7.1
209
Vocabular
Page 208
et
treningskort
/
2
trenisko/
treningskortet,
treningskort,
treningskortene
gym membership
card
7.2
trist
/
1
trist/
trist,
triste
sad
8.2
trives
/
2
trives/
trives,
trivdes,
har trivdes
to thrive, enjoy
oneself
6 Peter
tro
/
1
tru/
tror,
trodde,
har trodd
s cread
5 Maria
Trondheim
/
2
tronhim/
Trondheim
1 Ken
tror ( tro)
/
1
trur/
believe
5 Maria
har truffet ( treffe) /
2
trufet/
has met
6 Anna
trygg
/
1
try/
trygt,
trygge
safe, secure
5 Maria
trtt
/
1
trt/
trtt,
trtte
obosit
5 Peter
ro
tur
/
1
tr/
turen,
turer,
turene
a trip
1 Peter
ro
turist
/t
1
rist/
turisten,
turister,
turistene
a tourist
1 Maria
tusen
/
1
ntsn/
mie
1 Peter
ro
Televizor
/
2
teve/
TVen,
TVer,
TVene
a TV
7.2
ro
TV-serie
/
2
teveserie/
TV-serien,
TV-serier,
TV-seriene
a TV series
7.2
tydelig
/
2
tydeli/
tydelig,
tydelige
clear, explicit
9.2
tykk
/
1
tyk/
tykt,
tykke
thick
4 Anna
typisk
/
1
typisk/
typisk,
typiske
tipic
8.1
tysk
/
1
tysk/
German
1 Peter
en tysker
/
1
tysker/
tyskeren,
tyskere,
tyskerne
a German
6 Peter
Tyskland
/
1
tyskln/
Germania
1 Peter
trke
/
2
trke/
trker,
trket,
har trket
to dry
3 Peter
trke seg
/
2
trke si/
trker seg,
trket seg,
har trket seg
to dry oneself
3 Peter
210
Page 209
U
uhflig
/
1
hfli/
uhflig,
uhflige
impolite, rude
9.1
EI
uke
/
2
ke/
uka,
uker,
ukene
o sptmn
5 Anna
n
/
1
ner/
under, below
3 Anna
undervise
/
2
nervise/
underviser,
underviste,
har undervist
to teach
6 Peter
et
universitet
/nivi
1
tet/
universitetet,
universiteter,
universitetene
a university
6 Anna
unnskyld
/
1
nyl/
scuzai-m
1 Maria
STATELE UNITE ALE AMERICII
/es
1
/
STATELE UNITE ALE AMERICII
7.2
ut
/
1
t/
afar
3 Ken
ute
/
2
te/
out, outside
3 Ken
uten
/
2
ntn/
fr
5 Maria
utenfor
/
2
ntnfor/
exterior
2 Anna
utsette
/
1
tsete/
utsetter,
utsatte,
har utsatt
to postpone
9.1
ro
utsikt
/
2
tsikt/
utsikten,
utsikter,
utsiktene
a view
10.1
ro
utstilling
/
1
tstili/
utstillingen,
utstillinger,
utstillingene
an exhibition
10.1
et
utstyr
/
2
tstyr/
utstyret
echipament
3 Ken
V
vanlig
/
2
vnli/
vanlig,
vanlige
usual, customary 10.2
vanligvis
/
2
vnlivis/
obinuit
7.2
vann
/
1
vn/
vannet
ap
3 Maria
ro
vannkoker
/
1
vnkuker/
vannkokeren,
vannkokere,
vannkokerne
a kettle
3 Maria
vanskelig
/
2
vnskeli/
vanskelig,
vanskelige
dificil
5 Ken
vant til
/
1
vnt til/
used to
8.1
var ( vre)
/
1
vr/
was, were
5 Ken
varm
/
1
vrm/
varmt,
varme
warm, hot
4 Anna
211
Vocabular
Page 210
varme
/
2
vrme/
varmer,
varmet,
har varmet
to warm
8.1
ro
varmegrad
/
2
vrmerd/
varmegraden,
varmegrader,
varmegradene
one degree above
zero
8.1
varmere
/
2
vrmere/
warmer
8.1

vaske
/
2
vske/
vasker,
vasket,
har vasket
to wash, clean
7.2
mir
/
1
ve/
at, by, near, on, to 6 Ken
ved siden av
/ve
1
nsidn v/
pe lng
3 Anna
et
vedlegg
/
2
vedle/
vedlegget,
vedlegg,
vedleggene
an attachment
9.1
ro
vei
/
1
vi/
veien,
veier,
veiene
a road
2 Ken
ro
veileder
/
1
vileder/
veilederen,
veiledere,
veilederne
a supervisor,
ghid
9.1
veldig
/
2
veldi/
very
5 Ken
velkommen
/vel
1
komen/
bun venit
1 Peter
ro
venn
/
1
ven/
vennen,
venner,
vennene
un prieten
5 Ken
EI
venninne
/ve
2
nine/
venninna,
venninner,
venninnene
a (female) friend 7.2
vennlig
/
2
venli/
vennlig,
vennlige
friendly, kind
9.1
venstre
/
2
venstre/
stnga
2 Petru
vente
/
2
vente/
venter,
ventet,
har ventet
to wait
2 Anna
verken - eller
/
1
vrken/ - /
1
eler/
neither - nor
10.2
EI
veske
/
2
veske/
veska,
vesker,
veskene
a handbag
2 Anna
vet ( vite)
/
1
vet/
know (present
tense)
3 Peter
vi
/vi/
noi
1 Maria
Vigelandsparken
/
2
vielnsprken/
the Vigeland Park 10.1
ro
vikingkonge
/
2
vikikoe/
vikingkongen,
vikingkonger,
vikingkongene
a viking king
5 Peter
212
Page 211
et
vikingskip
/
2
vikiip/
vikingskipet,
vikingskip,
vikingskipene
a Viking ship
10.1
Vikingskipshuset
/
2
vikiipshse/
the Viking Ship
Museum
10.1
viktig
/
2
vikti/
viktig,
viktige
important
5 Peter
vil ( ville)
/
1
vil/
wants to, will
2 Ken
ville
/
2
vile/
vil,
ville,
har villet
wants to, will
2 Ken
et
vindu
/
2
vind/
vinduet,
vinduer,
vinduene
a window
3 Anna
ro
vinter
/
1
vinter/
vinteren,
vintre,
vintrene
a winter
8.1
virkelig
/
2
virkeli/
virkelig,
virkelige
ntr-adevr
8.1
menghin
/
2
vise/
viser,
viste,
har vist
to show
5 Ken
vise fram
/vise
1
frm/ /
2
vise
frm/
viser fram,
viste fram,
har vist fram
to show
4 Peter
et
viskelr
/
2
viskelr/
viskelret,
viskelr,
viskelrene
an eraser
6 Peter
visste ( vite)
/
2
viste/
knew
6 Peter
vite
/
2
vite/
vet,
visste,
har visst
to know
3 Peter
ro
volleyball
/
1
volibl/
volleyballen,
volleyballer,
volleyballene
a volleyball
6 Maria
vond
/
1
vun/
vondt,
vonde
painful, sore
8.2
vondt i halsen
/
1
vunt i
1
nhlsn/
throat
a sore
8.2
et
vr
/vr/
vret
vreme
8.1
vr s god!
/vo
1
u/
you're welcome!
please! here you
are!
1 Maria
vre
/
2
vre/
er,
var,
har vrt
to be, exist
1 Ken
har vrt ( vre)
/
1
v/
a fost
6 Ken
vkne
/
2
vokne/
vkner,
vknet,
har vknet
to wake up
8.2
213
Vocabular
Page 212
st
/
1
st/
east
2 Petru
stlandet
/
2
stlne/
Eastern Norway 10.1
et
yeblikk
/
2
yeblik/
yeblikket,
yeblikk,
yeblikkene
a moment
2 Ken
/o/
to (infinitive
marker)
1 Maria
pen
/
2
open/
pent,
pne
deschis
5 Maria
pne
/
2
opne/
pner,
pnet,
har pnet
to open
10.2
et
r
/
1
or/
ret,
r,
rene
a year
1 Ken
tte
/
2
ote/
opt
2 Ken
214
Page 213
A
en adresse
/
1
drese/
adressa,
adresser,
adressene
an adress
2 Ken
Akershus
/
2
kehs/
Akershus
10.1
akkurat
/k
1
rt/
exactly, precisely 8.2
et
album
/
2
lbm/
albumet,
albumer,
albumene
an album
7.1
aldri
/
2
ldri/
niciodat
3 Anna
alene
/
1
lene/
singur
8.2
alle
/
2
le/
toate
6 Ken
allerede
/le
2
rede/
already
4 Maria
alt (all)
/
1
lt/
all, everything
3 Ken
alt mulig
/
1
lt
2
mli/
tot
10.2
alvorlig
/l
1
voi/
alvorlig,
alvorlige
serios
8.2
amerikansk
/mri
1
knsk/
amerikansk,
amerikanske
American
7.2
anbefale
/
2
nbefle/
anbefaler,
anbefalte,
har anbefalt
to recommend
10.1
Andre
/
2
ndre/
second, other
3 Anna
annen
/
2
n/
anna (f),
annet (n),
andre (pl)
alte
4 Peter
annet
(cf. annen)
/
2
nt/
alte
10.2
et
ansikt
/
2
nsikt/
ansiktet,
ansikter,
ansiktene
fa
5 Maria
en antropologi
/ntrupulu
1
i/
antropologien
an anthropology 1 Anna
en appelsin
/pel
1
sin/
appelsinen,
appelsiner,
appelsinene
an orange
8.1
en arkitektstudent
/rki
1
tektstdent/
arkitektstudenten,
arkitektstudenter,
arkitektstudentene
architecture
student
6 Anna
en arkitektur
/rkitek
1
tr/
arkitekturen,
arkitekturer,
arkitekturene
an architecture
1 Anna
215
Vocabular

Tradus No NTNU

Încărcat de

Informații document

Drepturi de autor

Formate disponibile

Partajați acest document

Partajați sau inserați document

Opțiuni de partajare

Vi se pare util acest document?

Este necorespunzător acest conținut?

Drepturi de autor:

Formate disponibile

Tradus No NTNU

Încărcat de

Drepturi de autor:

Formate disponibile

Page 1

sta vregaard, Sissel Robbins,

Forma imperativ ............................................... .................................................. .. 36

5 pronunia pentru ........................................................................................................ 82

9 pronunia pentru ...................................................................................................... 138

Vi kommer Snart til lesund.

Lsnd out "en / EI / et"

pentru a obine, primi

form ends in - e , you only add - r :

(to) frimerke r (two)stamps

Like <a> in "bad"

Like <aw> in "saw"

The beds are brown

ha ti kroner. Han ser i lommeboka. Heldigvis har han en tikroning.

Like <g> in "girl"

< med >

gikk inn. Jeg tror at Trondheim er en trygg by, og det er f fattige

Veska er gammel Bordet er

The Norwegian alphabet contains twenty consonant letters:

// may be written < rt >:

word order: subordinate clauses

, ja takk, jeg har bare spist et eple til lunsj i dag.

Ja, her er semesterkortet.

Hvordan visste du det?

jeg har en norsk venn.

< spise >

< lrer >

drive med noe

Faren min er lrer.

Begge er lrere. Bothareteachers.

7.2.4 NTNUI (2011)

This autumn the students went on a cabin trip.

Jeg har vondt i

Do you have to check the e-mail?

Pronunciation of letter sequence

Britt, Anne, Kari, Marie Louise

Boka ligger p bordet.

He is going to the police to pick up his passport.

REISer fra staRIS

drive med noe /

the Oslo fjord

S-ar putea să vă placă și