Sunteți pe pagina 1din 144

Learn

Norwegian
on the Web

Libro de texto

Olaf Husby, sta vregaard,


Kjell Heggvold Ullestad, Dominique Heyler

Trondheim, 20.08.2014

Traducido al espaol por Kari Soriano Salkjelsvik.

LearnNoW - por NTNU para Vox

ndice
1 La familia Vidal.............................................. 5

4 El vecindario ............................................... 36

1A Alex ...................................................................... 5
1B Benjamin .............................................................. 5
1C Cecilie ................................................................... 6
1D Dina ...................................................................... 6
Gramtica .................................................................. 7

4A Hos mormor og morfar ...................................... 36


4B Bens morgen ...................................................... 37
4C Cecilie sender en pakke ..................................... 37
4D Veien til skolen .................................................. 38
Gramtica ............................................................... 39

EL ORDEN DE LAS PALABRAS........................................ 7


INTERROGATIVOS ........................................................ 7
NACIONALIDADES ........................................................ 8

VERBOS ...................................................................... 39
INTERROGATIVO ........................................................ 40

Pronunciacin ........................................................... 8
El alfabeto noruego ...................................................... 8
Las letras noruegas y las espaolas comparadas ......... 9

Extras ...................................................................... 11
1.1 Nombres .............................................................. 11
1.2 Saludos ................................................................. 11
1.3 Verbos .................................................................. 11
1.4 Cmo pronunciar hv-............................................ 11
1.5 Pronombres personales de sujeto ........................ 12

2 La llegada a Noruega .................................. 13


2A Fra Paris til Oslo ................................................. 13
2B P Gardermoen .................................................. 14
2C Passkontroll ........................................................ 15
2D Hei, pappa! ........................................................ 16
Gramtica ................................................................ 17
PRONOMBRES ............................................................ 17
VERBOS ...................................................................... 17
SUBSTANTIVOS .......................................................... 18
EL ORDEN DE LAS PALABRAS...................................... 19
CONJUNCIONES ......................................................... 19
PREPOSICIONES.......................................................... 19

Pronunciacin ......................................................... 41
Las consonantes noruegas ......................................... 41
Las letras mudas......................................................... 42

Extras ...................................................................... 43
4.1 Vocabulario de la familia ...................................... 43
4.2 La hora ................................................................. 43
4.3 La hora ................................................................. 44
4.4 Ordinales .............................................................. 44
4.5 Dates .................................................................... 45

5 Nuevos amigos ........................................... 46


5A Katten ................................................................ 46
5B Fotball ................................................................ 47
5C I butikken ........................................................... 48
5D To nye venninner ............................................... 49
Gramtica ............................................................... 50
PRONOMBRES ............................................................ 50
ADJETIVOS .................................................................. 51
ADVERBIOS................................................................. 51
PREPOSICIONES.......................................................... 52

Pronunciacin ......................................................... 54
Las consonantes noruegas ......................................... 54
Algunos grupos de consonantes ................................ 54

Pronunciacin ......................................................... 20

Extras ...................................................................... 56

Las vocales noruegas ................................................ 20


Comparacin entre las vocales noruegas y las
espaolas ................................................................... 21

5.1 Los colores............................................................ 56


5.2 Las regiones en Noruega ...................................... 56
5.3 La comida y la bebida ........................................... 57
5.4 Las habitaciones ................................................... 57
5.5 Ut, ute, utenfor .................................................... 58

Extras ...................................................................... 21
2.1 Numerales ............................................................ 21
2.2 Numerales 40+ ..................................................... 21
2.3 En, ei, et (un/una) ................................................ 22
2.4 Ir ........................................................................... 22
2.5 Nacionalidades lista extendida .......................... 23

3 Un nuevo hogar .......................................... 25


3A Alex vkner i Fjordvik ......................................... 25
3B Flyttebilen kommer ............................................ 26
3C Hjemme.............................................................. 27
3D Dinas rom........................................................... 28
Gramtica ................................................................ 29

6 Un viaje a la ciudad .................................... 59


6A Frokost ............................................................... 59
6B I byen ................................................................. 60
6C Salg..................................................................... 61
6D P kaf ............................................................... 62
Gramtica ............................................................... 64
DETERMINATIVOS ...................................................... 64
VERBOS ...................................................................... 64
ADJETIVOS .................................................................. 65

Pronunciacin ......................................................... 66

PRONOMBRES ............................................................ 29
VERBOS ...................................................................... 29
SUBSTANTIVOS .......................................................... 30
EL ORDEN DE LAS PALABRAS...................................... 31

La prosodia del noruego ............................................. 66


Vocales largas o cortas .............................................. 66
Acento prosdico ...................................................... 67
El tono de las palabras ............................................... 68

Pronunciacin ......................................................... 32

Extras ...................................................................... 68

Los diptongos noruegos ............................................ 32

6.1 El bao ................................................................. 68


6.2 El centro comercial ............................................... 69
6.3 La ropa ................................................................. 69
6.4 El tiempo libre - expresiones ................................ 70

Extras ...................................................................... 32
3.1 Los das................................................................. 32
3.2 Muebles ............................................................... 33
3.3 La cocina .............................................................. 34
3.4 Edificios ................................................................ 34
3.5 Extranjero............................................................. 35

LearnNoW - por NTNU para Vox

7 La vida diaria ............................................... 71

10 La enfermedad, la salud y los deportes . 107

7A Alex vkner tidlig................................................ 71


7B P kontoret ........................................................ 72
7C Om barnehagen ................................................. 73
7D Frste dag p skolen .......................................... 74
Gramtica ................................................................ 75

10A Alex har feber ................................................ 107


10B Hjemme med sykt barn.................................. 108
10C Cecilie skal p kurs ......................................... 109
10D Dina spiller hndball ...................................... 111
Gramtica ............................................................. 112

VERBOS ...................................................................... 75
SUBSTANTIVOS .......................................................... 76
ADJETIVOS.................................................................. 77
PALABRAS PARA EXPRESAR CANTIDADES .................. 78

Pronunciacin ......................................................... 79

DETERMINATIVOS .................................................... 112


ADJETIVOS ................................................................ 113
ADVERBIOS............................................................... 116
PREPOSICIONES........................................................ 116
SYNES TRO TENKE ............................................... 117

Sonidos retroflejos ..................................................... 79

Pronunciacin ....................................................... 117

Extras ...................................................................... 80

No hay pausas? ...................................................... 117

7.1 Verbs 1 & 2........................................................... 80


7.2 Verbos 3 y 4 ......................................................... 81
7.3 Verbos irregulares ................................................ 81
7.4 Expresiones temporales ....................................... 81

Extras .................................................................... 118

8 La escuela y el tiempo libre ........................ 82


8A Dina henter Alex ................................................ 82
8B P norskkurs ....................................................... 83
8C En fin hstdag .................................................... 84
8D Et friminutt ........................................................ 85
Gramtica ................................................................ 86
VERBOS ...................................................................... 86
ADJETIVOS.................................................................. 89
EL ORDEN DE LAS PALABRAS...................................... 89

Pronunciacin ......................................................... 91
Reducciones ............................................................... 91

Extras ...................................................................... 92
8.1 Verbos regulares .................................................. 92
8.2 El vocabulario de la clase ..................................... 93
8.3 Verbos irregulares ................................................ 94
8.4 Begge - bde (los dos - tanto ... como) ................. 94

9 El trabajo .................................................... 95
9A Barnehagen drar p tur ...................................... 95
9B Et nytt prosjekt................................................... 96
9C Fjordvik sykehus ................................................. 97
9D Klasseavis ........................................................... 98
Gramtica ................................................................ 99
DETERMINATIVOS ...................................................... 99
SUBSTANTIVOS .........................................................101
EL ORDEN DE LAS PALABRAS.....................................101

Pronunciacin ....................................................... 102


El habla continua.......................................................102

Extras .................................................................... 104


9.1 Substantivos compuestos....................................104
9.2 Som (que) ............................................................104
9.3 Verbos con preposicin o adverbio .....................105
9.4 Ikke heller (tampoco) ..........................................105
9.5 La salud pblica en Noruega ...............................106

10.1 Enfermedades .................................................. 118


10.2 El tiempo, los meses, las estaciones ................. 119
10.3 synes - tro ................................................... 120
10.4 Adverbios derivados de adjetivos..................... 120
10.5 Con qu frecuencia? ....................................... 120
10.6 El cuerpo .......................................................... 121

11 Cultura y tiempo libre ............................ 122


11A Skomakerdokka ............................................. 122
11B P hyttetur ..................................................... 123
11C En invitasjon til Oslo....................................... 124
11D Justin Bieber-konsert ..................................... 125
Gramtica ............................................................. 126
FORDI - DERFOR ....................................................... 126
S ............................................................................. 127
RESPUESTAS CORTAS ............................................... 127
JA - JO ....................................................................... 128

Pronunciacin ....................................................... 129


El ritmo del habla ..................................................... 129
O con la msica: ....................................................... 129
Slabas tonas .......................................................... 129
Unidad rtmica: El pie mtrico .................................. 130

Extras .................................................................... 131


11.1 Ja jo (s) .......................................................... 131
11.2 Respuestas cortas ............................................. 131
11.3 Dos pintores noruegos ..................................... 132
11.4 At - om (que - si) ............................................... 132
11.5 Skomakerdokka ................................................ 133

12 Vacaciones y fiestas ............................... 134


12A Lek i snen ..................................................... 134
12B Ben tar imot gjester ....................................... 135
12C Julemiddag ..................................................... 136
12D Julegavepning .............................................. 137
Gramtica ............................................................. 138
VERBOS .................................................................... 138
EL ORDEN DE LAS PALABRAS .................................... 139
REGLAS DE PUNTUACIN ......................................... 140

Pronunciacin ....................................................... 141


Slabas iniciales tonas ............................................ 141
Resumen .................................................................. 141
Una ltima recomendacin ...................................... 142

Extras .................................................................... 142


12.1 Palabras para la nieve ...................................... 142
12.2 Det.................................................................... 143
12.3 Man (uno) ........................................................ 143
12.4 Pascua y 17 de mayo ........................................ 144

LearnNoW - por NTNU para Vox

1 La familia Vidal
Lo que hay que aprender

Presentarse
Hacer declaraciones simples

Gramtica principal

El orden bsico de las palabras


Interrogativos

1A Alex
- Hei! Jeg heter Alex. Hva heter du?
Este es Alex. Tiene 5 aos. Est viajando de Pars a Oslo con su
madre y su hermana. Se mudan de Francia a Noruega. Su padre ya
est en Noruega. Est esperndolos all.

Vocabulario
du = t
hei = hola!
heter ( hete) (v) = llamarse (en presente)
hva = cmo
jeg = yo
v = verbo

1B Benjamin
- God dag! Jeg heter Benjamin Vidal. Hyggelig hilse p deg!
Este es Bejamin Vidal. Es francs, pero ahora vive en Noruega. Su
mujer es noruega. Se llama Cecilia. Tienen dos hijos, Alex y Dina.

Vocabulario
en dag (s) = un da
god (a) = buen(o)
hete (v) = llamarse
hilse (v) = saludar
hyggelig (a) = agradable
hyggelig hilse p deg! (a) = encantado/a de saludarte!
p (p) = en
= (marcador de infinitivo)
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, p = preposicin

LearnNoW - por NTNU para Vox

1C Cecilie
- Hallo! Jeg heter Cecilie Hansen Vidal. Jeg er norsk. Er du norsk?
Esta es Cecilie Hansen Vidal. Ella ha vivido en Francia muchos aos
con su marido, Ben, y sus dos hijos. Ahora se estn mudando a
Fjordvik* en Noruega. Sus padres viven all. Ben espera a su familia
en el aeropuerto. l viaj con antelacin para buscar una casa.

Vocabulario
er ( vre) (v) = ser/estar (en presente)
hallo = hola!
norsk (a) = noruego/a
v = verbo, a = adjetivo

*Fjordvik es una ciudad ficticia.

1D Dina
- Hei! Jeg heter Dina. Jeg kommer fra Frankrike. Hvor kommer
du fra?
Esta es Dina. Tiene 14 aos. Acaba de dejar a todos sus amigos en
Francia para mudarse a Noruega con su familia. De todas formas,
tiene muchas ganas de ver otra vez a su pap. l ha estado fuera
varias semanas, trabajando en su nuevo empleo en Fjordvik.

Vocabulario
fra (p) = de
Frankrike (s) = Francia
hvor = dnde
kommer ( komme) (v) = venir (en presente)
s = sustantivo, v = verbo, p = preposicin

LearnNoW - por NTNU para Vox

Gramtica
EL ORDEN DE LAS PALABRAS
Las oraciones principales
Toda oracin en noruego tiene que tener siempre un verbo y un sujeto.
El orden normal de las palabras en una oracin principal es:
sujeto verbo el resto de la oracin
Jeg heter Alex. Me llamo Alex.
Jeg kommer fra Frankrike. Soy de Francia.
Preguntas
En preguntas con interrogativos el verbo tambin es el segundo elemento:
Hva heter du? Cmo te llamas?
En preguntas sin interrogativos la oracin comienza con el verbo:
Er du norsk? Eres noruego?
INTERROGATIVOS
Los interrogativos ms comunes son:
hva

qu

hvem

quin

hvor

dnde (cunto)

hvordan

cmo

Hva heter du?

Cmo te llamas?

Hvem er det?

Quin es?

Hvor bor du?

Dnde vives?

Hvordan gr det?

Cmo ests?

El interrogativo hvor se utiliza como cunto cuando preguntamos por tallas o cantidades.
Hvor gammel er du? Cuntos aos tienes?

LearnNoW - por NTNU para Vox

NACIONALIDADES

Pas

Nacionalidad
(adjetivo)

Persona

Lengua

Norge
Noruega

norsk
noruego

en nordmann
un noruego

norsk
noruego

England
Inglaterra

engelsk
ingls

en engelskmann
un ingls

engelsk
ingls

Frankrike
Francia

fransk
francs

en franskmann
un francs

fransk
francs

Italia
Italia

italiensk
italiano

en italiener
un italiano

italiensk
italiano

Nederland
Pases Bajos

nederlandsk
neerlands

en nederlender
un holands

nederlandsk
neerlands

Polen
Polonia

polsk
polaco

en polakk
un polaco

polsk
polaco

Spania
Espaa

spansk
espaol

en spanjol
un espaol

spansk
espaol

Tyskland
Alemania

tysk
alemn

en tysker
un alemn

tysk
alemn

USA
Estados Unidos

amerikansk
estadounidense

en amerikaner
un estadounidense

(amerikansk) engelsk
ingls (americano)

Pronunciacin
El alfabeto noruego
El alfabeto noruego tiene 29 letras, 9 vocales y 20 consonantes:
A-B-C-D-E-F-G-H-I-J-K-L-M-N-O-P-Q-R-S-T-U-V-W-X-Y-Z---
Abajo encontrars cada letra en mayscula y minscula, as como la pronunciacin del nombre de
la letra en noruego. La pronunciacin se provee segn el Alfabeto fontico internacional, AFI. Dos
puntos despus de una vocal indica un sonido largo. La ausencia de dos puntos despus de una vocal
indica un sonido breve. Por ejemplo, la vocal larga /e:/ que es el nombre de la letra e, y la vocal corta
/e/ en /ef/, que es el nombre de la letra f.
Entre los corchetes angulares, < >, encontrars los smbolos de las letras, mientas que las barras
inclinadas, / /, indican la manera de pronunciar los sonidos de la lengua.
A

// /be/ /se/ /de/ /e/ /ef/ /ge/ /ho/ /i/ /je/

LearnNoW - por NTNU para Vox

/ko/ /el/ /em/ /en/ /u/ /pe/ /k/ /r/ /es/ /te/

// /ve/ /2dobeltve/ /eks/ /y/ /set/ // // /o/


Las tres ltimas letras, las vocales < , , > son extraas entre las lenguas que utilizan el alfabeto
latino. Si es necesario, los que utilizan teclados extranjeros pueden reemplazar cada una de ellas por
la combinacin de dos letras vocales:
< > - < ae > sr saer raro
< > - < oe > sr soer sur
< > - < aa > sr saar herida
El resto de las letras, < c, q, w, x, z >, por lo general solo aparecen en palabras prestadas de otras
lenguas (camping, quiz, watt, xylofon, pizza).
Las letras noruegas y las espaolas comparadas
Abajo encontrars un breve resumen de la pronunciacin del alfabeto noruego comparado con el
espaol.
Los parecidos entre la pronunciacin en espaol y en noruego es menor de lo que la lista abajo
parece indicar, ya que la lista solo hace referencia a las letras. Existen varios sonidos consonnticos
que se expresan a travs de consonantes agrupadas (y como consecuencia no son incluidos en el
alfabeto, pero sern discutidos en el Captulo 5). El alfabeto de por s no muestra la diferencia entre
vocales largas y cortas.

10

LearnNoW - por NTNU para Vox

Letra en
noruego

Referencia en espaol

Como la < a > en la

Como la < b > en basta

Delante de las vocales < i, e, y > como la /s/ en si


Delante de las vocales < a, o, u > como la /k/ en casa

Como la < d > en dato

Como la < e > en este

Como la < f > en factor

Como la < g > en global

Tiene un sonido aspirado como la < h > en ingls, comoen hat (sombrero)

Como la < i > en si

Se pronuncia de manera parecida a la < y > de yo

Como la < c > en caos

Como la < l > en liga

Como la < m > en mam

Como la < n > en normal

Puede pronunciarse como la < u > en luna o como la < o > en loco

Como la < p > en pastor

En Noruego < qu > se pronuncia como /kv/

Como la < r > en regata

Como la < s > en si

Como la < t > en t

No tiene equivalente en espaol, aunque se parece un poco a la < u > espaola

No tiene equivalente en espaol. Se pronuncia poniendo los dientes incisivos


superiores sobre la parte interior del labio inferior; es decir, su pronunciacin es
labiodental.

No tiene equivalente en espaol. Se pronuncia poniendo los dientes incisivos


superiores sobre la parte interior del labio inferior; es decir, su pronunciacin es
labiodental.

Como la < x > en examen

No hay equivalente en espaol, pero se parece a la < u > francesa

Se pronuncia parecido a una < s >, como en ser

No hay equivalente. Se pronuncia como un sonido intermedio entre la < a > y la < e
> espaolas.

No hay equivalente, pero se parece al diptongo < eu > francs

Como la < o > en loco

LearnNoW - por NTNU para Vox

11

Extras
1.1 Nombres
Cancin de nombres para nios:
- Hei, hei, hei, jeg heter Alfred.
- Hei, hei, hei, hva heter du?
- Morn, morn, morn, jeg heter Petter.
- Morn, morn, morn, hva heter du?
(Se repite con todos los nombres en el grupo.)
Morn es una contraccin de god morgen, que significa buenos das.
1.2 Saludos
Existen varias palabras que se utilizan cuando saludas a alguien:
Hei es informal y bastante comn. Por lo general se usa hei en la comunicacin cara a cara con
amigos, pero tambin la primera vez que te encuentras con alguien desconocido.
Hallo es informal y tambin bastante comn. Por lo general se utiliza hallo cuando se habla por
telfono, pero tambin en la comunicacin cara a cara.
God dag (literalmente, buenos das) es un poco ms formal, es ms usado entre adultos cuando
saludan a extraos o gente que no conocen muy bien.
1.3 Verbos
En noruego, el tiempo verbal se puede identificar por lo general en la terminacin del verbo. La
mayora de los verbos terminan en -r en el presente.
Hay cuatro diferentes verbos en el Captulo 1:
1.
2.
3.
4.

Jeg heter Axel.


Hyggelig hilse p deg.
Jeg er norsk.
Hvor kommer du fra?

Puedes identificar los verbos en presente?


1.4 Cmo pronunciar hvEn interrogativos:
hva

qu

hvor

dnde (cunto)

hvem

quin

hvordan

cmo

12

LearnNoW - por NTNU para Vox

La h inicial es muda (no se pronuncia):


hva

/v/

hvor

/vur/

hvem

/vem/

hvordan /vun/
1.5 Pronombres personales de sujeto
Singular

Plural

jeg (yo)

vi (nostros/as)

du (t)

dere (vosotros/as)

1.

2.

3.

hun (ella)

de (ellos/as)

han (l)

LearnNoW - por NTNU para Vox

13

2 La llegada a Noruega
Lo que hay que aprender

Producir enunciados y preguntas simples


Producir enunciados negativos simples
Vocabulario bsico de viajes
Nmeros

Gramtica principal

Pronombres personales
Los verbos en presente
El orden de las palabras

2A Fra Paris til Oslo


Alex kommer fra Frankrike. Han er fem r. Han reiser med fly fra Paris til Oslo. Han reiser sammen
med mamma og Dina. Alex snakker med ei dame. Hun er norsk.
Emma:

Hei. Jeg heter Emma. Hva heter du?

Alex:

Jeg heter Alex.

Emma:

Hvor gammel er du, Alex?

Alex:

Jeg er fem r gammel.

Emma:

Hvor kommer du fra?

Alex:

Jeg kommer fra Paris. Hvor kommer du fra?

Emma:

Jeg kommer fra Oslo.

Alex:

Jeg reiser sammen med mamma og Dina. Vi reiser til pappa. Han bor i Norge. Han venter
p oss p Gardermoen.

Alex reiser med fly sammen med mamma og Dina.


Foto: Norwegian ASA

Vocabulario
bor ( bo) (v) = vivir (en presente)
ei dame (s) = una seora
ei = una
fem = cinco

et fly (s) = un avin


gammel (a) = viejo/a
han = l
hun = ella

14

LearnNoW - por NTNU para Vox

i (p) = en
komme (v) = venir
en mamma (s) = una mam
med (p) = con
og = y
oss = nos
en pappa (s) = un pap
reise (v) = viajar

sammen (d) = juntos/as


snakke (v) = hablar
til (p) = a (hacia)
vente (v) = esperar
vi = nosotros
et r (s) = un ao
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

2B P Gardermoen
Benjamin kommer fra Frankrike. Han bor i Fjordvik. Benjamin er frti r gammel. Han er gift med
Cecilie. Cecilie er norsk. De har ei jente, Dina, og en gutt, Alex.
N er han p Oslo lufthavn p Gardermoen. Han sitter p en kaf. Benjamin venter p Cecilie, Dina og
Alex.
Ola:

Unnskyld, er det ledig her?

Ben:

Ja, vr s god!

Ola:

Venter du p et fly?

Ben:

Ja, jeg venter p et fly fra Paris. Og du?

Ola:

Jeg ogs. Er du fransk?

Ben:

Ja, jeg kommer fra Paris.

Ola:

Jeg heter Ola. Hyggelig hilse p deg!

Ben:

Takk i like mte, jeg heter Benjamin.

Vocabulario

en

ei
en

ei
en

de = ellos/as
deg = te
det = sujeto lgico
en = uno/una
et = uno/una
fransk (a) = francs
frti = cuarenta
gift (a) = casado/a
gutt (s) = un chico
ha (v) = tener/haber
her (d) = aqu
ja = s
jente (s) = una chica
kaf (s) = una cafetera
ledig (a) = libre
like = igual
lufthavn (s) = un aeropuerto
mte (s) = una manera

P Gardermoen

n (d) = ahora
ogs (d) = tambin
sitte (v) = estar sentado/sentarse
s (d) = entonces
takk = gracias
en takk (s) = un agradecimiento
unnskyld = perdn
vr ( vre) (v) = ser/estar
(en imperativo)
vr s god = aqu tiene/de nada
vre (v) = ser/estar
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

LearnNoW - por NTNU para Vox

15

2C Passkontroll
Cecilie er norsk. Hun er trettitte r gammel. Hun er gift med Benjamin. Hun reiser fra Frankrike til
Norge sammen med Dina og Alex. N snakker de med en mann. Han kontrollerer pass.
Mann:

Er du norsk?

Cecilie:

Ja, jeg er norsk.

Mann:

Har du pass?

Cecilie:

Ja, her er det, vr s god!

Mann:

Takk. Du heter Cecilie Hansen Vidal. Hvor kommer du fra n?

Cecilie:

Jeg kommer fra Paris.

Mann:

Bor dere i Norge?

Cecilie:

Nei, men vi flytter til Norge n.

Mann:

Du har en gutt. Har han ogs norsk pass?

Cecilie:

Nei, han har ikke norsk pass. Han har fransk pass, her er det.

Mann:

OK. Du har ogs ei jente. Hva heter hun?

Cecilie:

Hun heter Dina.

Mann:

Hvor gammel er du, Dina?

Dina:

Jeg er fjorten r.

Mann:

Har du pass?

Dina:

Ja, vr s god!

Mann:

Takk, alt i orden. Ha det bra!

Cecilie:

Ha det bra!

Dina:

Ha det!

Vocabulario
alt (all) = todo
alt i orden = todo (est) bien
bra (a) = bien
dere = vosotros/as
fjorten = catorce
flytte (v) = mudarse
ha det bra! = adis!
ha det! = hasta luego!
ikke (d) = no
kontrollere (v) = controlar

en mann (s) = un hombre


men = pero
nei = no
OK = bien/vale
en orden (s) = un orden/arreglo
et pass (s) = un pasaporte
en passkontroll (s) = control de pasaportes
trettitte = treinta y ocho
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

16

LearnNoW - por NTNU para Vox

2D Hei, pappa!
Benjamin str og venter. N kommer Dina, Alex og Cecilie. De ser pappa, og Dina roper.
Dina:

Hei, pappa! Her er vi!

Pappa:

Hei, Dina! S hyggelig se deg! Velkommen til Norge!

Dina:

Takk! N er vi sammen igjen, pappa.

Mamma:

S hyggelig se deg igjen. Hvordan gr det?

Pappa:

Takk, bare bra. Hvordan gr det med dere?

Dina:

Det gr bra, men det er en lang reise. Jeg er trtt.

Alex:

Jeg er ogs trtt.

Pappa:

Ja, men n drar vi hjem.

Dina:

Bra!

De kjrer til Fjordvik. Det tar n time.

Foto: Jarle Nyttingnes / Oslo Lufthavn AS

Vocabulario

et

bare (d) = justo/solo


bare bra! (d) = todo bien!
det gr bra! = estoy/est bien!
dra (v) = irse
g (v) = ir a pie/andar
hjem (s) = un hogar
hjem (d) = a casa
hvordan = cmo
igjen (d) = otra vez
kjre (v) = conducir

en

lang (a) = largo/a


rope (v) = gritar
se (v) = ver/mirar
st (v) = estar de pie
ta (v) = tomar/coger
time (s) = una hora
trtt (a) = cansado/a
velkommen = bienvenido

s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

LearnNoW - por NTNU para Vox

17

Gramtica
PRONOMBRES
Los pronombres personales - forma de sujeto
1.

jeg

yo

2.

du

3.

han
hun
det/den

l
ella
ello

1.

vi

nosotros / nosotras

2.

dere

vosotros / vosotras

3.

de

ellos / ellas

VERBOS
El infinitivo
El marcador del infinitivo es una (que en espaol equivale a la terminacin -ar, er- o -ir).
El marcador del infinitivo se utiliza generalmente cuando el verbo est en infinitivo:
Hyggelig hilse p deg. Encantado/a de saludarte/conocerte.
Los verbos en presente
Para conjugar el verbo en presente, aade una -r al final del infinitivo:
Infinitivo

Presente

komme

venir

kommer

sitte

estar sentado

sitter

No importa quin es el que lleva a cabo la accin verbal. Siempre tienes que aadir una -r al final del
infinitivo, independientemente de cul sea el sujeto:
Jeg kommer fra England.

(Yo) soy de Inglaterra.

Hun kommer fra Italia.

Ella es de Italia.

Vi kommer fra Norge.

(Nosotros/as) somos de Noruega.

18

LearnNoW - por NTNU para Vox

Observa que algunos verbos tienen formas irregulares en el presente:


Infinitivo

Presente

vre

ser

er

gjre

hacer

gjr

St/sitte/ligge + presente
En noruego no existe una forma especfica de presente continuo. No obstante, a menudo
utilizamos los verbos st (estar de pie), sitte (estar sentado) or ligge (estar tumbado) + verbo en
presente:
Benjamin str og venter.

Benjamin est esperando.

Alex sitter og snakker med ei dame.

Alex est hablando con una seora.

La posicin en la que el sujeto se encuentra mientras realiza la accin es la que decide si tienes que
utilizar st, sitte o ligge.
SUBSTANTIVOS
Los gneros
Los substantivos noruegos tienen tres gneros: masculino, femenino y neutro.
Masculino

en gutt

un chico

Femenino

ei* jente

una chica

Neutro

et fly

un avin

* Los substantivos femeninos pueden llevar el artculo indefinido en en lugar de ei: ei/en jente.
Generalmente utilizamos el artculo indefinido en/ei/et cuando el substantivo est en su forma
indefinida, singular. En noruego no hay un artculo delante del substantivo en su forma definida. En
su lugar se aade un sufijo al substantivo (mira el Captulo 3).
Cuando no utilizamos en/ei/et
En algunas expresiones el arttulo indefinido en/ei/et no se utiliza:
Alex reiser med fly. Alex viaja en avin.
El artculo no se utiliza cuando describimos caractersticas de una persona (por ejemplo, profesiones
y nacionalidades):
Jeg er student. (Yo) soy estudiante.

LearnNoW - por NTNU para Vox

19

EL ORDEN DE LAS PALABRAS


Las oraciones principales
Como mencionamos en el Captulo 1, el verbo es el segundo elemento de la oracin cuando esta
comienza con el sujeto:
Jeg snakker norsk. (Yo) hablo noruego.
El verbo siempre es el segundo elemento, tambin cuando la oracin comienza, por ejemplo, con
expresiones temporales o espaciales:
N (ahora)

reiser

Alex til Norge.

Der (ah)

venter

pappa.

Observa que al hablar del orden de las palabras, con verbo queremos decir verbo conjugado. Un
verbo conjugado es un verbo en presente, en pasado, etc.
La negacin
En una oracin de negacin, ikke (no), que es un adverbio, se coloca normalmente despus del
verbo:
Jeg reiser ikke til Paris. (Yo) no viajo a Pars.
Otros adverbios como ogs (tambin/adems) se colocan asimismo despus del verbo:
Jeg reiser ogs til Oslo. (Yo) viajo tambin a Oslo.
CONJUNCIONES
Las conjunciones og (y) y men (pero) sirven para conectar oraciones:
De ser pappa, og Dina roper.

(Ellos) ven a pap y Dina grita.

Det gr bra, men det er ei lang reise.

(Yo) estoy bien, pero es un viaje largo.

PREPOSICIONES
I o p?
La regla general es:
I

en

+ continentes, pases, ciudades

en

+ montaas, islas, lugares, partes de una ciudad

i Europa

p Mount Everest

i Norge

p Sumatra, p Mallorca

i Oslo

p Gardermoen (a place outside Oslo)


p Grorud, p Tyen (both parts of Oslo)

20

LearnNoW - por NTNU para Vox

Excepcin: Delante de algunas ciudades del interior de Noruega utilizamos p en lugar de i:


P Lillehammer, p Hamar. Puedes leer ms sobre esto en el Captulo 5.

Pronunciacin
Las vocales noruegas
El alfabeto noruego tiene nueve vocales: A - E - I - O - U - Y - - -
Las letras de las vocales pueden indicar sonidos vocales largos o cortos. Las nueve vocales pueden ser
largas o cortas. En los ejemplos que siguen, los dos puntos, < : >, idican que la vocal es larga. La
ausencia de los dos puntos despus de la vocal indica que es corta.
Una vocal es normalmente corta cuando va delante de dos o ms letras consonantes:
< takk > /'tk/ gracias
< legge > /'lee/ poner
En otros casos, la vocal es normalmente larga:
< ta >

/'t/

tomar

< tak > /'tk/ tejado


< lege > /'lee/ mdico
Adems de la diferencia existente entre vocales largas y cortas, algunas letras vocales en noruego
pueden tambin representar otros sonidos voclicos:
1) En muchas palabras una < o > corta se pronuncia como una < >:
< komme > /'kome/ venir
< jobbe >

/'jobe/ trabajar

2) Una < u > puede ser pronunciada como una < o >:
< nummer > /'numer/ nmero
3) En muchas palabras con < e > + r, tanto la < e > larga como la corta se pronuncian como < >:
< terminal > /trmi'nl/ terminal
< er >

/'r/

soy, eres, es, somos, sois, son

< her >

/'hr/

aqu

4) En una palabra importante, < e > se pronuncia como una < i >:
< de > /'di/ ellos, ellas

LearnNoW - por NTNU para Vox

21

Comparacin entre las vocales noruegas y las espaolas


Letra en
noruego

Referencia en espaol

Como la < a > en la

Como la < e > en este

Como la < i > en si

Puede pronunciarse como la < u > en luna o como la < o > en loco

No tiene equivalente en espaol, aunque se parece un poco a la < u > espaola

No hay equivalente en espaol, pero se parece a la < u > francesa

No hay equivalente. Se pronuncia como un sonido intermedio entre la < a > y la < e
> espaolas.

No hay equivalente, pero se parece al diptongo < eu > francs

Como la < o > en loco

Extras
2.1 Numerales
0

null

10

ti

20

tjue (tyve)

en/ei/ett

11

elleve

21

tjueen (enogtyve)

to

12

tolv

22

tjueto

tre

13

tretten

23

tjuetre

fire

14

fjorten

24

tjuefire

fem

15

femten

25

tjuefem

seks

16

seksten

26

tjueseks

sju (syv)

17

sytten

27

tjuesju

tte

18

atten

28

tjuette

ni

19

nitten

29

tjueni

30

tretti (tredve)

2.2 Numerales 40+


40

frti

100

(ett) hundre

1 000

(ett) tusen

50

femti

101

(ett) hundre og en

10 000

titusen

60

seksti

200

to hundre

100 000

hundretusen

70

sytti

900

ni hundre

1 000 000

en million

80

tti

1 000 000 000

en milliard

90

nitti

22

LearnNoW - por NTNU para Vox

2.3 En, ei, et (un/una)


Los tres gneros del noruego requieren diferentes formas del artculo definido:
Gnero

Artculo

Substantivo

Masculino

en
un

gutt
chico

Femenino

ei
una

jente
chica

Neutro

et
un

pass
pasaporte

El nmero uno tambin tiene tres formas:


Gnero

Nmero

Substantivo

Masculino

n
un

gutt
chico

Femenino

ei
una

jente
chica

Neutro

ett
un

pass
pasaporte

2.4 Ir
El verbo g significa ir, pero en algunos contextos tambin significa andar:
Hvordan gr det?
Cmo va todo? (Cmo ests?)
Vi gr til Fjordvik.
Andamos hacia Fjordvik.

Para expresar que vas a algn sitio, pero no necesariamente a pie, tienes que utilizar otro verbo
como dra (marcharse, salir, partir) o reise (viajar):
Vi drar til Fjordvik.
Nos marchamos/Salimos para (en un medio de transporte) Fjordvik.

LearnNoW - por NTNU para Vox

2.5 Nacionalidades lista extendida


Pas
Person
Adjetivo
Afghanistan
afghaner
afghansk
Albania
albaner
albansk
Algerie
algerier
algerisk
Argentina
argentiner
argentinsk
Bangladesh
bangladesher bangladeshisk
Belgia
belgier
belgisk
Brasil
brasilianer
brasiliansk
Canada
kanadier
kanadisk
Chile
chilener
chilensk
Danmark
danske
dansk
England
engelskmann engelsk
Egypt
egypter
egyptisk
Etiopia
etiopier
etiopisk
Frankrike (Francia) franskmann
fransk
Ghana
ghaneser
ghanesisk
Hellas (Grecia)
greker
gresk
India
inder
indisk
Indonesia
indonesier
indonesisk
Irak
iraker
irakisk
Iran
iraner
iransk
Italia
italiener
italiensk
Japan
japaner
japansk
Kenya
kenyaner
kenyansk
Kina
kineser
kinesisk
Latvia
latvier
latvisk
Litauen
litauer
litauisk
Mexico
meksikaner
meksikansk
Nederland
nederlender
nederlandsk
Nigeria
nigerianer
nigeriansk
Norge
nordmann
norsk
Pakistan
pakistaner
pakistansk
Peru
peruaner
peruansk
Russland
russer
russisk
Sverige
svenske
svensk
Spania
spanjol/spanier spansk
Thailand
thailender
thailandsk
Tyskland (Alemania) tysker
tysk
USA
amerikaner
amerikansk
Vietnam
vietnameser
vietnamesisk
sterrike (Austria) sterriker
sterriksk

23

24

LearnNoW - por NTNU para Vox

Continente
Afrika
Amerika
Asia
Australia
Europa

Persona
afrikaner
amerikaner
asiat
australier
europeer

Adjetivo
afrikansk
amerikansk
asiatisk
australsk
europeisk

LearnNoW - por NTNU para Vox

25

3 Un nuevo hogar
Lo que hay que aprender

Pedir informacin
Los muebles
Los das
Expresiones temporales

Gramtica principal

Pronombres personales - forma de objeto


Verbos auxiliares + infinitivo
Substantivos - indefinidos y definidos, singular y plural
Introduccin a los posesivos

3A Alex vkner i Fjordvik


Det er mandag morgen. Alex ligger p en madrass og tenker. Han er ikke i Paris, han er i Fjordvik i
Norge. Her skal de bo. Han skal g i barnehagen her. Dina skal g p skolen. Mamma og pappa skal
jobbe.
Mamma kommer inn til Alex. Hun smiler.
Mamma:

God morgen, Alex! Er du vken?

Alex:

Hei, mamma. Hva skal vi gjre i dag?

Mamma:

Vi skal vre hjemme. Vi skal vre sammen, du og Dina og pappa og jeg.

Alex:

Men hva skal vi gjre?

Mamma:

Vi venter p en flyttebil. Men n skal vi spise frokost. Kommer du?

Alex:

Ja, jeg kommer.

Mamma:

Dina! Ben! N er det frokost.

De sitter rundt bordet og spiser frokost sammen. Det er hyggelig. Dina sier noe morsomt. Pappa ler,
og mamma smiler.
Alex sitter og tenker. Han er i Norge n. Han kjenner bare mamma, pappa og Dina her. Han m finne
en venn.

Vocabulario
en

et

en
en

barnehage (s) = una guardera


bo (v) = vivir
bord (s) = una mesa
finne (v) = encontrar
flyttebil (s) = un camin de mudanzas
frokost (s) = un desayuno
gjre (v) = hacer
hjemme (d) = en casa

en
en

i dag (d) = hoy


inn (d) = dentro
jobbe (v) = trabajar
kjenne (v) = conocer
le (v) = rer
ligge (v) = estar tumbado
madrass (s) = un colchn
mandag (s) = un lunes

26

LearnNoW - por NTNU para Vox

en morgen (s) = una maana


morsom (a) = divertido/a
m ( mtte) (v) = tener que
(en presente)
mtte (v) = tener que
noe (noen) = algo
rundt (p) = alrededor
si (v) = decir
skal ( skulle) (v) = deber (en presente)

en

en

skole (s) = un colegio


skulle (v) = ir a (expresar futuro)
smile (v) = sonrer
spise (v) = comer
tenke (v) = pensar
venn (s) = un amigo
vken (a) = despierto/a
vkne (v) = despertar(se)
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

3B Flyttebilen kommer
Familien Vidal bor i et hus med fire madrasser, fire stoler og ett bord. Det er alt. De venter p en
flyttebil med mbler fra Frankrike. Bilen skal komme p mandag.
Mandag formiddag stopper en lastebil utenfor huset. Benjamin gr ut og snakker med sjfren.
Ben:

Hei!

Sjfr:

Hei, vi er fra Drammen flyttebyr. Er dette Osloveien 24 A?

Ben:

Ja, det er riktig adresse.

Sjfr:

Er du Benjamin Vidal?

Ben:

Ja, det er riktig!

Sjfr:

Fint! Vi skal bre inn mblene.

To menn kommer ut av lastebilen. Benjamin roper p Cecilie og Alex. De kommer ut og hjelper


mennene. Etter et kvarter kommer en nabo.
Hans:

Hei! Jeg er naboen din. Jeg heter Hans Olsen.

Ben:

Jeg heter Benjamin Vidal, men du kan kalle meg Ben.

Hans:

Hyggelig mte deg, Ben.

Ben:

Her er familien min. Kona heter Cecilie.

Hans:

God dag, jeg bor i nabohuset sammen med Anne.

Cecilie:

God dag!

Ben:

Og her er Alex. Vi har ogs ei jente, hun heter Dina.

Hans:

Hyggelig hilse p dere!

Vocabulario
ei adresse (s) = una direccin
av (p) = de
en bil (s) = un coche
bre (v) = llevar
dette = esto
din = tu
ett = uno/a
etter (p) = despus
en familie (s) = una familia

fire = cuatro
et flyttebyr (s) = una agencia
de mudanzas
en formiddag (s) = una maana
hjelpe (v) = ayudar
et hus (s) = una casa
kalle (v) = llamar
kan ( kunne) (v) = poder (en presente)
ei kone (s) = una esposa

LearnNoW - por NTNU para Vox


kunne (v) = poder
et kvarter (s) = un cuarto de hora
en lastebil (s) = un camin
meg = me
min = mi
et mbel (s) = un mueble
mte (v) = una reunin
en nabo (s) = un/a vecino/a
et nabohus (s) = una casa vecina

27
riktig (a) = correcto
en sjfr (s) = un chfer/conductor
en stol (s) = una silla
stoppe (v) = parar
to = dos
ut (d) = fuera
utenfor (p) = afuera
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

3C Hjemme
Det er tirsdag ettermiddag. Cecilie og Alex er hjemme. Cecilie gr rundt i leiligheten. Hun liker den.
Den er stor, med gang, kjkken, bad, stue og tre soverom. P kjkkenet er det en benk med komfyr
og oppvaskmaskin. I hjrnet str et kjleskap. Det er ogs et spisebord og seks stoler der. P badet er
det to vasker, en dusj og en vaskemaskin.
Mblene i stua er p plass. Der str et salongbord, en sofa og to lenestoler, men de m kjpe en TV.
Alex lper rundt i stua. Han stopper og ser p mamma.
Alex:

Mamma, kan vi g ut p balkongen?

Cecilie:

Ja, det er greit.

Alex:

Hvor bor mormor og morfar?

Cecilie:

Kan du se husene der borte?

Alex:

Ja.

Cecilie:

Der bor mormor og morfar.

Alex:

Kan vi beske dem snart?

Cecilie:

Du kan ringe til mormor n og sprre. Her er telefonen.

Alex:

Hei, mormor! Det er Alex. Kan vi beske dere?

Mormor vil ha besk n. Alex hopper i trappa og lper til bilen. Den str i garasjen. Han skal beske
mormor og morfar.

Vocabulario
et
en
en
et

en
en
en
en

bad (s) = un bao


balkong (s) = un balcn
benk (s) = una encimera
besk (s) = una visita
beske (v) = visitar
borte (d) = fuera/alejado
dem = los
den = el/la/lo
der (d) = ah
der borte = all
dusj (s) = una ducha
ettermiddag (s) = una tarde
gang (s) = una vez
garasje (s) = un garaje

et

et
et

en
en
en

en
ei
en

grei (a) = bien/de acuerdo


hjrne (s) = una esquina
hoppe (v) = saltar
kjkken (s) = una cocina
kjleskap (s) = una nevera
kjpe (v) = comprar
komfyr (s) = un horno/una hornilla
leilighet (s) = un apartamento
lenestol (s) = un silln
like (v) = gustar
lpe (v) = correr
morfar (s) = un abuelo materno
mormor (s) = una abuela materna
oppvaskmaskin (s) = un lavavajillas

28

LearnNoW - por NTNU para Vox

en plass (s) = un sitio


ringe (v) = llamar por telfono
et salongbord (s) = una mesa de saln
seks = seis
snart (d) = pronto
en sofa (s) = un sof
et soverom (s) = un dormitorio
et spisebord (s) = una mesa de comer
sprre (v) = preguntar
stor (a) = grande
ei stue (s) = una sala de estar

en telefon (s) = un telfono


en tirsdag (s) = un martes
ei trapp (s) = una escalera
tre = tres
en TV (s) = un televisor
vaske (v) = lavar
en vaskemaskin (s) = una lavadora
vil ( ville) (v) = querer (en presente)
ville (v) = querer
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

3D Dinas rom
Dina sitter p senga og tar bilder av rommet. Det er tirsdag kveld, og hun er alene. Vennene til Dina
er i Frankrike. Men de er p Facebook. Snart kan de se bilder fra Dinas rom i Norge.
Dina hrer p musikk. Justin Bieber synger Baby, og hun smiler og ser rundt i rommet. Hun har et
skrivebord og en stol. Hun har ogs en sofa, et bord og en lenestol, og ved vinduet str en kommode.
P veggen er det bilder av Justin Bieber. Mellom dra og senga er det et klesskap. Det har ei hylle for
bluser og T-skjorter, ei for bukser og skjrt, og ei for underty. I skapet er det ogs jakker og sko.
Dina bytter bluse og gr p badet. Hun str foran speilet og ordner hret og tar p sminke. S henter
hun kameraet, smiler og tar et bilde i speilet. Det blir kjempefint! Snart kan vennene i Frankrike se
bilder av Dina i Norge.

Vocabulario
et

ei
ei

ei

ei

et
ei
et
et
en

alene (d) = solo/a


bilde (s) = una foto
bli (v) = resultar/quedar
bluse (s) = una blusa
bukse (s) = un pantaln
bytte (v) = cambiar
Dinas (s) = de Dina
dr (s) = una puerta
for (p) = por
foran (p) = delante de
hente (v) = buscar
hylle (s) = estante
hre (v) = escuchar
hr (s) = un pelo
jakke (s) = una chaqueta
kamera (s) = una cmara
kjempefint (a) = muy bonito/a
klesskap (s) = un armario
kommode (s) = una cmoda

en kveld (s) = una tarde/noche


mellom (p) = entre
en musikk (s) = una msica
ordne (v) = ordenar
et rom (s) = una habitacin
ei seng (s) = una cama
et skap (s) = un armario
et skjrt (s) = una falda
en sko (s) = un zapato
et skrivebord (s) = un escritorio
en sminke (s) = un maquillaje
et speil (s) = un espejo
synge (v) = cantar
ei T-skjorte (s) = una camiseta
et underty (s) = una ropa interior
ved (p) = junto a
en vegg (s) = una pared
et vindu (s) = una ventana
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

LearnNoW - por NTNU para Vox

29

Gramtica
PRONOMBRES
Los pronombres personales - formas de objeto
Los pronombres personales en noruego tienen dos formas, de sujeto y de objeto.
Formas de sujeto

Formas de objeto

1.

jeg

yo

meg

me, m

2.

du

deg

te, ti

3.

han
hun
det/den

l
ella
ello (neutro)

ham
henne
det/den

lo, le
la, le
lo, la, le

1.

vi

nosotros, nosotras

oss

nos

2.

dere

vosotros, vosotras

dere

os

3.

de

ellos, ellas

dem

los, las, les

Den/det
Tanto den como det significan ello/a. Den se utiliza para reemplazar substantivos femeninos y
masculinos, mientras que det reemplaza substantivos neutros:
De har en sofa.

Den er i stua.

De har ei stue.

Den er stor.

Dina har et skap.

Det har tre hyller.

VERBOS
Verbos auxiliares + infinitivo
Los verbos auxiliares:
skal

ir a

vil

querer, desear

kan

poder, ser capaz de

tener que, deber

br

deber

van seguidos de un infinitivo.

30

LearnNoW - por NTNU para Vox

El marcador del infinitivo no se utiliza despus de los verbos auxiliares:


Dina skal g p skolen.
Mormor vil ha besk.
Snart kan vennene se Dinas rom.
Han m finne en venn.
Skal + infinitivo se utiliza a menudo para expresar un tiempo futuro:
Hva skal vi gjre i dag?
Vi skal vre hjemme.
SUBSTANTIVOS
Las formas con artculo definido
En el Captulo 2 presentamos los artculos indefinidos en, ei y et, que indican el gnero del
substantivo (como un/una). En noruego no hay un artculo delante del substantivo en su forma
definida. En su lugar se aade un sufijo al substantivo. A las palabras masculinas se les aade -en, a
las femeninas -a y a las palabras neutras -et.
en stol

una silla

stolen

la silla

ei dr

una puerta

dra

la puerta

et bord

una mesa

bordet

la mesa

Si el substantivo termina en -e, solo tienes que aadir -n o -t al final de las palabras masculinas y
neutras. Cuando aadas -a al final de palabras femeninas que terminan en -e, elimina la -e:
en familie

una familia

familien

la familia

ei stue

una sala de estar

stua

la sala de estar

et hjrne

una esquina

hjrnet

la esquina

Las formas plurales


El plural de los substantivos indefinidos se forma normalmente aadiendo -(e)r. Si el singular de la
forma indefinida termina en -e, solo tienes que aadir -r:
en stol

una silla

(to) stoler

sillas

ei dr

una puerta

(to) drer

puertas

et hjrne

una esquina

(to) hjrner

esquinas

LearnNoW - por NTNU para Vox

31

A las palabras neutras de una sola slaba no se les aade nada en la forma indefinida del plural:
et hus

una casa

(to) hus

casas

et rom

una habitacin

(to) rom

habitacines

En la forma definida del plurar, la terminacin es normalmente -(e)ne:


stoler

sillas

stolene

las sillas

drer

puertas

drene

las puertas

hjrner

esquinas

hjrnene

las esquinas

Algunas formas irregulares en el plural


et barn

un nio / una nia

barnet

barn

barna

ei bok

un libro

boka

bker

bkene

en bror

un hermano

broren

brdre

brdrene

ei sster

una hermana

sstera

sstre

sstrene

en far

un padre

faren

fedre

fedrene

ei mor

una madre

mora

mdre

mdrene

en mann

un hombre

mannen

menn

mennene

El genitivo
Para indicar quin o qu posee algo puedes:
1.

aadir una -s al que posee (al dueo): Dinas rom (sin apstrofe)
o

2.

utilizar la presposicin til: Rommet til Dina.

Observa que el objeto posedo aparece en la forma indefinida en la frase 1 (rom) y en la forma
definida en la frase 2 (Rommet).
EL ORDEN DE LAS PALABRAS
Det er
Hay en espaol (por ejemplo, Hay dos sillas en la sala de estar) se traduce al noruego como det er.
No concuerda ni en gnero ni en nmero con el sujeto lgico:
Det er fire stoler i stua.

Hay cuatro sillas en la sala de estar.

Det er ei seng p Dinas rom.

Hay una cama en la habitacin de Dina.

32

LearnNoW - por NTNU para Vox

Det siempre tiene que acompaar oraciones de este tipo, incluso si la oracin comienza con un
adverbio o frase adverbial. En esos caso el verbo va delante de det (ya que el verbo siempre es el
segundo elemento en una oracin):
P Dinas rom er det ei seng.

En la habitacin de Dina hay una cama.

Pronunciacin
Los diptongos noruegos
El noruego tiene cinco diptongos representados en las secuencias voclicas
< ai, ei, au, y, oy >.
Los diptongos son dos sonidos voclicos adyacentes que se pronuncian en una misma slaba. Su
pronunciacin se realiza en forma de transicin rpida de una vocal a otra. Los smbolos utilizados
aqu para indicar la pronunciacin de las palabras coinciden con los del Alfabeto fontico
internacional, AFI.
Letra

Sonidos (AFI)

Palabras noruegas Pronunciacin Espaol

ai

/i/

kai

/'ki/

muelle

ei

/i/

hei

/'hi/

hola

au

//

sau

/'s/

oveja

/y/

/'y/

isla

oy

/oy/

soya

/'soy/

soja

Extras
3.1 Los das
mandag
tirsdag
onsdag
torsdag
fredag
lrdag
sndag

LearnNoW - por NTNU para Vox

33

Otras palabras tiles


en dag

un da

en morgen

una madrugada/maana (ms o menos de 5 a 9)

en formiddag

una maana (ms o menos de 9 a 12)

midt p dagen

medioda (ms o menos de 12 a 14)

en ettermiddag

una tarde (ms o menos de 14 a 18)

en kveld

una tarde/noche (ms o menos de 18 a 23)

ei natt

una noche (ms o menos de 23 a 5)

et dgn

24 horas

ei uke

una semana

ei helg

un fin de semana

en mned

un mes

et r

un ao

3.2 Muebles
Mbler og ting i huset (muebles y objetos en la casa)

ei seng
una cama

et skap
un armario

et vindu
una ventana

et bord
una mesa

et skrivebord
un escritorio

ei dr
una puerta

et badekar
una baera

en dusj
una ducha

en stol
una silla
Bad (bao)
en vask
un lavabo

34

LearnNoW - por NTNU para Vox

3.3 La cocina
P kjkkenet = en la cocina
en asjett = un plato pequeo
en brdrister = una tostadora
et fat = una fuente (para servir)
en fryser = un congelador
en gaffel = un tenedor
et glass = un vaso
en kaffetrakter = una cafetera
en kasserolle = una olla
en kjkkenbenk = una encimera
et kjleskap = una nevera

en kniv = un cuchillo
en komfyr = un horno/una hornilla
en kopp = una taza
en oppvaskbrste = un cepillo para lavar los platos
ei oppvaskmaskin = un lavavajillas
en ostehvel = un cortaquesos
en skje = una cuchara
ei stekepanne = una sartn
en tallerken = un plato
en vannkoker = un hervidor de agua

3.4 Edificios
(Bygninger)

et hus
una casa

en barnehage
una guardera

ei blokk
un edificio/bloque
de apartamentos

ei kirke
una iglesia

en leilighet
un apartamento

et sykehus
un hospital

ei hytte
una cabaa

en fabrikk
una fbrica

en skole
un colegio

LearnNoW - por NTNU para Vox

35

3.5 Extranjero
Persona:
en utlending (un extranjero)
Jeg er utlending og skal bo her i over tre mneder.
Soy extranjero y voy a quedarme aqu tres meses.
Adjetivo:
utenlandsk (extranjero)
Jeg har et utenlandsk pass.
Tengo un pasaporte extranjero.
Adverbio:
i utlandet / utenlands (en el extranjero)
Han er i utlandet. / Han er utenlands.
Est en el extranjero.

et pass (un pasaporte)

36

LearnNoW - por NTNU para Vox

4 El vecindario
Lo que hay que aprender

Preguntar direcciones
Expresiones temporales
Preguntar la hora

Gramtica principal

Verbos - imperativo
Interrogativos - Cul / Cules

4A Hos mormor og morfar


Alex og mamma kjrer til mormor og morfar. Mamma stopper foran huset. Alex lper opp trappa.
Der str mormor og venter p ham. Hun lfter Alex og gir ham en klem.
Mormor:

Hei, Alex. S koselig se deg her! Kom inn!

Alex:

Hei mormor. Er morfar hjemme?

Mormor:

Ja, men n er han p butikken. Han skal kjpe is og brus til deg. Du liker is, ikke sant?

Alex smiler. S tar han av skoene og lper inn i stua.


Mormor:

S hyggelig ha dere her i Fjordvik. N tar det bare ti minutter kjre til oss. reise
fra Paris tar en dag.

Mamma:

Ja, n kan vi beske dere hver dag.

Mormor:

Der kommer morfar. Kom, n gr vi inn og spiser is.

De sitter rundt salongbordet i stua og drikker kaffe og spiser is.


Morfar:

Liker du Fjordvik, Alex?

Alex:

Ja, men jeg har ingen venner her.

Morfar:

Men n skal du begynne i barnehagen.

Alex:

Ja, det blir gy! Kom, morfar, skal vi spille fotball?

Vocabulario

en
en

en

begynne (v) = empezar


brus (s) = un refresco gaseoso
butikk (s) = una tienda
drikke (v) = beber
fotball (s) = un baln de ftbol
gi (v) = dar
gir ( gi) (v) = dar (en presente)
gy (a) = divertido
ham = lo/le
hos (p) = en casa de

en
en
en

et

hver = cada
ingen = ninguno/nadie
is (s) = un helado
kaffe (s) = un caf
klem (s) = un abrazo
koselig (a) = agradable
lfte (v) = levantar
minutt (s) = un minuto
opp (d) = arriba
sann (a) = verdadero/a

LearnNoW - por NTNU para Vox


sant (cf. sann) (a) = verdadero/a
spille (v) = jugar

37
ti = diez
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

4B Bens morgen
Ben str opp klokka halv sju. Kvart p sju dusjer han. Han drikker kaffe og spiser frokost klokka sju.
Kvart over sju vekker han Dina, og ti p halv tte lager han frokost til Alex. Han m vre p jobb
klokka tte, men kontoret er like i nrheten. Klokka fem over halv tte ser han p klokka. Det tar
20 minutter g. Han m dra.
Utenfor huset treffer han naboen, Hans Olsen.
Hans:

God morgen!

Ben:

Hei, Hans! Takk for sist!

Hans:

I like mte. Gr det bra?

Ben:

Ja, n er mblene p plass.

Hans:

Hvordan gr det med familien?

Ben:

Bra! Cecilie skal snart begynne p sykehuset. Barna begynner p skolen og i


barnehagen.

Hans:

Fint! Ha det bra! Jeg m kjre.

Ben:

Ha det!

Ben liker nabolaget. Det er fint bo nr jobben. Han liker g. Fem minutter p tte er han allerede
p kontoret.

Vocabulario
allerede (d) = ya
et barn (s) = un/a nio/a
Bens (s) = de Ben
dusje (v) = una ducha
fin (a) = bonito/a
halv (a) = medio/a
hans = de l/suyo
en jobb (s) = un trabajo
klokka = a las __ (hora)
et kontor (s) = una oficina
kvart = cuarto
lage (v) = hacer

like i nrheten = bastante cerca


et nabolag (s) = un vecindario
nr (a) = cerca
en nrhet (s) = una cercana
over (p) = sobre
sist (a) = ltimo/a
sju = siete
et sykehus (s) = un hospital
treffe (v) = encontrar(se) con/a
vekke (v) = despertar
tte = ocho
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

4C Cecilie sender en pakke


Det er tiende august. Bens mor har fdselsdag snart, og Cecilie skal sende en gave til henne. Hun m
ikke f den for seint.
Cecilie ringer p dra til Hans og Anne Olsen. Anne pner.

38

LearnNoW - por NTNU para Vox

Cecilie:

Hei! Jeg heter Cecilie Vidal. Jeg bor i huset ved siden av dere.

Anne:

Hyggelig hilse p deg! Jeg er Anne Olsen.

Cecilie:

Jeg m sende en pakke med posten. Er det et postkontor i nrheten?

Anne:

Ja, det er et postkontor i butikken.

Cecilie:

Hvilken butikk?

Anne:

Matbua.

Cecilie:

Hvor er den?

Anne:

Den ligger rett ved veikrysset.

Cecilie:

Hvilket kryss mener du?

Anne:

Jeg mener lyskrysset ved bensinstasjonen.

Cecilie:

ja. Tusen takk for hjelpen!

Anne:

Jeg skal straks kjre i samme retning. Vil du kjre med meg?

Cecilie:

Ja gjerne, s hyggelig av deg! Jeg skal bare hente pakken.

Anne kjrer Cecilie til Matbua. Det tar bare fem minutter. Cecilie takker for turen. Snart er pakken p
vei til Frankrike.

Vocabulario
en
en

en

en

et
et
ei

ei
en
en

august (s) = agosto


bensinstasjon (s) = una gasolinera
fdselsdag (s) = un cumpleaos
f (v) = recibir
gave (s) = un regalo
gjerne (d) = con (mucho) gusto
henne = la/le
hjelp (s) = una ayuda
hvilken = cul/qu
hvilket = cul/qu
i nrheten (d) = cerca
kryss (s) = un cruce
lyskryss (s) = un cruce de semforo
matbu (s) = una tienda local
mene (v) = pensar/opinar
mor (s) = una madre
pakke (s) = un paquete
post (et postkontor) (s) = una oficina
de correos

et postkontor (s) = una oficina de correos


p vei = de camino
en retning (s) = una direccin
rett (a) = recto
samme = mismo/a
sein (a) = tarde
sende (v) = enviar
siden (d) = desde
straks (d) = inmediatamente
takke (v) = dar las gracias/agradecer
tiende = dcimo
en tur (s) = un paseo
tusen = mil
ved siden av (p) = al lado de
en vei (s) = un camino
et veikryss (s) = un cruce
pne (v) = abrir
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

4D Veien til skolen


Det er onsdag kveld. Mandag er frste dag p skolen. Dina skal begynne i niende klasse p
ungdomsskolen.
Dina:

Pappa, jeg m lre veien til skolen. Hvor ligger den?

Pappa:

Jeg kjrer deg p mandag.

LearnNoW - por NTNU para Vox

39

Dina:

Nei, jeg kan g. Forklar meg veien!

Pappa:

Du m g til barnehagen og s til hyre i frste veikryss. G rett fram hundre meter og ta
andre vei til venstre. Da vil du se skolen p hyre side av veien. Det er cirka en kilometer
g.

Dina:

Hm. Kan du vise meg veien i kveld?

Pappa:

Nei, n skal jeg lese for Alex, og s skal jeg se fotball p TV. Jeg kan kjre deg p mandag.

Dina:

Nei, jeg vil g.

Pappa:

Ja vel, vi kan g.

Dina:

, du forstr ingenting. Jeg vil g alene. Hvilken vei er det etter barnehagen?

Pappa:

Jeg skal tegne et kart til deg, kjre.

Pappa tegner et kart og gir det til Dina. Hun legger kartet i lomma og gr ut. Hun vil ikke komme p
skolen p mandag sammen med mamma eller pappa. Forstr foreldre ingenting?

Vocabulario

en

et
en

andre = segundo/a
cirka (ca.) (d) = ms o menos/alrededor
da (d) = entonces
eller = o
forelder (s) = un padre
foreldre (en forelder) (s) = padres
forklare (v) = explicar
forst (v) = comprender
fram (d) = delante
frst (d) = primero
hm = mm (cuando se duda)
hundre = cien
hyre (a) = derecha
ingenting = nada
kart (s) = un mapa
kilometer (s) = un kilmetro

en

ei

en
en

en

kjr (a) = querido/a


klasse (s) = una clase
legge (v) = poner
lese (v) = leer
lomme (s) = un bolsillo
lre (v) = aprender
meter (s) = un metro
niende = noveno
onsdag (s) = un mircoles
tegne (v) = dibujar
ungdomsskole (s) = una escuela
secundaria
vel (d) = bueno
venstre = izquierda
vise (v) = mostrar

s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

Gramtica
VERBOS
El imperativo
El imperativo del verbo se hace quitndo la -e del infinitivo:
kjpe

comprar

Kjp!

Compra!

stoppe

parar

Stopp!

Para!

Los verbos que terminan en -mme solo tienen una -m en el imperativo:


komme

venir

Kom!

Ven!

40

LearnNoW - por NTNU para Vox

Cuando la forma del infinitivo es corta (solo tiene una slaba), la forma del infinitivo y la del
imperativo son la misma:
se

mirar

Se!

Mira!

andar

G!

Anda!

INTERROGATIVO
Hvilken
Hvilken (cal) se utiliza, por lo general, para sealar un objeto entre muchos. Este interrogativo
concuerda en gnero y nmero con el substantivo:
Hvilken pakke sender du?

hvilken delante de un substantivo masculino (en pakke)

Hvilken avis leser du?

hvilken delante de un substantivo femenino (ei avis)

Hvilket bord vil du ha?

hvilket delante de un substantivo neutro (et bord)

Hvilke aviser leser du?

hvilke delante de substantivos en plural (aviser)

Mira el Captulo 1 para ms interrogativos.

LearnNoW - por NTNU para Vox

Pronunciacin
Las consonantes noruegas
El alfabeto noruego tiene veinte letras consonantes:
B-C-D-F-G-H-J-K-L-M-N-P-Q-R-S-T-V-W-X-Z
Las letras < c, q, w, x, z > son muy raras y aparecen ms que nada en palabras prestadas (camping,
quiz, watt, xylofon, pizza).
Letra en
noruego

Referencia en espaol

Como la < b > en basta

Delante de las vocales < i, e, y > como la /s/ en si


Delante de las vocales < a, o, u > como la /k/ en casa

Como la < d > en dato

Como la < f > en factor

Como la < g > en global

Tiene un sonido aspirado como la < h > en ingls, como en hat (sombrero)

Se pronuncia de manera parecida a la < y > de yo

Como la < c > en caos

Como la < l > en liga

Como la < m > en mam

Como la < n > en normal

Como la < p > en pastor

En Noruego < qu > se pronuncia como /kv/

Como la < r > en regata

Como la < s > en si

Como la < t > en t

No tiene equivalente en espaol. Se pronuncia poniendo los dientes incisivos


superiores sobre la parte interior del labio inferior; es decir, su pronunciacin es
labiodental.

No tiene equivalente en espaol. Se pronuncia poniendo los dientes incisivos


superiores sobre la parte interior del labio inferior; es decir, su pronunciacin es
labiodental.

Como la < x > en examen

Se pronuncia parecido a una < s >, como en ser

41

42

LearnNoW - por NTNU para Vox

Las letras mudas


En noruego, varias consonantes pueden aparecer como las llamadas letras mudas o silenciosas; lo
que quiere decir que se escriben pero no se pronuncian.
1) La < d > es muda en < ld, nd, rd > y puede tambin ser muda tras una vocal al final de una slaba:
< kald >

/'kl/

fro

< Trondheim > /'tronheim/ Trondheim


< bord >

/'bur/

mesa

< med >

/'me/

con

2) La < g > es muda en < gj > y en los adjetivos que terminan en < ig >:
< gjre >

/'jre/

hacer

< hyggelig >

/'hygeli/

agradable

3) La < h > es muda en < hj, hv:


< hjelpe > /'jelpe/ ayudar
< hvor >

/'vur/ dnde

4) La < t > es muda en la forma con artculo definido singular de los substantivos neutros:
< flyet >

/'flye/ el avin

5) La < t > tambin es muda en una palabra importante, < det >:
< det >

/'de/ lo, eso, ello

LearnNoW - por NTNU para Vox

43

Extras
4.1 Vocabulario de la familia
(Familieord)
en familie

una familia

ei kusine

una prima

et barn

un nio/una nia

en fetter

un primo

ei mor

una madre

et sskenbarn

un primo/una prima

en far

un padre

en nev

un sobrino

foreldre

padres

ei niese

una sobrina

ei datter

una hija

ei bestemor

una abuela

en snn

un hijo

ei farmor

una abuela paterna

ei sster

una hermana

ei mormor

una abuela materna

en bror

un hermano

en bestefar

un abuelo

ssken

hermanos

en farfar

un abuelo paterno

et enebarn

un hijo nico

en morfar

un abuelo materno

ei tante

una ta

besteforeldre

abuelos

en onkel

un to

et barnebarn

un nieto/una nieta

4.2 La hora
13.00 ett
13.15 kvart over ett
13.30 halv to
13.45 kvart p to

44

LearnNoW - por NTNU para Vox

Expresiones para decir la hora


Hva er klokka? / Hvor mye er klokka?
Qu hora es?
Den er __. / Klokka er __.
Es la/Son las __.
1 time hora = 60 minutter minutos
1 minutt

= 60 sekunder segundos

4.3 La hora
Hva er klokka?
Klokka er:
12.00 = tolv
12.05 = fem over tolv
12.10 = ti over tolv
12.15 = kvart over tolv
12.20 = ti p halv ett
12.25 = fem p halv ett
12.30 = halv ett

12.35 = fem over halv ett


12.40 = ti over halv ett
12.45 = kvart p ett
12.50 = ti p ett
12.55 = fem p ett
13.00 = ett

4.4 Ordinales
(Ordenstall)
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.

frste
andre
tredje
fjerde
femte
sjette
sjuende / syvende
ttende
niende
tiende

11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.

ellevte
tolvte
trettende
fjortende
femtende
sekstende
syttende
attende
nittende
tjuende / tyvende

21.
22.
23.
24.
25.
26.
27.
28.
29.
30.

tjuefrste
tjueandre
tjuetredje
tjuefjerde
tjuefemte
tjuesjette
tjuesjuende
tjuettende
tjueniende
trettiende / tredevte

LearnNoW - por NTNU para Vox

45

4.5 Dates
The correct order for dates in Norwegian is day, month, year. The day is represented by an ordinal
number, and there is no capital letter for the month:
frste september tjuetretten / 1. september 2013
first September twenty thirteen
The year 2013 can be read as tjuetretten (twenty thirteen) or as totusenogtretten (two thousand
and thirteen).
There should not be any preposition in front of a date:
Bens mor er fdt frste september nittenfrtitte (1.9.1948).
Ben's mother is born on the first of September nineteen fourty-eight.
Cecilie sender en pakke tiende august.
Cecilie sends a package on the tenth of August.
Different combinations of digits can be found. The periods used as separators also indicate that the
preceding numbers are ordinals:
1.9.13 / 1.9.2013 / 01.09.2013 (den) frste i niende tjuetretten
(the) first in ninth twenty thirteen
Even written in digits, dates still can be read as frste september tjuetretten. The definite article den
is optional.

46

LearnNoW - por NTNU para Vox

5 Nuevos amigos
Lo que hay que aprender

Las habitaciones y los muebles


La comida
Los colores

Gramtica principal

Reflexive pronouns
Adjectives
Adverbs - movement / stationary

5A Katten
Alex og mamma kommer hjem. P trappa utenfor huset sitter en st katt. Katten ser p dem. Alex vil
klappe den.
Mamma:

Kom inn, Alex! Vi skal spise.

Alex:

Katten vil ogs komme inn.

Mamma:

Den kan ikke komme inn. Den er ikke vr.

Alex:

Men den er s st. Den vil ha mat.

Mamma:

Den fr mat hjemme. Kom n!

De gr inn. Mamma drikker en kopp te og spiser brd med skinke. Alex fr et glass melk og ei
brdskive med gul ost. Han drikker melka og spiser brdet.
Alex:

Kan jeg g ut n?

Mamma:

Er du mett allerede?

Alex:

Ja da, jeg er god og mett.

Alex gr ut. Katten sitter ute p trappa og venter p ham. Alex klapper den. Han tar ei skive ost opp
av lomma. Katten spiser osten.
Alex liker katten. N har han en venn.

Vocabulario
et brd (s) = un pan
ei brdskive (s) = una rebanada de pan
et glass (s) = un vaso
gul (a) = amarillo/a
ja da = s, no te preocupes
en katt (s) = un gato
klappe (v) = acariciar
en kopp (s) = una taza
en mat (s) = una comida

en melk (s) = una leche


mett (a) = lleno/satisfecho
en ost (s) = un queso
en skinke (s) = un jamn
ei skive (s) = una rebanada
st (a) = dulce
en te (s) = t
ute (d) = fuera
vr = nuestro/a

LearnNoW - por NTNU para Vox

47

5B Fotball
Ben er p jobb. Klokka er tolv, og n er det lunsj. Han ser ut gjennom vinduet. Det er fint vr ute.
Sola skinner fra en klar himmel. Han gr til kantina sammen med noen unge kollegaer. Den ligger i
andre etasje. Ben kjper en kopp kaffe og to ferske rundstykker. Han tar ogs et rdt eple.
Kantina er ikke stor. De finner et bord ute p terrassen. De spiser mens de snakker om fotball. Alle
liker fotball. De diskuterer flinke fotballspillere, fine ml og gode lag. Ben liker franske og spanske lag,
kollegaene snakker om engelske lag.
John:

Hvilket lag liker du, Ben?

Ben:

Paris Saint-Germain er et godt lag. N har de en svensk spiller, Zlatan Ibrahimovic. Han er
veldig god - og veldig dyr!

John:

Ja, Zlatan er en spesiell fotballspiller. Det er sant.

Ben:

Men hva med norsk fotball. Hvilke lag liker dere?

Per:

Rosenborg, selvflgelig. De har mange gode, unge spillere p laget.

Arne:

Men Molde er nummer n.

Ben:

Hva med Oslo? Er det ikke noen gode lag der?

John:

Nei, dessverre. Lagene fra Oslo er ikke s gode.

Ben:

Jeg gleder meg til se norsk fotball. Men Frankrike vinner alltid mot Norge. Frankrike er
nummer 15 i verden, Norge er bare nummer 34.

De andre ler.

Vocabulario

et
en

en

en
ei

en
et
en

alle = todos/as
alltid (d) = siempre
dessverre (d) = desafortunadamente
diskutere (v) = discutir
dyr (a) = caro/a
n = uno
engelsk (a) = ingls
eple (s) = una manzana
etasje (s) = un piso/una planta
fersk (a) = fresco/a
flink (a) = listo/a
fotballspiller (s) = un/a jugador/a
de ftbol
gjennom (p) = a travs de
glede seg (v) = esperar con ilusin
himmel (s) = un cielo
hvilke = cules
kantine (s) = una cafetera
klar (a) = claro
klokka er = son las.
kollega (s) = un/a colega
lag (s) = un grupo
lunsj (s) = un almuerzo
mange (a) = muchos/as

et

et
et

ei

en
en

en

et

mens = mientras
mot (p) = hacia/contra
ml (s) = una meta
noen = alguien/alguno
nr (s) = nmero
nummer (s) = un nmero
om = sobre
rundstykke (s) = un bollo de pan
rd (a) = rojo
selvflgelig (a) = por supuesto
skinne (v) = brillar
sol (s) = un sol
spansk (a) = espaol/a
spesiell (a) = especial
spiller (s) = una jugador/a
svensk (a) = sueco/a
terrasse (s) = una terraza
tolv = doce
ung (a) = joven
veldig (a) = muy
verden (s) = un mundo
vinne (v) = ganar
vr (s) = el tiempo

s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

48

LearnNoW - por NTNU para Vox

5C I butikken
Cecilie og Alex er i butikken. De skal ha brd, melk, plegg, frukt, grnnsaker, kjtt og fisk. Det er en
stor butikk. Frst gr Cecilie og Alex til grnnsakene.
Cecilie:

Vi m ha noen store poteter og noen fine gulrtter. Kan du finne gulrttene, Alex?

Alex:

Ja, det kan jeg. Hvor er de?

Cecilie:

De er der borte.

Alex:

Ja, n ser jeg dem.

Alex kommer med en pose med gulrtter.


Cecilie:

Ja, de er fine. S flink du er, Alex! Potetene er ikke s store, s jeg m ta mange. Vi trenger
ogs en rd paprika og et kilo med gule epler.

Alex:

Her er eplene, mamma!

Cecilie:

Bra! De ser gode ut. N m vi finne et grovt brd, en loff og to liter melk, og s m vi ha
plegg. Hva vil du ha p brdskivene, Alex?

Alex:

Jeg vil ha fransk ost, skinke og syltety.

Cecilie:

Det er greit. Vi kan kjpe litt salami ogs. Pappa liker det. N m vi finne kjtt og fisk til
middag. Vil du ha laks?

Alex:

Ja, det er godt.

Cecilie kjper laks og kylling. S gr de til kassa og betaler. Det blir sju hundre og atten kroner. Det er
dyrt. I Frankrike er det ikke s dyrt, tenker Cecilie.
Utenfor ser de Anne Olsen. Hun er ogs ferdig med handle.
Cecilie:

Hei, Anne. Er du ogs her?

Anne:

Hei! Ja. Hvordan gr det med dere?

Cecilie:

Det gr bra med oss, og n skal jeg begynne arbeide!

Anne:

Hvor da?

Cecilie:

P sykehuset. Jeg er sykepleier.

Anne:

S morsomt, jeg jobber ogs p sykehuset! Jeg er i administrasjonen.

Cecilie:

Sier du det? Det vil jeg gjerne hre mer om. Skal vi ta en kopp kaffe hjemme hos meg?

Anne:

Ja, gjerne.

De fortsetter snakke om sykehuset. Alex gr ved siden av. Han tenker p katten: Kanskje sitter den
og venter p trappa?

Vocabulario
en administrasjon (s) = una administracin
arbeide (v) = trabajar
atten = dieciocho
betale (v) = pagar
ferdig (a) = finalizado
(tambin: echo polvo)

en fisk (s) = un pez/un pescado


fortsette (v) = continuar
en frukt (s) = una fruta
grov (a) = integral
en grnnsak (s) = una verdura
ei gulrot (s) = una zanahoria

LearnNoW - por NTNU para Vox


handle (v) = comprar
kanskje (d) = a lo mejor/quiz(s)
ei kasse (s) = una caja
et kilo (s) = un kilo
et kjtt (s) = una carne
ei krone (s) = una corona
en kylling (s) = un pollo
en laks (s) = un salmn
en liter (s) = un litro
litt (a) = un poco
en loff (s) = un pan blanco
mer (a) = ms

49
en
en
en
en
et
en
en
et

middag (s) = una comida


paprika (s) = un pimiento
pose (s) = una bolsa
potet (s) = una patata
plegg (s) = lo que se pone sobre
el pan
salami (s) = un salami
sykepleier (s) = un/a enfermero/a
syltety (s) = una mermelada
trenge (v) = necesitar

s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

5D To nye venninner
Dina kommer hjem. Hun har med seg to jenter.
Dina:

Mamma, jeg har med meg to venninner. Jeg skal vise dem rommet mitt.

Mamma:

S fint! Hei, jeg er mammaen til Dina. Jeg heter Cecilie.

Eva:

Hei, jeg heter Eva.

Tone:

Og jeg heter Tone.

Mamma:

Har dere lyst p frukt? Vi har bananer, appelsiner og gule epler.

Dina:

Ja, vi tar med oss frukten opp p rommet.

Mamma:

Ja, gjr det! Kos dere!

Jentene skynder seg opp trappa og inn p rommet til Dina.


Eva:

Oi, s fint det er hos deg, Dina! Du har et fint og stort rom!

Tone:

Ja, det er veldig fint. Og du har en fin, bl lenestol.

Dina:

Takk! Lenestolen kommer fra bestemor. Den er gammel, men veldig god. Vil du prve
den?

Tone setter seg i lenestolen.


Tone:

ja, den er veldig god sitte i!

Eva:

Du har ogs mange bilder av Justin Bieber. Liker du ham?

Dina:

ja, jeg elsker ham. Vent, jeg skal sette p en CD!

Eva:

Ja, gjr det!

Jentene hrer p musikken. De spiser frukt, prater og koser seg. Dra gr sakte opp. Alex er
nysgjerrig og vil gjerne komme inn. Kom deg ut! sier Dina.

Vocabulario
en appelsin (s) = una naranja
en banan (s) = un pltano
ei bestemor (s) = una abuela
bl (a) = azul
en CD (s) = un CD

en

elske (v) = amar


ha lyst p (v) = apetecer
kose seg (v) = pasrselo bien
lyst (s) = un deseo/una(s) gana(s)
lyst p ( ha lyst p noe) = desear algo

50

LearnNoW - por NTNU para Vox

ny (a) = nuevo/a
nysgjerrig (a) = curioso/a
oi = Ay! (exclamacin)
prate (v) = charlar/hablar
prve (v) = probar
sakte (d) = despacio
seg = se/si

sette (v) = poner


sette seg (v) = sentarse
skynde seg (v) = apresurarse
s fint! = qu bonito/a!
ei venninne (s) = una amiga
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

Gramtica
PRONOMBRES
Los pronombres reflexivos
Los pronombres reflexivos son indnticos a los pronombres de objeto (mira el Captulo 3), a
excepcin de ham, henne, dem que son substituidos por el pronombre seg:
1.

Jeg

vasker

meg.

me lavo

2.

Du

vasker

deg.

te lavas

3.

Han
Hun
Det/Den

vasker
vasker
vasker

seg.
seg.
seg.

(l) se lava
(ella) se lava
(ello) se lava

1.

Vi

vasker

oss.

(nosotros, nosotras) nos lavamos

2.

Dere

vasker

dere.

(vosotros, vosotras) os lavis

3.

De

vasker

seg.

(ellos, ellas) se lavan

Los pronombres reflexivos se utilizan cuando el sujeto y el objeto de la oracin son la misma persona
o personas. Indican que el sujeto realiza las acciones sobre s mismo, mientras que un pronombre de
objeto indica que la accin recae sobre otra persona o cosa que el sujeto. Observa la diferencia entre
estas dos oraciones:
Han vasker seg.

(l) se lava.

Han vasker ham.

(l) lo lava (a su hijo, por ejemplo).

Los verbos reflexivos


Algunos verbos requieren un pronombre reflexivo aunque no parezca lgico. Estos verbos se llaman
verbos reflexivos:
Tone setter seg i stolen.

Tone se sienta en la silla.

Algunos verbos reflexivos comunes son:

LearnNoW - por NTNU para Vox

51

sette seg

sentarse

ha med seg

llevar consigo

glede seg til

esperar con ilusin

skynde seg

darse prisa

kose seg

pasar un rato agradable/pasrselo bien

trke seg

secarse

kle p seg

vestirse

barbere seg

afeitarse

komme seg ut

salir a toda prisa (como en una emergencia)

ADJETIVOS
Casi todos los adjetivos toman una -t final en el neutro y una -e en el plural.
La forma atributiva
En lo que sigue, los adjetivos aparecen colocados delante de los substantivos a los que hacen
referencia:

Singular

Plural

Masculino

Femenino

Neutro

en brun stol

ei brun seng

et brunt bord

brune stoler/senger/bord

una silla
marrn

una cama
marrn

una mesa
marrn

sillas/camas/mesas marrones

La forma predicativa
En lo que sigue, los adjetivos se conectan con el substantivo a travs del verbo er
(soy/eres/es/somos/sois/son) - el presente del verbo vre (ser/estar):

Singular

Plural

Masculino

Femenino

Neutro

Stolen er brun.

Senga er brun.

Bordet er brunt.

Stolene/sengene/bordene er brune.

La silla es
marrn.

La cama es
marrn.

La mesa es
marrn.

Las sillas/camas/mesas son


marrones.

ADVERBIOS
De movimiento / estacionarios
Algunos adverbios tienen dos formas, una que indica movimiento y otra para situaciones
estacionarias:

52

LearnNoW - por NTNU para Vox

De movimiento

Estacionarios

Han gr inn.

adentro

Han er inne.

dentro

Han gr ut.

afuera

Han er ute.

fuera

Han gr opp i andre etasje.

arriba

Han er oppe.

arriba

Han gr ned i frste etasje.

abajo

Han er nede.

abajo

Han gr hjem.

a casa

Han er hjemme.

en casa

Observa que tambin hay dos formas para aqu y ah/all.


De movimiento

Estacionarios

Han kommer hit.

aqu

Han er her.

aqu

Han gr dit.

ah/all

Han er der.

ah/all

PREPOSICIONES
Preposiciones de lugar
Ms sobre las preposiciones en relacin al espacio.
Bak (detrs de), foran (delante de / enfrente de), i (en), p (en), over (encima de / sobre), under
(debajo de) y ved siden av (al lado de) son preposiciones tpicas de espacio.
A continuacin vamos a ver con ms detalle las diferencias entre i y p, adems de explicar el uso de
otras dos preposiciones: til (a) y hos (en, en casa de).
I
I se utiliza cuando algo est situado dentro de algo, rodeado de paredes o mrgenes fsicos.
Klrne ligger i skapet.

La ropa est en el armario

Sofaen er i stua.

El sof est en la sala de estar.

I tambin se utiliza con:


Continentes:

i Europa, i Asia

Pases y estados:

i Norge, i Kina, i Texas

Ciudades:

i Trondheim, i Oslo, i Beijing

Calles / direcciones:

i Karl Johans gate, i Drammensveien 1

P
P se utiliza a menudo para indicar que algo est encima de otra cosa:
Boka ligger p bordet.

El libro est en la mesa.

LearnNoW - por NTNU para Vox

53

P tambin se utiliza en las siguientes combinaciones:


p skolen

en la escuela

p kino, teater

en el cine, teatro

p restaurant, kaf

en un restaurante, caf

p biblioteket

en la biblioteca

p jobb/arbeid

en el trabajo

p (ved) universitetet

en la universidad

En los siguientes contextos tambin se utiliza i:


p/i butikken

en la tienda

p/i kjkkenet, stua

en la cocina, la sala de estar

p/i badet, soverommet

en el bao, el dormitorio

P tambin se utiliza con:


Islas:

p Grnland
(Cuando la isla es un Estado utilizamos i: i Irland. Algunas veces se
pueden utilizar las dos: p/i Sri Lanka.)

Muchas ciudades del


interior de Noruega:

p Rros, p Lillehammer

Muchas partes de
una ciudad:

p Grorud, p Sinsen, p Frogner

Muchas veces es difcil explicar el uso de i y p junto a los nombres de localidades de Noruega. La
topografa o incluso el nombre en s son los que determinan a menudo la preposicin, pero existen
muchas excepciones y variantes locales.
Til
Til es la preposicin que se utiliza ms frecuentemente para denotar movimiento hacia un lugar:
Ben gr til kantina.

Ben va a la cantina.

Skal du dra til Fjordvik i dag?

Vas a ir a Fjordvik hoy?

Observa que i y p se utilizan generalmente para expresar movimiento hacia habitaciones e


instituciones o para expresar que se entra en ellas:
Dina gr p badet.

Dina va al bao.

Cecilie gr i operaen.

Cecilie va a la pera.

Skal vi g p kaf?

Vamos a una cafetera?

54

LearnNoW - por NTNU para Vox

Hos
Hos se utiliza delante del nombre de personas para expresar en casa de:
De tar en kaffe hos Cecilie.

Toman un caf en casa de Cecilie.

S fint det er hos deg, Dina!

Qu bonita es tu casa/tu habitacin, Dina!

Tambin utilizamos hos cuando hablamos de algunas profesiones:


Jeg er hos legen.

Estoy en el mdico.

Cuando hay movimiento, utilizamos til:


Anne gr p besk til Cecilie.

Anne va de visita a casa de Cecilie.

Jeg m dra til legen.

Tengo que ir al mdico.

Pronunciacin
Las consonantes noruegas
El alfabeto noruego tiene veinte letras consonantes:
B-C-D-F-G-H-J-K-L-M-N-P-Q-R-S-T-V-W-X-Z
Las letras < c, q, w, x, z > son muy raras y aparecen ms que nada en palabras prestadas (camping,
quiz, watt, xylofon, pizza).
Algunos grupos de consonantes
1) El sonido //
// se puede escribir < sj >:
< stasjon >

/st'un/

estacin

// se puede escribir < skj >:


< skjema >

/'em/

formulario

// se puede escribir < sk > delante de < i, y, ei, y >:


< skinke >

/'ike/

jamn

// se puede escribir < rs >:


< kurs >

/k:/

curso

LearnNoW - por NTNU para Vox

55

2) El sonido //
// se puede escribir < kj >:
< kjpe >

/'pe/

comprar

// se puede escribir < k > delante de < i, y, ei, y >:


< kino >

/'inu/

cine

< kylling >

/'yli/

pollo

// se puede escribir < tj >:


< tjue >

/'e/

viente

3) Los sonidos //, // // // //


En noruego hay algunos grupos consonnticos que se articulan con el pice de la lengua curvado
hacia arriba y un poco hacia atrs. La parte inferior del pice de la lengua est tocando la parte
interior de los incisivos superiores. Los sonidos //, // // // // se representan con combinaciones
de letras:
// se puede escribir < rt >:
< fortelle >

/fo'ele/

contar

// se puede escribir < rd >:


< hvordan >

/'vun/

cmo

// se puede escribir < rn >:


< gjerne >

/'je/

con mucho gusto

// se puede escribir < rl >:


< rlig >

/'i/

honesto

// se puede escribir < rs >


< norsk >

/'nok/

noruego

4) El sonido //
El sonido velar // se escribe < ng >
< lang >

/'l/

largo

< mange >

/'me/

muchos

< n > delante de < k > se pronuncia por lo general como //


< bank >

/'bk/

banco

56

LearnNoW - por NTNU para Vox

Extras
5.1 Los colores
(Farger)
hvit

blanco

gul

amarillo

brun

marrn

svart

negro

grnn

verde

rosa

rosa

rd

rojo

bl

azul

turkis

turquesa

oransje

naranja

gr

gris

fiolett
lilla

violeta
lila

5.2 Las regiones en Noruega


(Landsdeler i Norge)

Preposisjoner (preposiciones)
i Nord-Norge
i Trndelag (i Midt-Norge)
p Vestlandet
p stlandet
p Srlandet

LearnNoW - por NTNU para Vox

57

5.3 La comida y la bebida

(Mat og drikke)
et brd
un pan/una
barra de pan

et glass melk
un vaso de leche

et eple
an apple

ei brdskive
una rebanada
de pan

en kopp te
una taza de t

en banan
un pltano

en ost
un queso

en kopp kaffe
una taza de caf

et kakestykke
un trozo de tarta

en salami
un salami

et glass vann
un vaso de agua

en brus/et glass brus


un vaso de/un refresco
gaseoso

ei skinke
un jamn

et glass jus
un vaso de zumo

5.4 Las habitaciones


(Rom)

et kjkken
una cocina

et toalett / et WC / en do
un aseo

ei stue
una sala de estar

et bad
un bao

et soverom
un dormitorio

et loft
un stano

en kjeller
un tico

58

LearnNoW - por NTNU para Vox

5.5 Ut, ute, utenfor


Ut (out) is used for movement. It tells you that someone is going out of somewhere.
Kom deg ut! sier Dina.
Get out! Dina says.
Alex gr ut av Dinas rom.
Alex goes out of Dina's room.
Ute (out, outside) is used for stationary situations. It is very often used in the meaning outdoors.
Katten sitter ute p trappa.
The cat is sitting outside/outdoors on the staircase.
De spiser ute p terrassen.
They are eating out/outside on the terrace.
Alex liker vre ute.
Alex likes being outdoors.
We cannot use ut together with a noun. If we want to say that someone or something is outside
somewhere, we must use utenfor (outside):
Utenfor huset sitter en katt.
Outside the house, there is a cat.
Ben kjrer til et kjpesenter utenfor sentrum.
Ben is driving to a shopping center outside the town center.
Sometimes we drop the noun after utenfor if there is no doubt what noun there should be:
Cecilie og Alex gr ut av butikken. Utenfor ser de Anne Olsen.
Cecilie and Alex go out of the shop. Outside (the shop) they see Anne Olsen.
Cecilie sitter og ser ut av vinduet. Hun ser naboen utenfor.
Cecilie is looking out the window. She sees the neighbour outside (her window / her
house).

LearnNoW - por NTNU para Vox

59

6 Un viaje a la ciudad
Lo que hay que aprender

El desayuno
De compras
La comida y la bebida
La ropa

Gramtica principal

Demostrativos
Adjetivos - otras formas

6A Frokost
Det er lrdag morgen. Alex og pappa er p badet. Pappa vasker ham, og Alex trker seg. Etterp
vasker pappa seg og barberer seg. Pappa ser p seg selv i speilet: Kort hr, brun hud, hvitt smil. Alex
ser ogs p ham i speilet. Han har en fin pappa.
De kler p seg og gr ned p kjkkenet.
Mamma:

God morgen, Alex. N skal det bli godt med frokost.

Alex:

Hei mamma, skal jeg hjelpe deg? Jeg kan dekke p bordet.

Mamma:

S snill du er! Kan du ta denne koppen? Jeg tar disse glassene. Etterp kan du ta de
knivene der borte.

Alex:

OK, kopp og kniver.

Mamma:

Vi m ha tallerkener ogs. Her er noen rde og noen gule tallerkener. Liker du disse?

Alex:

Ja, de er fine.

Alex og pappa henter mat i kjleskapet. Frst finner de smr, melk og jus, syltety, tomater, skinke
og ost. S skjrer pappa opp grovbrd og loff. Mamma koker vann og lager kaffe og te. N kan de
spise frokost.
Pappa:

Men hvor er Dina?

Alex:

Gjett!

Pappa:

Kan du vekke henne?

Alex:

Dina! N m du komme! Det er frokost!

Dina:

Jeg vil ikke ha frokost. Det er for tidlig. Jeg er trtt. Jeg vil sove.

Alex:

Men vi skal dra til byen etter frokost. Skal du ikke vre med?

Dina:

Til byen? ja, det er lrdag i dag. Jeg kommer!

Fem minutter seinere setter hun seg ved bordet. Pappa drikker kaffe og koser seg. Familien er
sammen, og Alex er glad.

60

LearnNoW - por NTNU para Vox

Etter frokosten pusser alle tennene og kler p seg. Snart er alle klare til dra. Pappa kjrer frst Dina
og mamma til sentrum. Etterp kjrer han og Alex til et kjpesenter utenfor sentrum for kjpe en
TV.

Vocabulario
barbere seg (v) = afeitarse
brun (a) = marrn
en by (s) = una ciudad
dekke (v) = cubrir
denne = esto/a
disse = estos/as
etterp (d) = despus
gjette (v) = adivinar
glad (a) = contento/a
et grovbrd (s) = un pan integral
en hud (s) = una piel
hvit (a) = blanco/a
en jus (juice) (s) = un zumo
et kjpesenter (s) = un centro comercial
kle p seg (v) = vestirse
en kniv (s) = un cuchillo
koke (v) = hervir
kort (a) = corto/a
en lrdag (s) = un sbado

ned (d) = abajo


pusse (v) = pulir/limpiar
seg selv = uno mismo
seinere (a) = ms tarde
selv = yo mismo, t mismo, etc.
et sentrum (s) = un centro (de ciudad)
skjre (v) = cortar
et smil (s) = una sonrisa
et smr (s) = una mantequilla
snill (a) = bueno/a; amable; genero/a
sove (v) = dormir
en tallerken (s) = un plato
tidlig (a) = pronto
en tomat (s) = un tomate
trke (v) = secar
trke seg (v) = secarse
et vann (s) = un agua
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

6B I byen
Ben og Alex setter seg i bilen p parkeringsplassen utenfor kjpesenteret. N har de en ny TV. Den er
stor og moderne.
Alex:

Jeg gleder meg til se p barne-TV. Skal vi kjre hjem med TV-en?

Ben:

Nei, n m vi til byen og finne mamma og Dina. Du m vente til i kveld.

Det tar cirka 20 minutter kjre til sentrum. De parkerer i ei lita gate, og Ben ringer til Cecilie.
Ben:

Hei. N er vi ogs i sentrum. Hvor er dere?

Cecilie:

Vi sitter p en benk i Nygata og venter p dere.

Ben:

Greit. Vi kommer dit.

Ben og Alex finner Dina og Cecilie p benken. N skal de se p byen sammen. Frst gr de til torget.
Det er et lite torg med ei gammel kirke. Rundt torget er det mange sm kafer. Det er ogs noen
butikker, en bank og et stort apotek der.
Dina:

Her er det kjempekoselig. Etterp vil jeg spise p den kafen ved apoteket der borte.

Ben:

Ja vel, men frst vil jeg vise dere mer av byen. N kan vi g til ggata. Der er det ogs
veldig hyggelig.

I ggata er det mange gamle hus med forskjellige butikker. Det er ogs et nytt, moderne kjpesenter
der. Dina har lyst til g dit.

LearnNoW - por NTNU para Vox

61

Dina:

Se! Det er salg!

Ben:

Ja, men skal vi ikke se litt mer av byen frst?

Cecilie:

Det er morsomt se p byen. Men jeg trenger ei ny jakke. Kom, Dina!

Vocabulario
et apotek (s) = una farmacia
en bank (s) = un banco
en barne-TV (s) = un programa
de televisin para nios
dit (d) = all
forskjellig (a) = diferente
ei gate (s) = calle
ei ggate (s) = una calle peatonal
ha lyst til (v) = desear/tener
ganas de
ei kirke (s) = una iglesia
kjempekoselig (a) = muy agradable

en
et

et

liten (a) = pequeo/a


lyst til ( ha lyst til ...) =
desear hacer algo
moderne (a) = moderno/a
parkere (v) = aparcar
parkeringsplass (s) = un aparcamiento
salg (s) = unas rebajas
se p (v) = mirar
sm (liten) (a) = pequeos/as
torg (s) = una plaza

s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

6C Salg
Familien er inne p kjpesenteret i ggata.
Cecilie:

N skal Dina og jeg i butikkene og se p klr.

Ben:

Ja vel, men ikke bli for lenge!

Cecilie:

Nr skal vi mtes igjen? Om en time, klokka halv tre, passer det?

Ben:

Ja, det er greit. Vi kan mtes akkurat her. Alex vil sikkert til lekebutikken.

Cecilie:

OK. Kom, Dina!

Cecilie og Dina gr mot klesbutikkene. Til venstre ligger det en liten skobutikk. I vinduet str det
SALG med store bokstaver. De gr inn, og en ekspeditr kommer mot dem og smiler.
Ekspeditr:

Hei, kan jeg hjelpe dere?

Cecilie:

Jeg vet ikke, vi har bare lyst til se litt.

Ekspeditr:

Ja, naturligvis! Vi har mange gode tilbud i dag. Det er for eksempel 30 % rabatt p alle
skoene i denne hylla.

Cecilie:

Oi, det er interessant. Det vil jeg gjerne se p.

Ekspeditren viser Cecilie mange forskjellige sko. Noen er svarte og hye, andre er hvite og lave. S
fr Cecilie se et par lysebrune sko med ste sm sjiraffer p.
Cecilie:

, jeg elsker sjiraffer! Disse skoene har jeg veldig lyst p. Hva koster de?

Ekspeditr:

Vanlig pris er 699 kroner. Med 30 % rabatt blir det bare 489.

Cecilie:

Hva synes du om disse skoene, Dina? Er de ikke nydelige?

Dina:

Vel, jeg vet ikke helt

Cecilie:

OK, jeg tar dem. Et lite yeblikk Her er en femhundrelapp.

62

LearnNoW - por NTNU para Vox

Ekspeditr:

Takk, her er kvitteringen og elleve kroner tilbake. Vr s god!

Cecilie:

Takk. Kan du anbefale en klesbutikk? Jeg trenger kjpe ei vinterjakke.

Ekspeditr:

Ja, det er en veldig bra klesbutikk i andre etasje. G opp trappa og til hyre.

Cecilie:

Tusen takk, ha det bra!

Ekspeditr:

Ha det!

Cecilie og Dina gr til denne klesbutikken. Der ser de p forskjellige klr: En fin, grnn kjole, en
elegant, brun kpe og ei st, lita lue. Men klrne er ikke billige. Plutselig ser Cecilie p klokka. Den er
allerede litt over halv tre. N m de tilbake til Ben og Alex. Cecilie m kjpe vinterjakke en annen
gang.

Vocabulario
akkurat (d) = exacto
anbefale (v) = recomendar
annen (a) = otro/a
billig (a) = barato/a
en bokstav (s) = una letra
et eksempel (s) = un ejemplo
en ekspeditr (s) = un/a dependiente/a
elegant (a) = elegante
elleve = once
en femhundrelapp (s) = un billete
de quinientas
grnn (a) = verde
helt (d) = completamente
hy (a) = alto/a
inne (d) = dentro
interessant (a) = interesante
en kjole (s) = un vestido
en klesbutikk (s) = una tienda de ropa
klr (s) = ropa
koste (v) = costar
en kvittering (s) = un recibo
ei kpe (s) = un abrigo
lav (a) = bajo/a
en lekebutikk (s) = una tienda de juguetes
lenge (d) = largo/a
lita (liten) (a) = pequeo/a
lite (liten) (a) = pequeo/a

ei lue (s) = un gorro


lys (a) = claro
lysebrun (a) = marrn claro
mtes (v) = encontrarse
naturligvis (d) = naturalmente
nydelig (a) = precioso/a
nr = cuando
et par (s) = un par
passe (v) = quedar bien
plutselig (d) = de repente
en pris (s) = un precio
en prosent (%) (s) = un porcentaje
en rabatt (s) = un descuento
sikkert (d) = seguro
en sjiraff (s) = una girafa
en skobutikk (s) = una tienda de zapatos
svart (a) = negro/a
synes (v) = pensar/opinar/creer
tilbake (d) = de vuelta/para atrs
et tilbud (s) = una oferta
vanlig (a) = normal
vet ( vite) (v) = saber (en presente)
ei vinterjakke (s) = un chaquetn
de invierno
et yeblikk (s) = un moment
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

6D P kaf
Dina gr gjennom sentrum i Fjordvik sammen med mamma, pappa og Alex. Pappa vil vise dem
biblioteket, kirka og kinoen, men Dina begynner bli trtt. Hun er sulten og trst.
Dina:

Vi kan g p biblioteket en annen gang. Kan vi g p kaf n?

Mamma:

Ja, hvorfor ikke? Det er en god id.

Pappa:

Vi gr p kafeen ved siden av apoteket.

Alex:

Ja! Vi skal p kaf! Jeg vil ha is!

LearnNoW - por NTNU para Vox

63

Pappa finner et ledig bord, men Dina har lyst til sitte et annet sted. Hun finner et ledig bord ved
vinduet, og de setter seg der. Mamma og pappa vil ha kaffe og kake, og Alex vil ha brus og is.
Pappa:

Hva vil du ha, Dina? Et glass kaffe med melk?

Dina:

Det heter latte, pappa! Ja takk, en stor latte, og et stykke sjokoladekake.

Pappa:

Greit, du kan kjpe for oss alle. Her er en tohundrelapp.

Dina gr til disken for bestille.


Dina:

Jeg vil gjerne ha to kopper kaffe, et stort glass kaffe latte og ei flaske Cola, takk.

Ekspeditr:

Vil dere ha noe spise?

Dina:

Ja, tre stykker sjokoladekake og en is.

Ekspeditr:

Vi har dessverre ikke sjokoladekake i dag.

Dina:

Har dere ei anna kake?

Ekspeditr:

Vi har eplekake. Den er veldig god.

Dina:

Da tar vi eplekake.

Ekspeditr:

Det blir to hundre og syttito kroner.

Dina:

Pappa! Jeg har ikke nok penger.

Pappa:

Hm. Kan vi betale med kort?

Ekspeditr:

Ja visst. Sett inn kortet her og tast koden. Hvor sitter dere?

Dina:

Vi sitter der borte ved vinduet.

Ekspeditr:

Her er brusen, kakestykkene og isen. Vi kommer med kaffen seinere.

Dina:

Takk skal du ha.

Kaka er kjempegod. Dina liker seg. Det er en god id g p kaf. N er hun ikke trtt lenger.

Vocabulario

et
en
en
ei
ei

en
en
ei
et
en
en

annet (cf. annen) (a) = otro/a


bestille (v) = pedir
bibliotek (s) = una biblioteca
cola (s) = una coca (Coca-Cola)
disk (s) = un mostrador
eplekake (s) = una tarta de manzana
flaske (s) = una botella
for = para
hvorfor = por qu
id (s) = una idea
ja visst = por supuesto/seguro
kaffe latte (s) = un caf con leche
kake (s) = una tarta
kakestykke (s) = un trozo de tarta
kino (s) = un cine
kjempegod (a) = muy rico/a
kode (s) = un cdigo

et kort (s) = una tarjeta


lenger (d) = ms
nok (d) = suficiente
penger (s) = dinero
ei sjokoladekake (s) = una tarta
de chocolate
et sted (s) = un lugar
et stykke (s) = un trozo
sulten (a) = hambriento/a
syttito = setenta y dos
takk skal du ha = gracias
en tast (s) = una tecla
en tohundrelapp (s) = un billete
de doscientas
trst (a) = sediento/a
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

64

LearnNoW - por NTNU para Vox

Gramtica
DETERMINATIVOS
Demostrativos
Los demostrativos especifican objetos y la distancia a la que se encuentra.
Denne y den se utilizan con substantivos masculinos y femeninos en singular.
Dette y det se utilizan con substantivos neutros en singular.
Disse y de se utilizan con los subtantivos en plural.
Observa que los substantivos que vienen detrs de los demostrativos adquieren la forma definida:
denne bilen, etc.

Cerca

Lejos

Masculino

denne koppen

esta taza

den koppen

esa/aquella taza

Femenino

denne dra

esta puerta

den dra

esa/aquella puerta

Neutro

dette glasset

este vaso

det glasset

este/aquel vaso

Plural

disse koppene

estas tazas

de koppene

esas/aquellas tazas

VERBOS
El infinitivo
En el Captulo 2 aprendimos sobre el marcador del infinitvo :
Hyggelig hilse p deg.

Encantado de saludarte.

Dina begynner bli trtt.

Dina se est empezando a cansar.

Adems, algunas expresiones con preposiciones van seguidas de + infinitivo:


for

para

Dina gr til disken for bestille.

ha lyst til

querer/tener ganas de

Dina har lyst til kjpe klr.

Verbos auxiliares sin verbo principal (expresiones de movimiento)


El marcador del infinitivo no se utiliza despus de los verbos auxiliares (ver Captulo 3).
Cuando los verbos auxiliares van seguidos de una expresin de movimiento, el verbo principal puede
omitirse. Es normal hacerlo cuando el verbo principal es g (ir/andar), dra (marcharse/ir) or reise
(viajar):
Hun skal reise til Paris

Hun skal til Paris.

(Ella) se va a Pars.

N m de g tilbake.

N m de tilbake.

Ahora tienen que volver.

LearnNoW - por NTNU para Vox

65

ADJETIVOS
En el Captulo 5 aprendimos las formas principales de los adjetivos: La mayora de los adjetivos
terminan en -t en la forma neutra y en -e en el plural.
La forma atributiva

Singular

Plural

Masculino

Femenino

Neutro

en brun stol

ei brun seng

et brunt bord

brune stoler/senger/bord

una silla
marrn

una cama
marrn

una mesa
marrn

sillas/camas/mesas
marrones

La forma predicativa
Singular
Masculino

Femenino

Neutro

Plural

Stolen er brun.

Senga er brun.

Bordet er brunt.

Stolene/sengene/bordene er brune.

La silla es
marrn.

La cama es
marrn.

La mesa es
marrn.

Las sillas/camas/mesas son


marrones.

No obstante, existen tambin otras formas para los adjetivos:


Otras formas
Masculino

Femenino

Neutro

Plural

1.

en ny kjole

ei ny lue

et nytt bord

nye klr

2.

en billig kjole

ei billig lue

et billig bord

billige klr

3.

en tysk kjole

ei tysk lue

et tysk bord

tyske klr

4.

en praktisk kjole

ei praktisk lue

et praktisk bord

praktiske klr

5.

en moderne kjole

ei moderne lue

et moderne bord

moderne klr

6.

en grnn kjole

ei grnn lue

et grnt bord

grnne klr

1. A los adjetivos de una slaba que terminan en una vocal acentuada prosdicamente se les aade
-tt en neutro (ny - nuevo).
2. A los adjetivos que terminan en -ig no se les aande -t en el neutro (billig - barato).
3. A los adjetivos de nacionalidad que terminan en -sk no se les aade -t en el neutro (tysk alemn).
4. A los adjetivos extranjeros (prstamos de otras lenguas) que terminan en -isk no se les aade una
-t en el neutro (praktisk - prctico).
5. A los adjetivos que termina en -e no se les aade una -t en el neutro (moderne - moderno).
6. A casi todos los adjetivos que tienen una consonante doble se les quita una de las consonantes
antes de -t (grnn - verde).

66

LearnNoW - por NTNU para Vox

Liten y annen
Liten (pequeo) y annen (otro) son adjetivos irregulares:
La forma atributiva
Singular
Masculino

Femenino

Neutro

Plural

en liten bil

ei lita bok

et lite bord

sm biler/bker/bord

un coche
pequeo

un libro
pequeo

una mesa
pequea

coches/libros pequeos - mesas pequeas

en annen bil

ei anna bok

et annet bord

andre biler/bker/bord

otro coche

otro libro

otra mesa

otros coches/libros - otras mesas

La forma predicativa
Singular
Masculino

Plural
Femenino

Neutro

Bilen er liten.

Boka er lita.

Skjerfet er lite.

Bilene/bkene/skjerfene er sm.

El coche es
pequeo.

El libro es
pequeo.

La mesa es
pequea.

Los coches/libros son pequeos - las mesas


son pequeas.

Annen (otro) no se utiliza de forma predicativa.

Pronunciacin
La prosodia del noruego
En noruego encontrars varios dialectos que son bastante diferentes. En lo que se refiere a su
pronunciacin, las diferencias tienen que ver con el inventario de consonantes y la entonacin.
No hay un noruego hablado estndar. Lo normal al ensear noruego como segunda lengua es utilizar
el sistema escrito de Bokml, aunque el profesor normalmente conserva la entonacin de su habla
normal, es decir, su dialecto.
Vocales largas o cortas
Las vocales noruegas pueden ser largas o cortas:
< vin > /'vin/ vino
< vinn > /'vin/ ganar
< vind > /'vin/ viento
< vink > /'vik/ sea, seal

LearnNoW - por NTNU para Vox

67

En general, la duracin de la vocal viene indicada en la ortografa. Si una vocal va seguida de una
consonante, entonces es larga, si va seguida de una consonante doble o de un grupo de consonantes,
la vocal es corta. Arriba las vocales largas vienen indicadas en la transcripcin fontica con dos
puntos < : >.
Acento prosdico
Por lo general, la primera slaba de las palabras noruegas va acentuada prosdicamente. En la
transcripcin fontica, el acento prosdico se indica con una apstrofe < ' >:
< Norge > /'norge/ Noruega
< spise > /'spise/ comer
No obstante, en los prstamos (palabras de origen extranjero) el patrn de acento prosdico puede
ser diferente, y encontrars palabras acentuadas prosdicamente en la primera, segunda, penltima
y ltima slaba.
< telle >

/'tele/

< fortelle > /fo'ele/

contar
contar, narrar

< studere > /st'dere/ estudiar


< student > /st'dent/ estudiante
Existen algunas reglas para la colocacin del acento prosdico en las palabras prstamo.
Los verbos que terminan en -ere se acentan prosdicamente en la penltima slaba:
< studere > /st'dere/ estudiar
< spandere > /spn'dere/ gastar, invitar a alguien a algo
< repetere > /repe'tere/ repetir
Los substantivos que terminan en -ent se acentan prosdicamente en la ltima slaba:
< student >

/st'dent/

estudiante

< produsent > /prud'sent/ productor


< prosent >

/pru'sent/

por ciento, porcentaje

68

LearnNoW - por NTNU para Vox

El las palabras compuestas, cada una de las partes constituyentes lleva su acento prosdico. Los dos
acentos se llaman primario y secundario respectivamente. El acento prosdico primario se encuentra
en la primera parte de la palabra y el secundario se encuentra en la segunda parte.
< engelsk >

/'eelsk/

ingls

< lrer >

/'lrer/

profesor

< engelsk lrer > /'eelsk 'lrer/ profesor ingls (de Inglaterra)
< engelsklrer > /'eelsklrer/ profesor de ingls
El tono de las palabras
El noruego tiene dos estructuras tonales llamadas Tone 1 y Tone 2. Gracias a estas estructuras
tonales es posible distinguir entre dos palabras de sonidos idnticos:
Tone 1: loven /1loven/ la ley
Tone 2: lven /2loven/ el granero
En este curso de introduccin no vamos a tratar ms el tema de los tonos, pero s aparecen indicados
en las tablas de vocabulario.

Extras
6.1 El bao
p badet = en el bao
et badekar = baera
en barberhvel = cuchilla de afeitar
et barberskum = espuma de afeitar
en bodylotion = crema hidratante corporal
en hrbrste = cepillo del pelo
en hrfner = secador
en sjampo = champ
ei spe = jabn
en tannbrste = cepillo de dientes
en tannkrem = pasta de dientes
en vask = lavabo
en do/et toalett = inodoro
et dopapir = papel higinico

en dusj = ducha
ei dusjspe = gel de bao
et hndkle = toalla

LearnNoW - por NTNU para Vox

69

6.2 El centro comercial


(Et kjpesenter)
et apotek = farmacia
en minibank = cajero automtico
en blomsterforretning = floristera
en bokhandel = librera
en CD-butikk = tienda de msica
en frisr = peluquera
en kaf = cafetera
en kiosk = kiosco
en klesbutikk = tienda de ropa

en lekebutikk = tienda de juguetes


en matbutikk = supermercado
et parfymeri = perfumera
en restaurant = restaurante
en skobutikk = tienda de zapatos
en sportsbutikk = tienda de deportes
en veskebutikk = tienda de bolsos
et vinmonopol = tienda estatal de venta de vino y alcohol

6.3 La ropa
(Klr)
en bluse = blusa
ei bukse = pantaln
en dress = traje
en frakk = abrigo de hombre
en genser = jersey
ei jakke = chaqueta
en kjole = vestido
ei kpe = abrigo de mujer
ei skjorte = camisa
en shorts = pantaln corto
et skjrt = falda

en hanske, hansker = guante, guantes


en vott, votter = manopla, manoplas
en hatt = sombrero
ei lue = gorro (de invierno)
et slips = corbata
et skjerf = bufanda
et skaut = pauelo para la cabeza
ei veske = bolso de mano
ei sko, sko = zapato, zapatos
en sokk, sokker = calcetn, calcetines
en stvel, stvler = bota, botas

Lue, kpe og veske

70

LearnNoW - por NTNU para Vox

6.4 El tiempo libre - expresiones


(Fritid - utrykk)
g p kaf, kino, teater ir a una cafetera, al cine, al teatro
handle / shoppe
ir de compras
slappe av
relajarse
trene / drive med sport entrenar/hacer deporte
spille fotball, basketball jugar al ftbol, baloncesto
sykle, jogge, danse
montar en bicicleta, correr, bailar
svmme
nadir
g p tur
ir de paseo, hacer senderismo
g p ski, g p skyter esquiar, patinar sobre hielo
se p TV
ver la tele
lese bker
leer libros
spille piano, gitar
tocar el piano, la guitarra
synge
cantar
hre p musikk
escuchar msica
skrive e-post
escribir correos electrnicoss
prate, surfe p internett chatear, navegar por Internet
g p tur
spille kort, spille spill
jugar a las cartas, jugar a juegos de mesa
fotografere / ta bilder fotografiar/tomar fotos
lage mat
cocinar
gjre husarbeid
hacer labores del hogar
vaske, vaske gulvet
limpiar, fregar el suelo
vaske opp
lavar los platos
rydde
recoger/ordenar
stvsuge
pasar la aspiradora

LearnNoW - por NTNU para Vox

71

7 La vida diaria
Lo que hay que aprender

Hablar del pasado


El trabajo
La guardera
La escuela

Gramtica principal

El tiempo pasado del verbo (pretrito)


Adjetivos en -en/-el
Palabras para expresar cantidades

7A Alex vkner tidlig


Alex vkner tidlig sndag morgen. Sola skinner inn gjennom vinduet, og det er stille i huset. Han
ligger og tenker p dagen i gr.
Frst laget han frokost sammen med mamma og pappa. Dina var trtt, men hun spiste frokost, hun
ogs. S reiste alle til byen. Etterp kjrte han og pappa til et kjpesenter for finne en TV.
P butikken kjpte pappa en stor og fin TV. Den var dyr. Deretter kjrte de til sentrum og parkerte.
Pappa ringte til mamma. Hun og Dina ventet p en benk. Pappa viste dem rundt i byen. Det var mye
se; gamle hus, mange sm kafeer og et nytt, moderne kjpesenter. Alex likte g rundt i byen, men
Dina hadde lyst til g p kjpesenteret i ggata. Heldigvis var det en lekebutikk der. Etterp spiste
de p kaf. Det var litt dyrt, men pappa betalte med kort.
Alex tenker p TV-en. Han gr inn i stua. Hvor er fjernkontrollen? Der er den, p hylla under bordet.
Hvilken knapp skal han trykke p? Plutselig hrer han noen bak seg. Det er Dina.
Alex:

, Dina! Du skremte meg. Er du oppe s tidlig?

Dina:

Ja, jeg skal se p TV. Gi meg fjernkontrollen!

Vocabulario
bak (p) = detrs
deretter (d) = despus/luego
en fjernkontroll (s) = un mando a distancia
heldigvis (d) = afortunadamente
i gr (d) = ayer
en knapp (s) = un botn
mye (a) = mucho/a
oppe (d) = arriba

skremme (v) = asustar


spiste ( spise) (v) = comer
(en pretrito)
stille (a) = silencioso/a
en sndag (s) = un domingo
trykke (v) = presionar
under (p) = debajo
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

72

LearnNoW - por NTNU para Vox

7B P kontoret
Ben er ingenir og jobber i et lite firma. Det er et byggfirma. Der har han et kontor med et skrivebord
og en PC, en telefon og en skriver, og noen hyller med mange permer.
I dag begynner han p jobb klokka tte. Frst slr han p PC-en og leser e-posten. Det tar nesten en
time. Etterp gr han p et mte. Alle kollegaene hans er der, og de diskuterer forskjellige prosjekter.
Ben begynner p et nytt prosjekt denne uka. Det er veldig interessant. Sjefen kommer ogs med mye
viktig informasjon.
Etter mtet jobber Ben p kontoret. Han lager modeller og regner ut dimensjoner. Noen ganger har
han problemer. Da ringer han til Arne, og s diskuterer de litt. Arne er flink, og de lser problemene
sammen.
Ben har lunsj klokka tolv. Da spiser han i kantina. Etter lunsj gr Ben tilbake p kontoret. Der sitter
han og skriver en rapport. Han sender ogs noen e-poster. Klokka halv fem slr Ben av PC-en og drar
hjem.
Om ettermiddagen snakker Ben med Cecilie. Han forteller om arbeidsdagen.
Ben:

I dag begynte jeg p jobb klokka tte. Frst slo jeg p PC-en og leste e-posten. Det tok nesten
en time. Etterp gikk jeg p et mte. Alle var der, og vi diskuterte forskjellige prosjekter. Jeg
begynte p et nytt prosjekt denne uka. Sjefen kom ogs med mye viktig informasjon.
Etter mtet jobbet jeg p kontoret. Jeg laget modeller og regnet ut dimensjoner. Noen
ganger hadde jeg problemer. Da ringte jeg til Arne og diskuterte dem med ham. Arne var
flink, og vi lste problemene sammen.
Jeg hadde lunsj klokka tolv. Da spiste jeg i kantina. Etter lunsj gikk jeg tilbake p kontoret.
Der satt jeg og skrev en rapport. Jeg sendte ogs noen e-poster. Klokka halv fem slo jeg av
PC-en og dro hjem.

Vocabulario
en arbeidsdag (s) = un da laborable
et bygg (s) = un edificio
et byggfirma (s) = una empresa
constructora
en dimensjon (s) = una dimensin
dro ( dra) (v) = irse (en pretrito)
en e-post (s) = un correo electrnico
et firma (s) = una empresa
fortelle (v) = contar/narrar
gikk ( g) (v) = ir (en pretrito)
hadde ( ha) (v) = tener (en pretrito)
en informasjon (s) = una informacin
en ingenir (s) = un/a ingeniero/a
kom ( komme) (v) = venir (en pretrito)
lse (v) = solucionar
en modell (s) = un modelo

et mte (s) = una reunin


nesten (d) = casi
en PC (s) = un ordenador
en perm (s) = una carpeta
et problem (s) = un problema
et prosjekt (s) = un proyecto
en rapport (s) = un informe
regne ut (v) = calcular
en sjef (s) = un/a jefe/a
skrive (v) = escribir
sl p (v) = encender/poner en marcha
ei uke (s) = una semana
var ( vre) (v) = ser/estar
(en pretrito)
viktig (a) = importante
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

LearnNoW - por NTNU para Vox

73

7C Om barnehagen
Cecilie sitter p stua med en kopp kaffe og leser avisa. Telefonen ringer.
Cecilie:

Hallo?

Inger:

Hei Cecilie, det er mamma!

Cecilie:

Hei, mamma! Hvordan har du det?

Inger:

Bare bra, takk. Og du?

Cecilie:

Jeg har det fint! Gjett hvor jeg var i morges!

Inger:

Jeg vet ikke Var du p jobb?

Cecilie:

Nei, jeg var i barnehagen sammen med Alex.

Inger:

, s spennende! Hvordan gikk det med ham?

Cecilie:

Det gikk veldig bra. Han var litt sjenert i begynnelsen, men det gikk fort over.

Inger:

Likte han seg der? Fant han noen kamerater?

Cecilie:

Ja da. Frst var han veldig alvorlig og hilste p alle sammen. S begynte han bygge med
lego sammen med en annen gutt. Alex var veldig nysgjerrig og spurte gutten om mange
forskjellige ting. De lekte veldig godt sammen. Litt seinere kom Alex bort til meg og sa:
Du mamma, n har jeg en ny bestevenn. Han heter Jens!

Inger:

Det var ikke drlig! Og hvordan var personalet i barnehagen?

Cecilie:

De virket veldig hyggelige og flinke.

Inger:

Det er bra. Men er du hjemme allerede?

Cecilie:

Ja, jeg kom hjem for ti minutter siden. Etter en time sa Alex til meg: Du mamma, n
kjenner jeg barnehagen. Du kan bare g hjem og kose deg med avisa. Jeg er stor n, vet
du.

Inger:

S flott! Det gikk jo veldig bra!

Cecilie snakker lenge i telefonen. Hun forteller mer om Alex. Han har det veldig bra og virker lykkelig.
Hun forteller ogs om Dina og Benjamin og om huset og naboene.
Det var mange gode nyheter. Mora til Cecilie er glad og fornyd.

Vocabulario
alvorlig (a) = serio/a
ei avis (s) = un peridico
en begynnelse (s) = un principio
en bestevenn (s) = un/a mejor amigo/a
bort (d) = lejos/fuera
bygge (v) = construir
drlig (a) = mal
flott (a) = estupendo
for - siden (p) = hace (aos)
fort (d) = rpido/a
i morges (d) = esta maana
jo = s
en kamerat (s) = un amigo

en lego (s) = un Lego


leke (v) = jugar
lykkelig (a) = feliz
en nyhet (s) = una noticia
et personale (s) = un personal
siden (cf. for - siden) (p) = hace
sjenert (a) = tmido/a
spennende (a) = emocionante
en ting (s) = una cosa
virke (v) = parecer
vite (v) = saber
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

74

LearnNoW - por NTNU para Vox

7D Frste dag p skolen


Det er ettermiddag, og Dina kommer hjem fra skolen. Pappa str p kjkkenet og lager middag.
Pappa:

Hei Dina! Hvordan var det p skolen? Du ser fornyd ut.

Dina:

Ja, jeg kom i klassen til Tone og Eva!

Pappa:

Da ble du glad, tenker jeg.

Dina:

Ja, for alle kjente hverandre, og jeg kjente nesten ingen, bare Tone og Eva. Jeg var s
nervs!

Pappa:

Snakket du med noen andre elever, da?

Dina:

Ja, jeg snakket med mange av jentene i klassen. De spurte mye om Frankrike og Paris.
Noen var ganske nysgjerrige.

Pappa:

Hvordan var lrerne, da?

Dina:

Jeg traff bare to av dem, en mann og ei dame. Mannen s ganske gammel ut, men han
var snill og veldig koselig. Han het Ole. De bruker fornavn p lrerne her i Norge. Dama
het Ingrid. Hun var noks ung. Hun ble fort sint og sur.

Pappa:

Kanskje hadde hun en drlig dag.

Dina:

Ja. Dessuten var det ikke s rart, for det var ganske mye brk i timen hennes.

Pappa:

Traff du noen kjekke gutter?

Dina:

pappa, du er s dum! N gr jeg opp p rommet og gjr lekser til i morgen.

Vocabulario
bruke (v) = utilizar/usar
et brk (s) = un ruido
dessuten (d) = adems
dum (a) = estpido/a
en elev (s) = un/a alumno/a
et fornavn (s) = un nombre de pila
fornyd (a) = satisfecho/a
frste (d) = primero/a
ganske (d) = bastante
gjr ( gjre) (v) = hacer (en presente)
hennes = su/s (de ella)
hverandre = uno a otro/el uno al otro
i morgen (d) = maana
kjekk (a) = guapo/simptico
ei lekse (s) = una leccin/una tarea

en lrer (s) = un/a maestro/a, profesor/a


nervs (a) = nervioso/a
noks (d) = bastante
rar (a) = raro/a
sint (a) = enfadado/a
snakket ( snakke) (v) = hablar
(en pretrito)
spurte ( sprre) (v) = preguntar
(en pretrito)
sur (a) = enfadado/a; de mal humor
traff ( treffe) (v) = encontrarse con
(en pretrito)
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p =
preposicino

LearnNoW - por NTNU para Vox

75

Gramtica
VERBOS
El tiempo pasado (el pretrito)
Utilizamos el pretrito cuando queremos describir algo que ocurri en un momento del pasado (por
ejemplo, i gr - ayer):
Hun kjpte ei jakke i gr.

(Ella) compr una chaqueta ayer.

Grupos de verbos regulares


Los verbos regulares se dividen en cuatro grupos.
Grupo 1
A estos verbos se les aade la terminacin -et. En este grupo encontrars la mayora de los verbos
con dos consonantes antes de la -e final del infinitivo y algunos verbos con t, g, y d:
Infinitivo

snakke hablar

vente esperar

lage hacer

Pretrito

snakket

ventet

laget

Grupo 2
A estos verbos se les aade la terminacin -te. La mayora de los verbos con una consonante antes de
la -e final del infinitivo pertenecen a este grupo:
Infinitivo

kjpe comprar

spise comar

Pretrito

kjpte

spiste

Observa que tambin hay algunos verbos con consontante doble en el grupo 2:
Infinitivo

begynne empezar

Pretrito

begynte

Grupo 3
A estos verbos se les aade la terminacin -de. Los verbos con v y ei pertenecen a este grupo:
Infinitivo

prve intentar

greie lograr

leie alquilar

Pretrito

prvde

greide

leide

76

LearnNoW - por NTNU para Vox

Grupo 4
A estos verbos se les aade la terminacin -dde. Los verbos que no terminan en -e en el infinitivo
pertenecen al grupo 4:
Infinitivo

bo vivir

bety significar

Pretrito

bodde

betydde

Verbos irregulares
Los verbos irregulares tienen otras formas. En casi todos los casos hay un cambio voclico en el
pasado:
Infinitivo

dra ir(se)/marchar(se)

drikke beber

finne encontrar

Pretrito

dro

drakk

fant

Algunos verbos irregulares en el Captulo 7:


Infinitivo

Pretrito

bli

ponerse/volverse

ble

andar

gikk

ha

tener

hadde

komme

venir/llegar

kom

se

ver

si

decir

sa

sitte

estar sentado

satt

skrive

escribir

skrev

sl p

encender

slo

ta

tomar

tok

treffe

encontrarse/verse

traff

vre

ser/estar

var

Para ms verbos irregulares, mira el Captulo 8.


SUBSTANTIVOS
Substantivos en masculino con formas irregulares en el plural
En el Captulo 3 aprendimos que la forma indefinida y definida del plural de los subtantivos
masculinos normalmente se forma aadiendo -(e)r y -(e)ne: biler (coches) y bilene (los coches).

LearnNoW - por NTNU para Vox

77

Sin embargo, algunos substantivos masculinos no siguen la regla:


1. Los subtantivos que terminan en -er, que en su mayora denotan personas, forman el plural
con -e y -ne:
en lrer

lreren

lrere

lrerne

un/a profesor/a

el/la profesor/a

profesores

los profesores / las profesoras

2. . Cuando el substantivo termina en -el, se quita una -e cuando se le aade -er y -ene. La
consonante doble se reduce a una:
en nkkel

nkkelen

nkler

nklene

una llave

la llave

llaves

las llaves

ADJETIVOS
Otras formas
Los adjetivos que terminan en -el y -en, como gammel (viejo) y sulten (hambriento) no siguen las
reglas principales de los adjetivos. Una -e desaparece cuando se le aade el plural -e.
La forma atributiva
Singular
Masculino

Plural

en gammel bil
un coche viejo

en sulten gutt
un chico hambriento

Femenino

Neutro

ei gammel
veske
un bolso viejo

et gammelt bord

gamle biler/vesker/bord

una mesa vieja

coches/bolsos viejos, mesas


viejas

ei sulten jente
una chica
hambrienta

et sultent barn
un nio hambriento/
una nia hambrienta

sultne gutter/jenter/barn
chicos/nios hambrientos,
chicas/nias hambrientas

La forma predicativa
Singular
Masculino

Neutro
Femenino

Plural

Bilen er gammel.

Veska er gammel.

Bordet er gammelt.

El coche es viejo.

El bolso es viejo.

La mesa es vieja.

Gutten er sulten.

Jenta er sulten.

Barnet er sultent.

El chico est
hambriento.

La chica est
hambrienta.

Bilene/veskene/bordene er
gamle.
Los coches/bolsos son
viejos. Las mesas son viejas.

Guttene/jentene/barna er
sultne.
El nio est hambriento. Los chicos/nios estn
La nia est ambrienta. hambrientos. Las chicas/
nias estn hambrientas.

78

LearnNoW - por NTNU para Vox

Combinaciones con el verbo se


La construccin se + adjetivo + (el adverbio) ut se traduce al espaol como verse/parecer
(Se ve viejo/Parece viejo).
Los adjetivos siguen los patrones descritos bajo La forma predicativa en los Captulos 5, 6 y 7. Abajo
se muestra con los adjetivos fin (aqu: bonito) y gammel (viejo).
Singular Masculino

Femenino

Neutro

Plural

Bilen ser fin ut.


El coche se ve bonito.

Boka ser fin ut.


El libro se ve bonito.

Huset ser fint ut.


La casa se ve bonita.

Bilene ser fine ut.


Los coches se ven
bonitos.

Bilen ser gammel ut.


El coche se ve viejo.

Boka ser gammel ut.


Los libros se ven
viejos.

Huset ser gammelt ut. Bilene ser gamle ut.


La casa se ve vieja.
Los coches se ven
viejos.

PALABRAS PARA EXPRESAR CANTIDADES


Mange (muchos) y noen (algunos) se utilizan junto a subtantivos contables.
Det er mange kafer i sentrum.

Hay muchos cafs en el centro.

Ben har noen hyller p kontoret.

Ben tiene algunas estanteras en su oficina.

Noen se utiliza tambin para referirse a personas en el sentido de alguien:


Noen kommer der borte.

Alguien viene por all.

Mye (mucho) y noe (algo de) se utiliza junto a substantivos incontables (de masa):
Sjefen kommer med mye informasjon.

El jefe da mucha informacin.

Ben drikker mye kaffe.

Ben bebe mucho caf.

Ben kjper noe kaffe.

Ben compra algo de caf.

Noe tambin se puede utilizar sin substantivo. Entonces significa algo:


Vil dere ha noe spise?

Queris algo de comer?

LearnNoW - por NTNU para Vox

79

Pronunciacin
Sonidos retroflejos
En noruego hay algunos sonidos del habla que se expresan con una combinacin de consonantes.
Aqu vamos a ver un grupo de cinco sonidos que se articulan con el pice de la lengua curvado hacia
arriba y un poco hacia atrs. La parte inferior del pice de la lengua est tocando la parte interior de
los incisivos superiores. Como la lengua est tocando la parte posterior del alveolo - es decir, la enca
superior, por la parte de dentro entre los dientes y el paladar - estos sonidos se llaman retroflejos
(otro nombre alternativo es consonantes postalveolares). Por lo general, esos sonidos se escriben
como combinacin de la letra < r > con < t, d, n, l , s >. En el alfabeto fontico estos sonidos aparecen
representados con las letras especiales que aparecen abajo:
Secuencia de letras

Pronunciacin de la secuencia de letras

< rt > como en fort

rpido

/r/ + /t/

//

< rd > como en ferdig

acabado

/r/ + /d/

//

< rn > como en barn

nios

/r/ + /n/

//

< rl > como en farlig

peligroso

/r/ + /l/

//

< rs > como en mars

marzo

/r/ + /s/

//

Los ejemplos arriba mencionados muestran el sonido cuando ocurre dentro de una palabra. El mismo
efecto ocurre cuando /r/ es el ltimo sonido de una palabra y /t, d, n, l, s/ es el primer sonido de la
palabra que sigue. En estos casos los dos sonidos se encadenan y se crea un nuevo sonido. El
proceso, la unin de dos sonidos en uno, se llama asimilacin.

/t, d, n, l, s/

/ , , , , /

m ta

/mo 1t:/

tiene que tomar

har tatt

/h 1t/

ha tomado

m dra

/mo 1dr:/

tiene que irse

har dratt

/h 1rt/

se ha ido

m n

/mo 1no:/

tiene que alcanzar

har ndd

/h 1od/

ha alcanzado

m lese

/mo 2le:se/

tiene que leer

har lest

/h 1e:st/

ha ledo

m se

/mo 1se:/

tiene que ver

har sett

/h 1et/

ha visto

Como hablante de noruego, uno se acostumbra a buscar el sonido /r/ al final de una palabra, ya que
este puede sealar el tiempo presente como en leser, snakker, skriver, spiser. De la descripcin
que hemos hecho arriba, se deduce que el sonido /r/ del presente estar ausente cuando la palabra
que sigue al verbo comienza con /t, d, n, l, s/. Esto significa que la nica seal de presente es el
sonido retroflejo. As que el oyente tiene que reconocer los sonidos / , , , , / como realizaciones
de /r/+/t/, /r/+/d/, etctera.
Como el plural de los substantivos indefinidos tambin terminan en -r (jenter, gutter, biler,
busser), el fenmeno descrito arriba tambin es vlido en estos casos.

80

LearnNoW - por NTNU para Vox

Extras
7.1 Verbs 1 & 2
Grupo 1
Casi todos los infinitivos que terminan en dos consonantes + e.
Infinitivo vkne (despertarse)
Presente vkner
Pretrito vknet (= vkn + et)
Grupo 2
Casi todos los infinitivos que terminan en una consonante + e.
Infinitivo spise (comer)
Presente spiser
Pretrito spiste (= spis + te)

LearnNoW - por NTNU para Vox

81

7.2 Verbos 3 y 4
Grupo 3
Casi todos los infinitivos que terminan en -ve or -eie.
Infinitivo prve (alquilar)
Presente prver
Pretrito prvde (= prv + de)
Grupo 4
Casi todos los infinitivos no terminan en -e.
Infinitivo bo (vivir)
Presente bor
Pretrito bodde (= bo + dde)
7.3 Verbos irregulares
Infinitivo, presente, pretrito Espaol
dra, drar, dro

ir/irse/marcharse

g, gr, gikk

andar/ir

vre, er, var

ser/estar

ha, har, hadde

tener

7.4 Expresiones temporales


(Tidsuttrykk)
n
i dag
i gr
(i) forrige uke
i morgen
neste uke
morgen
ettermiddag
kveld

ahora
hoy
ayer
la semana pasada
maana
la semana que viene
(por la) maana
(por la) tarde
(por la) tarde/noche

Et timeglass

82

LearnNoW - por NTNU para Vox

8 La escuela y el tiempo libre


Lo que hay que aprender

La guardera
Los estudios y el tiempo libre
La escuela

Gramtica principal

El presente perfecto de los verbos


El orden de las palabras - oraciones subordinadas
Adjetivos - forma definida (construccin definida doble)

8A Dina henter Alex


N har Alex gtt i barnehagen i over to uker. Klokka er kvart over fire, og han er ute og leker sammen
med Jens og noen andre barn. I dag kommer Dina og henter Alex.
Jens har vrt hjemme hos Alex, og han har mtt Dina der. Han ser henne og roper til Alex:
Dina kommer og henter deg! Alex lper mot henne, kaster seg i armene hennes og gir henne en
stor klem. Dina blir flau og rdmer.
Dina:

Hei, Alex. Har du hatt det bra i dag?

Alex:

Ja, jeg har spilt fotball med Jens. Vil du vre med og spille? Du kan vre keeper.

Dina:

Nei, barnehagen stenger snart. Vi m g hjem og lage pannekaker.

Alex:

Pannekaker, jippi!

Alex gir Dina enda en klem, og hun rdmer igjen. Ei dame kommer bort til dem.
Eli:

Hei, jeg heter Eli. Er du storesstera til Alex?

Dina:

Ja. Mamma og pappa kan ikke komme i dag.

Eli:

Ja, jeg har ftt beskjed om det. Du er heldig, Alex. Du har ei stor og flink sster.

Alex:

Ja, og i dag skal vi lage pannekaker sammen!

Alex tar Dina i hnda, og de begynner g.


Dina:

Hva har du gjort i barnehagen i dag, lillebror?

Alex:

Mange forskjellige ting. Jeg har syklet og lekt ute sammen med Jens, og jeg har tegnet og
malt litt, og s har barnehagen gtt p tur til biblioteket.

Dina:

Har dere vrt p biblioteket? Du er heldig. Jeg har hatt en kjempekjedelig dag p skolen.

Alex:

Jeg har lnt ei bok om Gubben og katten. Den er ikke kjedelig. Vi kan lese den sammen
etterp. Kan vi det?

Dina:

Ja, nr vi har spist kanskje, men frst m vi lage pannekaker.

Alex:

Nam, det gleder jeg meg til!

LearnNoW - por NTNU para Vox

83

Vocabulario
en arm (s) = un brazo
en beskjed (s) = un mensaje
ei bok (s) = un libro
enda (d) = todava
flau (a) = avergonzado/a
ftt ( f) (v) = recibir (participio pasado)
en gubbe (s) = un hombre viejo
g p tur (v) = ir de paseo
gtt ( g) (v) = ir (participio pasado)
heldig (a) = afortunado/a
ei hnd (s) = una mano
jippi = bien!
kaste seg (v) = echarse
en keeper (s) = un portero
kjedelig (a) = aburrido/a

kjempekjedelig (a) = muy aburrido


en lillebror (s) = un hermano pequeo
lne (v) = tomar prestado
male (v) = pintar
nam = qu rico!
ei pannekake (s) = un panqueque
rdme (v) = sonrojarse
stenge (v) = cerrar
ei storesster (s) = una hermana mayor
sykle (v) = montar en bicicleta
ei sster (s) = una hermana
vrt ( vre) (v) = ser/estar
(participio pasado)
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

8B P norskkurs
Ben snakker godt norsk, men han er ikke s flink til skrive sprket. Derfor har han bestemt seg for
g p norskkurs. Mandag kveld klokka sju sitter han i et klasserom p Dinas skole. Han har hatt en
lang dag p jobben, og han har spist en tung middag. N sitter han med ei skrivebok, en blyant og et
viskelr p bordet foran seg. Det er rart vre elev igjen.
Lrer:

Ben, hvor kommer du fra?

Ben:

Jeg er fransk. Jeg kommer fra Paris.

Lrer:

Hvor lenge har du bodd i Norge?

Ben:

Jeg kom hit for en mned siden. Men jeg har bodd her fr. Jeg har studert her.

Lrer:

Du har en veldig god uttale.

Ben:

Takk, jeg har hatt en god lrer. Jeg har ei norsk kone.

Lrer:

Aha!

Lreren er flink til undervise, men Ben er ganske trtt etter den tunge middagen og den lange
dagen p jobben. Heldigvis tar de en pause etter tre kvarter. Da snakker han med noen av de andre
deltakerne p kurset. Det er interessant. De kommer fra mange forskjellige land og kan mange
forskjellige sprk. Etter den hyggelige pausen er ikke Ben s trtt lenger.
Den siste timen gr fort. P veien hjem er den nye eleven fornyd. Han har lrt noe nytt, han har
mtt interessante mennesker og han gleder seg allerede til kurset neste mandag.

Vocabulario
aha = aj!
bestemme (v) = decidir
en blyant (s) = un lpiz
en deltaker (s) = un/a participante
derfor (d) = por eso
fr (d) = antes
hit (d) = aqu
hvor lenge = cunto tiempo
et klasserom (s) = un aula

et
et
et
en
et
en
ei
et

kurs (s) = un curso


land (s) = un pas
menneske (s) = una persona
mned (s) = un mes
neste (a) = el/la prximo/a
norskkurs (s) = un curso de noruego
pause (s) = una pausa
skrivebok (s) = un cuaderno
sprk (s) = un idioma

84

LearnNoW - por NTNU para Vox

studere (v) = estudiar


en time (s) = una hora
tung (a) = pesado
undervise (v) = ensear

uttale (v) = pronunciar


et viskelr (s) = una goma de borra
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

8C En fin hstdag
Det er en nydelig hstdag. Cecilie er alene hjemme. Ben har kjrt Alex til barnehagen, og Dina har
nettopp gtt p skolen. Cecilie sitter og blar i avisa mens hun tar en kopp kaffe. Hun leser om det
store hstsalget p supermarkedet og om en interessant kunstutstilling. Skal hun dra til byen?
Cecilie kikker ut av vinduet. Nei, det er pent vr, sola skinner, og det er bl himmel. I avisa str det et
vrvarsel for de neste dagene. Det kommer til bli overskyet seinere i dag, og i morgen blir det
kanskje vind og regn. Hun har bestemt seg. Hun vil ut p tur. Fem minutter seinere har hun gjort klar
tursekken.
I garasjen str den nye sykkelen hennes. Cecilie har ikke syklet p mange uker. Dette er en perfekt
dag for sykling i skogen, men hun vil ikke dra alene. Hun ser Anne utenfor og pner vinduet.
Cecilie:

Hei Anne, jeg har tenkt dra p sykkeltur i dag, har du lyst til bli med?

Anne:

Ja, det var en god id. Hvor har du tenkt dra?

Cecilie:

Ben har fortalt meg om ei fin rute oppe i smarka. Han har fulgt den nye skogsveien til
hytta p Skogly. Der har vi vrt flere ganger, men da har vi kjrt bil via Hgsen.

Anne:

Skogly, ja, der er det fint. OK, jeg blir med. Nr og hvor skal vi mtes?

Cecilie:

Vi kan mtes oppe ved den gamle parkeringsplassen om en halvtime. Jeg har allerede gjort
klart det meste. Jeg har pakket ekstra klr i tursekken og tatt med frukt og sjokolade. Ja,
og s har jeg kokt kaffe.

Anne:

Ja, det hres fint ut. Vi ses om en halvtime.

Vocabulario

en
ei

en
et

ei

bestemt seg (v) = decidirse


(participio pasado)
bla (v) = pasar las hojas
ekstra (a) = extra
flere (a) = varios/ms
fulgt ( flge) (v) = seguir
(participio pasado)
flge (v) = seguir
gjort ( gjre) (v) = hacer
(participio pasado)
halvtime (s) = media hora
hytte (s) = una cabaa
hres (v) = sonar
hstdag (s) = un da de otoo
hstsalg (s) = unas rebajas de otoo
kikke (v) = mirar
klar (a) = listo/a
kunstutstilling (s) = una exposicin
de arte
mest (a) = la mayor parte

et
ei

en
en
en
et
en
en
ei
en
en
et

nettopp (d) = justo


overskyet (a) = nublado
pakke (v) = empaquetar/hacer
el equipaje
pen (a) = guapo/a
perfekt (a) = perfecto/a
regn (s) = una lluvia
rute (s) = una ruta
ses (v) = verse
sjokolade (s) = un chocolate
skog (s) = un bosque
skogsvei (s) = un camino por el bosque
supermarked (s) = un supermercado
sykkel (s) = una bicicleta
sykkeltur (s) = un paseo en bicicleta
sykling (s) = ciclismo
tursekk (s) = un macuto/una mochila
via (p) = por
vind (s) = un viento
vrvarsel (s) = un pronstico del tiempo

LearnNoW - por NTNU para Vox

85

8D Et friminutt
Dina har gtt p Fjordvik ungdomsskole i to uker n. Hun gr p 9. trinn, i klasse 9B. Det er 23 elever i
klassen hennes, og hun kjenner alle ganske bra. N er det friminutt, og Dina str og snakker med
Tone og Eva. Tone spr om Dina liker seg p skolen.
Dina:

Ja, jeg liker g p denne skolen. Den er ikke s stor, og alle er veldig hyggelige. Men mye er
forskjellig fra skolen min i Frankrike.

Tone:

Hvordan er det forskjellig?

Dina:

Der var det mer disiplin, og s hadde vi utrolig mange lekser! Her har vi nesten ingen lekser.

Eva:

Jeg synes at vi har mange lekser. Vi har hatt tre prver den siste uka, og i morgen har vi
engelskprve. Jeg liker ikke engelsk. Matematikk og samfunnsfag er mine favorittfag. Hvilke
fag liker du best, Dina?

Dina:

Samfunnsfag er OK, men matematikk er ikke s gy. Jeg liker sprk og historie. Norsk er litt
vanskelig for meg fordi jeg har bodd i Frankrike s lenge. Mamma sier at jeg m ve p
skrive norsk. Men fransk er kjempelett!

Eva:

Ja, du fr gode karakterer i fransk uten jobbe. Det er urettferdig! Men hva skal vi ha neste
time?

Tone:

Vi skal ha naturfag med Ingrid. Det er s kjedelig. Hun str alltid ved tavla og snakker. Har
dere gjort leksene?

Dina:

Hva? Leksene? Hadde vi lekser i naturfag til i dag?

Tone:

Ja, p torsdag fikk vi en lang og en kort tekst og to oppgaver. Vi skulle lese den lange teksten
og gjre begge oppgavene.

Dina:

Oi! Det har jeg glemt. Jeg var opptatt med lage pannekaker med Alex i gr.

Eva:

Og du sier at vi ikke har lekser...

Vocabulario
en
en
et
et

et

ei
en
en
et

begge = los dos/ambos


best (a) = ms; el/la mejor
disiplin (s) = una disciplina
engelskprve (s) = un examen de ingls
fag (s) = una asignatura
favorittfag (s) = una asignatura favorita
fikk (v) = recibir (en pretrito)
fordi = porque
fri (a) = libre
friminutt (s) = un recreo
glemme (v) = olvidar
historie (s) = una historia
karakter (s) = una nota
kjempelett (a) = muy fcil
matematikk (s) = unas matemticas
mine (cf. min) = mis; mos/mas
naturfag (s) = una asignatura
de ciencias

ei oppgave (s) = un trabajo


opptatt (a) = ocupado/a
en prve (s) = un examen/una prueba
et samfunnsfag (s) = una asignatura
de ciencias sociales
spr ( sprre) (v) = preguntar
(en presente)
ei tavle (s) = una pizarra
en tekst (s) = un texto
en torsdag (s) = un jueves
et trinn (s) = un nivel
urettferdig (a) = injusto
uten (p) = sin
utrolig (a) = increble
vanskelig (a) = difcil
ve (v) = practicar
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

86

LearnNoW - por NTNU para Vox

Gramtica
VERBOS
El presente perfecto
El presente perfecto (como ha comprado) se forma con el verbo ha (haber/tener) y el participio del
verbo principal: har + kjpt = har kjpt.
Utilizamos el presente perfecto cuando:
1. Queremos enfocarnos en las consecuencias de un evento pasado y no en el momento en el que
ocurri:
Jens har vrt hjemme hos Alex.
Jens ha estado en casa de Alex. (Consecuencia: Conoce a la familia de Alex.)
2. Una accin que comenz en el pasado y que an contina:
Ben har vrt i Fjordvik i tre mneder.
Ben ha estado en Fjordvik tres meses. (Y sigue viviendo all.)
Para expresar la duracin, el noruego emplea el presente perfecto. En espaol se una el presente.
Hvor lenge har du bodd i Norge?
Cunto tiempo hace que vives en Noruega?

Jeg her bodd i Norge i to r.


Hace dos aos que vivo en Noruega.

Hvor lenge har du jobbet her?


Cunto tiempo hace que trabajas aqu?
3. Tenemos una especificacin temporal que incluye el presente, por ejemplo i dag (hoy),
i r (este ao), alltid (siempre), aldri (nunca):
Hva har du gjort i dag?
Qu has hecho hoy?
Verbos regulares
Abajo aparece la conjugacin de los verbos regulares en el presente perfecto segn las cuatro
categoras verbales presentadas en el Captulo 7:
Grupo 1
A estos verbos se les aade la terminacin -et.
Infinitivo

snakke hablar

vente esperar

lage hacer

Pasado

snakket

ventet

laget

Presente perfecto

har snakket

har ventet

har laget

LearnNoW - por NTNU para Vox

87

Grupo 2
A estos verbos se les aade la terminacin -t.
Infinitivo

kjpe comprar

spise comer

begynne empezar

Pasado

kjpte

spiste

begynte

Presente perfecto

har kjpt

har spist

har begynt

Grupo 3
A estos verbos se les aade la terminacin -d.
Infinitivo

prve intentar

greie lograr

leie alquilar

Pasado

prvde

greide

leide

Presente perfecto

har prvd

har greid

har leid

Grupo 4
A estos verbos se les aade la terminacin -dd.
Infinitivo

bo vivir

bety significar

Pasado

bodde

betydde

Presente perfecto

har bodd

har betydd

Verbos irregulares
Los verbos irregulares tienen otras formas:
Infinitivo

dra irse/viajar

drikke beber

finne encontrar

Pasado

dro

drakk

fant

Presente perfecto

har dratt

har drukket

har funnet

Algunos verbos irregulares


Infinitivo
bli
brenne
dra
drikke
d
finne
forst
fortelle
fortsette
f

ponerse/volverse
quemar
irese/viajar
beber
morir
encontrar
entender
contar/narrar
continuar
recibir

Presente

Pasado

Participio

blir
brenner
drar
drikker
dr
finner
forstr
forteller
fortsetter
fr

ble
brant
dro
drakk
dde
fant
forsto
fortalte
fortsatte
fikk

blitt
brent
dratt
drukket
ddd
funnet
forsttt
fortalt
fortsatt
ftt

88

LearnNoW - por NTNU para Vox

gi
gjre
g
ha
hete
hjelpe
komme
le
legge
ligge
mte
se
selge
sette
si
sitte
skrive
sove
sprre
st
synge
ta
treffe
velge
vite
vre

dar
hacer
ir/andar
tener/haber
llamarse
ayudar
venir
rer
poner
estar tumbado
encontrarse/reunirse
ver
vender
poner/colocar
decir
sentarse
escribir
dormir
preguntar
estar de pie
cantar
tomar
verse/alcanzar
elegir
saber
ser/estar

gir
gjr
gr
har
heter
hjelper
kommer
ler
legger
ligger
mter
ser
selger
setter
sier
sitter
skriver
sover
spr
str
synger
tar
treffer
velger
vet
er

ga(v)
gjorde
gikk
hadde
het
hjalp
kom
lo
la
l
mtte
s
solgte
satte
sa
satt
skrev
sov
spurte
sto(d)
sang
tok
traff
valgte
visste
var

gitt
gjort
gtt
hatt
hett
hjulpet
kommet
ledd
lagt
ligget
mtt
sett
solgt
satt
sagt
sittet
skrevet
sovet
spurt
sttt
sunget
tatt
truffet
valgt
visst
vrt

Verbos auxiliares
Infinitivo

Presente

Pasado

Participio

skulle

ir a (+inf)/deber

skal

skulle

skullet

ville

querer

vil

ville

villet

kunne

poder

kan

kunne

kunnet

mtte

tener que

mtte

mttet

burde

deber

br

burde

burdet

El futuro
En el Captulo 3 aprendimos que el futuro se puede expresar con skal + infinivo. Esta construccin
implica que hay una intencin de realizar la accin futura:
Jeg skal reise til Oslo p torsdag.

Voy a viajar a Oslo el jueves.

LearnNoW - por NTNU para Vox

89

Cuando no hay tal intencin, utilizamos a menudo komme til + infinitivo (con la ):
Det kommer til bli overskyet i dag.

Va a estar nublado hoy.

Du kommer til like skolen.

Te va a gustar la escuela.

ADJETIVOS
Como vimos en los Captulos 5 y 6, los adjetivos aparecen en las siguientes posiciones:
como atributos (delante de) que describen substantivos indefinidos:

en stor bil

como predicados despus del verbo vre (ser/estar):

bilen er stor

En en stor bil el adjetivo va colocado delante del substantivo en su forma indefinida. No obstante, los
adjetivos atributivos tambin pueden describir substantivos definidos (por ejemplo, el coche grande).
En estos caso los adjetivos llevan la terminacin -e (como en la forma del plural).
Adems, los adjetivos tienen que llevar los artculos definidos den, det y de, que concuerdan en
gnero y nmero con el substantivo: den + store + bilen = den store bilen (el coche grande).
La llamada construccin definida doble es especial. En espaol slo hay un elemento que expresa la
forma definida (el coche grande). En noruego, la forma definida se marca dos veces: primero con el
artculo definido (den, det, de) y luego con la forma definida del substantivo (bilen).
Singular
Masculino

Femenino

Neutro

Plural

en stor bil
un coche grande

ei stor lue
un gorro grande

et stort bord
una mesa grande

store biler/luer/bord
coches/gorros/mesas grandes

den store bilen


el coche grande

den store lua


el gorro grande

det store bordet


la mesa grande

de store bilene/luene/bordene
los coches/gorros grandes, las
mesas grandes

Observa la forma irregular de liten (pequeo):


Singular
Masculino

Plural
Femenino

Neutro

en liten bil
un coche
pequeo

ei lita lue
un gorro
pequeo

et lite skjerf
una bufanda
pequea

sm biler/luer/skjerf
coches/gorros pequeos, bufandas
pequeas

den lille bilen


el coche
pequeo

den lille lua


el gorro
pequeo

det lille skjerfet


la bufanda
pequea

de sm bilene/luene/skjerfene
los coches/gorros pequeos, las bufandas
pequeas

EL ORDEN DE LAS PALABRAS


En noruego hay dos tipos de oraciones: oraciones principales y oraciones subordinadas.

90

LearnNoW - por NTNU para Vox

1. La oracin principal
La oracin principal es una oracin independiente. El verbo (verbo conjugado) es el segundo
elemento en ella, excepto en las preguntas sin interrogativos, donde el verbo aparece en la primera
posicin:
De bor i Fjordvik.
Hvor jobber han?
Gr han p norskkurs?
Los adverbios como ikke (no) se colocan despus del verbo:
Dina kommer ikke fra England.
Alex gr ikke p skolen.
Ben snakker ikke tysk.
Las conjunciones og (y) y men (pero) unen oraciones principales:
Dina bor i Fjordvik, og hun gr p skolen.
Alex liker ikke norsk ost, men han liker fransk ost.
2. La oracin subordinada
Una oracin subordinada es una oracin dependiente. Normalmente, es parte de la oracin principal.
Una oracin subordinada comienza normalmente con una conjuncin subordinante. En el Captulo 8
te presentamos tres de ellas:
fordi

porque

at

que

om

si

La conjuncin subordinante va seguida del sujeto de la oracin y del verbo:


Norsk er vanskelig for meg

fordi

jeg har bodd i Frankrike.

Mamma sier

at

jeg m ve p skrive norsk.

Tone spr

om

Dina liker seg p skolen.

Los adverbios como ikke (no) se colocan delante del verbo:


Dina sier

at

de ikke har mange lekser i Norge.

LearnNoW - por NTNU para Vox

91

Una oracin subordinada tambin puede colocarse delante de la oracin principal. Entonces, el verbo
de la oracin principal ir justo despus de la oracin subordinada:
Norsk er vanskelig for meg fordi jeg har bodd i
Frankrike.

El noruego es difcil para m porque he vivido


en Francia.

Fordi jeg har bodd i Frankrike, er norsk


vanskelig for meg.

Porque he vivido en Francia, el noruego es


difcil para m.

Puedes leer ms sobre las oraciones principales y subordinadas en el Captulo 9.

Pronunciacin
Reducciones
En el Captulo 4 presentamos las letras mudas, es decir, consonantes que se escriben, pero que no
representan ningn sonido. En algunos casos se escribe la vocal e, pero no se pronuncia. Si una /e/
aparece en una slaba no acentuada prosdicamente entre /t, d, n, l, s/ y /n/, no se pronuncia. La /n/
final se convierte entonces en la segunda slaba y debe ser pronunciada claramente. Cuando
pronuncies estas palabras ve diretamente desde las /t, d, n, l, s/ al final de la slaba hasta la /n/ de la
siguiente.
Pronunciacin cuidadosa

Pronunciacin normal

tretten /2treten/ trece

/2tretn/

boden /1bu:den/ el cobertizo /1


vinen /1vi:nen/ el vino
bilen

/1bi:len/ el coche

/1
/1bi:ln/

bussen /1bsen/ el autobs /1bsn/

Esta regla se aplica adems:

para los nmeros 13 a 19 (tretten, fjorten, femten, seksten, sytten, atten, nitten)
cuando los substantivos masculinos que terminan en /t, d, n, l, s/ en su forma bsica forman el
singular definido
en hatt hatten el sombrero
en bod boden el cobertizo
en vin vinen el vino
en bil

bilen

el coche

en buss bussen el autobus

92

LearnNoW - por NTNU para Vox

todos los substantivos masculinos, femeninos y neutros en su forma definida en plural


en hatt hattene
en bod bodene
en vin vinene
en bil

bilene

en buss bussene

Extras
8.1 Verbos regulares
Grupo 1
Infinitivo

sykle (montar en bicicleta)

Presente

sykler

Pretrito

syklet

Presente perfecto har syklet (sykl+et)


Grupo 2
Infinitivo

leke (jugar)

Presente

leker

Pretrito

lekte

Presente perfecto har lekt (lek + t)


Grupo 3
Infinitivo

prve (intentar)

Presente

prver

Pretrito

prvde

Presente perfecto har prvd (prv + d)

LearnNoW - por NTNU para Vox

93

Grupo 4
Infinitivo

bo (vivir)

Presente

bor

Pretrito

bodde

Presente perfecto har bodd (bo + dd)


8.2 El vocabulario de la clase

ei arbeidsbok
un libro de
ejercicios

et viskelr
una goma de borrar

ei tekstbok
un libro de
texto

ei tavle
una pizarra

ei ordbok
un diccionario

et klasserom
una aula

en blyant
un lpiz

et auditorium
un auditorio

en penn
un bolgrafo

et sprklaboratorium / en sprklab
un laboratorio de idiomas

94

LearnNoW - por NTNU para Vox

8.3 Verbos irregulares


Inf., pres., pret., pres.perf. Espaol
dra, drar, dro, har dratt ir/irse
g, gr, gikk, har gtt

andar/ir

vre, er, var, har vrt ser/estar


ha, har, hadde, har hatt tener/haber
8.4 Begge - bde (los dos - tanto ... como)
Begge y bde se traducen al espaol como los dos o tanto ... como.
Begge oppgavene er vanskelige.
Los dos ejercicios son difciles.
Observa que begge puede aparecer solo:
Begge er lange.
Los dos son largos.
Sin embargo, bde requiere la presencia de un og:
Bde faren min og mora mi er hjemme.
Tanto mi padre como mi madre estn en casa.
En noruego, es posible combinar ms de dos elementos con esta expresin:
Bde Ben, Cecile, Dina og Alex bor i Fjordvik.
Tanto Ben, como Cecilie, como Dina y como Alex viven en Fjordvik.

LearnNoW - por NTNU para Vox

95

9 El trabajo
Lo que hay que aprender

Encontrar un substituto
Asignar un proyecto
Un chequeo mdico
Escribir sobre las profesiones

Gramtica principal

Posesivos
Substantivos compuestos
Oraciones con som (relativos: quien/que)

9A Barnehagen drar p tur


Eli, avdelingslederen i barnehagen til Alex, har organisert en fjelltur. Det har vrt mye arbeid og litt
stress. Tidlig i morges ringte en av barnehagelrerne. Hun var syk og kunne ikke komme p jobb. Da
kontaktet Eli et vikarbyr, men frst fant de ingen ledige vikarer. Heldigvis ringte de tilbake litt
seinere og sa: N har vi funnet en vikar til deg likevel. Det er Erik, han skal prve komme innen
klokka ni.
N str det en buss utenfor barnehagen. Mange av barna sitter i bussen allerede. Sekkene deres er i
bagasjerommet. Eli str utenfor bussen sammen med bussjfren.
Alex er spent. Mamma har laget en matpakke og fylt kakao p den lille termosen hans. Regnty og
stvler ligger i sekken hans. Alex har pakket alle tingene selv.
Eli:

Hei p deg, Alex!

Alex:

Hei, Eli. I dag har jeg pakket sekken min selv!

Eli:

, s flink du er! Men hvor er stvlene dine? Du kan ikke g p tur i joggesko.

Alex:

De ligger i sekken.

Eli:

Greit. Ta med sekken inn, og sett den under setet ditt. S kan du ta p deg stvlene dine
fr du gr av bussen.

Alex nikker. Han gir mamma en klem og lper inn i bussen.


Mamma:

Hei. Vi var litt seine. Mtte dere vente p oss?

Eli:

Absolutt ikke. Bussen gr ikke fr klokka ni, det er nesten et kvarter igjen. Men vikaren
vr har ikke kommet enn. Jeg hper han kommer snart.

Mamma:

M dere ha vikar i dag?

Eli:

Ja, og heldigvis har jeg ftt tak i Erik. Ungene kjenner ham fra fr, og de liker ham godt.

Mamma:

S flott! Ha det bra, og god tur!

Eli:

Ha det bra!

96

LearnNoW - por NTNU para Vox

Vocabulario
et
en
et
en
en
en

en

en

absolutt (a) = absolutamente


arbeid (s) = un trabajo
avdelingsleder (s) = un jefe de seccin
bagasjerom (s) = un maletero
barnehagelrer (s) = un/a profesor/a
de guardera
buss (s) = un autobs
bussjfr (s) = un/a conductor/a
de autobs
deres = sus; de ellos/as
dine = tus
ditt = tu
enn (d) = todava
fant ( finne) (v) = encontrar
(en pretrito)
fjelltur (s) = un paseo por la montaa
fylle ut (v) = rellenar
f tak i (v) = conseguir
god tur! = buen paseo!
hpe (v) = esperar
innen (p) = antes de
joggesko (s) = un zapato deportivo

en kakao (s) = un chocolate caliente


kontakte (v) = contactar
likevel (d) = despus de todo
en matpakke (s) = un paquete
con bocadillo
ni = nueve
nikke (v) = asentir
organisere (v) = organizar
et regnty (s) = un impermeable
sa ( si) (v) = decir (en pretrito)
en sekk (s) = un bolso de viaje
et sete (s) = un asiento
spent (a) = tenso/a
et stress (s) = un estrs
en stvel (s) = una bota
syk (a) = enfermo/a
en termos (s) = un termo
en vikar (s) = un/a suplente
et vikarbyr (s) = una agencia
de suplentes
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

9B Et nytt prosjekt
Det er tirsdag klokka halv tre, og Ben sitter p mterommet. Sjefen har kalt inn til et mte for
diskutere et nytt prosjekt. Hun har med en mann som de ikke har sett fr. Hvem er det? tenker
Ben. S tar sjefen ordet.
Sjefen:

Hei. Det var bra at alle kunne komme. Vi har besk av Mathisen fra Rnne Bygg AS i
dag. Han lurer p om vi kan hjelpe dem med et byggeprosjekt. Jeg gir ordet til Mathisen
slik at han kan presentere prosjektet selv.

Mathisen gir en presentasjon av prosjektet. Det er veldig stort. Firmaet hans skal bygge et nytt
kjpesenter utenfor Fjordvik, og n trenger de konsulenthjelp. Det er mye ta hensyn til bde nr
det gjelder planlegging og gjennomfring.
Ben synes at prosjektet hres interessant ut, og han har noen sprsml.
Ben:

Nr skal det vre ferdig?

Mathisen:

Senteret skal vre ferdig om to og et halvt r, og vi planlegger starte byggingen om


fem mneder.

Ben:

Og hvordan er budsjettet deres?

Mathisen:

Dere finner et forslag til budsjett i prosjektdokumentene. Vi m selvsagt diskutere


tallene fr vi skriver kontrakt.

Ben og kollegaene diskuterer lenge med Mathisen. Firmaet deres har mye gjre n, men det er
vanskelig si nei til et s stort prosjekt. Heldigvis er det en ganske lang planleggingsperiode.
Sjefen:

Dette er et stort prosjekt, men jeg er ganske sikker p at vi kan klare vr oppgave innen
tidsfristen. Vi diskuterer dette litt mer, og s kontakter vi deg i neste uke, Mathisen. Er
det greit?

LearnNoW - por NTNU para Vox

Mathisen:

97

Ja. Det er en avtale. Da hrer jeg fra dere.

Sjefen og Ben gr fra mtet sammen.


Sjefen:

Det er viktig at vi ser p dette med en gang. Kan du tenke deg vre prosjektleder, Ben?

Ben:

Ja, det vil jeg gjerne.

Etter mtet er Ben stolt. Han har ftt ansvaret for et prosjekt. N gleder han seg til komme hjem og
fortelle det til Cecilie.

Vocabulario
et
et
en
et
et
en
et
et

ei
et

en
en
en

et
et

ansvar (s) = una responsabilidad


AS (aksjeselskap) (s) = una Sociedad Annima
avtale (s) = un acuerdo
budsjett (s) = un presupuesto
byggeprosjekt (s) = un proyecto
de construccin
bygging (s) = una obra
bde - og (d) = tanto... como
dokument (s) = un documento
forslag (s) = una propuesta
gjelde (v) = concernir
gjennomfring (s) = una realizacin
hensyn (s) = una consideracin
hvem = quin
klare (v) = lograr
konsulenthjelp (s) = una ayuda de consultor
kontakt (s) = un contacto
kontrakt (s) = un contrato
lure p (v) = preguntarse
mterom (s) = una sala de reuniones
ord (s) = una palabra
planlegge (v) = planificar

ei planlegging (s) = una planificacin


en planleggingsperiode (s) = un periodo
de planificacin
en presentasjon (s) = una presentacin
presentere (v) = presentar
et prosjektdokument (s) = un documento
de proyecto
en prosjektleder (s) = un director
de proyecto
selvsagt (a) = por supuesto/naturalmente
et senter (s) = un centro
sett ( se) (v) = ver (participio pasado)
sikker (a) = seguro
slik (d) = as
som = que
et sprsml (s) = una pregunta
starte (v) = empezar
stolt (a) = orgulloso/a
et tall (s) = una cifra
en tidsfrist (s) = un plazo
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

9C Fjordvik sykehus
Cecilie arbeider som sykepleier p Fjordvik sykehus. Hun liker jobben selv om dagene ofte kan vre
stressende. Hun er glad i mennesker og er ikke redd for utfordringer. I den frste tida arbeidet hun
med pasienter som trengte yeblikkelig hjelp. Da var jobben overvke og pleie pasienter som var
akutt og kritisk syke. N arbeider hun vanligvis med pasienter som kommer inn til underskelse eller
kontroll. Hun tar forskjellige prver som gr til analyse. Hver dag veileder og behandler hun pasienter
med kroniske sykdommer.
Hun bruker mye tid foran datamaskinen for fylle ut og sende skjemaer og journaler. Dessuten er
det mye kommunikasjon med pasienter p telefon og e-post. Da hun arbeidet p sykehuset i
Frankrike, var det ikke slik. Der var hun i direkte kontakt med pasientene hele arbeidsdagen.
En pasient sitter og venter:
Cecilie:

Hei, er du Marit Andersen?

Marit:

Ja, det er meg.

Cecilie:

Kom inn. Vi skal bare ta en blodprve, og s er vi ferdige.

98

LearnNoW - por NTNU para Vox

Marit:

Gjr det vondt?

Cecilie:

Det vil kanskje gjre litt vondt nr jeg stikker, men det gr ganske fort.

Marit:

Men jeg liker ikke se blod

Cecilie:

Da skal du bare snu deg bort, s skal jeg gi beskjed nr du er ferdig.

Cecilie finner en blodre og tar en blodprve. Nr hun er ferdig, setter hun p bomull og et plaster.
Cecilie:

Snn, n er jeg ferdig. Hold armen byd en liten stund. Fler du deg svimmel?

Marit:

Nei, det gr bra.

Cecilie:

Du br sitte her et par minutter fr du gr. Kjrer du bil?

Marit:

Nei, mannen min sitter ute og venter. Han kjrer.

Etter to minutter gr pasienten ut. Imens har Cecilie merket prvene med navn og koder. S fyller
hun ut noen skjemaer og sender prvene til laboratoriet.

Vocabulario
en

et
en
en
en

en

en
en
en

et

akutt (a) = urgente


analyse (s) = un anlisis
behandle (v) = tratar
blod (s) = una sangre
blodprve (s) = un anlisis de sangre
blodre (s) = una vena
bomull (s) = un algodn
burde (v) = deber
br ( burde) (v) = deber (en presente)
byd (a) = doblado
datamaskin (s) = un ordenador
direkte (a) = directo
fle (v) = sentir
hel (a) = entero/a
hele (cf. hel) (a) = todo/a
holde (v) = mantener
imens (d) = mientras tanto
journal (s) = un historial clnico
kommunikasjon (s) = una comunicacin
kontroll (s) = un control
kritisk (a) = crtico/a
kronisk (a) = crnico/a
laboratorium (s) = un laboratorio
merke (v) = darse cuenta

et navn (s) = un nombre


ofte (d) = a menudo
overvke (v) = supervisar
en pasient (s) = un paciente
et plaster (s) = una tirita
pleie (v) = cuidar
redd (a) = asustado/a
et skjema (s) = un formulario
snu (v) = girarse
stikke (v) = pinchar
stressende (a) = estresante
en stund (s) = un momento/un rato
svimmel (a) = mareado/a
en sykdom (s) = una enfermedad
snn (d) = as
ei tid (s) = un tiempo
en underskelse (s) = un examen mdico
ei utfordring (s) = un reto
vanligvis (d) = normalmente
en veileder (s) = un supervisor
vondt (a) = doloroso
yeblikkelig (a) = inmediatamente
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

9D Klasseavis
Ole er lrer i norsk og samfunnsfag i Dinas klasse. De skal lage ei avis i timene hans denne uka. Avisa
skal handle om yrker og arbeidsliv. Ole sier at elevene skal vre journalister og finne informasjon
selv. Men de kan samarbeide, og de kan velge hvilke yrker som de vil skrive om.
Tone vil intervjue en pilot. Thomas vil skrive om en profesjonell fotballspiller. Eva vil intervjue Justin
Bieber om hvordan det er vre popstjerne, men hun finner ikke telefonnummeret hans. Hun finner
heller ikke adressa hans, og lreren vil ikke hjelpe henne. Tenk p vanlige yrker ogs, sier Ole.

LearnNoW - por NTNU para Vox

99

Tenk p bakere og bnder, fiskere og frisrer, selgere og servitrer. Det er ogs mange vanlige yrker
som er spennende.
Dina tenker p mamma som er sykepleier og pappa som er ingenir. Hun vil ikke bli ingenir, for hun
hater matematikk. Hun vil ikke bli sykepleier heller, for hun liker ikke se blod. Da kan hun heller ikke
bli lege. Men hun vil gjerne ha ei nyttig utdanning som kan gi henne en interessant jobb og god lnn.
Dina ser p Ole. Ole har en jobb som passer til ham. Han har store kunnskaper om sprk og samfunn.
Han er veldig engasjert i fagene, og han greier gjre elevene nysgjerrige og interesserte. Han er
flink til forklare vanskelige ting. Dessuten er han interessert i elevene. Vi forstr at han liker oss,
tenker Dina.
Dina vil skrive en artikkel om lreryrket. Kanskje passer det for henne ogs?

Vocabulario
et
en
en
en

en
en

en
ei
en

arbeidsliv (s) = una vida laboral


artikkel (s) = un artculo
baker (s) = un panadero/pastelero
bonde (s) = un/a campesino/a
bnder (s) = campesinos
engasjert (a) = involucrado/a,
interesado/a
fisker (s) = un/a pescador/a
frisr (s) = un/a peluquero/a
greie (v) = lograr
hate (v) = odiar
heller ikke (d) = tampoco
interessert (a) = interesado/a
intervjue (v) = entrevistar
journalist (s) = un/a periodista
klasseavis (s) = una revista de la clase
kunnskap (s) = un conocimiento

en lege (s) = un mdico


et lreryrke (s) = una profesin de enseanza
ei lnn (s) = un sueldo
nyttig (a) = til
en pilot (s) = un/a piloto
ei popstjerne (s) = una estrella del pop
profesjonell (a) = profesional
samarbeide (v) = cooperar
et samfunn (s) = una sociedad
en selger (s) = un/a vendedor/a
en servitr (s) = un/a camarero/a
et telefonnummer (s) = un nmero de telfono
ei utdanning = una educacin/formacin
velge (v) = elegir
et yrke (s) = una profesin
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

Gramtica
DETERMINATIVOS
Posesivos
Los posesivos ofrecen informacin sobre quin posee algo. Si el dueo es jeg (yo), indicas la posesin
utilizando min, mi o mitt dependiendo del gnero del substantivo posedo. Si el substantivo
posedo est en plural, utiliza mine:
Faren min er lrer.

Mi padre es profesor.

Mora mi er ogs lrer.

Mi madre es tambin profesora.

Huset mitt er gammelt.

Mi casa es vieja.

Bkene mine ligger i sekken.

Mis libros estn en la mochila.

100

LearnNoW - por NTNU para Vox

Los posesivos din (tu/tuyo) y vr (nuestro) tambin concuerdan en nmero y gnero con el
substantivo, mientras que hans (su/suyo - de l), hennes (su/suyo - de ella) y deres (vuestro) no
varan.
El que posee

Masculino

Femenino

Neutro

Plural

yo

faren min
mi padre

mora mi
mi madre

huset mitt
mi casa

bkene mine
mis libros

faren din
tu padre

mora di
tu madre

huset ditt
tu casa

bkene dine
tus libros

faren hans
su padre

mora hans
su madre

huset hans
su casa

bkene hans
sus libros

ella

faren hennes
su padre

mora hennes
su madre

huset hennes
su casa

bkene hennes
sus libros

nosotros/nosotras

faren vr
nuestro padre

mora vr
nuestra madre

huset vrt
nuestra casa

bkene vre
nuestros libros

vosotros/vosotras

faren deres
vuestro padre

mora deres
vuestra madre

huset deres
vuestra casa

bkene deres
vuestros libros

ellos/ellas

faren deres
su padre

mora deres
su madre

huset deres
su casa

bkene deres
sus libros

En noruego, los posesivos se pueden colocar o bien antes del objeto posedo, como en la tabla de
arriba, o bien despus del objeto posedo: faren min o min far.
Observa que el substantivo toma la forma definida en el primer caso, mientras que en el segundo
toma la forma indefinida:
faren min

pero

min far

mora di

pero

di mor

huset hennes

pero

hennes hus

bkene vre

pero

vre bker

faren deres

pero

deres far

LearnNoW - por NTNU para Vox

101

SUBSTANTIVOS
Substantivos compuestos
Algunas veces, dos o ms substantivos se necesitan para dar una descripcin precisa de un objeto. En
estos casos, los substantivos se escriben en una palabra en noruego. La ltima parte del substantivo
compuesto te dice qu tipo de cosa es, mientras que la primera parte te ofrece informacin precisa:
et mte + et rom =

et mterom
(una sala de reuniones, una habitacin para reuniones)

et prosjekt + en leder =

en prosjektleder
(un jefe de proyecto, un jefe de un proyecto)

La ltima parte del substantivo compuesto define su gnero y su nmero:


ei stue + et bord =

et stuebord mange stuebord (bord es un neutro corto)


(una mesa de saln - muchas mesas de saln)

En algunos substantivos compuestos se utiliza una -s- o una -e- para combinar las palabras:
en tid + en frist =

en tidsfrist (un plazo de tiempo)

et barn + en hage =

en barnehage (una guardera)

EL ORDEN DE LAS PALABRAS


Oraciones relativas
Los pronombres relativos en espaol que y quien se traducen al noruego como som, tanto si se
refieren a personas, como a animales u objetos:
Jeg har en bror. Han er 30 r gammel.
Tengo un hermano. (l) tiene 30 aos.

Jeg har en bror som er 30 r gammel.


Tengo un hermano que tiene 30 aos.

Jeg har en katt. Den er st.


Tengo un gato. Es muy bonito.

Jeg har en katt som er st.


Tengo un gato que es muy bonito.

Jeg har en bil. Den er ny.


Tengo un coche. Es nuevo.

Jeg har en bil som er ny.


Tengo un coche que es nuevo.

Las oraciones relativas son oraciones subordinadas; por eso, los adverbios como ikke se colocan
delante del verbo en las oraciones relativas:
Jeg har en bil som ikke er ny.

Tengo un coche que no es nuevo.

En los ejemplos de arriba, som es tambin el sujeto de la oracin relativa. Si som no funciona como el
sujeto en la oracin relativa, el sujeto tiene que ir directamente despus de som, como con cualquier
conjuncin subordinante:
Jeg har en bil som jeg kjpte i juni.

Tengo un coche que (yo) compr en junio.

102

LearnNoW - por NTNU para Vox

Da - nr = cuando
Tanto da como nr significan cuando.
Utilizamos da para hablar sobre un evento nico o un periodo continuo de tiempo en el pasado:
Alex traff Jens da han begynte i barnehagen.
Alex conoci a Jens cuando empez en la guardera.
Utilizamos nr para hablar de acciones habituales o repetidas, incluso acciones repetidas en el
pasado:
Jeg liker slappe av nr jeg kommer hjem fra jobben.
Me gusta relajarme cuando llego a casa despus del trabajo.
Jeg likte alltid slappe av nr jeg kom hjem fra jobben.
Siempre me gust relajarme cuando llegaba a casa despus del trabajo.
Tambin utilizamos nr para referirnos a acciones en el futuro:
Jeg skal ta eksamen nr kurset er ferdig.
Voy a hacer el examen cuando termine el curso.

Pronunciacin
El habla continua
La pronunciacin en noruego tiene otros elementos caractersticos aparte de los sonidos del habla,
las vocales largas y cortas, la acentuacin y el tono. Otro elemento que es importante aprender es el
llamado habla continua. Lo tpico del noruego es que una palabra se conecta directamente con la
palabra anterior y con la que la sigue. Esta conexin de palabras se puede ilustrar de la siguiente
manera:
Han snakker engelsk.

Han-snakker-engelsk.

Esta frase debe sonar como una cadena continua de sonidos (las letras en negrita indican las slabas
acentuadas):
Hansnakkerengelsk.

Hun er ikke engelsk.

Hun-er-ikke-engelsk.

Esta frase debe sonar como una cadena continua de sonidos:


Hunerikkeengelsk.
Algunos idiomas, por ejemplo el alemn, no conectan las palabras de esta manera. Si una palabra
empieza con vocal, se aade una parada glotal (Knacklaut, IPA symbol <>) delante de la vocal:
Hun er ikke engelsk.

Hun er ikke engelsk.

LearnNoW - por NTNU para Vox

103

Si este sonido se aade al noruego, se producirn paradas frecuentes en el habla que destruirn la
fluidez esperada.
Otras lenguas, por ejemplo el espaol, no aceptan palabras que empiecen con /s/+otra consonante
(como /p, t, k/). En espaol, la secuencia /s/+consonante tiene que ir precedida de una vocal, la /e/.
Si se hace esto en noruego, se crearn nuevas slabas que no se esperan y que destruirn la fluidez
esperada.
Noruego

Ingls

Espaol

Spania

Spain

Espaa

student

student

estudiante

skole

school

escuela

Otras lenguas, por ejemplo el persa, combinan los dos fenmenos mencionados arriba. En este caso
la secuencia /s/+consonante tambin tiene que ir precedida de una vocal, la que a su vez ir
precedida de una parada glotal.
Noruego

Ingls

Pronunciacin persa del noruego

spa

spa

espa

student

student

estudent

skole

school

eskole

Cuando se habla noruego, tambin hay que prestar atencin al fenmeno relacionado con /r/ + /t, d,
n, l, s/ que hemos mencionado anteriormente. Si una palabra termina en /r/ y la siguiente comienza
con /t, d, n, l, s/, el sonido se asimila resultando en / , , , , /.

Secuencia de letras

Pronunciacin de la secuencia de letras

<rt> come en er to

son dos

/r/ + /t/

//

/'u/

<rd> come en er det

eso es

/r/ + /d/

//

/'e/

<rn> come en er ny

es nuevo

/r/ + /n/

//

/'y/

<rl> come en er litt

es un poco

/r/ + /l/

//

/'it/

<rs> come en er syk

est enfermo

/r/ + /s/

//

/'yk/

Este fenmeno contribuye fuertemente a la conexin de las palabras.

104

LearnNoW - por NTNU para Vox

Extras
9.1 Substantivos compuestos
Del mismo gnero:
en buss (autobs) + en sjfr (conductor)
en bussjfr (conductor de autobs)
et regn (lluvia) + et ty (ropa)
et regnty (impermeable)
De gneros diferentes - se utiliza el gnero del ltimo substantivo:
et fjell (montaa) + en tur (paseo)
en fjelltur (paseo por la montaa)
en bagasje (equipaje) et rom (espacio)
et bagasjerom (maletero)
Substantivo compuesto + substantivo:
en barnehage (guardera) + en lrer (profesor)
en barnehagelrer (profesor/a de guardera)
Una -e o s extra:
et barn (nio/a) + en hage (jardn)
en barnehage (guardera)
ei avdeling (departamento) + en leder (jefe)
en avdelingsleder (jefe de departamento)
Verbo + substantivo:
jogge (correr) + ei sko (zapato)
ei joggesko (zapatillas de correr)
9.2 Som (que)
Som significa que o quien:
Hun har med en mann som kommer fra Rnne Bygg AS.
(Ella) se ha trado a un hombre, quien viene de la empresa Rnne Bygg AS.
Det er et firma som skal bygge et nytt kjpesenter.
Es una empresa que va a construir un centro comercial nuevo.

LearnNoW - por NTNU para Vox

105

Pero tambin puede significar como:


Cecilie jobber som sykepleier.
Cecilie trabaja como enfermera.
Hun kommer p jobb klokka halv ni som vanlig.
(Ella) llega al trabajo a las ocho y media como siempre.
9.3 Verbos con preposicin o adverbio
Cuando se combina con otra palabra, el verbo puede adquirir un significado muy diferente. En el
Captulo 7 estudiamos el verbo se ut. Aqu hay algunas otras combinaciones con el verbo se:
Du ser fin ut!
Jeg ser etter Alex.
Ests guapo/a! Estoy buscando a Alex.
Se opp for toget! Vi ser p TV.
Ojo con el tren! Estamos viendo la tele.
Other examples:
Cecilie fyller ut et skjema.
Cecilie rellena un formulario.

Alex kaster opp.


Alex vomita.

Ben regner ut dimensjoner.


Ben calcula las dimensiones.

Dina vasker opp.


Dina lava los platos.

Det hres ut som Justin Bieber. Det kommer til gjre litt vondt.
Suena como Justin Beiber.
Va a doler un poco.
Hun str opp klokka sju.
Se levanta a las siete.
9.4 Ikke heller (tampoco)
La expresin negativa correspondiente al adverbio ogs (tambin) es ikke heller (tampoco):
Jeg liker kaffe. Jeg liker te ogs.
Me gusta el caf. Tambin me gusta el t.
Jeg liker ikke kaffe. Jeg liker ikke te heller / jeg liker heller ikke te.
No me gusta el caf. Tampoco me gusta el t.

106

LearnNoW - por NTNU para Vox

9.5 La salud pblica en Noruega


(Helsetjenester i Norge)
Alle som bor i Norge har en egen lege, en fastlege. Man kan ogs kontakte legevakten (hvis man ikke
kan f time hos fastlegen sin). Legevakten er pen hele dgnet. Det koster litt g til legen eller
legevakten, men ligge p sykehus er gratis fordi de fleste sykehusene er offentlige. Det er ogs
private legesentre, men de er ikke gratis.
Tannlegebehandling er ikke gratis hvis man er voksen, men barn og ungdom (under 18) betaler ikke.
odo el que vive en Noruega tiene su propio mdico de cabecera, al que llamamos fastlege. Uno
tambin puede ir a la sala de emergencias (si no puede obtener una cita con su mdico de cabecera).
La sala de emergencias est abierta 24 horas. Cuesta un poco de dinero ir al mdico o a la sala de
emergencia, pero estar en el hospital es normalmente gratis porque casi todos los hospitales son
pblicos. Tambin hay centros mdicos privados, pero estos no son gratuitos.
Los adultos tienen que pagar cuando van al dentista, pero los nios y jvenes (menores de 18 aos)
no pagan.

Tannlegebehandling er ikke gratis.

LearnNoW - por NTNU para Vox

107

10 La enfermedad, la salud y los deportes


Lo que hay que aprender

La enfermedad, el dolor y el malestar


El tiempo y las estaciones
Los deportes

Gramtica principal

Adjetivos - comparacin
El posesivo reflexivo sin
Preposiciones en expresiones temporales

10A Alex har feber


Det er oktober, og det er kaldere i Fjordvik n. De siste dagene har det vrt bare to varmegrader, og
det har regnet mye. Ben vkner midt p natta av at Alex grter. Ben str opp og gr inn til ham.
Pappa:

Hei, Alex. Hva er det? Har du drmt noe skummelt?

Alex:

Jeg fr ikke sove, jeg har s vondt i magen!

Pappa:

stakkars Alex. Er du kvalm? Vil du kaste opp?

Alex:

Nei, jeg har bare vondt i magen og i halsen.

Ben stryker ham over panna. Alex er varm. I gr var han litt slapp, og han hostet litt fr han la seg. N
er det er tydelig at gutten har feber. Ben tar temperaturen, og termometeret viser over 39 grader.
Ben gir ham litt vann fr han legger Alex ved siden av Cecilie.
Mamma:

Hva er det? Skal Alex ligge sammen med oss?

Pappa:

Alex er syk. Han har over 39 i feber. Han sier at han har vondt i magen, og han hoster og
puster tungt.

Mamma:

Stakkars Alex. S dumt, barnehagen skal jo p skogstur i dag.

Pappa:

Br vi ringe legen, tror du?

Mamma:

Jeg tror vi venter og ser. Barn fr veldig fort hy feber.

Pappa:

Du er jo eksperten her, hva tror du feiler ham?

Mamma:

Alex, gjr det vondt nr jeg klemmer p magen din?

Alex:

Nei, det gjr ikke s vondt.

Mamma:

Jeg tror ikke at det er noe med magen. Kan jeg f se p ryggen din?

Alex setter seg opp i senga, Cecilie tar av ham pyjamasjakka.


Mamma:

Du har ikke utslett heller. Jeg tror at du har influensa.

Alex:

Influensa? Det har Robin i barnehagen ogs.

108

LearnNoW - por NTNU para Vox

Mamma:

Robin? Da har han kanskje smittet deg. Jeg tror at du blir bedre snart. Ben, jeg skal
forresten p et kurs i dag, kan du vre hjemme med Alex?

Pappa:

OK.

Mamma:

Jeg gr og legger meg i senga til Alex slik at jeg kan sove litt mer.

Alex sovner, men han sover urolig og kaster seg fram og tilbake. Ben fr ikke sove. Nr klokka er sju,
str han opp og vekker de andre. Alex sover, Ben kjenner at feberen ikke har blitt hyere.

Vocabulario

en
en

en

en

en

en
ei
ei

bedre (a) = mejor


drmme (v) = soar
ekspert (s) = un/a experto/a
feber (s) = una fiebre
feile (v) = aqu: pasar/tener una enfermedad
forresten (d) = por cierto
grad (s) = un grado
grte (v) = llorar
hals (s) = una garganta
hoste (v) = toser
influensa (s) = una gripe
kald (a) = fro/a
kaldere (a) = ms fro/a
kaste opp (v) = vomitar
klemme (v) = apretar/tocar presionando
kvalm (a) = nauseabundo/a
la ( legge) (v) = tumbarse (en pretrito)
mage (s) = una tripa/un estmago
midt p (p) = en medio
natt (s) = una noche
oktober (s) = octubre
panne (s) = una frente
puste (v) = respirar

ei

en
en
en

en
et

et
en

pyjamasjakke (s) = una camisa del pijama


regne (v) = llover
rygg (s) = una espalda
side (s) = un lado
skogstur (s) = un paseo por el bosque
skummel (a) = siniestro/que da miedo
slapp (a) = en baja forma
smitte (v) = contagiar
sovne (v) = dormirse
stakkars (a) = pobre/desgraciado
stryke (v) = acariciar
temperatur (s) = una temperatura
termometer (s) = un termmetro
tro (v) = creer
tror ( tro) (v) = creer (en presente)
tydelig (a) = claro/a
urolig (a) = intranquilo/a
utslett (s) = un sarpullido
varm (a) = caliente
varmegrad (s) = un grado sobre cero
vondt i magen = un dolor de estmago

s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

10B Hjemme med sykt barn


John:

Planbygg, vr s god. Du snakker med John.

Ben:

Hei, det er Ben som ringer. Alex er syk. Jeg m vre hjemme med ham i dag.

John:

Ja vel. Jeg skal gi beskjed videre.

Ben:

Takk. Jeg vet ikke om jeg kan komme p jobb i morgen heller, men jeg kommer i alle fall p
fredag.

John:

Bra, vi har det ganske travelt med det nye Rnne-prosjektet.

Ben:

Ja, det er sant. Forresten, vet du om jeg trenger en legeattest?

John:

Nei, det er nok med egenmelding. Hvis du blir hjemme i mer enn tre dager, m du levere
legeerklring. Bde far og mor kan vre hjemme med sykt barn 10 dager i ret, alts 20
dager til sammen.

Ben:

Det er en veldig god ordning, synes jeg.

LearnNoW - por NTNU para Vox

109

John:

Ja. Men hva er i veien med Alex, forresten? Jeg hper at det ikke er noe alvorlig.

Ben:

Nei, jeg tror ikke det. Cecilie tror at det er influensa, og hun sier at det er veldig vanlig p
denne tida av ret. Det er jo s drlig vr.

John:

Ja, huff! Vret er virkelig surt. Jeg tar tran og C-vitaminer. Det er viktig for helsa om hsten
og vinteren.

Ben:

Jeg synes ikke at tran smaker s godt, men jeg tar trankapsler.

S snakker de litt mer om vret. For noen uker siden var det en kort periode med fint vr. Ellers har
det vrt mye drlig vr i hst. Det har vrt kaldere enn normalt med mye vind, regn og tke. John
synes at det er den drligste hsten p mange r.
Ben:

Sier du det? Men jeg lurer p om jeg skal ta en tur innom kontoret i ettermiddag for hente
den brbare PC-en min slik at jeg kan jobbe litt hjemmefra.

John:

Da ses vi kanskje. Jeg skal jobbe overtid i dag. Du fr si god bedring til Alex.

Ben:

Det skal jeg, ha det bra.

John:

Ha det.

Alex vkner og fler seg bedre enn i natt. N har han lyst til se p tegnefilm. Ben setter seg sammen
med ham i sofaen og setter p NRK Super. N skal de kose seg!

Vocabulario
alts (d) = es decir
ei bedring (s) = una mejora
brbar (a) = porttil
en brbar PC (s) = un ordenador porttil
et C-vitamin (s) = una vitamina C
drligst (a) = el/la peor
ei egenmelding (s) = una baja por enfermedad (sin
certificado mdico)
ellers = por lo dems
enn = que (en comparaciones)
et fall (s) = una cada
en far (s) = un padre
en fredag (s) = un viernes
ei helse (s) = una salud
hjemmefra (d) = desde casa
huff = Ay!
hvis = si
en hst (s) = un otoo
i alle fall = de todas formas
innom (p) = por
en legeattest (s) = un certificado mdico
ei legeerklring (s) = un certificado

mdico
levere (v) = entregar
normal (a) = normal
NRK (Norsk rikskringkasting) (s) =
la Cadena de Televisin Noruega
en ordning (s) = un sistema/arreglo
ei overtid (s) = una(s) hora(s) extra
en periode (s) = un periodo
smake (v) = saber (para comida)
super (a) = sper
en tegnefilm (s) = unos dibujos animados
til sammen = en total
ei tran (s) = un aceite de hgado de bacalao
en trankapsel (s) = una cpsula de aceite
de hgado de bacalao
travel (a) = ocupado/a
ei tke (s) = una niebla
videre (a) = ms adelante
en vinter (s) = un invierno
virkelig (d) = realmente
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

10C Cecilie skal p kurs


Cecilie kommer p jobb klokka halv ni som vanlig. Klokka ti skal hun g p et kurs. Hun skal lre mer
om hva sykepleieren kan gjre nr pasientens hjerte stanser eller nr lungene svikter. Cecilie gleder
seg til kurset. Hun synes alltid at det er interessant lre noe nytt innen faget sitt.

110

LearnNoW - por NTNU para Vox

Kollegaen hennes, Sissel, sitter allerede ved skrivebordet sitt.


Cecilie:

God morgen, Sissel!

Sissel:

Hei, Cecilie!

Cecilie:

Gr det bra? Du ser ikke helt frisk ut.

Sissel:

Nei, du skjnner, jeg har s vondt i ei tann. Jeg har nesten ikke sovet i natt.

Cecilie:

Huff da! Har du ringt tannlegen din?

Sissel:

Nei, ikke enn. Jeg tror at jeg har ftt en hevelse.

Cecilie:

Da br du absolutt kontakte tannlegen.

Sissel:

Kan du se noe?

Sissel stikker en finger inn i munnen sin, trekker leppene til side og peker p en av tennene sine.
Cecilie kikker inn i munnen hennes.
Cecilie:

Jeg ser ikke noe spesielt, men jeg synes at du skal ringe likevel.

Sissel:

Ja, jeg tror at jeg m det. Kan du ta over i skranken hvis jeg fr tannlegetime i dag?

Cecilie:

Dessverre, det kan jeg ikke. Jeg skal p kurs i avansert hjerte- og lungeredning. Det starter
klokka 10 og varer hele resten av dagen.

Sissel:

Men det kurset kan du ta neste mned, ogs. Jeg vet om flere sykepleiere som skal ta det
samme kurset da.

Cecilie:

Hr Sissel, ring tannlegen frst, s kan vi snakke om det etterp. Har du forresten tatt noe
smertestillende?

Sissel:

Ja, da jeg kom i morges, tok jeg noen tabletter fra medisinskapet.

Sissel ringer tannlegen sin. Han spr om hun har en hevelse. Nei, jeg tror ikke det, svarer hun mens
hun ser p Cecilie. Tannlegen sier at hun kan f en time neste dag, og at hun kan ta noen
smertestillende tabletter imens. Han kan sende en resept til et apotek hvis hun trenger det. Det
trenger ikke Sissel, men hun vil gjerne avtale en time til dagen etter.
Cecilie puster ut. Da kan hun g p kurset sitt uten risikere at Sissel blir sur.

Vocabulario
avansert (a) = avanzado/a
en finger (s) = un dedo
frisk (a) = sano/a
en hevelse (s) = una inflamacin
et hjerte (s) = un corazn
ei leppe (s) = un labio
ei lunge (s) = un pulmn
ei lungeredning (s) = una reanimacin
cardiopulmonar
et medisinskap (s) = un armario de medicinas
en munn (s) = una boca
peke (v) = apuntar
en resept (s) = una receta
en rest (s) = un resto
risikere (v) = arriesgarse
sin = su; suyo/a

en

en
ei
en
en

sine (cf. sin) = sus; suyos/as


sitt (cf. sin) = su; suyo/a
skjnne (v) = comprender
skranke (s) = un mostrador
smertestillende (a) = analgsico
stanse (v) = parar
svare (v) = responder
svikte (v) = fallar
tablett (s) = una pastilla
tann (s) = un diente
tannlege (s) = un/a dentista
tannlegetime (s) = una cita con el/la dentista
tok ( ta) (v) = tomar (en pretrito)
trekke (v) = sacar
vare (v) = durar

s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

LearnNoW - por NTNU para Vox

111

10D Dina spiller hndball


To ganger i uka spiller Dina hndball. Hun spiller p jentelaget i Fjordvik, og de har trening p mandag
og torsdag. Dessuten spiller de ofte kamp i helgene. Hun liker veldig godt spille p Fjordvik fordi alle
jentene er veldig greie og treneren er kul. Hun har spilt hndball i seks r, men Fjordvik er mye bedre
enn laget hennes i Frankrike. Denne sesongen har de vunnet nesten alle kampene sine.
Dina har alltid vrt aktiv og har alltid holdt seg i form. Hun har prvd forskjellige idretter, men
hndball er den morsomste idretten. I hndball bruker hun hele kroppen, og det liker hun. Det er
viktig ha sterke og raske bein i hndball fordi hun m lpe fort og hoppe hyt. Derfor m hun ogs
ha sterke lunger og god kondisjon. Hun er veldig flink til kaste ballen med den hyre armen sin,
men den venstre armen hennes er ikke s god. Hun vil gjerne bli sterkere for kaste enda hardere.
Hndball er en tff sport, og det er ganske lett bli skadet. Dina har sltt seg noen ganger, men det
har heldigvis aldri vrt alvorlig. Det er kanskje fordi jeg er i s god form, tenker hun. Men hndball er
ikke bare muskler og kondisjon. Taktikk er ogs viktig, og Dina m bruke hodet nr hun spiller. Det
synes hun er interessant.
Den strste drmmen til Dina er bli profesjonell hndballspiller. Hun ser ofte p det norske
landslaget p TV. De norske spillerne er kjempeflinke. De er til og med olympiske mestere! Kanskje
kan hun representere Norge i OL om noen r?

Vocabulario
en
et
en
en
ei
et
en
en
en
et
en
en
en
et

aktiv (a) = activo/a


aldri (d) = nunca
ball (s) = una pelota/un baln
bein (s) = un hueso
drm (s) = un sueo
form (s) = una forma/condicin fsica
hardere (a) = ms fuerte
helg (s) = un fin de semana
hode (s) = una cabeza
hyt (cf. hy) (a) = alto/a
hndball (s) = un balonmano
hndballspiller (s) = un/a jugador/a
de balonmano
idrett (s) = un deporte
jentelag (s) = un equipo femenino
kamp (s) = un partido
kjempeflink (a) = muy bueno/a
kondisjon (s) = una condicin fsica
kropp (s) = un cuerpo
kul (a) = guay
landslag (s) = una seleccin nacional (equipo)

lett (a) = fcil


en mester (s) = un/a campen/a
morsomst (a) = el/la ms divertido/a
en muskel (s) = un msculo
et OL (s) = unos juegos olmpicos
olympisk (a) = olmpico/a
rask (a) = rpido/a
representere (v) = representar
en sesong (s) = una temporada
skadet (a) = lesionado/a
sl seg (v) = lesionarse
en sport (s) = un deporte
sterk (a) = fuerte
sterkere (a) = ms fuerte
strst (a) = el/la ms grande
en taktikk (s) = una tctica
en trener (s) = un/a entrenador/a
ei trening (s) = un entrenamiento
tff (a) = duro/a
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

112

LearnNoW - por NTNU para Vox

Gramtica
DETERMINATIVOS
Posesivos
sin - si - sitt - sine
En el Captulo 9 te presentamos los posesivos - las diferentes formas de min (mi/mis), din (tu/tuyo),
vr (nuestro), hans (su/suyo - de l), hennes (su/suyo - de ella) y deres (vuestro).
En la tercera persona del singular y del plural, no obstante, hay un posesivo reflexivo, sin. Se utiliza
cuando el sujeto de la oracin posee el objeto, mientras que la otra forma se utiliza cuando el sujeto
no es dueo del objeto:
Sissel ringer tannlegen sin.
Sissel llama a su (propio) dentista.

Sissels tannlege

Sissel ringer tannlegen hennes.


Sissel llama a su dentista.

Cecilies tannlege

El posesivo reflexivo concuerda en gnero y nmero con el substantivo posedo, donde sin es la
forma masculina del singular, si es femenino singular, sitt es la forma neutra singular y sine es la
forma plural.
El que posee

Masculino

Femenino

Neutro

Plural

yo

faren min
mi padre

mora mi
mi madre

huset mitt
mi casa

bkene mine
mis libros

faren din
tu padre

mora di
tu madre

huset ditt
tu casa

bkene dine
tus libros

faren hans
su padre
faren sin
su (propio) padre

mora hans
su madre
mora si su
(propia) madre

huset hans
su casa
huset sitt
su (propia) casa

bkene hans
sus libros
bkene sine
sus (propios) libros

ella

faren hennes
su padre
faren sin
su (propio) padre

mora hennes
su madre
mora si
su (propia) madre

huset hennes
su casa
huset sitt
su (propia) casa

bkene hennes
sus libros
bkene sine
sus (propios) libros

nosotros/
nosotras

faren vr
nuestro padre

mora vr
nuestra madre

huset vrt
nuestra casa

bkene vre
nuestros libros

vosotros/
vosotras

faren deres
vuestro padre

mora deres
vuestra madre

huset deres
vuestra casa

bkene deres
vuestros libros

ellos/ellas

faren deres
su padre
faren sin
su (propio) padre

mora deres
su madre
mora si
su (propia) madre

huset deres
su casa
huset sitt
su (propia) casa

bkene deres
sus libros
bkene sine
sus (propios) libros

LearnNoW - por NTNU para Vox

113

Otros ejemplos:
Sissel kikker inn i munnen sin.
Sissel mira dentro de su boca.

Sissels munn

Sissel kikker inn i munnen hennes.


Sissel mira dentro de su boca.

Cecilies munn

Sissel sitter ved skrivebordet sitt.


Sissel se sienta en su escritorio.

Sissels skrivebord

Sissel har vondt i tanna si.


A Sissel le duele una muela.

Sissels tann

Sissel peker p en av tennene sine.


Sissel seala uno de sus dientes.

Sissels tenner

Observa que sin - si - sitt - sine no pueden tener la funcin de sujeto:


Sujeto
Tannlegen hennes kan hjelpe henne.

Su dentista la puede ayudar.

pero
Sujeto
Objecto
Hun fr hjelp av tannlegen sin.

(Ella) recibe ayuda de su dentista.

ADJETIVOS
Comparaciones
La regla general para la comparacin es la siguiente:

Positivo

Comparativo
+ enn (que)

Superlativo

fin

finere

finest

bonito - ms bonito - el ms bonito

kald

kaldere

kaldest

fro - ms fro - el ms fro

varm

varmere

varmest

caliente - ms caliente - el ms caliente

Ejemplos:
Vinteren er kald i Fjordvik.

El invierno es fro en Fjordvik.

Vinteren er kaldere i Fjordvik enn i Paris.

El invierno es ms fro en Fjordvik que en Pars.

Vinteren er kaldest i Sibir.

El ms fro es el invierno de Siberia.

114

LearnNoW - por NTNU para Vox

Excepciones
1) A los adjetivos que terminan en -(l)ig y -som solo se les aade -st para crear el superlativo:

Positivo

Comparativo
+ enn (que)

Superlativo

billig

billigere

billigst

barato

hyggelig

hyggeligere

hyggeligst

agradable

morsom

morsommere

morsomst

divertido/gracioso

2) Una -e desaparece en la forma comparativa y superlativa cuando el adjetivo termina


en -el, -en o -er:

Positivo

Comparativo
+ enn (que)

Superlativo

travel

travlere

travlest

ocupado

moden

modnere

modnest

maduro

vakker

vakrere

vakrest

bonito

3) Muchos adjetivos que terminan en -sk y los adjetivos que terminan en -e se comparan
con mer (ms) y mest (el ms).
Los participios que funcionan como adjetivo (por ejemplo, bermt), varias palabras largas y algunas
palabras extranjeras tambin forman el comparativo de la misma manera:

Positivo

Comparativo
+ enn (que)

Superlativo

praktisk

mer praktisk

mest praktisk

prctico

moderne

mer moderne

mest moderne

moderno

bermt

mer bermt

mest bermt

famoso

interessant

mer interessant

mest interessant

interesante

absurd

mer absurd

mest absurd

absurdo

Comparativos y superlativos irregulares


Positivo

Comparativo
+ enn (que)

Superlativo

gammel

eldre

eldst

viejo

god/bra

bedre

best

bueno

ille

verre

verst

malo

lang

lengre

lengst

largo

LearnNoW - por NTNU para Vox

115

liten

mindre

minst

pequeo

stor

strre

strst

grande

tung

tyngre

tyngst

pesado

ung

yngre

yngst

joven

mange

flere

flest

muchos

mye

mer

mest

mucho

Ejemplos:
Cecilie er ung.
Cecile es joven.

Dina er yngre enn Cecilie.


Dina es ms joven que Cecilie.

Alex er yngst.
Alex es el ms joven.

Observa lo siguiente:
1) La forma comparativa no vara. El gnero y el nmero (plural o singular) del substantivo no
importa:
Dina er yngre enn Cecilie.
Alex er yngre enn Dina.
Alex og Dina er yngre enn Cecilie.
2) Cuando la forma superlativa va colocada delante de un substantivo definido, los adjetivos
terminan en -e. Adems, hay que utilizar el artculo definido den, det y de, que concuerda en gnero
y nmero con el substantivo (mira tambin la seccin Adjetivos, la construccin definida doble en el
Captulo 8):
den yngste jenta
la chica m joven

det fineste huset


la casa ms bonita

de beste bkene
los mejores libros

3) Cuando la forma superlativa aparece como predicado despus de verbos como vre (ser/estar),
podemos utilizar la forma indefinida o la definida del superlativo:
Alex er yngst i familien. Alex er den yngste i familien.
Alex es el ms joven de la familia.
4) Utilizamos la forma superlativa cuando comparamos dos elementos:
Hvem er eldst/den eldste, Dina eller Alex?
Quin es mayor/el ms mayor, Dina o Alex?
Hvilken jakke er billigst/den billigste, den rde eller den svarte?
Qu chaqueta es ms barata/la ms barata, la roja o la negra?
Hvilken by er strst/den strste, Trondheim eller Oslo?
Qu ciudad es ms grande/la ms grande, Trondheim u Oslo?

116

LearnNoW - por NTNU para Vox

ADVERBIOS
Un adverbio describe un verbo, mientras que un adjetivo describe un substantivo o un pronombre.
Formamos los adverbios utilizando la forma neutra del adjetivo:
Alex puster tungt.

Alex respira pesado.

Alex snakker hyt.

Alex habla alto.

PREPOSICIONES
Expresiones temporales
Muchas de las expresiones temporales se forman con preposiciones. Abajo te presentamos algunas
de estas expresiones.
La preposicin I se utiliza:
a) delante de aos, meses, vacaciones y otras expresiones de tiempo:
i 2009, i oktober, i jula (durante/en la navidad),
(i) neste uke (la semana que viene), i kveld (esta tarde), i morgen (maana).
b) delante de las estaciones. La estacin a la que te refieres es una especfica, y el tiempo verbal
indicar si te refieres a la estacin del momento, la prxima o la pasada. Observa que utilizamos la
forma indefinida del substantivo (la estacin):
Ben gr p norskkurs i hst.

Ben va a un curso de noruego este otoo.

Ken skal studere psykologi i hst.

Ken va a estudiar sicologa este otoo.

I hst dro studentene p hyttetur.

Este otoo los estudiantes fueron de excursin


a una cabaa.

c) delante de periodos de tiempo:


Anna har bodd i Norge i tre mneder.

Anna ha vivido en Noruega tres meses.

Hun skal vre her i to r.

(Ella) va a quedarse aqu dos aos.

La preposicin OM se utiliza:
a) delante de estaciones y otros periodos de tiempo cuando dichos periodos se repiten. Observa el
uso de la forma definida del substantivo:
Ola liker bade om sommeren.

A Ola le gusta baarse durante el verano.

Om kvelden ser Ken p TV.

Por la tarde, Ken ve la tele.

b) para expresar futuro:


De skal reise p tur om to dager.

Se van de viaje dentro de tres das.

Kurset begynner om 15 minutter.

El curso empieza en 15 minutos.

LearnNoW - por NTNU para Vox

117

For _ siden
Utilizamos la preposicin for_siden para expresar hace + tiempo:
De flyttet hit for tre mneder siden.

(Ellos) se mudaron aqu hace tres meses.

La preposicin P
Con los das de la semana utilizamos la preposicin p:
Bussen drar klokka 16.00 p sndag.

El autobs sale a las 4 de la tarde los domingos.

Maria er p Dragvoll p fredager.

Mara est en Dragvoll los viernes.

SYNES TRO TENKE


Los verbos synes, tro y tenke significan pensar, pero se utilizan en diferentes contextos.
Synes se utiliza para expresar una opinin subjetiva. Tambin se puede traducir al espaol como
encontrar:
Hun synes at det er interessant.

Piensa que es interesante. / Encuentra que es interesante.

Observa que synes termina en -s en todas sus conjugaciones: synes - synes - syntes - har syntes.
Puedes encontrar ms informacin sobre verbos como este en el Captulo 12.
Tro se utiliza cuando ests inseguro de los hechos. Tambin se puede traducir al espaol como
creer:
Jeg tror at London er strre enn Oslo.

Pienso/creo que Londres es ms grande que Oslo.

Tenke hace referencia al proceso cognitivo de pensar:


Alex tenker p katten.

Alex est pensando en el gato.

Pronunciacin
No hay pausas?
En captulos anteriores hemos subrayado la importancia del habla continua. En general, las palabras
noruegas estn pegadas unas a otras de tal manera que los sonidos se siguen unos a otros
inmediatamente como en:
Hun_snakker_ikke_norsk.
En otros casos el sonido /r/ final se une al sonido dental que sigue ( /t, d, n, l, s/) y se convierten en
un nuevo sonido / , , , , /, creando una firme conexin entre dos palabras como en:
Per_snakker_norsk > /pe: nkeok/
Entonces no hay pausas en el noruego hablado? Claro que las hay. En el habla continua, las pausas
ocurren donde encuentres puntos y comas en un texto escrito. Tambin habr pausas cuando el
hablante hace una pausa para pensar, cuando duda o cuando reformula sus frases. Pero en general

118

LearnNoW - por NTNU para Vox

se puede decir que cuando hablas noruego, las palabras deben ir bien conectadas, sin sonidos que
interfieran ni pausas.
Si utilizas correctamente el habla continua y las pausas, pordrs crear diferentes patrones con los
siguientes cinco nombres. De esa manera podrs expresar si ests hablando de cinco, cuatro o tres
personas:.
5 personas:

Britt, Anne, Kari, Marie, Louise

4 personas:

Britt Anne, Kari, Marie, Louise


Britt, Anne Kari, Marie, Louise
Britt, Anne, Kari Marie, Louise
Britt, Anne, Kari, Marie Louise

3 personas:

Britt, Anne Kari, Marie Louise


Britt Anne, Kari, Marie Louise
Britt Anne, Kari Marie, Louise

Extras
10.1 Enfermedades
Noen nyttige uttrykk nr du er syk. Algunas expresiones tiles para cuando ests enfermo.
Jeg er forkjlet.

Estoy resfriado/acatarrado

Jeg har influensa.

Tengo la gripe.

Jeg har feber.

Tengo fiebre.

Jeg er kvalm.

Tengo nuseas.

Jeg har vondt i __.

Me duele __.

Jeg har vondt i halsen. Me duele la garganta.


Jeg har vondt i magen. Me duele el estmago.
Jeg har vondt i hodet. / Me duele la cabeza. /
Jeg har hodepine.
Tengo dolor de cabeza.
Jeg har tannpine.

Me duele un diente/una muela.

LearnNoW - por NTNU para Vox

119

10.2 El tiempo, los meses, las estaciones


Vr, mneder, rstider

Det regner

Sola skinner

Det blser

Existen varias formas para describir el tiempo en noruego:


Det + verb
Det regner. Llueve. Det blser. Hace viento.
Det snr.

Nieva.

Det er + substantiv
Det er sn. Hay nieve. / Nieva. Det er sol (/sola skinner). Hace sol.
Det er regn. Hay lluvia. / Llueve. Det er tke.

Hay niebla.

Det er vind. Hay/Hace viento.


Det er + adjektiv
Det er kaldt.

Hace fro.

Det er varmt.

Hace calor.

Det er fint/pent(vr). Hace buen tiempo.


Det er surt.

Hace fro y viento.

Det er overskyet.

Est nublado.

En temperatur (una temperature)


en varmegrad:

Det er fire varmegrader/plussgrader i dag.


Hay cuatro grados (sobre cero) hoy.

en kuldegrad:

Det er ti kuldegrader/minusgrader i dag.


Hacen 10 grados bajo cero hoy.

Ei rstid (a season), en mned (a month)


vinter - invierno

vr - verano

sommer - verano

hst - otoo

12. desember

3. mars

6. juni

9. september

1. januar

4. april

7. juli

10. oktober

2. februar

5. mai

8. august

11. november

120

LearnNoW - por NTNU para Vox

Preposisjoner
i vinter

este invierno

om vinteren en invierno (= cada invierno)


i januar, i februar, etc.
10.3 synes - tro
Los verbos synes (opinar/encontrar que) y tro (creer que) son dos verbos que se utilizan en
noruego para expresar opiniones.
Si quieres expresar tu opinin (a menudo basada en tu propia experiencia) utilizas synes:
Jeg synes at sjokoladen er god. (synes = opino/encuetro que)
He probado el chocolate y encuentro que me gusta.
Si hay alguna duda, utilizamos tro:
Jeg tror at sjokoladen er god. (tro = creer que)
No he probado el chocolate todava, pero creo que me gusta.
10.4 Adverbios derivados de adjetivos
Los adverbios que describen una accin tienen normalmente la misma forma que el adjetivo neutro.
Estos se pueden comparar con la terminacin -mente en espaol (rpidamente, pacficamente, etc.).
Adjetivo

Adverbio

Dina er rask.
Dina es rpida.

Dina lper raskt.


Dina corre rpidamente.

Hun er pen.
Es bonita.

Hun smiler pent.


Sonre de manera bonita.

Treneren er hy.
Han snakker hyt.
El entrenador es alto. Habla fuertemente.
10.5 Con qu frecuencia?
(Hvor ofte?)
Hvor ofte tar du toget?
Cun a menudo tomas el tren?

Jeg tar alltid toget nr jeg skal p jobb.


Siempre tomo el tren para ir al trabajo.

alltid
siempre

vanligvis
normalmente

iblant
ocasionalmente

ofte
a menudo

noen ganger
algunas veces

av og til
de vez en cuando

aldri
nunca

LearnNoW - por NTNU para Vox

121

10.6 El cuerpo
en kropp
un cuerpo

et hode
una
cabeza

ei hake
una barbilla

en nese
una nariz

ei panne
una frente

et ansikt
una cara

en munn
una boca

ei leppe
un labio

ei tunge
una lengua

et ye1
un ojo

et re
una oreja

en hals

en nakke

et hr
un pelo

en rygg
una
espalda

en mage

et bryst
un pecho

en bak

et bein2
una pierna

et lr
un muslo

et kne3
una rodilla

en legg
una
pantorrilla

en fot4
un pie

en hl
un taln

ei t5
un dedo
del pie

en arm
un brazo

ei skulder6
un hombro

ei hnd7
una mano

en finger8
un dedo
(de la
mano)

en hud
una piel

un cuello/
una nuca

un trasero

Substantivos irregulares
Singular
Plural
Indefinido Definido Indefinido Definido
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.

et ye
et bein
et kne
en fot
ei t
ei skulder
ei hnd
en finger

yet
yne
beinet bein
kneet knr
foten ftter
ta
tr
skuldra skuldre
hnda hender
fingeren fingre

ynene
beina
knrne
fttene
trne
skuldrene
hendene
fingrene

un cuello/
una garganta

un estmago

122

LearnNoW - por NTNU para Vox

11 Cultura y tiempo libre


Lo que hay que aprender

Sobre arte y tiempo libre


Naturaleza y vida salvaje

Gramtica principal

El orden de las palabras en las oraciones principales y las oraciones subordinadas


Respuestas cortas

11A Skomakerdokka
Barnehagen til Alex har besk av Barnas eventyrteater. Det er et ektepar som spiller dokketeater.
Eli har hrt at de er veldig flinke. Derfor har hun invitert dem.
Eventyret som de spiller, er Skomakerdokka av Alf Prysen. Det handler om en sur, gammel
skomaker som bor alene i et lite hus. Han har vunnet ei pen, lita dokke med en fin, hvit kjole. Men
han vet ikke helt hvor han skal sette dokka fordi det er s rotete og skittent hjemme hos ham. Han
jobber fra morgen til kveld. Derfor har han aldri tid til rydde.
Om natta drmmer han at dokka vil vaske huset fordi hun liker ha det pent og ryddig. Derfor
bestemmer han seg for rydde og vaske nr han vkner. Da finner han bde penger og mange andre
sm ting som han har mistet. Han finner ogs ringen til ei lita jente. Han husker at hun var veldig lei
seg fordi hun ikke fant den igjen.
Skomakeren drmmer om dokka flere ganger, og for hver gang blir han litt mer hjelpsom og litt
mindre sur. Den lille jenta fr ringen sin tilbake, og han hjelper sm barn nr de har problemer. Folk
blir glade fordi skomakeren n er s hjelpsom, og derfor inviterer de ham p fest. Til slutt blir han en
lykkelig mann.
Barna er begeistret og liker eventyret veldig godt. Derfor klapper de hyt og lenge etter
forestillingen.
Eli:

N, barn? Likte dere teaterforestillingen?

Barna:

Ja, det gjorde vi!!!

Eli:

Vil dere at Barnas eventyrteater skal komme tilbake en annen gang?

Barna:

Ja, det vil vi!!!

Men Alex er stille og tankefull.


Eli:

Enn du, Alex? Du sier ingenting. Likte du ikke eventyret?

Alex:

Jo, det gjorde jeg, men jeg synes synd p skomakeren.

Eli:

Hvorfor gjr du det?

Alex:

Fordi han ikke har et ordentlig barn. Det kan ikke vre morsomt snakke med ei dokke
hele tida

LearnNoW - por NTNU para Vox

123

Vocabulario
begeistret (a) = entusiasmado/a
ei dokke (s) = una mueca de juguete
et dokketeater (s) = un teatro
de marionetas
et ektepar (s) = un matrimonio
et eventyr (s) = un cuento
et eventyrteater (s) = un teatro de cuentos
en fest (s) = una fiesta
et folk (s) = una gente
en forestilling (s) = una funcin
hjelpsom (a) = servicial
huske (v) = recordar
invitere (v) = invitar
lei seg (a) = triste
lille (liten) (a) = pequeo/a

mindre (a) = menos


miste (v) = perder
ordentlig (a) = de verdad
en ring (s) = un anillo
rotete (a) = desordenado/a
rydde (v) = recoger/ordenar
ryddig (a) = ordenado/a
skitten (a) = sucio/a
en skomaker (s) = un zapatero
en slutt (s) = un final
ei synd (s) = una pena
tankefull (a) = pensativo/a
en teaterforestilling (s) = una obra de teatro
vunnet ( vinne) (v) = ganar (participio pasado)
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

11B P hyttetur
Hans har invitert Ben p hyttetur. De har kjrt i en og en halv time fra Fjordvik, og n skal de g til
Myrskogvannet, hvor Hans og Anne har hytta si. Ben gleder seg fordi han aldri har vrt p ei norsk
hytte fr.
De har hver sin ryggsekk med mat og klr, og selvflgelig hver si fiskestang. De gr tre kvarter p en
fin sti innover skogen. Noen steder er det litt bratt. Derfor blir Ben litt sliten. Endelig kommer de fram
til hytta.
Ben:

For en vakker natur, Hans!

Hans:

Ja, vi liker oss veldig godt her. Vi er veldig glad i utsikten.

Ben:

Det forstr jeg godt. Fjellene der borte er veldig vakre, og s har dere bde skog og vann.
Er det Myrskogvannet?

Hans:

Ja, det er det. Vi kan f mye rret der p denne rstida. Men n begynner det bli litt
kjlig. Skal vi g inn, og s kan vi prve fiskelykken i morgen?

Ben:

Ja, det kan vi.

Hans:

Stig p!

Ben:

S gammeldags og koselig det er!

Hans:

Ja, ei ordentlig hytte skal vre slik, synes jeg. Her slapper vi av og tar en pause fra livet i
byen.

Ben:

Men dere har strm og vann?

Hans:

Vi har strm og vann, men ikke toalett i hytta.

Ben:

Ikke toalett? Men hvordan ...

Hans:

Vi har en utedo. Kom, s skal jeg vise deg den.

De gr ut til det bitte lille, rde huset ved siden av hytta. I dra er det et lite hjerte. Ben gr inn og
ser. Der inne er det bare en benk med et hull, og lukter ikke s godt. S ser han noe rart.

124

LearnNoW - por NTNU para Vox

Ben:

Har du et bilde av kongen her? P utedoveggen?

Hans:

Ja, det er en norsk hyttetradisjon.

Ben:

Dere nordmenn er rare. Men hva er dette, Hans?

Ben peker p veggen. Det er et dikt i ei ramme. Ben leser diktet: Arm i arm. P hytta ned ved
vannet ... Hans rdmer litt, og Ben sier: Du er en ekte romantiker, Hans. Det visste jeg ikke!

Vocabulario
et

en
ei
et
et
en
en

en
en
et

en
en
ei

bitte liten (d) = muy pequeo/a


bratt (a) = empinado/a
dikt (s) = un poema
ekte (a) = verdadero/a
endelig (d) = finalmente
fiskelykke (s) = suerte en la pesca
fiskestang (s) = una caa de pescar
fjell (s) = una montaa
gammeldags (a) = anticuado/a
hull (s) = un agujero
hyttetradisjon (s) = una tradicin de cabaa
hyttetur (s) = una excursin a la cabaa
innover (p) = hacia adentro
kjlig (a) = fresco/a
konge (s) = un rey
larm (s) = un ruido
liv (s) = una vida
lukte (v) = un olor
natur (s) = una naturaleza
nede (d) = abajo
nordmann (s) = un/a norueo/a
ramme (s) = un marco

en romantiker (s) = un/a romntico/a


rusle (v) = pasear
en ryggsekk (s) = un macuto/una mochila
si = su; suyo/a
en skjnnhet (s) = una belleza
slappe av (v) = relajarse
sliten (a) = cansado/a
en sti (s) = un sendero
stige p (v) = entrar
en storby (s) = una ciudad
en strm (s) = una corriente (electricidad)
til slutt = al final
et toalett (s) = un servicio
en utedo (s) = una letrina
en utsikt (s) = una vista
vakker (a) = bello/a
et vann (s) = un lago
visste ( vite) (v) = saber (en pretrito)
en rret (s) = una trucha
ei rstid (s) = un estacin (del ao)
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

11C En invitasjon til Oslo


Nina var Cecilies beste venninne da de var tenringer. N ringer hun Cecilie og inviterer henne til
Oslo i helga. Nina vil at de skal g i operaen sammen og se Figaros bryllup.
Nina:

Du m komme, Cecilie! Det er s lenge siden vi har sett hverandre! Det str i avisa at det
er en helt fantastisk forestilling. Har du vrt i den nye operaen fr?

Cecilie:

Nei, det har jeg ikke. Jeg vet ikke om jeg er s glad i opera, Nina. Wagner er ikke noe for
meg.

Nina:

Men, Cecilie, dette er ikke Wagner, det er Mozart. Jeg er sikker p at du kommer til
elske bde musikken og bygningen. Er du ikke glad i musikk og sang, Cecilie?

Cecilie:

Jo, det er jeg. Jeg spiller faktisk gitar, og jeg har sunget i kor i mange r. Men opera Kan
vi ikke g p kino i stedet?

Nina:

Jo, det kan vi selvflgelig. Men kino har dere i Fjordvik, ogs. Denne helga skal du oppleve
hovedstadens kunst og kultur, synes jeg. Det er for eksempel en fin utstilling p
Nasjonalgalleriet n. Liker du Harald Sohlberg?

Cecilie:

Ja, det gjr jeg! Jeg elsker maleriene hans!

LearnNoW - por NTNU para Vox

125

Nina:

Da gr vi dit p sndag, og p lrdag kan vi g i teatret og se Peer Gynt. Vil du det?

Cecilie:

Ja, det vil jeg gjerne! Jeg gleder meg allerede!

Vocabulario
et bryllup (s) = una boda
en bygning (s) = un edificio
faktisk (d) = de hecho
fantastisk (a) = fantstico/a
et galleri (s) = una galera
en gitar (s) = una guitarra
en hovedstad (s) = una capital
i stedet = en lugar de
en invitasjon (s) = una invitacin
et kor (s) = un coro
en kultur (s) = una cultura

en kunst (s) = un arte


lenge siden (d) = hace mucho tiempo
et maleri (s) = una pintura
et nasjonalgalleri (s) = un museo nacional
en opera (s) = una pera
oppleve (v) = experimentar/sentir
en sang (s) = una cancin
et teater (s) = un teatro
en tenring (s) = un/a adolescente
en utstilling (s) = una exposicin
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

11D Justin Bieber-konsert


Dina er verdens strste Justin Bieber-fan. Hun elsker Justin Bieber og har hrt alle sangene hans
mange hundre ganger, og n grter hun nesten av glede fordi Justin er p vei til Norge for holde en
gratis konsert midt i Oslo.
Dina og venninnene har dratt til Gardermoen fordi de har hrt rykter om at han kanskje kommer dit.
Det er flere hundre andre tenringsjenter der ogs. Noen har til og med overnattet p flyplassen og
skulket skolen for f se ham. Men hvor er Justin?
Dina:

Kan du se noe? Var det ikke Justin som kikket inn dra?

Eva:

Jo , nei, det var det ikke.

Dina:

Er du helt sikker?

Eva:

Ja, det er jeg. Justin er mye stere.

Dina:

Men han lignet veldig?

Eva:

Ja, det gjorde han.

Det gr rykter som sier at han allerede har dratt til Oslo, s jentene tar bussen hjem. P TV kan de se
at det er kaos i Oslo sentrum. Dina sjekker telefonen sin for flge med p det som skjer. Snart
kommer beskjeden som hun venter p: Politiet har ftt melding om at det skal vre et show med
Justin Bieber dagen etter. Showet skal vre i nrheten av Operaen.
Dina sover nesten ikke om natta. Hun mter venninnene p skolen. Alle vil til Oslo for se Justin
Bieber. Pappa er litt usikker p hva som kan komme til skje, s han har lovet kjre dem. Ved
Operaen er det totalt kaos. Mange tusen mennesker er samlet p taket. Det er nesten bare jenter p
Dinas alder der. Foran Operaen er det en scene. Nr noen kommer ut p scenen, hyler alle i kor. Til
slutt kommer Justin.
En halvtime seinere er konserten over. Jentene er svimle av lykke. De har sett Justin Bieber! I am a
belieber, roper de p turen hjemover.

126

LearnNoW - por NTNU para Vox

Pappa:

Var det en god konsert?

Dina:

Ja, det var det. Kjempebra, men alt for kort.

Pappa:

Sang han bra?

Dina:

Ja, det gjorde han. Han er best. Ikke sant, Eva?

Eva:

Jo, det er han virkelig.

Pappa:

Hvilke sanger sang han? Det var s vanskelig hre noe gjennom all hylingen.

Jentene synger i kor og trker trer. De smiler og ler fordi Justin lovte komme tilbake til Oslo. Da
m de f tak i billetter. De er jo verdens strste Justin Bieber-fans!

Vocabulario
en alder (s) = una edad
all = todo/a
en billett (s) = una entrada
en fan (s) = un/a admirador/a
en flyplass (s) = un aeropuerto
gjorde ( gjre) (v) = hacer
(en pretrito)
gratis (a) = gratuto
hjemover (d) = hacia casa
hyle (v) = gritar
en hyling (s) = un grito
i nrheten av (p) = cerca de
ikke sant? = verdad?
et kaos (s) = un caos
kjempebra (a) = fantstico/estupendo
en konsert (s) = un concierto
ligne (v) = parecerse
love (v) = prometer

en lykke (s) = una felicidad


ei melding (s) = un mensaje
midt i (d) = en medio de
overnatte (v) = pasar la noche
et politi (s) = una polica
et rykte (s) = un rumor
samlet (a) = reunido/a
en scene (s) = un escenario
et show (s) = un espectculo
sjekke (v) = controlar
skje (v) = ocurrir
skulke (v) = faltar a clase
et tak (s) = un tejado
ei tenringsjente (s) = una adolescente
totalt (a) = total
en tre (s) = una lgrima
usikker (a) = inseguro/a
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

Gramtica
FORDI - DERFOR
(porque/como - por eso/por tanto)
El uso de fordi y derfor puede confundir un poco.
Fordi
Fordi indica una razn. Se trata de una conjuncin subordinada y da comienzo a una oracin
subordinada:
Han rydder fordi dokka liker ha det ryddig.
(l) limpia porque a la mueca le gusta que est ordenado en casa.
Barna klapper fordi de liker forestillingen.
Los nios aplauden porque les gusta la funcin.

LearnNoW - por NTNU para Vox

127

o
Fordi dokka liker ha det ryddig, rydder han.
Como a la mueca le gusta que est ordenado en casa, (l) limpia.
Fordi de liker forestillingen, klapper barna.
Como les gusta la funcin, los nios aplauden.
Derfor
Derfor indica cosecuencia y es un adverbio. Derfor va seguido del verbo:
Dokka liker ha det ryddig. Derfor rydder han.
A la mueca le gusta que est ordenado. Por eso, (l) limpia.
Barna liker forestillingen. Derfor klapper de.
A los nios les usta la funcin. Por eso aplauden.
S
Existen algunas palabras que a pesar de tener la misma forma tienen diferente funcin; es decir son
diferentes palabras y, por eso, pueden confundir al estudiante. La palabra s es una de estas:
1) S = entonces, luego
Este tipo de s funciona como adverbio.
Etter lunsj dro vi til Akershus festning. S gikk vi til Rdhuset.
Despus del almuerzo fuimos a la fortaleza de Akerhus. Luego fuimos al Ayuntamiento.
2) S = tan, muy
Este tipo de s funciona tambin como adverbio. Normalmente va colocado delante de los adjetivos:
Det var s interessant p Vikingskipshuset.
Fue tan interesante en el Museo de barcos vikingos.
3) S = de modo que, as que
Este tipo de s es una conjuncin. La conjuncin va seguida de una oracin principal:
Peter har ikke mtt Evas familie fr, s han er litt nervs.
Peter no se ha reunido con la familia de Eva antes (no conoce a la familia de antes), por eso est
nervioso.
4) S = vio
S tambin puede ser el pasado del verbo se (ver):
Vi s et stykke av Henrik Ibsen.

Vimos una obra de Henrik Ibsen.

RESPUESTAS CORTAS
En noruego se utilizan respuestas cortas cuando para responder preguntas de manera educada sin
tener que repetir toda la informacin dada:

128

LearnNoW - por NTNU para Vox

1) Para responter a preguntas que comienzan con har (tengo, tienes, tiene, etc.) y er (soy/estoy,
eres/ests, es/est, etc.) se utiliza tambin har y er en la respuesta:
Har du ei fiskestang?
Tienes una caa de pescar?

Ja, det har jeg. Nei, det har jeg ikke.


S, tengo una. No, no tengo.

Er du norsk?
Eres noruego?

Ja, det er jeg. Nei, det er jeg ikke.


S, lo soy. No, no lo soy.

2) Para responder preguntas que comienzan con verbos modales se utiliza tambin el verbo modal
en la respuesta:
Kan vi g p kino?
Podemos ir al cine?

Ja, det kan vi. Nei, det kan vi ikke.


S, podemos. No, no podemos.

Skal du g p konserten?
Vas al concierto?

Ja, det skal jeg. Nei, det skal jeg ikke.


S, si voy. No, no voy.

Vil du se byen?
Quieres ver la ciudad?

Ja, det vil jeg. Nei, det vil jeg ikke.


S, quiero. No, no quiero.

M du ringe ham?
Lo tienes que llamar por telfono?

Ja, det m jeg. Nei, det m jeg ikke.


S, tengo que llamarlo. No, no tengo que llamarlo.

3) Cuando la pregunta contiene otros verbos que los mencionados en los puntos 1) y 2), se utiliza
gjr (hago, haces, hace, etc.) en la respuesta:
Liker du opera?
Te gusta la pera?

Ja, det gjr jeg. Nei, det gjr jeg ikke.


S, me gusta. No, no me gusta.

Leser du ei bok?
Ests leyendo un libro?

Ja, det gjr jeg. Nei, det gjr jeg ikke.


S, estoy leyendo. No, no estoy leyendo.

Snakker du norsk?
Hablas noruego?

Ja, det gjr jeg. Nei, det gjr jeg ikke.


S, hablo noruego. No, no hablo noruego.

Observa lo siguiente:
Cuando el sujeto de las preguntas es det (l, ella) o den (l, ella) el verbo en la respuesta corta va
seguido de det o den:
Er det kaldt?
Hace fro?

Ja, det er det. Nei, det er det ikke.


S, hace fro. No, no hace fro.

Er den ny?
Es nuevo?

Ja, det er den. Nei, det er den ikke.


S, lo es. No, no lo es.

JA - JO
Cuando una pregunta se formula en negativo, se utiliza jo para contestar en positivo en lugar de ja.
Kommer du ikke fra Oslo?
No eres de Oslo?

Jo, det gjr jeg.


S, lo soy.

LearnNoW - por NTNU para Vox

129

Pronunciacin
El ritmo del habla
La pronunciacin del noruego se caracteriza por tener un ritmo del habla determinado que a menudo
es llamado comps acentual. Este ritmo, o comps, tiene que ver con la relacin existente entre las
slabas tnicas y las tonas (acentuadas y las no acentuadas prosdicamente).
En trminos generales se puede decir que en el habla fluida existe una tendencia a que las slabas
tnicas aparezcan a intervalos regulares. Las letras ABCD constituyen un enunciado. Los cuadros en
que aparecen las letras indican que se deben pronunciar a intervalos iguales.
Imagina que ests pronunciando las letras del alfabeto. Habla en voz alta y pronuncia las letras
escritas arriba. (Aqu y abajo, las letras maysculas muestran que las slabas tnicas; es decir, las
slabas que estn acentuadas prosdicamente).

Si, por ejemplo, apuntas a unos cuadros de colore, diras:

RD

BL

GUL

GRNN

En este caso todas las palabras estn acentuadas prosdicamente y se pronuncian igual que las
letras.
Podras intentar lo mismo con los nmeros. Aqu utilizamos < FIR' >, que es la versin monosilbica
de fire (cuatro).

EN

TO

TRE

FIR'

TOR

LEIF

BRITT

YORK

HULL

NICE

JAZZ

ROCK

SWING

Esto funciona con los nombres tambin:

ANN
O con nombres de ciudades:

BONN
O con la msica:

POP
Slabas tonas

Si hay slabas tonas (slabas no acentuadas prosdicamente) en un enunciado, se mantienen las


reglas arriba mencionadas. Eso quiere decir que las slabas tonas se comprimirn con el fin de
manterer intervalos regulares entre las slabas tnicas (las slabas acentuadas prosdicamente).

130

LearnNoW - por NTNU para Vox

Cuantas ms slabas tonas haya, ms habr que comprimirlas. La compresin de las slabas se crea
hablando ms rpido. Las letras minsculas indican slabas tonas:
RD
RD og
RD og s
RD og s en
RD og s er det

BL
BL og
BL og s
BL og s en
BL og s er det

GUL
GUL og
GUL og s
GUL og s en
GUL og s er det

GRNN
GRNN
GRNN
GRNN
GRNN

Como consecuencia, uno de las caractersticas del noruego hablado es el cambio de velocidad al
hablar. Algunas veces la velocidad es lenta (cuando hay pocas slabas entre dos slabas tnicas) y
otras veces la velocidad es alta (cuando hay varias slabas entre dos slabas tonas).
Abajo puedes ver diferentes repuestas a la pregunta Hva slags musikk liker du? (Qu tipo de
msica te gusta?). Puedes responder:
POP
POP og
POP og s
POP og s litt

JAZZ
JAZZ og
JAZZ og s
JAZZ og s litt

ROCK
ROCK og
ROCK og s
ROCK og s litt

SWING
SWING
SWING
SWING

Unidad rtmica: El pie mtrico


Un pie mtrico es una unidad que comienza con una slaba tnica (una slaba acentuada
prosdicamente) y termina ntes de la siguente slaba tnica. Si uno aplica esta nocin a lo expuesto
anteriormente, se puede decir que en noruego se tiende a que todos los pies mtircos tengan la
misma duracin, idependientemente del nmero de slabas que haya en cada pie.
El primer enunciado OS, NES, B, DAL listado abajo podra ser una lista de localidades a lo largo de
una lnea de ferrocarril o pordra ser la respuesta a preguntas como: Nombra los municipios del
condado X. El segundo, tercero y cuarto podran ser la respueta a Dnde estuviste este verano?.
Los dos ltimos podran responder a la pregunta Dnde vas a ir el verano que viene?
PIE MTRICO

PIE MTRICO

PIE MTRICO

PIE MTRICO

OS

NES

DAL

OSlo

BERgen

HAmar

BOd

OSlo og

BERgen og

HAmar og

BOd

OSlo og s

BERgen og s

HAmar og s

BOd

OSlo og kanskje

BERgen og kanskje

HAmar og kanskje

BOd

OSlo og s kanskje

BERgen og s kanskje

HAmar og s kanskje

BOd

No es tan normal encontrar enunciados creados con pies mtricos que contengan todos el mismo
nmero de slabas, como en los ejemplos de arriba. Este tipo de ritmo o comps lo ms probable es
que lo encuentres en poemas.
En la lengua hablade del da a da existe variacin en lo que se refiere al nmero de slabas que hay
en cada pie mtrico de un enunciado. Como mnimo, habr una slaba en un pie mtrico (que segn
nuestra definicin tiene, adems, que ser tnica); como mximo, habr seis o siete. Por lo general,
no hay ms que cuatro o quizs cinco. Esto implica que un pie mtrico contiene una slaba tnica y
tres o cuatro tonas.

LearnNoW - por NTNU para Vox

KEN skal til (3)


ANNa kan (3)
LIKer du ikke (4)
VET du nr (3)

131

OSlo og (3)
SNAKKe (2)
KAFFe med (3)
BUSSen gr til (4)

BERgen (2)
ENGelsk (2)
SUKKer og (3)
B (1)

MELK (1)

Observa que el pie mtrico puede empecar en medio de una palabra. Esto ocurrir cada vez que en
una palabra aparezca una slaba tnica que no sea la primera.
Stavanger

staVANGer

Paris

paRIS

studere

stuDERe

PETer
ANNa bor i pa
KEN og ma-

REISer fra staRIS


RIa stu-

VANGer til

OS

DERer

NORSK

Lo tpico de las slabas tonas es que son pronunciadas en un tono ms bien plano. Debes hacer los
grandes cambios tonales en las slabas tnicas y al final de las oraciones.

Extras
11.1 Ja jo (s)
Para responder afirmativamente a una pregunta como las que siguen, utilizamos ja:
Liker du teater?
Te gusta el teatro?

Ja, jeg liker teater.


S, me gusta el teatro.

Si la pregunta contiene una negacin, utilizamos jo en lugar de ja:


Liker du ikke teater?
No te gusta el teatro?

Jo, jeg liker teater.


S, s que me gusta el teatro.

Rydder ikke skomakeren?


El zapatero no recoge?

Jo, han rydder.


S, s que recoge.

11.2 Respuestas cortas


(Kortsvar)
En lugar de repetir el verbo de la pregunta cuando respondemos, utilizamos gjre (hacer) en una
respuesta corta:
Fisker du ofte? Ja, det gjr jeg.
Pescas a menudo? S (, lo hago).
Drikker du kaffe? Ja, det gjr jeg.
Bebes caf? S (, lo hago).

132

LearnNoW - por NTNU para Vox

Esta regla no se aplica con los verbos auxiliares como kan (poder)* o har, er (tener, ser/estar):
Kan vi fiske her? Ja, det kan vi.

Podemos pescar aqu? S, podemos.


Har du kaffe? Ja, det har jeg.

Tienes caf? S, tengo.


Er du sliten? Ja, det er jeg.

Ests cansado? S, lo estoy.


* skal (forma futura que en espaol se expresa con el futuro o con IR +a + infinitivo), vil (querer), m
(tener que), br (deber)
11.3 Dos pintores noruegos
(To norske malere)
Edvard Munch (1863-1944) er Norges mest kjente maler. Han var en ekspresjonist. Han malte ikke
bare det han s, men ogs det han flte. Maleriet Skrik fra 1893 er et eksempel p dette. Vi kan se
mange av bildene hans i Munch-museet og i Nasjonalgalleriet i Oslo.
Edvard Much (1863-1944) es el pintor noruego ms famoso. Era un expresionista. No pintaba solo lo
que vea, sino tambin lo que senta. El cuadro El grito es un ejemplo de ello. Podemos ver muchas
de sus pinturas en el Museo Munch y en La Galera Nacional en Oslo.
Harald Sohlberg (1869-1935) er ogs en viktig norsk maler, selv om han ikke er like bermt som
Edvard Munch. Han er spesielt kjent for sine skildringer av fjellene i Rondane og byen Rros. Noen av
hans mest kjente malerier er Vinternatt i Rondane og Etter snestorm.
Harald Sohlberg (1869-1935) es tambin un pintor
noruego importante, aunque no sea tan famoso como
Munch. Es conocido especialmente por sus pinturas de las
montaas de Rondane y la ciudad de Rros. Algunas de sus
pinturas ms conocidas son Noche de invierno en Rondane
y Despus de la tormenta de nieve.

11.4 At - om (que - si)

Etter snestorm av Harald Sohlberg (Wikimedia


Commons)

Como describimos en el captulo 8, las conjunciones


subordinantes at y om se utilizan para hacer declaraciones y preguntas indirectas.
At (declaracin):
De tror at han kommer til Gardermoen.
Piensan que llegar a Gardermoen.
Rykter sier at han er i Oslo.
Los rumores dicen que (l) est en Oslo.

LearnNoW - por NTNU para Vox

133

Om (pregunta):
Dina spr om han kommer til Gardermoen.
Dina pregunta si (l) llegar a Gardermoen.
Dina spr om han er i Oslo.
Dina pregunta si (l) est en Oslo.
Om tambin se utiliza para expresar duda:
Hun lurer p om han kommer.
(Ella) se pregunta si vendr (l).
Hun vet ikke om han kommer.
(Ella) no sabe si vendr (l).
Hun er ikke sikker p om han kommer.
(Ella) no est segura de si (l) vendr.
11.5 Skomakerdokka

Alf Prysen - Foto SCANPIX

134

LearnNoW - por NTNU para Vox

12 Vacaciones y fiestas
Lo que hay que aprender

Actividades en la nieve
Celebrar la Navidad noruega

Gramtica principal

Verbos terminados en -s - synes, trives, finnes, mtes, ses


El orden de las palabras - inversin, no empezar con el sujeto
Reglas bsicas para el uso de la coma en noruego

12A Lek i snen


Det er den 24. desember, julaften. Klokka er halv ti om morgenen, og Alex har vrt oppe i flere timer
allerede. Han sov ikke s mye i natt fordi han gledet seg til i dag. N sitter han og ser p tegnefilmer
p TV, men han klarer ikke konsentrere seg. Han ser p juletreet i hjrnet og p pakkene som ligger
under det. Han ser en stor pakke bak treet. Er den til ham? Hva kan det vre? Han er s spent.
Alex:

Mamma, er det lenge til vi skal pne julegavene?

Mamma:

Ja. Vi kan ikke pne dem fr i kveld.

Alex:

Men det er s lenge til! Kan jeg ikke pne n gave n?

Mamma:

Nei, du er stor n, Alex. Du klarer vente. Du kan g ut og leke i snen med Dina, s gr
tida litt fortere.

Alex:

Ja, det vil jeg! DINA! Kom og bli med ut i snen!

Dina:

Jeg har ikke lyst.

Mamma:

Jo, Dina. Bli med broren din ut litt. Jeg har s mye gjre. Du kan jo ta med kameraet og
ta noen fine vinterbilder.

Dina:

Ja, men ... OK, da. Kom, Alex.

Mamma:

Det er kaldt ute. Ta p deg en varm genser og den tykke jakka di, Alex. Og s m du ha
skjerf, lue og votter.

Dina kler p seg selv og hjelper Alex. S gr de ut. Det er bl himmel, sol og nysn. N er det perfekt
ta bilder, tenker Dina. Men hvor er Alex? Han har allerede lpt rundt hjrnet og laget en stor
snball.
Alex:

Skal vi ha snballkrig, Dina?

Dina:

Nei, jeg vil ta bilder. Du kan jo lage en stor snmann.

Alex synes at det hres morsomt ut. Han lager tre store snballer mens Dina fotograferer. Snballene
er s store at Dina m hjelpe ham sette dem opp hverandre. S lper Alex inn og henter ei lue til
snmannen og en gulrot som han kan ha som nese. Det blir en flott snmann, synes han.
Etterp lper Alex rundt i hagen og hopper i snen. Dina tar mange bilder av ham, men hun er ikke
fornyd. Kameraet er for drlig, s noen bilder blir uskarpe nr Alex hopper.

LearnNoW - por NTNU para Vox

135

Plutselig kjenner hun et dunk i ryggen. Bak henne str Alex og ler. Dina setter kameraet p trappa.
Dina:

N blir det snballkrig!

Vocabulario
en bror (s) = un hermano
desember (s) = diciembre
di = tu; tuyo/a
et dunk (s) = un golpe
fortere (a) = ms rpido
fotografere (v) = fotografiar
en genser (s) = un jersey
gifte seg (v) = casarse
en hage (s) = un jardn
en julaften (s) = una Nochebuena
en julegave (s) = un regalo de navidad
et juletre (s) = un rbol de navidad
kaldt (cf. kald) (a) = fro/a
kle (v) = vestirse/ponerse la ropa
konsentrere seg (v) = concentrarse

en nese (s) = una nariz


en nysn (s) = una nieve fresca
opp (p) = encima
et skjerf (s) = una bufanda
sn (s) = nieve
en snball (s) = una bola de nieve
en snballkrig (s) = una guerra de bolas de nieve
en snmann (s) = un mueco de nieve
et tre (s) = un rbol
tykk (a) = gordo/a
uskarp (a) = difuso/a
et vinterbilde (s) = una imagen de invierno
en vott (s) = una manopla
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

12B Ben tar imot gjester


Ben og Cecilie har invitert Cecilies foreldre til feire julaften hos dem. N ringer det p dra, og Ben
gr for pne for gjestene. P trappa str svigerforeldrene hans og smiler. De er rde i kinnene og
har sn i hret.
Inger:

God jul!

Ben:

God jul og velkommen! Kom inn! Er det kaldt? Fryser dere?

Inger:

Nei, vi har gode, varme klr, s vi fryser ikke.

Ben:

Dere har mye bre p, ser jeg.

Inger:

Ja, her er presangene til barna. Vi har med et par pakker til deg og Cecilie, ogs.

Ben:

Tusen takk! Jeg skal legge dem under juletreet. La meg ta kpa di, svigermor!

Inger:

Takk skal du ha. Hvor er Alex og Dina?

Ben:

De er oppe og skifter klr. De har vrt ute og lekt i snen, s de har blitt vte. Har dere
vrt i kirka?

Anders:

Ja, vi gr alltid i kirka p julaften. Det er en fin tradisjon, synes jeg.

Inger:

Tenk at vi skal f feire julaften med barnebarna vre i r! Vi er s glade for at dere har
flyttet hit til Norge!

Ben:

Ja, Alex og Dina er ogs glade for ha dere i nrheten. Det er vi alle sammen. Kom inn i
stua, s skal jeg hente noe drikke mens vi venter p maten.

Ben gr ut p kjkkenet. De kjper altfor mange gaver, tenker han. Barna blir helt bortskjemte!
Inger og Anders setter seg i sofaen og beundrer juletreet. De gleder seg til maten, men enda mer til
se p nr barnebarna pner gavene. De to besteforeldrene er enige: Barnebarn er livets dessert!

136

LearnNoW - por NTNU para Vox

Vocabulario
altfor (d) = demasiado
et barnebarn (s) = un/a nieto/a
en besteforelder (s) = un/a abuelo/a
besteforeldre (s) = abuelos
beundre (v) = admirar
bortskjemt (a) = mimado/a
en dessert (s) = un postre
enig (a) = de acuerdo
feire (v) = celebrar
fryse (v) = tener fro
en gjest (s) = un/a invitado/a

ei
et
en

en
ei

en

imot (ta imot) (p) = acoger


jul (s) = una Navidad
kinn (s) = una mejilla
presang (s) = un regalo
skifte (v) = cambiar(se)
svigerforelder (s) = un/a suegro/a
svigermor (s) = una suegra
ta imot (v) = recibir
tradisjon (s) = una tradicin
vt (a) = mojado/a

s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

12C Julemiddag
Den siste uka har alle i familien vasket og ryddet til jul. Cecilie har kjpt masse julepynt, og n er det
dekorasjoner i alle rom og juleblomster overalt. Det str til og med en nisse p do! I stua str et stort
juletre med glitter, rde julekuler og norske flagg. Frste gang Ben s flagg p juletreet, syntes han
det var rart. Det bruker man ikke i Frankrike. Familien har feiret jul i Norge fr, men det er frste
gang at de er hjemme i sitt eget hus.
Inger:

, det dufter s herlig av ribba. Jeg er s sulten!

Cecilie:

Ja, jeg er glad jeg bestemte meg for ribbe. Jeg tenkte lenge p hva jeg skulle servere:
pinnekjtt eller torsk eller lutefisk, men Ben sa at han ville ha svineribbe. Og barna liker
det ogs. S derfor ble det ribbe.

Ben:

Jeg er litt skeptisk til lutefisk, det er en merkelig matrett. Ribbe med l og akevitt er mye
bedre.

Anders:

Jeg er helt enig.

Cecilie:

Vr s god alle sammen. Maten er klar!

De setter seg ved bordet. Ben lfter glasset, skler og nsker alle velkommen til bords. S forsyner de
seg med ribbe, poteter og alt det gode som Cecilie har satt p bordet. Inger og Anders forteller om jul
i gamle dager, og Ben forteller om hvordan man feirer jul i Frankrike. Alex er ikke s veldig
interessert, han tenker mest p pakkene under juletreet. Etter ribba er det dessert. Cecilie serverer
karamellpuddingen hun alltid fikk da hun var barn. Hun liker tradisjoner.
Anders:

Takk for maten, det var en herlig middag!

Cecilie:

Vel bekomme!

Anders:

N er jeg virkelig god og mett. Og karamellpuddingen var minst like god som mormors!

Ben:

Ja, det var virkelig godt. Norsk ribbe er herlig, og ingen er s flink til lage ribbe som
Cecilie! Og puddingen var virkelig en overraskelse! N kan dere g og sette dere, s skal
jeg rydde bordet. Etterp skal vi sove middag.

Alex:

Nei, det kan vi ikke! Vi skal pne pakkene!

Ben:

Nei, i Norge sover man alltid middag p julaften. S er det kaffe, og s pner man pakkene.
Ikke sant, morfar?

LearnNoW - por NTNU para Vox

137

Anders:

Jo, slik er det i Norge. Man sover minst en time p julaften.

Alex:

Men

Dina:

Ta det med ro, Alex. De tuller bare.

Vocabulario
en
en
en

et

et

en
ei
en
en
en
en

en

akevitt (s) = un aquavit


dekorasjon (s) = una decoracin
do (s) = un inodoro
dufte (v) = oler
egen (a) = propio/a
flagg (s) = una bandera
forsyne (seg) (v) = servir(se)
glitter (s) = una guirnalda
herlig (a) = maravilloso/a
i gamle dager (d) = antiguamente/en
los viejos tiempos
juleblomst (s) = una flor de pascua
julekule (s) = una bola de navidad
julemiddag (s) = una cena de navidad
julepynt (s) = una decoracin de navidad
karamellpudding (s) = un flan de caramelo
like god = igual de rico/a
lutefisk (s) = bacalao seco macerado con leja
man = uno
masse = montn/mucho
matrett (s) = un plato
merkelig (a) = extrao/a
minst (a) = por lo menos

en nisse (s) = un duende de navidad


overalt (d) = por todas partes
en overraskelse (s) = una sorpresa
et pinnekjtt (s) = unas costillas de cordero curadas
en pudding (s) = un flan
en rett (s) = un plato de comida
ei ribbe (s) = una costilla de cerdo
en ro (ta det med ro) (s) = una calma/tranquilidad
satt ( sitte) (v) = poner (en pretrito)
servere (v) = servir
skeptisk (a) = escptico
skle (v) = brindar
ei svineribbe (s) = unas costillas de cerdo
s ( se) (v) = ver (en pretrito)
ta det med ro (v) = tomarlo con calma
til bords = a la mesa
en torsk (s) = un bacalao
tulle (v) = tontear/hacer chistes
vel bekomme = de nada
et l (s) = una cerveza
nske (v) = desear
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

12D Julegavepning
Under juletreet p stua ligger det mange fine pakker, og n skal familien pne dem. Helt siden hun
lrte lese, har Dina vrt familiens pakkesjef, s det er hun som velger ut pakkene. Men i r har
mamma bestemt at Alex skal hjelpe til. Dina synes ikke at det er en god id. Alex kan jo ikke lese
ordentlig enn, s det kommer ikke til g s fort, tenker Dina.
N har Alex funnet en stor pakke bak juletreet.
Dina:

Kom igjen, Alex. Du velger pakker, s leser jeg.

Alex:

Nei, jeg vil lese selv.

Dina:

OK, men skynd deg litt. Husk at det er mange pakker.

Alex:

Hm nei, det er for mange rare bokstaver. Du kan f lov til lese for meg, Dina.

Dina:

, s typisk! Skal vi se Denne gaven er til Alex fra onkel Per og tante Kari.

Alex:

Jippi! Den er sikkert bra!

Alex river av papiret og finner et stort byggesett med lego. Han pner eska og legger seg straks ned
p gulvet og begynner bygge. N kan Dina vre pakkesjef igjen. Pakkene til Alex legger hun til side,
s han kan pne dem seinere. Etter en stund finner Dina en pakke som er til henne fra mamma og
pappa.

138

LearnNoW - por NTNU para Vox

Dina:

, jeg hper, jeg hper

Pappa:

Hva hper du?

Dina:

At det er det jeg tror Ja! Et ordentlig speilreflekskamera. Det er akkurat det jeg nsket
meg. , tusen takk!

Dina begynner se nrmere p det nye kameraet sitt og glemmer resten av gavene.
Mamma:

Dina? Skal jeg be Alex om vre pakkesjef n, kanskje?

Dina:

Hva? Nei, nei, nei! Jeg ble bare s opptatt av kameraet, men n legger jeg det bort. Skal
vil se Her er en pakke til mamma fra pappa.

Vocabulario
be (v) = pedir
et byggesett (s) = un juego de construccin
ei eske (s) = una caja
funnet ( finne) (v) = encontrar (participio pasado)
f lov til (v) = poder/conseguir permiso de/para
et gulv (s) = un suelo
ei julegavepning (s) = apertura de regalos de
navidad
legge seg (v) = acostarse
en lov (s) = una ley

en
en
et

et
ei

nrmere (a) = ms cerca


onkel (s) = un to
pakkesjef (s) = un jefe de paquetes
papir (s) = un papel
rive (v) = arrancar/rasgar a trozos
speilreflekskamera (s) = una cmara reflex
tante (s) = una ta
typisk (a) = tpico

s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin

Gramtica
VERBOS
Verbos terminados en -s
Algunos verbos terminan en -s en todas las conjugaciones. Estos son los ms comunes:
Infinitivo

Presente

Pretrito

Presente perfecto

synes

pensar/opinar

synes

syntes

har syntes

trives

encontrarse a gusto

trives

trivdes

har trivdes

finnes

existir/haber

finnes

fantes

har funnes

mtes

encontrarse

mtes

mttes

har mttes

ses

verse

ses

ses

har settes

Ejemplos:
Ben trives i Fjordvik.

A Ben le gusta vivir en Fjordvik.

Han syntes lutefisk var rart.

(l) pens que el lutefisk era raro.

Nina og Cecilie mttes i Oslo.

Nina y Cecile se encontraron en Oslo.

Vi ses i morgen!

Nos vemos maana!

LearnNoW - por NTNU para Vox

139

EL ORDEN DE LAS PALABRAS


La oracin principal
Una oracin principal es una oracin independiente. Contiene un sujeto (la persona o cosa que lleva
a cabo la accin) y un verbo.
A menudo la oracin contiene otras unidades gramaticales, como complementos (objetos) y
unidades adverbiales.
En una oracin enunciativa el verbo conjugado (= un verbo en presente o en pretrito) es el segundo
elemento.
Delante se pueden colocar direrentes elementos, como el sujeto (oracin 1), unidades adverbiales
que indican tiempo o espacio (oracin 2), interrogativos (oracin 3) y otros elementos.
En las oraciones 2 y 3, el sujeto tiene que colocarse en su lugar detrs de verbo.
En preguntas que no llevan interrogativos (hva (qu), hvem (quin), etc.), la oracin empieza con el
verbo (oracin 4).
Los adverbios como ikke (no) normalmente se colocan detrs del verbo conjugado.
Inicio

Verbo

Sujeto

Adverbo

Verbo

Objeto

Adverbo

1. Han

vil

ikke

spise

kake

i kantina i dag.

2. I dag

vil

han

ikke

spise

kake

i kantina.

3. Hvorfor

vil

han

ikke

spise

kake

i kantina i dag?

4.

Vil

han

ikke

spise

kake

i kantina i dag?

1. (l) no quiere comer tarta en la cafetera hoy.


2. Hoy, (l) no quiere comer tarta en la cafetera.
3. Por qu no quiere comer tarta en la cafetera hoy?
4. No quiere comer tarta en la cafetera hoy?
Observa que el sujeto se coloca detrs de ikke en las oraciones invertidas cuando es un substantivo
(aqu: Ben)
Inicio

Verbo

Adverbo

Sujeto

Verbo

Objeto

Adverbo

I dag

vil

ikke

Ben

spise

kake

i kantina.

Hoy, Ben no quiere comer tarta en la cafetera.


La oracin subordinada
Una oracin subordinada tambin contiene un sujeto y un verbo, pero no es una oracin
independiente. Siempre depende de una oracin principal.
Una oracin subordinada normalmente comienza con una conjuncin subordinante. Algunas de las
conjunciones subordinantes ms frecuentes son: fordi (porque), at (que), hvis (si), om (si - junto al
verbo sprre (preguntar)), da (cuando), nr (cuando).
En las oraciones subordinadas el orden de las palabras es fijo. La conjuncin subordinante va seguida
del sujeto de la oracin. No se pueden poner otros elementos al inicio de la oracin.

140

LearnNoW - por NTNU para Vox

Los adverbios como ikke se colocan delante del verbo:

Conj.

Inicio
(suj.)

Adverbo

Verbo

1. Alex er litt trtt

fordi

han

ikke

har sovet

mye i natt.

2. Bildene blir uskarpe

nr

Alex

hopper

i snen.

3. Snballen er s stor

at

Dina

m hjelpe

ham.

4. Alex spr

om

han

kan pne

gavene

ikke

Objeto

Adverbo

n.

1. Alex est un poco cansado porque no ha dormido mucho anoche.


2. Las fotos salen movidas cuando Alex salta en la nieve.
3. La bola de nieve es tan grande que Dina tiene que ayudarle.
4. Alex pregunta si no puede abrir los regalos ahora.
La oracin subordinada puede tambin ser colocada delante de la oracin principal. Igual que en las
oraciones principales, el sujeto se coloca entonces justo despus del verbo:
Inicio

Verbo

Sujeto

1. Nr Alex hopper i snen,

blir

bildene

uskarpe.

2. Fordi han ikke har sovet mye i natt,

er

Alex

trtt.

1. Cuando Alex salta en la nieve, las fotos salen movidas.


2. Porque no ha dormido mucho anoche, Alex est cansado.
REGLAS DE PUNTUACIN
1) Siempre utilizamos coma delante de men (pero):
Anne bor i Fjordvik, men hun kommer fra Lillestrm.
Anne vive en Fjordvik, pero es de Lillestrm.
2) Utilizamos la coma delante de las conjunciones og (y), for (porque) y s (por tanto) cuando la
oracin que sigue es una oracin principal completa:
Hans har bodd i Fjordvik i ti r, og han jobber i en bank.
Hans ha vivido en Fjordvik diez aos, y trabaja en un banco.
pero
Hans har bodd i Fjordvik i ti r og jobber i en bank.
Hans ha vivido en Fjordvik diez aos y trabaja en un banco.
3) Utilizamos la coma delante y detrs de las oraciones relativas explicativas:
Ben, som kommer fra Frankrike, bor i Fjordvik.
Ben, que es de Francia, vive en Fjordvik.
4) Siempre utilizamos la coma en las ennumeraciones:

LearnNoW - por NTNU para Vox

141

Han spiser vanligvis kylling, laks, pasta, ris og grnnsaker til middag.
(l) normalmente almuerza pollo, salmn, pasta, arroz y verduras.
5) Usamos la coma despus de una oracin subordinada cuando va situada delante de la oracin
principal:
Hvis Eva hjelper henne, blir Tone glad.
Si Eva la ayuda, Tone se va a poner contenta.
6) Usamos la coma despus de las citas directas:
Vil du ha hjelp? spr Eva.
Quieres ayuda?, pregunta Eva.

Pronunciacin
Slabas iniciales tonas
Muchas veces los enunciados comienzan con una o varias slabas tonas; es decir, slabas no
acentuadas prosdicamente que van antes de la primera slaba tnica (slaba acentuada
prosdicamente). Estas slabas, que constituyen un anacrusa, se comportan de la misma manera que
las slabas tnicas de un pie mtrico: se articulan rpidamente y se pronuncian en un tono plano:
ANACRUSIS

PIE MTRICO

PIE MTRICO

en
det er
det er en
det er
er det et e-

BIL
ANN
BUSS
HUSet mitt
LEKtrisk

TOG

Por lo general hay hasta cuatro o cinco slabas tonas delante de una tnica. Y como hemos sealado
anteriormente: en principio se pronuncian de la misma manera que las slabas tonas que siguen a
una slaba tnica.
Resumen
Qu es lo que se necesita para pronunciar en noruego de manera satisfactoria? Tienes que saber
manejar los puntos ms importantes de los diferentes niveles del habla. Esto lo conseguirs si
aprendes a:

manejar los diferentes sonidos del habla


pronunciar vocales cortas y largas (que solo se dan en las slabas tnicas)
manejar los fenmenos que ocurren durante el habla rpida (asimilacin, reduccin)
unir las palabras para que la oracin suene fluda como una cadena
pronunciar las slabas tnicas de manera adecuada; es decir, acentuar la slaba tnica lo
suficiente
mantener intervalos iguales entre las slabas tnicas
comprimir las slabas tonas y pronunciarlas con un tono plano

142

LearnNoW - por NTNU para Vox

Si haces esto, tu pronunciacin en noruego ser probablemente adecuada. Puede que sigas teniendo
acento, pero por lo general todos los noruegos entendern lo que dices.
Una ltima recomendacin
El ritmo del habla en noruego es bastante similar al ritmo del habla en ingls, alemn u holands.
Esto significa que los estudiantes que tienen estas lenguas como maternas, podrn mantener sus
propios ritmos del habla cuando hablen noruego. No obstante, el sistema de sonidos y la entonacin
son diferentes, por lo que tendrn que refinar su pronunciacin.
Algunas lenguas, por ejemplo el polaco o el espaol, tienen diferentes ritmos del habla que el
noruego. En estas lenguas la duracin de las slabas es a menudo constante, por lo que si este ritmo
se traspasa al noruego, el habla sonar stacatto ya que ho hay compresin de las slabas tnicas y las
tonas (acentuadas y las no acentuadas prosdicamente).

Extras
12.1 Palabras para la nieve
Existen muchas palabras para hablar sobre la nieve en noruego, aqu hay algunas de las ms
utilizadas:
et snvr

Nevada

en snstorm tormenta de nieve


en snfokk /
ventisca de nieve
et sndrev
en drivsn

nieve de ventisca

ei snfonn

ventisquero/montn de nieve acumulada

en brytekant reborde que queda en los laterales despus de pasar la quitanieves


en klabbesn nieve pegajosa (debajo de los esqus)
en lssn

nieve suelta

en skare

costra de nieve dura

et slaps

nieve parcialmente derretida

et sludd

aguanieve

en trrsn

nieve seca

et snfnugg

copo de nieve

ei snfille

copo de nieve grande

kram sn

nieve hmeda (buena para hacer bolas)

LearnNoW - por NTNU para Vox

143

12.2 Det
Una frase bien construida en noruego siempre lleva un sujeto. Cuando no hay un sujeto lgico, a
menudo utilizamos det.
Esto ocurre, por ejemplo, en construcciones impersonales:
Det ringer p dra. Det gjr vondt.
Suena el timbre. Duele./ Hace dao.
Como vimos en el captulo 10, det se utiliza tambin en expresiones sobre el tiempo:
Det er fint vr.
Det regner.
Hace buen tiempo. Llueve. / Est lloviendo.
Det er sol.
Hace sol.

Det snr.
Nieva.

Det er varmt.
Hace calor.

Det er kaldt.
Hace fro.

12.3 Man (uno)


Man es un pronombre indefinido. Se utiliza para referirse a la gente, pero no a personas especficas:
Man spiser ribbe p julaften.
Uno come costillas en Nochebuena. / Se comen costillas en Nochebuena.
I Norge bruker man flagg p juletreet.
En Noruega, uno pone banderas en el rbol de navidad. / En Noruega, se ponen banderas en el
rbol de navidad.
En tambin se utiliza de la misma manera:
En kan studere norsk p Internett.
Uno puede estudiar noruego en Internet.

144

LearnNoW - por NTNU para Vox

12.4 Pascua y 17 de mayo


(Pske og 17. mai)
Pske
Vi feirer pske til minne om at Jesus dde og sto opp igjen. Psken begynner p palmesndag.
Torsdag og fredag har alle fri, og skoler og butikker holder stengt. Torsdagen kaller vi skjrtorsdag,
og fredagen kaller vi langfredag. Lrdagen er pskeaften. Butikkene er pne denne dagen, men ikke
s lenge. Mandagen etter pskeaften er ogs en helligdag.
I psken reiser mange nordmenn p ferie. Mange drar til hytta for g p ski og for vre sammen
med familien sin. Noen reiser ogs til utlandet.

Celebramos la Semana Santa para conmemorar la muerte y resurreccin de Jesucristo. La Semana


Santa comienza el Domingo de Ramos. El jueves y el viernes son das festivos y los colegios y las
tiendas estn cerrados. El Jueves Santo se llama skjrtorsdag y el Viernes Santo se llama
langfredag. El sbado es pskeaften. Las tiendas estn abiertas este da, pero no por mucho
tiempo. El lunes despus del Domingo de Resurreccin es tambin un da festivo.
Muchos noruegos salen de vacaciones en Semana Santa. Mucha gente va a sus cabaas para esquiar
y estar con sus familias. Algunos tambin viajan al extranjero.
17. mai
17. mai er Norges nasjonaldag. Vi feirer denne dagen fordi Norge fikk sin egen grunnlov
(konstitusjon) den 17. mai i 1814.
17. mai er barnas dag. Barna gr i tog, korpsene spiller i gatene, og alle feirer og er glade. Barna
spiser plser og is og drikker brus.

El 17 de mayo es el da nacional de Noruega. Celebramos este da porque Noruega obtuvo su propia


constitucin el 17 de mayo de 1814.
El 17 de mayo es el da de los nios. Los nios desfilan, las bandas de msica tocan por las calles y
todos celebran y estn contentos. Los nios comen salchichas y helados y beben refrescos gaseosos.

S-ar putea să vă placă și