sami art - a contemporary heritage?

Politikk, rettigheter, identitet og etniske fellesskap er kraftfulle kontekstuelle

rammer for tematisering av samtidskunst. Skal vi forstå dybden i utstillingen
”Sami Contemporary Art – Galleria Kaiku – Rovaniemi” må vi forholde oss til ”det
samiske” som noe likeverdig og samtidig forskjellig fra andre, omkringliggende
samfunns kunst og kultur. De 12 kunstnerne som her viser sin kunst, har det
felles at de alle kommer fra et sted i Sápmi, og at de er medlemmer av Samisk
Kunstnerforbund / Sámi Dáiddačehpiid Searvi. Her samles de på samme arena
som Samerådet, under samme nasjonale og kulturelle paraply, og kanskje med
en ikke så ulik agenda. Som en visuell komponent av samerådets konferanse tar
den samiske samtidskunsten et naturlig rom i tematisering og diskusjon omkring
samisk kulturarv. Med bredden av uttrykk fra duodje til daidda representert,
insisterer utstillingen på å debattere hva som er arv, hva som arves og hva som
er arvet. I tillegg insisterer den på eksistensen av en ”samisk samtidskunst”.

Med påstander om kunsten som en del av den samiske kulturarven, kan det
påpekes at kulturarv er et samtidig fenomen allerede i bevegelse. På den andre
siden peker utstillingen mot visjonene om en samisk kunst dypt forankret i
samisk kultur. Samisk samtidskunst er her et uttrykk for et eksklusivt rom for
kunstnerisk aktivitet og kunstjournalistikk, men samtidig et inklusivt rom for
mangfoldet i samisk kunstverden.

Vi snakker om den store nasjonens kunst – en fortelling der også de samiske

kunstnerne har vært og er symbolleverandører og symbolforvaltere. Utstillingen
viser til både manifeste uttrykk for den samiske fellesarven, og andre nyere ideer
– kunstuttrykk uten noen spesifikk referanse eller symbolbruk knyttet til det
samiske. Både gamle og nye erfaringer blir tatt tak i, bearbeidet og presentert
gjennom de kunstneriske praksisene, langt på vei som en transformator, ved at
samfunnsdiskurser og temaer artikuleres på både velkjente og nye måter. Som et
inklusivt kunstbegrep uttrykkes kultur i bevegelse. Vi er vitne til en spenning
mellom hva som kan ha rett til å bli bevart, hva som kan bevares, hva som
forsvinner og hva som er i endring– utstillingen setter på dagsordenen
nødvendigheten og behovet med et bevegelig perspektiv på samiskhet og det
samiske – også når det gjelder kulturarv.

Fra dybden av Sápmi og samenes kultur(arv) som de nærliggende kontekster,

trekkes det her fram et fellessamisk samtidskunstbegrep. Her tematiseres
ressurser og muligheter – men også forpliktelser omkring kunstens rolle i forhold
til samisk kultur og samfunnsutvikling. Dreier for eksempel samisk samtidskunst
seg om ”nytte” i forhold til Sápmi. Kan man si at denne kunsten har som formål å
bidra til å styrke, bevare og utvikle det samiske samfunnet? Hvor langt skal man
gå i å definere ”samisk samtidskunst” som et kulturelt betinget uttrykk?

Dette er temaer som gjør det interessant å rette blikket mot utstillingens
potensialer til å sette samisk kulturarv og symbolforvaltning under debatt. Men
kanskje viktigere, her tilbys deltakerne, både kunstnerne og publikum, et ”hjem”
gjennom å garantere for et samisk fellesskap og for et samisk kunstbegrep.