Documente Academic
Documente Profesional
Documente Cultură
Norwegian
on the Web
Libro de texto
Trondheim, 20.08.2014
ndice
1 La familia Vidal.............................................. 5
4 El vecindario ............................................... 36
1A Alex ...................................................................... 5
1B Benjamin .............................................................. 5
1C Cecilie ................................................................... 6
1D Dina ...................................................................... 6
Gramtica .................................................................. 7
VERBOS ...................................................................... 39
INTERROGATIVO ........................................................ 40
Pronunciacin ........................................................... 8
El alfabeto noruego ...................................................... 8
Las letras noruegas y las espaolas comparadas ......... 9
Extras ...................................................................... 11
1.1 Nombres .............................................................. 11
1.2 Saludos ................................................................. 11
1.3 Verbos .................................................................. 11
1.4 Cmo pronunciar hv-............................................ 11
1.5 Pronombres personales de sujeto ........................ 12
Pronunciacin ......................................................... 41
Las consonantes noruegas ......................................... 41
Las letras mudas......................................................... 42
Extras ...................................................................... 43
4.1 Vocabulario de la familia ...................................... 43
4.2 La hora ................................................................. 43
4.3 La hora ................................................................. 44
4.4 Ordinales .............................................................. 44
4.5 Dates .................................................................... 45
Pronunciacin ......................................................... 54
Las consonantes noruegas ......................................... 54
Algunos grupos de consonantes ................................ 54
Pronunciacin ......................................................... 20
Extras ...................................................................... 56
Extras ...................................................................... 21
2.1 Numerales ............................................................ 21
2.2 Numerales 40+ ..................................................... 21
2.3 En, ei, et (un/una) ................................................ 22
2.4 Ir ........................................................................... 22
2.5 Nacionalidades lista extendida .......................... 23
Pronunciacin ......................................................... 66
PRONOMBRES ............................................................ 29
VERBOS ...................................................................... 29
SUBSTANTIVOS .......................................................... 30
EL ORDEN DE LAS PALABRAS...................................... 31
Pronunciacin ......................................................... 32
Extras ...................................................................... 68
Extras ...................................................................... 32
3.1 Los das................................................................. 32
3.2 Muebles ............................................................... 33
3.3 La cocina .............................................................. 34
3.4 Edificios ................................................................ 34
3.5 Extranjero............................................................. 35
VERBOS ...................................................................... 75
SUBSTANTIVOS .......................................................... 76
ADJETIVOS.................................................................. 77
PALABRAS PARA EXPRESAR CANTIDADES .................. 78
Pronunciacin ......................................................... 79
Extras ...................................................................... 80
Pronunciacin ......................................................... 91
Reducciones ............................................................... 91
Extras ...................................................................... 92
8.1 Verbos regulares .................................................. 92
8.2 El vocabulario de la clase ..................................... 93
8.3 Verbos irregulares ................................................ 94
8.4 Begge - bde (los dos - tanto ... como) ................. 94
9 El trabajo .................................................... 95
9A Barnehagen drar p tur ...................................... 95
9B Et nytt prosjekt................................................... 96
9C Fjordvik sykehus ................................................. 97
9D Klasseavis ........................................................... 98
Gramtica ................................................................ 99
DETERMINATIVOS ...................................................... 99
SUBSTANTIVOS .........................................................101
EL ORDEN DE LAS PALABRAS.....................................101
1 La familia Vidal
Lo que hay que aprender
Presentarse
Hacer declaraciones simples
Gramtica principal
1A Alex
- Hei! Jeg heter Alex. Hva heter du?
Este es Alex. Tiene 5 aos. Est viajando de Pars a Oslo con su
madre y su hermana. Se mudan de Francia a Noruega. Su padre ya
est en Noruega. Est esperndolos all.
Vocabulario
du = t
hei = hola!
heter ( hete) (v) = llamarse (en presente)
hva = cmo
jeg = yo
v = verbo
1B Benjamin
- God dag! Jeg heter Benjamin Vidal. Hyggelig hilse p deg!
Este es Bejamin Vidal. Es francs, pero ahora vive en Noruega. Su
mujer es noruega. Se llama Cecilia. Tienen dos hijos, Alex y Dina.
Vocabulario
en dag (s) = un da
god (a) = buen(o)
hete (v) = llamarse
hilse (v) = saludar
hyggelig (a) = agradable
hyggelig hilse p deg! (a) = encantado/a de saludarte!
p (p) = en
= (marcador de infinitivo)
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, p = preposicin
1C Cecilie
- Hallo! Jeg heter Cecilie Hansen Vidal. Jeg er norsk. Er du norsk?
Esta es Cecilie Hansen Vidal. Ella ha vivido en Francia muchos aos
con su marido, Ben, y sus dos hijos. Ahora se estn mudando a
Fjordvik* en Noruega. Sus padres viven all. Ben espera a su familia
en el aeropuerto. l viaj con antelacin para buscar una casa.
Vocabulario
er ( vre) (v) = ser/estar (en presente)
hallo = hola!
norsk (a) = noruego/a
v = verbo, a = adjetivo
1D Dina
- Hei! Jeg heter Dina. Jeg kommer fra Frankrike. Hvor kommer
du fra?
Esta es Dina. Tiene 14 aos. Acaba de dejar a todos sus amigos en
Francia para mudarse a Noruega con su familia. De todas formas,
tiene muchas ganas de ver otra vez a su pap. l ha estado fuera
varias semanas, trabajando en su nuevo empleo en Fjordvik.
Vocabulario
fra (p) = de
Frankrike (s) = Francia
hvor = dnde
kommer ( komme) (v) = venir (en presente)
s = sustantivo, v = verbo, p = preposicin
Gramtica
EL ORDEN DE LAS PALABRAS
Las oraciones principales
Toda oracin en noruego tiene que tener siempre un verbo y un sujeto.
El orden normal de las palabras en una oracin principal es:
sujeto verbo el resto de la oracin
Jeg heter Alex. Me llamo Alex.
Jeg kommer fra Frankrike. Soy de Francia.
Preguntas
En preguntas con interrogativos el verbo tambin es el segundo elemento:
Hva heter du? Cmo te llamas?
En preguntas sin interrogativos la oracin comienza con el verbo:
Er du norsk? Eres noruego?
INTERROGATIVOS
Los interrogativos ms comunes son:
hva
qu
hvem
quin
hvor
dnde (cunto)
hvordan
cmo
Cmo te llamas?
Hvem er det?
Quin es?
Dnde vives?
Hvordan gr det?
Cmo ests?
El interrogativo hvor se utiliza como cunto cuando preguntamos por tallas o cantidades.
Hvor gammel er du? Cuntos aos tienes?
NACIONALIDADES
Pas
Nacionalidad
(adjetivo)
Persona
Lengua
Norge
Noruega
norsk
noruego
en nordmann
un noruego
norsk
noruego
England
Inglaterra
engelsk
ingls
en engelskmann
un ingls
engelsk
ingls
Frankrike
Francia
fransk
francs
en franskmann
un francs
fransk
francs
Italia
Italia
italiensk
italiano
en italiener
un italiano
italiensk
italiano
Nederland
Pases Bajos
nederlandsk
neerlands
en nederlender
un holands
nederlandsk
neerlands
Polen
Polonia
polsk
polaco
en polakk
un polaco
polsk
polaco
Spania
Espaa
spansk
espaol
en spanjol
un espaol
spansk
espaol
Tyskland
Alemania
tysk
alemn
en tysker
un alemn
tysk
alemn
USA
Estados Unidos
amerikansk
estadounidense
en amerikaner
un estadounidense
(amerikansk) engelsk
ingls (americano)
Pronunciacin
El alfabeto noruego
El alfabeto noruego tiene 29 letras, 9 vocales y 20 consonantes:
A-B-C-D-E-F-G-H-I-J-K-L-M-N-O-P-Q-R-S-T-U-V-W-X-Y-Z---
Abajo encontrars cada letra en mayscula y minscula, as como la pronunciacin del nombre de
la letra en noruego. La pronunciacin se provee segn el Alfabeto fontico internacional, AFI. Dos
puntos despus de una vocal indica un sonido largo. La ausencia de dos puntos despus de una vocal
indica un sonido breve. Por ejemplo, la vocal larga /e:/ que es el nombre de la letra e, y la vocal corta
/e/ en /ef/, que es el nombre de la letra f.
Entre los corchetes angulares, < >, encontrars los smbolos de las letras, mientas que las barras
inclinadas, / /, indican la manera de pronunciar los sonidos de la lengua.
A
/ko/ /el/ /em/ /en/ /u/ /pe/ /k/ /r/ /es/ /te/
10
Letra en
noruego
Referencia en espaol
Tiene un sonido aspirado como la < h > en ingls, comoen hat (sombrero)
Puede pronunciarse como la < u > en luna o como la < o > en loco
No hay equivalente. Se pronuncia como un sonido intermedio entre la < a > y la < e
> espaolas.
11
Extras
1.1 Nombres
Cancin de nombres para nios:
- Hei, hei, hei, jeg heter Alfred.
- Hei, hei, hei, hva heter du?
- Morn, morn, morn, jeg heter Petter.
- Morn, morn, morn, hva heter du?
(Se repite con todos los nombres en el grupo.)
Morn es una contraccin de god morgen, que significa buenos das.
1.2 Saludos
Existen varias palabras que se utilizan cuando saludas a alguien:
Hei es informal y bastante comn. Por lo general se usa hei en la comunicacin cara a cara con
amigos, pero tambin la primera vez que te encuentras con alguien desconocido.
Hallo es informal y tambin bastante comn. Por lo general se utiliza hallo cuando se habla por
telfono, pero tambin en la comunicacin cara a cara.
God dag (literalmente, buenos das) es un poco ms formal, es ms usado entre adultos cuando
saludan a extraos o gente que no conocen muy bien.
1.3 Verbos
En noruego, el tiempo verbal se puede identificar por lo general en la terminacin del verbo. La
mayora de los verbos terminan en -r en el presente.
Hay cuatro diferentes verbos en el Captulo 1:
1.
2.
3.
4.
qu
hvor
dnde (cunto)
hvem
quin
hvordan
cmo
12
/v/
hvor
/vur/
hvem
/vem/
hvordan /vun/
1.5 Pronombres personales de sujeto
Singular
Plural
jeg (yo)
vi (nostros/as)
du (t)
dere (vosotros/as)
1.
2.
3.
hun (ella)
de (ellos/as)
han (l)
13
2 La llegada a Noruega
Lo que hay que aprender
Gramtica principal
Pronombres personales
Los verbos en presente
El orden de las palabras
Alex:
Emma:
Alex:
Emma:
Alex:
Emma:
Alex:
Jeg reiser sammen med mamma og Dina. Vi reiser til pappa. Han bor i Norge. Han venter
p oss p Gardermoen.
Vocabulario
bor ( bo) (v) = vivir (en presente)
ei dame (s) = una seora
ei = una
fem = cinco
14
i (p) = en
komme (v) = venir
en mamma (s) = una mam
med (p) = con
og = y
oss = nos
en pappa (s) = un pap
reise (v) = viajar
2B P Gardermoen
Benjamin kommer fra Frankrike. Han bor i Fjordvik. Benjamin er frti r gammel. Han er gift med
Cecilie. Cecilie er norsk. De har ei jente, Dina, og en gutt, Alex.
N er han p Oslo lufthavn p Gardermoen. Han sitter p en kaf. Benjamin venter p Cecilie, Dina og
Alex.
Ola:
Ben:
Ja, vr s god!
Ola:
Venter du p et fly?
Ben:
Ola:
Ben:
Ola:
Ben:
Vocabulario
en
ei
en
ei
en
de = ellos/as
deg = te
det = sujeto lgico
en = uno/una
et = uno/una
fransk (a) = francs
frti = cuarenta
gift (a) = casado/a
gutt (s) = un chico
ha (v) = tener/haber
her (d) = aqu
ja = s
jente (s) = una chica
kaf (s) = una cafetera
ledig (a) = libre
like = igual
lufthavn (s) = un aeropuerto
mte (s) = una manera
P Gardermoen
n (d) = ahora
ogs (d) = tambin
sitte (v) = estar sentado/sentarse
s (d) = entonces
takk = gracias
en takk (s) = un agradecimiento
unnskyld = perdn
vr ( vre) (v) = ser/estar
(en imperativo)
vr s god = aqu tiene/de nada
vre (v) = ser/estar
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
15
2C Passkontroll
Cecilie er norsk. Hun er trettitte r gammel. Hun er gift med Benjamin. Hun reiser fra Frankrike til
Norge sammen med Dina og Alex. N snakker de med en mann. Han kontrollerer pass.
Mann:
Er du norsk?
Cecilie:
Mann:
Har du pass?
Cecilie:
Mann:
Cecilie:
Mann:
Cecilie:
Mann:
Cecilie:
Nei, han har ikke norsk pass. Han har fransk pass, her er det.
Mann:
Cecilie:
Mann:
Dina:
Jeg er fjorten r.
Mann:
Har du pass?
Dina:
Ja, vr s god!
Mann:
Cecilie:
Ha det bra!
Dina:
Ha det!
Vocabulario
alt (all) = todo
alt i orden = todo (est) bien
bra (a) = bien
dere = vosotros/as
fjorten = catorce
flytte (v) = mudarse
ha det bra! = adis!
ha det! = hasta luego!
ikke (d) = no
kontrollere (v) = controlar
16
2D Hei, pappa!
Benjamin str og venter. N kommer Dina, Alex og Cecilie. De ser pappa, og Dina roper.
Dina:
Pappa:
Dina:
Mamma:
Pappa:
Dina:
Alex:
Pappa:
Dina:
Bra!
Vocabulario
et
en
17
Gramtica
PRONOMBRES
Los pronombres personales - forma de sujeto
1.
jeg
yo
2.
du
3.
han
hun
det/den
l
ella
ello
1.
vi
nosotros / nosotras
2.
dere
vosotros / vosotras
3.
de
ellos / ellas
VERBOS
El infinitivo
El marcador del infinitivo es una (que en espaol equivale a la terminacin -ar, er- o -ir).
El marcador del infinitivo se utiliza generalmente cuando el verbo est en infinitivo:
Hyggelig hilse p deg. Encantado/a de saludarte/conocerte.
Los verbos en presente
Para conjugar el verbo en presente, aade una -r al final del infinitivo:
Infinitivo
Presente
komme
venir
kommer
sitte
estar sentado
sitter
No importa quin es el que lleva a cabo la accin verbal. Siempre tienes que aadir una -r al final del
infinitivo, independientemente de cul sea el sujeto:
Jeg kommer fra England.
Ella es de Italia.
18
Presente
vre
ser
er
gjre
hacer
gjr
St/sitte/ligge + presente
En noruego no existe una forma especfica de presente continuo. No obstante, a menudo
utilizamos los verbos st (estar de pie), sitte (estar sentado) or ligge (estar tumbado) + verbo en
presente:
Benjamin str og venter.
La posicin en la que el sujeto se encuentra mientras realiza la accin es la que decide si tienes que
utilizar st, sitte o ligge.
SUBSTANTIVOS
Los gneros
Los substantivos noruegos tienen tres gneros: masculino, femenino y neutro.
Masculino
en gutt
un chico
Femenino
ei* jente
una chica
Neutro
et fly
un avin
* Los substantivos femeninos pueden llevar el artculo indefinido en en lugar de ei: ei/en jente.
Generalmente utilizamos el artculo indefinido en/ei/et cuando el substantivo est en su forma
indefinida, singular. En noruego no hay un artculo delante del substantivo en su forma definida. En
su lugar se aade un sufijo al substantivo (mira el Captulo 3).
Cuando no utilizamos en/ei/et
En algunas expresiones el arttulo indefinido en/ei/et no se utiliza:
Alex reiser med fly. Alex viaja en avin.
El artculo no se utiliza cuando describimos caractersticas de una persona (por ejemplo, profesiones
y nacionalidades):
Jeg er student. (Yo) soy estudiante.
19
reiser
Der (ah)
venter
pappa.
Observa que al hablar del orden de las palabras, con verbo queremos decir verbo conjugado. Un
verbo conjugado es un verbo en presente, en pasado, etc.
La negacin
En una oracin de negacin, ikke (no), que es un adverbio, se coloca normalmente despus del
verbo:
Jeg reiser ikke til Paris. (Yo) no viajo a Pars.
Otros adverbios como ogs (tambin/adems) se colocan asimismo despus del verbo:
Jeg reiser ogs til Oslo. (Yo) viajo tambin a Oslo.
CONJUNCIONES
Las conjunciones og (y) y men (pero) sirven para conectar oraciones:
De ser pappa, og Dina roper.
PREPOSICIONES
I o p?
La regla general es:
I
en
en
i Europa
p Mount Everest
i Norge
p Sumatra, p Mallorca
i Oslo
20
Pronunciacin
Las vocales noruegas
El alfabeto noruego tiene nueve vocales: A - E - I - O - U - Y - - -
Las letras de las vocales pueden indicar sonidos vocales largos o cortos. Las nueve vocales pueden ser
largas o cortas. En los ejemplos que siguen, los dos puntos, < : >, idican que la vocal es larga. La
ausencia de los dos puntos despus de la vocal indica que es corta.
Una vocal es normalmente corta cuando va delante de dos o ms letras consonantes:
< takk > /'tk/ gracias
< legge > /'lee/ poner
En otros casos, la vocal es normalmente larga:
< ta >
/'t/
tomar
/'jobe/ trabajar
2) Una < u > puede ser pronunciada como una < o >:
< nummer > /'numer/ nmero
3) En muchas palabras con < e > + r, tanto la < e > larga como la corta se pronuncian como < >:
< terminal > /trmi'nl/ terminal
< er >
/'r/
/'hr/
aqu
4) En una palabra importante, < e > se pronuncia como una < i >:
< de > /'di/ ellos, ellas
21
Referencia en espaol
Puede pronunciarse como la < u > en luna o como la < o > en loco
No hay equivalente. Se pronuncia como un sonido intermedio entre la < a > y la < e
> espaolas.
Extras
2.1 Numerales
0
null
10
ti
20
tjue (tyve)
en/ei/ett
11
elleve
21
tjueen (enogtyve)
to
12
tolv
22
tjueto
tre
13
tretten
23
tjuetre
fire
14
fjorten
24
tjuefire
fem
15
femten
25
tjuefem
seks
16
seksten
26
tjueseks
sju (syv)
17
sytten
27
tjuesju
tte
18
atten
28
tjuette
ni
19
nitten
29
tjueni
30
tretti (tredve)
frti
100
(ett) hundre
1 000
(ett) tusen
50
femti
101
(ett) hundre og en
10 000
titusen
60
seksti
200
to hundre
100 000
hundretusen
70
sytti
900
ni hundre
1 000 000
en million
80
tti
en milliard
90
nitti
22
Artculo
Substantivo
Masculino
en
un
gutt
chico
Femenino
ei
una
jente
chica
Neutro
et
un
pass
pasaporte
Nmero
Substantivo
Masculino
n
un
gutt
chico
Femenino
ei
una
jente
chica
Neutro
ett
un
pass
pasaporte
2.4 Ir
El verbo g significa ir, pero en algunos contextos tambin significa andar:
Hvordan gr det?
Cmo va todo? (Cmo ests?)
Vi gr til Fjordvik.
Andamos hacia Fjordvik.
Para expresar que vas a algn sitio, pero no necesariamente a pie, tienes que utilizar otro verbo
como dra (marcharse, salir, partir) o reise (viajar):
Vi drar til Fjordvik.
Nos marchamos/Salimos para (en un medio de transporte) Fjordvik.
23
24
Continente
Afrika
Amerika
Asia
Australia
Europa
Persona
afrikaner
amerikaner
asiat
australier
europeer
Adjetivo
afrikansk
amerikansk
asiatisk
australsk
europeisk
25
3 Un nuevo hogar
Lo que hay que aprender
Pedir informacin
Los muebles
Los das
Expresiones temporales
Gramtica principal
Alex:
Mamma:
Alex:
Mamma:
Alex:
Mamma:
De sitter rundt bordet og spiser frokost sammen. Det er hyggelig. Dina sier noe morsomt. Pappa ler,
og mamma smiler.
Alex sitter og tenker. Han er i Norge n. Han kjenner bare mamma, pappa og Dina her. Han m finne
en venn.
Vocabulario
en
et
en
en
en
en
26
en
en
3B Flyttebilen kommer
Familien Vidal bor i et hus med fire madrasser, fire stoler og ett bord. Det er alt. De venter p en
flyttebil med mbler fra Frankrike. Bilen skal komme p mandag.
Mandag formiddag stopper en lastebil utenfor huset. Benjamin gr ut og snakker med sjfren.
Ben:
Hei!
Sjfr:
Ben:
Sjfr:
Er du Benjamin Vidal?
Ben:
Sjfr:
Ben:
Hans:
Ben:
Hans:
Cecilie:
God dag!
Ben:
Hans:
Vocabulario
ei adresse (s) = una direccin
av (p) = de
en bil (s) = un coche
bre (v) = llevar
dette = esto
din = tu
ett = uno/a
etter (p) = despus
en familie (s) = una familia
fire = cuatro
et flyttebyr (s) = una agencia
de mudanzas
en formiddag (s) = una maana
hjelpe (v) = ayudar
et hus (s) = una casa
kalle (v) = llamar
kan ( kunne) (v) = poder (en presente)
ei kone (s) = una esposa
27
riktig (a) = correcto
en sjfr (s) = un chfer/conductor
en stol (s) = una silla
stoppe (v) = parar
to = dos
ut (d) = fuera
utenfor (p) = afuera
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
3C Hjemme
Det er tirsdag ettermiddag. Cecilie og Alex er hjemme. Cecilie gr rundt i leiligheten. Hun liker den.
Den er stor, med gang, kjkken, bad, stue og tre soverom. P kjkkenet er det en benk med komfyr
og oppvaskmaskin. I hjrnet str et kjleskap. Det er ogs et spisebord og seks stoler der. P badet er
det to vasker, en dusj og en vaskemaskin.
Mblene i stua er p plass. Der str et salongbord, en sofa og to lenestoler, men de m kjpe en TV.
Alex lper rundt i stua. Han stopper og ser p mamma.
Alex:
Cecilie:
Alex:
Cecilie:
Alex:
Ja.
Cecilie:
Alex:
Cecilie:
Alex:
Mormor vil ha besk n. Alex hopper i trappa og lper til bilen. Den str i garasjen. Han skal beske
mormor og morfar.
Vocabulario
et
en
en
et
en
en
en
en
et
et
et
en
en
en
en
ei
en
28
3D Dinas rom
Dina sitter p senga og tar bilder av rommet. Det er tirsdag kveld, og hun er alene. Vennene til Dina
er i Frankrike. Men de er p Facebook. Snart kan de se bilder fra Dinas rom i Norge.
Dina hrer p musikk. Justin Bieber synger Baby, og hun smiler og ser rundt i rommet. Hun har et
skrivebord og en stol. Hun har ogs en sofa, et bord og en lenestol, og ved vinduet str en kommode.
P veggen er det bilder av Justin Bieber. Mellom dra og senga er det et klesskap. Det har ei hylle for
bluser og T-skjorter, ei for bukser og skjrt, og ei for underty. I skapet er det ogs jakker og sko.
Dina bytter bluse og gr p badet. Hun str foran speilet og ordner hret og tar p sminke. S henter
hun kameraet, smiler og tar et bilde i speilet. Det blir kjempefint! Snart kan vennene i Frankrike se
bilder av Dina i Norge.
Vocabulario
et
ei
ei
ei
ei
et
ei
et
et
en
29
Gramtica
PRONOMBRES
Los pronombres personales - formas de objeto
Los pronombres personales en noruego tienen dos formas, de sujeto y de objeto.
Formas de sujeto
Formas de objeto
1.
jeg
yo
meg
me, m
2.
du
deg
te, ti
3.
han
hun
det/den
l
ella
ello (neutro)
ham
henne
det/den
lo, le
la, le
lo, la, le
1.
vi
nosotros, nosotras
oss
nos
2.
dere
vosotros, vosotras
dere
os
3.
de
ellos, ellas
dem
Den/det
Tanto den como det significan ello/a. Den se utiliza para reemplazar substantivos femeninos y
masculinos, mientras que det reemplaza substantivos neutros:
De har en sofa.
Den er i stua.
De har ei stue.
Den er stor.
VERBOS
Verbos auxiliares + infinitivo
Los verbos auxiliares:
skal
ir a
vil
querer, desear
kan
br
deber
30
una silla
stolen
la silla
ei dr
una puerta
dra
la puerta
et bord
una mesa
bordet
la mesa
Si el substantivo termina en -e, solo tienes que aadir -n o -t al final de las palabras masculinas y
neutras. Cuando aadas -a al final de palabras femeninas que terminan en -e, elimina la -e:
en familie
una familia
familien
la familia
ei stue
stua
la sala de estar
et hjrne
una esquina
hjrnet
la esquina
una silla
(to) stoler
sillas
ei dr
una puerta
(to) drer
puertas
et hjrne
una esquina
(to) hjrner
esquinas
31
A las palabras neutras de una sola slaba no se les aade nada en la forma indefinida del plural:
et hus
una casa
(to) hus
casas
et rom
una habitacin
(to) rom
habitacines
sillas
stolene
las sillas
drer
puertas
drene
las puertas
hjrner
esquinas
hjrnene
las esquinas
barnet
barn
barna
ei bok
un libro
boka
bker
bkene
en bror
un hermano
broren
brdre
brdrene
ei sster
una hermana
sstera
sstre
sstrene
en far
un padre
faren
fedre
fedrene
ei mor
una madre
mora
mdre
mdrene
en mann
un hombre
mannen
menn
mennene
El genitivo
Para indicar quin o qu posee algo puedes:
1.
aadir una -s al que posee (al dueo): Dinas rom (sin apstrofe)
o
2.
Observa que el objeto posedo aparece en la forma indefinida en la frase 1 (rom) y en la forma
definida en la frase 2 (Rommet).
EL ORDEN DE LAS PALABRAS
Det er
Hay en espaol (por ejemplo, Hay dos sillas en la sala de estar) se traduce al noruego como det er.
No concuerda ni en gnero ni en nmero con el sujeto lgico:
Det er fire stoler i stua.
32
Det siempre tiene que acompaar oraciones de este tipo, incluso si la oracin comienza con un
adverbio o frase adverbial. En esos caso el verbo va delante de det (ya que el verbo siempre es el
segundo elemento en una oracin):
P Dinas rom er det ei seng.
Pronunciacin
Los diptongos noruegos
El noruego tiene cinco diptongos representados en las secuencias voclicas
< ai, ei, au, y, oy >.
Los diptongos son dos sonidos voclicos adyacentes que se pronuncian en una misma slaba. Su
pronunciacin se realiza en forma de transicin rpida de una vocal a otra. Los smbolos utilizados
aqu para indicar la pronunciacin de las palabras coinciden con los del Alfabeto fontico
internacional, AFI.
Letra
Sonidos (AFI)
ai
/i/
kai
/'ki/
muelle
ei
/i/
hei
/'hi/
hola
au
//
sau
/'s/
oveja
/y/
/'y/
isla
oy
/oy/
soya
/'soy/
soja
Extras
3.1 Los das
mandag
tirsdag
onsdag
torsdag
fredag
lrdag
sndag
33
un da
en morgen
en formiddag
midt p dagen
en ettermiddag
en kveld
ei natt
et dgn
24 horas
ei uke
una semana
ei helg
un fin de semana
en mned
un mes
et r
un ao
3.2 Muebles
Mbler og ting i huset (muebles y objetos en la casa)
ei seng
una cama
et skap
un armario
et vindu
una ventana
et bord
una mesa
et skrivebord
un escritorio
ei dr
una puerta
et badekar
una baera
en dusj
una ducha
en stol
una silla
Bad (bao)
en vask
un lavabo
34
3.3 La cocina
P kjkkenet = en la cocina
en asjett = un plato pequeo
en brdrister = una tostadora
et fat = una fuente (para servir)
en fryser = un congelador
en gaffel = un tenedor
et glass = un vaso
en kaffetrakter = una cafetera
en kasserolle = una olla
en kjkkenbenk = una encimera
et kjleskap = una nevera
en kniv = un cuchillo
en komfyr = un horno/una hornilla
en kopp = una taza
en oppvaskbrste = un cepillo para lavar los platos
ei oppvaskmaskin = un lavavajillas
en ostehvel = un cortaquesos
en skje = una cuchara
ei stekepanne = una sartn
en tallerken = un plato
en vannkoker = un hervidor de agua
3.4 Edificios
(Bygninger)
et hus
una casa
en barnehage
una guardera
ei blokk
un edificio/bloque
de apartamentos
ei kirke
una iglesia
en leilighet
un apartamento
et sykehus
un hospital
ei hytte
una cabaa
en fabrikk
una fbrica
en skole
un colegio
35
3.5 Extranjero
Persona:
en utlending (un extranjero)
Jeg er utlending og skal bo her i over tre mneder.
Soy extranjero y voy a quedarme aqu tres meses.
Adjetivo:
utenlandsk (extranjero)
Jeg har et utenlandsk pass.
Tengo un pasaporte extranjero.
Adverbio:
i utlandet / utenlands (en el extranjero)
Han er i utlandet. / Han er utenlands.
Est en el extranjero.
36
4 El vecindario
Lo que hay que aprender
Preguntar direcciones
Expresiones temporales
Preguntar la hora
Gramtica principal
Verbos - imperativo
Interrogativos - Cul / Cules
Alex:
Mormor:
Ja, men n er han p butikken. Han skal kjpe is og brus til deg. Du liker is, ikke sant?
S hyggelig ha dere her i Fjordvik. N tar det bare ti minutter kjre til oss. reise
fra Paris tar en dag.
Mamma:
Mormor:
Alex:
Morfar:
Alex:
Vocabulario
en
en
en
en
en
en
et
hver = cada
ingen = ninguno/nadie
is (s) = un helado
kaffe (s) = un caf
klem (s) = un abrazo
koselig (a) = agradable
lfte (v) = levantar
minutt (s) = un minuto
opp (d) = arriba
sann (a) = verdadero/a
37
ti = diez
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
4B Bens morgen
Ben str opp klokka halv sju. Kvart p sju dusjer han. Han drikker kaffe og spiser frokost klokka sju.
Kvart over sju vekker han Dina, og ti p halv tte lager han frokost til Alex. Han m vre p jobb
klokka tte, men kontoret er like i nrheten. Klokka fem over halv tte ser han p klokka. Det tar
20 minutter g. Han m dra.
Utenfor huset treffer han naboen, Hans Olsen.
Hans:
God morgen!
Ben:
Hans:
Ben:
Hans:
Ben:
Hans:
Ben:
Ha det!
Ben liker nabolaget. Det er fint bo nr jobben. Han liker g. Fem minutter p tte er han allerede
p kontoret.
Vocabulario
allerede (d) = ya
et barn (s) = un/a nio/a
Bens (s) = de Ben
dusje (v) = una ducha
fin (a) = bonito/a
halv (a) = medio/a
hans = de l/suyo
en jobb (s) = un trabajo
klokka = a las __ (hora)
et kontor (s) = una oficina
kvart = cuarto
lage (v) = hacer
38
Cecilie:
Hei! Jeg heter Cecilie Vidal. Jeg bor i huset ved siden av dere.
Anne:
Cecilie:
Anne:
Cecilie:
Hvilken butikk?
Anne:
Matbua.
Cecilie:
Hvor er den?
Anne:
Cecilie:
Anne:
Cecilie:
Anne:
Jeg skal straks kjre i samme retning. Vil du kjre med meg?
Cecilie:
Anne kjrer Cecilie til Matbua. Det tar bare fem minutter. Cecilie takker for turen. Snart er pakken p
vei til Frankrike.
Vocabulario
en
en
en
en
et
et
ei
ei
en
en
Pappa:
39
Dina:
Pappa:
Du m g til barnehagen og s til hyre i frste veikryss. G rett fram hundre meter og ta
andre vei til venstre. Da vil du se skolen p hyre side av veien. Det er cirka en kilometer
g.
Dina:
Pappa:
Nei, n skal jeg lese for Alex, og s skal jeg se fotball p TV. Jeg kan kjre deg p mandag.
Dina:
Pappa:
Ja vel, vi kan g.
Dina:
, du forstr ingenting. Jeg vil g alene. Hvilken vei er det etter barnehagen?
Pappa:
Pappa tegner et kart og gir det til Dina. Hun legger kartet i lomma og gr ut. Hun vil ikke komme p
skolen p mandag sammen med mamma eller pappa. Forstr foreldre ingenting?
Vocabulario
en
et
en
andre = segundo/a
cirka (ca.) (d) = ms o menos/alrededor
da (d) = entonces
eller = o
forelder (s) = un padre
foreldre (en forelder) (s) = padres
forklare (v) = explicar
forst (v) = comprender
fram (d) = delante
frst (d) = primero
hm = mm (cuando se duda)
hundre = cien
hyre (a) = derecha
ingenting = nada
kart (s) = un mapa
kilometer (s) = un kilmetro
en
ei
en
en
en
Gramtica
VERBOS
El imperativo
El imperativo del verbo se hace quitndo la -e del infinitivo:
kjpe
comprar
Kjp!
Compra!
stoppe
parar
Stopp!
Para!
venir
Kom!
Ven!
40
Cuando la forma del infinitivo es corta (solo tiene una slaba), la forma del infinitivo y la del
imperativo son la misma:
se
mirar
Se!
Mira!
andar
G!
Anda!
INTERROGATIVO
Hvilken
Hvilken (cal) se utiliza, por lo general, para sealar un objeto entre muchos. Este interrogativo
concuerda en gnero y nmero con el substantivo:
Hvilken pakke sender du?
Pronunciacin
Las consonantes noruegas
El alfabeto noruego tiene veinte letras consonantes:
B-C-D-F-G-H-J-K-L-M-N-P-Q-R-S-T-V-W-X-Z
Las letras < c, q, w, x, z > son muy raras y aparecen ms que nada en palabras prestadas (camping,
quiz, watt, xylofon, pizza).
Letra en
noruego
Referencia en espaol
Tiene un sonido aspirado como la < h > en ingls, como en hat (sombrero)
41
42
/'kl/
fro
/'bur/
mesa
/'me/
con
2) La < g > es muda en < gj > y en los adjetivos que terminan en < ig >:
< gjre >
/'jre/
hacer
/'hygeli/
agradable
/'vur/ dnde
4) La < t > es muda en la forma con artculo definido singular de los substantivos neutros:
< flyet >
/'flye/ el avin
5) La < t > tambin es muda en una palabra importante, < det >:
< det >
43
Extras
4.1 Vocabulario de la familia
(Familieord)
en familie
una familia
ei kusine
una prima
et barn
un nio/una nia
en fetter
un primo
ei mor
una madre
et sskenbarn
un primo/una prima
en far
un padre
en nev
un sobrino
foreldre
padres
ei niese
una sobrina
ei datter
una hija
ei bestemor
una abuela
en snn
un hijo
ei farmor
ei sster
una hermana
ei mormor
en bror
un hermano
en bestefar
un abuelo
ssken
hermanos
en farfar
un abuelo paterno
et enebarn
un hijo nico
en morfar
un abuelo materno
ei tante
una ta
besteforeldre
abuelos
en onkel
un to
et barnebarn
un nieto/una nieta
4.2 La hora
13.00 ett
13.15 kvart over ett
13.30 halv to
13.45 kvart p to
44
= 60 sekunder segundos
4.3 La hora
Hva er klokka?
Klokka er:
12.00 = tolv
12.05 = fem over tolv
12.10 = ti over tolv
12.15 = kvart over tolv
12.20 = ti p halv ett
12.25 = fem p halv ett
12.30 = halv ett
4.4 Ordinales
(Ordenstall)
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
frste
andre
tredje
fjerde
femte
sjette
sjuende / syvende
ttende
niende
tiende
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
ellevte
tolvte
trettende
fjortende
femtende
sekstende
syttende
attende
nittende
tjuende / tyvende
21.
22.
23.
24.
25.
26.
27.
28.
29.
30.
tjuefrste
tjueandre
tjuetredje
tjuefjerde
tjuefemte
tjuesjette
tjuesjuende
tjuettende
tjueniende
trettiende / tredevte
45
4.5 Dates
The correct order for dates in Norwegian is day, month, year. The day is represented by an ordinal
number, and there is no capital letter for the month:
frste september tjuetretten / 1. september 2013
first September twenty thirteen
The year 2013 can be read as tjuetretten (twenty thirteen) or as totusenogtretten (two thousand
and thirteen).
There should not be any preposition in front of a date:
Bens mor er fdt frste september nittenfrtitte (1.9.1948).
Ben's mother is born on the first of September nineteen fourty-eight.
Cecilie sender en pakke tiende august.
Cecilie sends a package on the tenth of August.
Different combinations of digits can be found. The periods used as separators also indicate that the
preceding numbers are ordinals:
1.9.13 / 1.9.2013 / 01.09.2013 (den) frste i niende tjuetretten
(the) first in ninth twenty thirteen
Even written in digits, dates still can be read as frste september tjuetretten. The definite article den
is optional.
46
5 Nuevos amigos
Lo que hay que aprender
Gramtica principal
Reflexive pronouns
Adjectives
Adverbs - movement / stationary
5A Katten
Alex og mamma kommer hjem. P trappa utenfor huset sitter en st katt. Katten ser p dem. Alex vil
klappe den.
Mamma:
Alex:
Mamma:
Alex:
Mamma:
De gr inn. Mamma drikker en kopp te og spiser brd med skinke. Alex fr et glass melk og ei
brdskive med gul ost. Han drikker melka og spiser brdet.
Alex:
Kan jeg g ut n?
Mamma:
Er du mett allerede?
Alex:
Alex gr ut. Katten sitter ute p trappa og venter p ham. Alex klapper den. Han tar ei skive ost opp
av lomma. Katten spiser osten.
Alex liker katten. N har han en venn.
Vocabulario
et brd (s) = un pan
ei brdskive (s) = una rebanada de pan
et glass (s) = un vaso
gul (a) = amarillo/a
ja da = s, no te preocupes
en katt (s) = un gato
klappe (v) = acariciar
en kopp (s) = una taza
en mat (s) = una comida
47
5B Fotball
Ben er p jobb. Klokka er tolv, og n er det lunsj. Han ser ut gjennom vinduet. Det er fint vr ute.
Sola skinner fra en klar himmel. Han gr til kantina sammen med noen unge kollegaer. Den ligger i
andre etasje. Ben kjper en kopp kaffe og to ferske rundstykker. Han tar ogs et rdt eple.
Kantina er ikke stor. De finner et bord ute p terrassen. De spiser mens de snakker om fotball. Alle
liker fotball. De diskuterer flinke fotballspillere, fine ml og gode lag. Ben liker franske og spanske lag,
kollegaene snakker om engelske lag.
John:
Ben:
Paris Saint-Germain er et godt lag. N har de en svensk spiller, Zlatan Ibrahimovic. Han er
veldig god - og veldig dyr!
John:
Ben:
Per:
Arne:
Ben:
John:
Ben:
Jeg gleder meg til se norsk fotball. Men Frankrike vinner alltid mot Norge. Frankrike er
nummer 15 i verden, Norge er bare nummer 34.
De andre ler.
Vocabulario
et
en
en
en
ei
en
et
en
alle = todos/as
alltid (d) = siempre
dessverre (d) = desafortunadamente
diskutere (v) = discutir
dyr (a) = caro/a
n = uno
engelsk (a) = ingls
eple (s) = una manzana
etasje (s) = un piso/una planta
fersk (a) = fresco/a
flink (a) = listo/a
fotballspiller (s) = un/a jugador/a
de ftbol
gjennom (p) = a travs de
glede seg (v) = esperar con ilusin
himmel (s) = un cielo
hvilke = cules
kantine (s) = una cafetera
klar (a) = claro
klokka er = son las.
kollega (s) = un/a colega
lag (s) = un grupo
lunsj (s) = un almuerzo
mange (a) = muchos/as
et
et
et
ei
en
en
en
et
mens = mientras
mot (p) = hacia/contra
ml (s) = una meta
noen = alguien/alguno
nr (s) = nmero
nummer (s) = un nmero
om = sobre
rundstykke (s) = un bollo de pan
rd (a) = rojo
selvflgelig (a) = por supuesto
skinne (v) = brillar
sol (s) = un sol
spansk (a) = espaol/a
spesiell (a) = especial
spiller (s) = una jugador/a
svensk (a) = sueco/a
terrasse (s) = una terraza
tolv = doce
ung (a) = joven
veldig (a) = muy
verden (s) = un mundo
vinne (v) = ganar
vr (s) = el tiempo
48
5C I butikken
Cecilie og Alex er i butikken. De skal ha brd, melk, plegg, frukt, grnnsaker, kjtt og fisk. Det er en
stor butikk. Frst gr Cecilie og Alex til grnnsakene.
Cecilie:
Vi m ha noen store poteter og noen fine gulrtter. Kan du finne gulrttene, Alex?
Alex:
Cecilie:
De er der borte.
Alex:
Ja, de er fine. S flink du er, Alex! Potetene er ikke s store, s jeg m ta mange. Vi trenger
ogs en rd paprika og et kilo med gule epler.
Alex:
Cecilie:
Bra! De ser gode ut. N m vi finne et grovt brd, en loff og to liter melk, og s m vi ha
plegg. Hva vil du ha p brdskivene, Alex?
Alex:
Cecilie:
Det er greit. Vi kan kjpe litt salami ogs. Pappa liker det. N m vi finne kjtt og fisk til
middag. Vil du ha laks?
Alex:
Cecilie kjper laks og kylling. S gr de til kassa og betaler. Det blir sju hundre og atten kroner. Det er
dyrt. I Frankrike er det ikke s dyrt, tenker Cecilie.
Utenfor ser de Anne Olsen. Hun er ogs ferdig med handle.
Cecilie:
Anne:
Cecilie:
Anne:
Hvor da?
Cecilie:
Anne:
Cecilie:
Sier du det? Det vil jeg gjerne hre mer om. Skal vi ta en kopp kaffe hjemme hos meg?
Anne:
Ja, gjerne.
De fortsetter snakke om sykehuset. Alex gr ved siden av. Han tenker p katten: Kanskje sitter den
og venter p trappa?
Vocabulario
en administrasjon (s) = una administracin
arbeide (v) = trabajar
atten = dieciocho
betale (v) = pagar
ferdig (a) = finalizado
(tambin: echo polvo)
49
en
en
en
en
et
en
en
et
5D To nye venninner
Dina kommer hjem. Hun har med seg to jenter.
Dina:
Mamma, jeg har med meg to venninner. Jeg skal vise dem rommet mitt.
Mamma:
Eva:
Tone:
Mamma:
Dina:
Mamma:
Oi, s fint det er hos deg, Dina! Du har et fint og stort rom!
Tone:
Dina:
Takk! Lenestolen kommer fra bestemor. Den er gammel, men veldig god. Vil du prve
den?
Eva:
Dina:
Eva:
Jentene hrer p musikken. De spiser frukt, prater og koser seg. Dra gr sakte opp. Alex er
nysgjerrig og vil gjerne komme inn. Kom deg ut! sier Dina.
Vocabulario
en appelsin (s) = una naranja
en banan (s) = un pltano
ei bestemor (s) = una abuela
bl (a) = azul
en CD (s) = un CD
en
50
ny (a) = nuevo/a
nysgjerrig (a) = curioso/a
oi = Ay! (exclamacin)
prate (v) = charlar/hablar
prve (v) = probar
sakte (d) = despacio
seg = se/si
Gramtica
PRONOMBRES
Los pronombres reflexivos
Los pronombres reflexivos son indnticos a los pronombres de objeto (mira el Captulo 3), a
excepcin de ham, henne, dem que son substituidos por el pronombre seg:
1.
Jeg
vasker
meg.
me lavo
2.
Du
vasker
deg.
te lavas
3.
Han
Hun
Det/Den
vasker
vasker
vasker
seg.
seg.
seg.
(l) se lava
(ella) se lava
(ello) se lava
1.
Vi
vasker
oss.
2.
Dere
vasker
dere.
3.
De
vasker
seg.
Los pronombres reflexivos se utilizan cuando el sujeto y el objeto de la oracin son la misma persona
o personas. Indican que el sujeto realiza las acciones sobre s mismo, mientras que un pronombre de
objeto indica que la accin recae sobre otra persona o cosa que el sujeto. Observa la diferencia entre
estas dos oraciones:
Han vasker seg.
(l) se lava.
51
sette seg
sentarse
ha med seg
llevar consigo
skynde seg
darse prisa
kose seg
trke seg
secarse
kle p seg
vestirse
barbere seg
afeitarse
komme seg ut
ADJETIVOS
Casi todos los adjetivos toman una -t final en el neutro y una -e en el plural.
La forma atributiva
En lo que sigue, los adjetivos aparecen colocados delante de los substantivos a los que hacen
referencia:
Singular
Plural
Masculino
Femenino
Neutro
en brun stol
ei brun seng
et brunt bord
brune stoler/senger/bord
una silla
marrn
una cama
marrn
una mesa
marrn
sillas/camas/mesas marrones
La forma predicativa
En lo que sigue, los adjetivos se conectan con el substantivo a travs del verbo er
(soy/eres/es/somos/sois/son) - el presente del verbo vre (ser/estar):
Singular
Plural
Masculino
Femenino
Neutro
Stolen er brun.
Senga er brun.
Bordet er brunt.
Stolene/sengene/bordene er brune.
La silla es
marrn.
La cama es
marrn.
La mesa es
marrn.
ADVERBIOS
De movimiento / estacionarios
Algunos adverbios tienen dos formas, una que indica movimiento y otra para situaciones
estacionarias:
52
De movimiento
Estacionarios
Han gr inn.
adentro
Han er inne.
dentro
Han gr ut.
afuera
Han er ute.
fuera
arriba
Han er oppe.
arriba
abajo
Han er nede.
abajo
Han gr hjem.
a casa
Han er hjemme.
en casa
Estacionarios
aqu
Han er her.
aqu
Han gr dit.
ah/all
Han er der.
ah/all
PREPOSICIONES
Preposiciones de lugar
Ms sobre las preposiciones en relacin al espacio.
Bak (detrs de), foran (delante de / enfrente de), i (en), p (en), over (encima de / sobre), under
(debajo de) y ved siden av (al lado de) son preposiciones tpicas de espacio.
A continuacin vamos a ver con ms detalle las diferencias entre i y p, adems de explicar el uso de
otras dos preposiciones: til (a) y hos (en, en casa de).
I
I se utiliza cuando algo est situado dentro de algo, rodeado de paredes o mrgenes fsicos.
Klrne ligger i skapet.
Sofaen er i stua.
i Europa, i Asia
Pases y estados:
Ciudades:
Calles / direcciones:
P
P se utiliza a menudo para indicar que algo est encima de otra cosa:
Boka ligger p bordet.
53
en la escuela
p kino, teater
en el cine, teatro
p restaurant, kaf
en un restaurante, caf
p biblioteket
en la biblioteca
p jobb/arbeid
en el trabajo
p (ved) universitetet
en la universidad
en la tienda
en el bao, el dormitorio
p Grnland
(Cuando la isla es un Estado utilizamos i: i Irland. Algunas veces se
pueden utilizar las dos: p/i Sri Lanka.)
p Rros, p Lillehammer
Muchas partes de
una ciudad:
Muchas veces es difcil explicar el uso de i y p junto a los nombres de localidades de Noruega. La
topografa o incluso el nombre en s son los que determinan a menudo la preposicin, pero existen
muchas excepciones y variantes locales.
Til
Til es la preposicin que se utiliza ms frecuentemente para denotar movimiento hacia un lugar:
Ben gr til kantina.
Ben va a la cantina.
Dina va al bao.
Cecilie gr i operaen.
Cecilie va a la pera.
Skal vi g p kaf?
54
Hos
Hos se utiliza delante del nombre de personas para expresar en casa de:
De tar en kaffe hos Cecilie.
Estoy en el mdico.
Pronunciacin
Las consonantes noruegas
El alfabeto noruego tiene veinte letras consonantes:
B-C-D-F-G-H-J-K-L-M-N-P-Q-R-S-T-V-W-X-Z
Las letras < c, q, w, x, z > son muy raras y aparecen ms que nada en palabras prestadas (camping,
quiz, watt, xylofon, pizza).
Algunos grupos de consonantes
1) El sonido //
// se puede escribir < sj >:
< stasjon >
/st'un/
estacin
/'em/
formulario
/'ike/
jamn
/k:/
curso
55
2) El sonido //
// se puede escribir < kj >:
< kjpe >
/'pe/
comprar
/'inu/
cine
/'yli/
pollo
/'e/
viente
/fo'ele/
contar
/'vun/
cmo
/'je/
/'i/
honesto
/'nok/
noruego
4) El sonido //
El sonido velar // se escribe < ng >
< lang >
/'l/
largo
/'me/
muchos
/'bk/
banco
56
Extras
5.1 Los colores
(Farger)
hvit
blanco
gul
amarillo
brun
marrn
svart
negro
grnn
verde
rosa
rosa
rd
rojo
bl
azul
turkis
turquesa
oransje
naranja
gr
gris
fiolett
lilla
violeta
lila
Preposisjoner (preposiciones)
i Nord-Norge
i Trndelag (i Midt-Norge)
p Vestlandet
p stlandet
p Srlandet
57
(Mat og drikke)
et brd
un pan/una
barra de pan
et glass melk
un vaso de leche
et eple
an apple
ei brdskive
una rebanada
de pan
en kopp te
una taza de t
en banan
un pltano
en ost
un queso
en kopp kaffe
una taza de caf
et kakestykke
un trozo de tarta
en salami
un salami
et glass vann
un vaso de agua
ei skinke
un jamn
et glass jus
un vaso de zumo
et kjkken
una cocina
et toalett / et WC / en do
un aseo
ei stue
una sala de estar
et bad
un bao
et soverom
un dormitorio
et loft
un stano
en kjeller
un tico
58
59
6 Un viaje a la ciudad
Lo que hay que aprender
El desayuno
De compras
La comida y la bebida
La ropa
Gramtica principal
Demostrativos
Adjetivos - otras formas
6A Frokost
Det er lrdag morgen. Alex og pappa er p badet. Pappa vasker ham, og Alex trker seg. Etterp
vasker pappa seg og barberer seg. Pappa ser p seg selv i speilet: Kort hr, brun hud, hvitt smil. Alex
ser ogs p ham i speilet. Han har en fin pappa.
De kler p seg og gr ned p kjkkenet.
Mamma:
Alex:
Hei mamma, skal jeg hjelpe deg? Jeg kan dekke p bordet.
Mamma:
S snill du er! Kan du ta denne koppen? Jeg tar disse glassene. Etterp kan du ta de
knivene der borte.
Alex:
Mamma:
Vi m ha tallerkener ogs. Her er noen rde og noen gule tallerkener. Liker du disse?
Alex:
Ja, de er fine.
Alex og pappa henter mat i kjleskapet. Frst finner de smr, melk og jus, syltety, tomater, skinke
og ost. S skjrer pappa opp grovbrd og loff. Mamma koker vann og lager kaffe og te. N kan de
spise frokost.
Pappa:
Alex:
Gjett!
Pappa:
Alex:
Dina:
Jeg vil ikke ha frokost. Det er for tidlig. Jeg er trtt. Jeg vil sove.
Alex:
Men vi skal dra til byen etter frokost. Skal du ikke vre med?
Dina:
Fem minutter seinere setter hun seg ved bordet. Pappa drikker kaffe og koser seg. Familien er
sammen, og Alex er glad.
60
Etter frokosten pusser alle tennene og kler p seg. Snart er alle klare til dra. Pappa kjrer frst Dina
og mamma til sentrum. Etterp kjrer han og Alex til et kjpesenter utenfor sentrum for kjpe en
TV.
Vocabulario
barbere seg (v) = afeitarse
brun (a) = marrn
en by (s) = una ciudad
dekke (v) = cubrir
denne = esto/a
disse = estos/as
etterp (d) = despus
gjette (v) = adivinar
glad (a) = contento/a
et grovbrd (s) = un pan integral
en hud (s) = una piel
hvit (a) = blanco/a
en jus (juice) (s) = un zumo
et kjpesenter (s) = un centro comercial
kle p seg (v) = vestirse
en kniv (s) = un cuchillo
koke (v) = hervir
kort (a) = corto/a
en lrdag (s) = un sbado
6B I byen
Ben og Alex setter seg i bilen p parkeringsplassen utenfor kjpesenteret. N har de en ny TV. Den er
stor og moderne.
Alex:
Jeg gleder meg til se p barne-TV. Skal vi kjre hjem med TV-en?
Ben:
Det tar cirka 20 minutter kjre til sentrum. De parkerer i ei lita gate, og Ben ringer til Cecilie.
Ben:
Cecilie:
Ben:
Ben og Alex finner Dina og Cecilie p benken. N skal de se p byen sammen. Frst gr de til torget.
Det er et lite torg med ei gammel kirke. Rundt torget er det mange sm kafer. Det er ogs noen
butikker, en bank og et stort apotek der.
Dina:
Her er det kjempekoselig. Etterp vil jeg spise p den kafen ved apoteket der borte.
Ben:
Ja vel, men frst vil jeg vise dere mer av byen. N kan vi g til ggata. Der er det ogs
veldig hyggelig.
I ggata er det mange gamle hus med forskjellige butikker. Det er ogs et nytt, moderne kjpesenter
der. Dina har lyst til g dit.
61
Dina:
Ben:
Cecilie:
Vocabulario
et apotek (s) = una farmacia
en bank (s) = un banco
en barne-TV (s) = un programa
de televisin para nios
dit (d) = all
forskjellig (a) = diferente
ei gate (s) = calle
ei ggate (s) = una calle peatonal
ha lyst til (v) = desear/tener
ganas de
ei kirke (s) = una iglesia
kjempekoselig (a) = muy agradable
en
et
et
6C Salg
Familien er inne p kjpesenteret i ggata.
Cecilie:
Ben:
Cecilie:
Ben:
Ja, det er greit. Vi kan mtes akkurat her. Alex vil sikkert til lekebutikken.
Cecilie:
Cecilie og Dina gr mot klesbutikkene. Til venstre ligger det en liten skobutikk. I vinduet str det
SALG med store bokstaver. De gr inn, og en ekspeditr kommer mot dem og smiler.
Ekspeditr:
Cecilie:
Ekspeditr:
Ja, naturligvis! Vi har mange gode tilbud i dag. Det er for eksempel 30 % rabatt p alle
skoene i denne hylla.
Cecilie:
Ekspeditren viser Cecilie mange forskjellige sko. Noen er svarte og hye, andre er hvite og lave. S
fr Cecilie se et par lysebrune sko med ste sm sjiraffer p.
Cecilie:
, jeg elsker sjiraffer! Disse skoene har jeg veldig lyst p. Hva koster de?
Ekspeditr:
Vanlig pris er 699 kroner. Med 30 % rabatt blir det bare 489.
Cecilie:
Dina:
Cecilie:
62
Ekspeditr:
Cecilie:
Ekspeditr:
Ja, det er en veldig bra klesbutikk i andre etasje. G opp trappa og til hyre.
Cecilie:
Ekspeditr:
Ha det!
Cecilie og Dina gr til denne klesbutikken. Der ser de p forskjellige klr: En fin, grnn kjole, en
elegant, brun kpe og ei st, lita lue. Men klrne er ikke billige. Plutselig ser Cecilie p klokka. Den er
allerede litt over halv tre. N m de tilbake til Ben og Alex. Cecilie m kjpe vinterjakke en annen
gang.
Vocabulario
akkurat (d) = exacto
anbefale (v) = recomendar
annen (a) = otro/a
billig (a) = barato/a
en bokstav (s) = una letra
et eksempel (s) = un ejemplo
en ekspeditr (s) = un/a dependiente/a
elegant (a) = elegante
elleve = once
en femhundrelapp (s) = un billete
de quinientas
grnn (a) = verde
helt (d) = completamente
hy (a) = alto/a
inne (d) = dentro
interessant (a) = interesante
en kjole (s) = un vestido
en klesbutikk (s) = una tienda de ropa
klr (s) = ropa
koste (v) = costar
en kvittering (s) = un recibo
ei kpe (s) = un abrigo
lav (a) = bajo/a
en lekebutikk (s) = una tienda de juguetes
lenge (d) = largo/a
lita (liten) (a) = pequeo/a
lite (liten) (a) = pequeo/a
6D P kaf
Dina gr gjennom sentrum i Fjordvik sammen med mamma, pappa og Alex. Pappa vil vise dem
biblioteket, kirka og kinoen, men Dina begynner bli trtt. Hun er sulten og trst.
Dina:
Mamma:
Pappa:
Alex:
63
Pappa finner et ledig bord, men Dina har lyst til sitte et annet sted. Hun finner et ledig bord ved
vinduet, og de setter seg der. Mamma og pappa vil ha kaffe og kake, og Alex vil ha brus og is.
Pappa:
Dina:
Pappa:
Jeg vil gjerne ha to kopper kaffe, et stort glass kaffe latte og ei flaske Cola, takk.
Ekspeditr:
Dina:
Ekspeditr:
Dina:
Ekspeditr:
Dina:
Da tar vi eplekake.
Ekspeditr:
Dina:
Pappa:
Ekspeditr:
Ja visst. Sett inn kortet her og tast koden. Hvor sitter dere?
Dina:
Ekspeditr:
Dina:
Kaka er kjempegod. Dina liker seg. Det er en god id g p kaf. N er hun ikke trtt lenger.
Vocabulario
et
en
en
ei
ei
en
en
ei
et
en
en
64
Gramtica
DETERMINATIVOS
Demostrativos
Los demostrativos especifican objetos y la distancia a la que se encuentra.
Denne y den se utilizan con substantivos masculinos y femeninos en singular.
Dette y det se utilizan con substantivos neutros en singular.
Disse y de se utilizan con los subtantivos en plural.
Observa que los substantivos que vienen detrs de los demostrativos adquieren la forma definida:
denne bilen, etc.
Cerca
Lejos
Masculino
denne koppen
esta taza
den koppen
esa/aquella taza
Femenino
denne dra
esta puerta
den dra
esa/aquella puerta
Neutro
dette glasset
este vaso
det glasset
este/aquel vaso
Plural
disse koppene
estas tazas
de koppene
esas/aquellas tazas
VERBOS
El infinitivo
En el Captulo 2 aprendimos sobre el marcador del infinitvo :
Hyggelig hilse p deg.
Encantado de saludarte.
para
ha lyst til
querer/tener ganas de
(Ella) se va a Pars.
N m de g tilbake.
N m de tilbake.
65
ADJETIVOS
En el Captulo 5 aprendimos las formas principales de los adjetivos: La mayora de los adjetivos
terminan en -t en la forma neutra y en -e en el plural.
La forma atributiva
Singular
Plural
Masculino
Femenino
Neutro
en brun stol
ei brun seng
et brunt bord
brune stoler/senger/bord
una silla
marrn
una cama
marrn
una mesa
marrn
sillas/camas/mesas
marrones
La forma predicativa
Singular
Masculino
Femenino
Neutro
Plural
Stolen er brun.
Senga er brun.
Bordet er brunt.
Stolene/sengene/bordene er brune.
La silla es
marrn.
La cama es
marrn.
La mesa es
marrn.
Femenino
Neutro
Plural
1.
en ny kjole
ei ny lue
et nytt bord
nye klr
2.
en billig kjole
ei billig lue
et billig bord
billige klr
3.
en tysk kjole
ei tysk lue
et tysk bord
tyske klr
4.
en praktisk kjole
ei praktisk lue
et praktisk bord
praktiske klr
5.
en moderne kjole
ei moderne lue
et moderne bord
moderne klr
6.
en grnn kjole
ei grnn lue
et grnt bord
grnne klr
1. A los adjetivos de una slaba que terminan en una vocal acentuada prosdicamente se les aade
-tt en neutro (ny - nuevo).
2. A los adjetivos que terminan en -ig no se les aande -t en el neutro (billig - barato).
3. A los adjetivos de nacionalidad que terminan en -sk no se les aade -t en el neutro (tysk alemn).
4. A los adjetivos extranjeros (prstamos de otras lenguas) que terminan en -isk no se les aade una
-t en el neutro (praktisk - prctico).
5. A los adjetivos que termina en -e no se les aade una -t en el neutro (moderne - moderno).
6. A casi todos los adjetivos que tienen una consonante doble se les quita una de las consonantes
antes de -t (grnn - verde).
66
Liten y annen
Liten (pequeo) y annen (otro) son adjetivos irregulares:
La forma atributiva
Singular
Masculino
Femenino
Neutro
Plural
en liten bil
ei lita bok
et lite bord
sm biler/bker/bord
un coche
pequeo
un libro
pequeo
una mesa
pequea
en annen bil
ei anna bok
et annet bord
andre biler/bker/bord
otro coche
otro libro
otra mesa
La forma predicativa
Singular
Masculino
Plural
Femenino
Neutro
Bilen er liten.
Boka er lita.
Skjerfet er lite.
Bilene/bkene/skjerfene er sm.
El coche es
pequeo.
El libro es
pequeo.
La mesa es
pequea.
Pronunciacin
La prosodia del noruego
En noruego encontrars varios dialectos que son bastante diferentes. En lo que se refiere a su
pronunciacin, las diferencias tienen que ver con el inventario de consonantes y la entonacin.
No hay un noruego hablado estndar. Lo normal al ensear noruego como segunda lengua es utilizar
el sistema escrito de Bokml, aunque el profesor normalmente conserva la entonacin de su habla
normal, es decir, su dialecto.
Vocales largas o cortas
Las vocales noruegas pueden ser largas o cortas:
< vin > /'vin/ vino
< vinn > /'vin/ ganar
< vind > /'vin/ viento
< vink > /'vik/ sea, seal
67
En general, la duracin de la vocal viene indicada en la ortografa. Si una vocal va seguida de una
consonante, entonces es larga, si va seguida de una consonante doble o de un grupo de consonantes,
la vocal es corta. Arriba las vocales largas vienen indicadas en la transcripcin fontica con dos
puntos < : >.
Acento prosdico
Por lo general, la primera slaba de las palabras noruegas va acentuada prosdicamente. En la
transcripcin fontica, el acento prosdico se indica con una apstrofe < ' >:
< Norge > /'norge/ Noruega
< spise > /'spise/ comer
No obstante, en los prstamos (palabras de origen extranjero) el patrn de acento prosdico puede
ser diferente, y encontrars palabras acentuadas prosdicamente en la primera, segunda, penltima
y ltima slaba.
< telle >
/'tele/
contar
contar, narrar
/st'dent/
estudiante
/pru'sent/
68
El las palabras compuestas, cada una de las partes constituyentes lleva su acento prosdico. Los dos
acentos se llaman primario y secundario respectivamente. El acento prosdico primario se encuentra
en la primera parte de la palabra y el secundario se encuentra en la segunda parte.
< engelsk >
/'eelsk/
ingls
/'lrer/
profesor
< engelsk lrer > /'eelsk 'lrer/ profesor ingls (de Inglaterra)
< engelsklrer > /'eelsklrer/ profesor de ingls
El tono de las palabras
El noruego tiene dos estructuras tonales llamadas Tone 1 y Tone 2. Gracias a estas estructuras
tonales es posible distinguir entre dos palabras de sonidos idnticos:
Tone 1: loven /1loven/ la ley
Tone 2: lven /2loven/ el granero
En este curso de introduccin no vamos a tratar ms el tema de los tonos, pero s aparecen indicados
en las tablas de vocabulario.
Extras
6.1 El bao
p badet = en el bao
et badekar = baera
en barberhvel = cuchilla de afeitar
et barberskum = espuma de afeitar
en bodylotion = crema hidratante corporal
en hrbrste = cepillo del pelo
en hrfner = secador
en sjampo = champ
ei spe = jabn
en tannbrste = cepillo de dientes
en tannkrem = pasta de dientes
en vask = lavabo
en do/et toalett = inodoro
et dopapir = papel higinico
en dusj = ducha
ei dusjspe = gel de bao
et hndkle = toalla
69
6.3 La ropa
(Klr)
en bluse = blusa
ei bukse = pantaln
en dress = traje
en frakk = abrigo de hombre
en genser = jersey
ei jakke = chaqueta
en kjole = vestido
ei kpe = abrigo de mujer
ei skjorte = camisa
en shorts = pantaln corto
et skjrt = falda
70
71
7 La vida diaria
Lo que hay que aprender
Gramtica principal
Dina:
Vocabulario
bak (p) = detrs
deretter (d) = despus/luego
en fjernkontroll (s) = un mando a distancia
heldigvis (d) = afortunadamente
i gr (d) = ayer
en knapp (s) = un botn
mye (a) = mucho/a
oppe (d) = arriba
72
7B P kontoret
Ben er ingenir og jobber i et lite firma. Det er et byggfirma. Der har han et kontor med et skrivebord
og en PC, en telefon og en skriver, og noen hyller med mange permer.
I dag begynner han p jobb klokka tte. Frst slr han p PC-en og leser e-posten. Det tar nesten en
time. Etterp gr han p et mte. Alle kollegaene hans er der, og de diskuterer forskjellige prosjekter.
Ben begynner p et nytt prosjekt denne uka. Det er veldig interessant. Sjefen kommer ogs med mye
viktig informasjon.
Etter mtet jobber Ben p kontoret. Han lager modeller og regner ut dimensjoner. Noen ganger har
han problemer. Da ringer han til Arne, og s diskuterer de litt. Arne er flink, og de lser problemene
sammen.
Ben har lunsj klokka tolv. Da spiser han i kantina. Etter lunsj gr Ben tilbake p kontoret. Der sitter
han og skriver en rapport. Han sender ogs noen e-poster. Klokka halv fem slr Ben av PC-en og drar
hjem.
Om ettermiddagen snakker Ben med Cecilie. Han forteller om arbeidsdagen.
Ben:
I dag begynte jeg p jobb klokka tte. Frst slo jeg p PC-en og leste e-posten. Det tok nesten
en time. Etterp gikk jeg p et mte. Alle var der, og vi diskuterte forskjellige prosjekter. Jeg
begynte p et nytt prosjekt denne uka. Sjefen kom ogs med mye viktig informasjon.
Etter mtet jobbet jeg p kontoret. Jeg laget modeller og regnet ut dimensjoner. Noen
ganger hadde jeg problemer. Da ringte jeg til Arne og diskuterte dem med ham. Arne var
flink, og vi lste problemene sammen.
Jeg hadde lunsj klokka tolv. Da spiste jeg i kantina. Etter lunsj gikk jeg tilbake p kontoret.
Der satt jeg og skrev en rapport. Jeg sendte ogs noen e-poster. Klokka halv fem slo jeg av
PC-en og dro hjem.
Vocabulario
en arbeidsdag (s) = un da laborable
et bygg (s) = un edificio
et byggfirma (s) = una empresa
constructora
en dimensjon (s) = una dimensin
dro ( dra) (v) = irse (en pretrito)
en e-post (s) = un correo electrnico
et firma (s) = una empresa
fortelle (v) = contar/narrar
gikk ( g) (v) = ir (en pretrito)
hadde ( ha) (v) = tener (en pretrito)
en informasjon (s) = una informacin
en ingenir (s) = un/a ingeniero/a
kom ( komme) (v) = venir (en pretrito)
lse (v) = solucionar
en modell (s) = un modelo
73
7C Om barnehagen
Cecilie sitter p stua med en kopp kaffe og leser avisa. Telefonen ringer.
Cecilie:
Hallo?
Inger:
Cecilie:
Inger:
Cecilie:
Inger:
Cecilie:
Inger:
Cecilie:
Det gikk veldig bra. Han var litt sjenert i begynnelsen, men det gikk fort over.
Inger:
Cecilie:
Ja da. Frst var han veldig alvorlig og hilste p alle sammen. S begynte han bygge med
lego sammen med en annen gutt. Alex var veldig nysgjerrig og spurte gutten om mange
forskjellige ting. De lekte veldig godt sammen. Litt seinere kom Alex bort til meg og sa:
Du mamma, n har jeg en ny bestevenn. Han heter Jens!
Inger:
Cecilie:
Inger:
Cecilie:
Ja, jeg kom hjem for ti minutter siden. Etter en time sa Alex til meg: Du mamma, n
kjenner jeg barnehagen. Du kan bare g hjem og kose deg med avisa. Jeg er stor n, vet
du.
Inger:
Cecilie snakker lenge i telefonen. Hun forteller mer om Alex. Han har det veldig bra og virker lykkelig.
Hun forteller ogs om Dina og Benjamin og om huset og naboene.
Det var mange gode nyheter. Mora til Cecilie er glad og fornyd.
Vocabulario
alvorlig (a) = serio/a
ei avis (s) = un peridico
en begynnelse (s) = un principio
en bestevenn (s) = un/a mejor amigo/a
bort (d) = lejos/fuera
bygge (v) = construir
drlig (a) = mal
flott (a) = estupendo
for - siden (p) = hace (aos)
fort (d) = rpido/a
i morges (d) = esta maana
jo = s
en kamerat (s) = un amigo
74
Dina:
Pappa:
Dina:
Ja, for alle kjente hverandre, og jeg kjente nesten ingen, bare Tone og Eva. Jeg var s
nervs!
Pappa:
Dina:
Ja, jeg snakket med mange av jentene i klassen. De spurte mye om Frankrike og Paris.
Noen var ganske nysgjerrige.
Pappa:
Dina:
Jeg traff bare to av dem, en mann og ei dame. Mannen s ganske gammel ut, men han
var snill og veldig koselig. Han het Ole. De bruker fornavn p lrerne her i Norge. Dama
het Ingrid. Hun var noks ung. Hun ble fort sint og sur.
Pappa:
Dina:
Ja. Dessuten var det ikke s rart, for det var ganske mye brk i timen hennes.
Pappa:
Dina:
Vocabulario
bruke (v) = utilizar/usar
et brk (s) = un ruido
dessuten (d) = adems
dum (a) = estpido/a
en elev (s) = un/a alumno/a
et fornavn (s) = un nombre de pila
fornyd (a) = satisfecho/a
frste (d) = primero/a
ganske (d) = bastante
gjr ( gjre) (v) = hacer (en presente)
hennes = su/s (de ella)
hverandre = uno a otro/el uno al otro
i morgen (d) = maana
kjekk (a) = guapo/simptico
ei lekse (s) = una leccin/una tarea
75
Gramtica
VERBOS
El tiempo pasado (el pretrito)
Utilizamos el pretrito cuando queremos describir algo que ocurri en un momento del pasado (por
ejemplo, i gr - ayer):
Hun kjpte ei jakke i gr.
snakke hablar
vente esperar
lage hacer
Pretrito
snakket
ventet
laget
Grupo 2
A estos verbos se les aade la terminacin -te. La mayora de los verbos con una consonante antes de
la -e final del infinitivo pertenecen a este grupo:
Infinitivo
kjpe comprar
spise comar
Pretrito
kjpte
spiste
Observa que tambin hay algunos verbos con consontante doble en el grupo 2:
Infinitivo
begynne empezar
Pretrito
begynte
Grupo 3
A estos verbos se les aade la terminacin -de. Los verbos con v y ei pertenecen a este grupo:
Infinitivo
prve intentar
greie lograr
leie alquilar
Pretrito
prvde
greide
leide
76
Grupo 4
A estos verbos se les aade la terminacin -dde. Los verbos que no terminan en -e en el infinitivo
pertenecen al grupo 4:
Infinitivo
bo vivir
bety significar
Pretrito
bodde
betydde
Verbos irregulares
Los verbos irregulares tienen otras formas. En casi todos los casos hay un cambio voclico en el
pasado:
Infinitivo
dra ir(se)/marchar(se)
drikke beber
finne encontrar
Pretrito
dro
drakk
fant
Pretrito
bli
ponerse/volverse
ble
andar
gikk
ha
tener
hadde
komme
venir/llegar
kom
se
ver
si
decir
sa
sitte
estar sentado
satt
skrive
escribir
skrev
sl p
encender
slo
ta
tomar
tok
treffe
encontrarse/verse
traff
vre
ser/estar
var
77
lreren
lrere
lrerne
un/a profesor/a
el/la profesor/a
profesores
2. . Cuando el substantivo termina en -el, se quita una -e cuando se le aade -er y -ene. La
consonante doble se reduce a una:
en nkkel
nkkelen
nkler
nklene
una llave
la llave
llaves
las llaves
ADJETIVOS
Otras formas
Los adjetivos que terminan en -el y -en, como gammel (viejo) y sulten (hambriento) no siguen las
reglas principales de los adjetivos. Una -e desaparece cuando se le aade el plural -e.
La forma atributiva
Singular
Masculino
Plural
en gammel bil
un coche viejo
en sulten gutt
un chico hambriento
Femenino
Neutro
ei gammel
veske
un bolso viejo
et gammelt bord
gamle biler/vesker/bord
ei sulten jente
una chica
hambrienta
et sultent barn
un nio hambriento/
una nia hambrienta
sultne gutter/jenter/barn
chicos/nios hambrientos,
chicas/nias hambrientas
La forma predicativa
Singular
Masculino
Neutro
Femenino
Plural
Bilen er gammel.
Veska er gammel.
Bordet er gammelt.
El coche es viejo.
El bolso es viejo.
La mesa es vieja.
Gutten er sulten.
Jenta er sulten.
Barnet er sultent.
El chico est
hambriento.
La chica est
hambrienta.
Bilene/veskene/bordene er
gamle.
Los coches/bolsos son
viejos. Las mesas son viejas.
Guttene/jentene/barna er
sultne.
El nio est hambriento. Los chicos/nios estn
La nia est ambrienta. hambrientos. Las chicas/
nias estn hambrientas.
78
Femenino
Neutro
Plural
Mye (mucho) y noe (algo de) se utiliza junto a substantivos incontables (de masa):
Sjefen kommer med mye informasjon.
79
Pronunciacin
Sonidos retroflejos
En noruego hay algunos sonidos del habla que se expresan con una combinacin de consonantes.
Aqu vamos a ver un grupo de cinco sonidos que se articulan con el pice de la lengua curvado hacia
arriba y un poco hacia atrs. La parte inferior del pice de la lengua est tocando la parte interior de
los incisivos superiores. Como la lengua est tocando la parte posterior del alveolo - es decir, la enca
superior, por la parte de dentro entre los dientes y el paladar - estos sonidos se llaman retroflejos
(otro nombre alternativo es consonantes postalveolares). Por lo general, esos sonidos se escriben
como combinacin de la letra < r > con < t, d, n, l , s >. En el alfabeto fontico estos sonidos aparecen
representados con las letras especiales que aparecen abajo:
Secuencia de letras
rpido
/r/ + /t/
//
acabado
/r/ + /d/
//
nios
/r/ + /n/
//
peligroso
/r/ + /l/
//
marzo
/r/ + /s/
//
Los ejemplos arriba mencionados muestran el sonido cuando ocurre dentro de una palabra. El mismo
efecto ocurre cuando /r/ es el ltimo sonido de una palabra y /t, d, n, l, s/ es el primer sonido de la
palabra que sigue. En estos casos los dos sonidos se encadenan y se crea un nuevo sonido. El
proceso, la unin de dos sonidos en uno, se llama asimilacin.
/t, d, n, l, s/
/ , , , , /
m ta
/mo 1t:/
har tatt
/h 1t/
ha tomado
m dra
/mo 1dr:/
har dratt
/h 1rt/
se ha ido
m n
/mo 1no:/
har ndd
/h 1od/
ha alcanzado
m lese
/mo 2le:se/
har lest
/h 1e:st/
ha ledo
m se
/mo 1se:/
har sett
/h 1et/
ha visto
Como hablante de noruego, uno se acostumbra a buscar el sonido /r/ al final de una palabra, ya que
este puede sealar el tiempo presente como en leser, snakker, skriver, spiser. De la descripcin
que hemos hecho arriba, se deduce que el sonido /r/ del presente estar ausente cuando la palabra
que sigue al verbo comienza con /t, d, n, l, s/. Esto significa que la nica seal de presente es el
sonido retroflejo. As que el oyente tiene que reconocer los sonidos / , , , , / como realizaciones
de /r/+/t/, /r/+/d/, etctera.
Como el plural de los substantivos indefinidos tambin terminan en -r (jenter, gutter, biler,
busser), el fenmeno descrito arriba tambin es vlido en estos casos.
80
Extras
7.1 Verbs 1 & 2
Grupo 1
Casi todos los infinitivos que terminan en dos consonantes + e.
Infinitivo vkne (despertarse)
Presente vkner
Pretrito vknet (= vkn + et)
Grupo 2
Casi todos los infinitivos que terminan en una consonante + e.
Infinitivo spise (comer)
Presente spiser
Pretrito spiste (= spis + te)
81
7.2 Verbos 3 y 4
Grupo 3
Casi todos los infinitivos que terminan en -ve or -eie.
Infinitivo prve (alquilar)
Presente prver
Pretrito prvde (= prv + de)
Grupo 4
Casi todos los infinitivos no terminan en -e.
Infinitivo bo (vivir)
Presente bor
Pretrito bodde (= bo + dde)
7.3 Verbos irregulares
Infinitivo, presente, pretrito Espaol
dra, drar, dro
ir/irse/marcharse
g, gr, gikk
andar/ir
ser/estar
tener
ahora
hoy
ayer
la semana pasada
maana
la semana que viene
(por la) maana
(por la) tarde
(por la) tarde/noche
Et timeglass
82
La guardera
Los estudios y el tiempo libre
La escuela
Gramtica principal
Alex:
Ja, jeg har spilt fotball med Jens. Vil du vre med og spille? Du kan vre keeper.
Dina:
Alex:
Pannekaker, jippi!
Alex gir Dina enda en klem, og hun rdmer igjen. Ei dame kommer bort til dem.
Eli:
Dina:
Eli:
Ja, jeg har ftt beskjed om det. Du er heldig, Alex. Du har ei stor og flink sster.
Alex:
Alex:
Mange forskjellige ting. Jeg har syklet og lekt ute sammen med Jens, og jeg har tegnet og
malt litt, og s har barnehagen gtt p tur til biblioteket.
Dina:
Har dere vrt p biblioteket? Du er heldig. Jeg har hatt en kjempekjedelig dag p skolen.
Alex:
Jeg har lnt ei bok om Gubben og katten. Den er ikke kjedelig. Vi kan lese den sammen
etterp. Kan vi det?
Dina:
Alex:
83
Vocabulario
en arm (s) = un brazo
en beskjed (s) = un mensaje
ei bok (s) = un libro
enda (d) = todava
flau (a) = avergonzado/a
ftt ( f) (v) = recibir (participio pasado)
en gubbe (s) = un hombre viejo
g p tur (v) = ir de paseo
gtt ( g) (v) = ir (participio pasado)
heldig (a) = afortunado/a
ei hnd (s) = una mano
jippi = bien!
kaste seg (v) = echarse
en keeper (s) = un portero
kjedelig (a) = aburrido/a
8B P norskkurs
Ben snakker godt norsk, men han er ikke s flink til skrive sprket. Derfor har han bestemt seg for
g p norskkurs. Mandag kveld klokka sju sitter han i et klasserom p Dinas skole. Han har hatt en
lang dag p jobben, og han har spist en tung middag. N sitter han med ei skrivebok, en blyant og et
viskelr p bordet foran seg. Det er rart vre elev igjen.
Lrer:
Ben:
Lrer:
Ben:
Jeg kom hit for en mned siden. Men jeg har bodd her fr. Jeg har studert her.
Lrer:
Ben:
Takk, jeg har hatt en god lrer. Jeg har ei norsk kone.
Lrer:
Aha!
Lreren er flink til undervise, men Ben er ganske trtt etter den tunge middagen og den lange
dagen p jobben. Heldigvis tar de en pause etter tre kvarter. Da snakker han med noen av de andre
deltakerne p kurset. Det er interessant. De kommer fra mange forskjellige land og kan mange
forskjellige sprk. Etter den hyggelige pausen er ikke Ben s trtt lenger.
Den siste timen gr fort. P veien hjem er den nye eleven fornyd. Han har lrt noe nytt, han har
mtt interessante mennesker og han gleder seg allerede til kurset neste mandag.
Vocabulario
aha = aj!
bestemme (v) = decidir
en blyant (s) = un lpiz
en deltaker (s) = un/a participante
derfor (d) = por eso
fr (d) = antes
hit (d) = aqu
hvor lenge = cunto tiempo
et klasserom (s) = un aula
et
et
et
en
et
en
ei
et
84
8C En fin hstdag
Det er en nydelig hstdag. Cecilie er alene hjemme. Ben har kjrt Alex til barnehagen, og Dina har
nettopp gtt p skolen. Cecilie sitter og blar i avisa mens hun tar en kopp kaffe. Hun leser om det
store hstsalget p supermarkedet og om en interessant kunstutstilling. Skal hun dra til byen?
Cecilie kikker ut av vinduet. Nei, det er pent vr, sola skinner, og det er bl himmel. I avisa str det et
vrvarsel for de neste dagene. Det kommer til bli overskyet seinere i dag, og i morgen blir det
kanskje vind og regn. Hun har bestemt seg. Hun vil ut p tur. Fem minutter seinere har hun gjort klar
tursekken.
I garasjen str den nye sykkelen hennes. Cecilie har ikke syklet p mange uker. Dette er en perfekt
dag for sykling i skogen, men hun vil ikke dra alene. Hun ser Anne utenfor og pner vinduet.
Cecilie:
Hei Anne, jeg har tenkt dra p sykkeltur i dag, har du lyst til bli med?
Anne:
Cecilie:
Ben har fortalt meg om ei fin rute oppe i smarka. Han har fulgt den nye skogsveien til
hytta p Skogly. Der har vi vrt flere ganger, men da har vi kjrt bil via Hgsen.
Anne:
Skogly, ja, der er det fint. OK, jeg blir med. Nr og hvor skal vi mtes?
Cecilie:
Vi kan mtes oppe ved den gamle parkeringsplassen om en halvtime. Jeg har allerede gjort
klart det meste. Jeg har pakket ekstra klr i tursekken og tatt med frukt og sjokolade. Ja,
og s har jeg kokt kaffe.
Anne:
Vocabulario
en
ei
en
et
ei
et
ei
en
en
en
et
en
en
ei
en
en
et
85
8D Et friminutt
Dina har gtt p Fjordvik ungdomsskole i to uker n. Hun gr p 9. trinn, i klasse 9B. Det er 23 elever i
klassen hennes, og hun kjenner alle ganske bra. N er det friminutt, og Dina str og snakker med
Tone og Eva. Tone spr om Dina liker seg p skolen.
Dina:
Ja, jeg liker g p denne skolen. Den er ikke s stor, og alle er veldig hyggelige. Men mye er
forskjellig fra skolen min i Frankrike.
Tone:
Dina:
Der var det mer disiplin, og s hadde vi utrolig mange lekser! Her har vi nesten ingen lekser.
Eva:
Jeg synes at vi har mange lekser. Vi har hatt tre prver den siste uka, og i morgen har vi
engelskprve. Jeg liker ikke engelsk. Matematikk og samfunnsfag er mine favorittfag. Hvilke
fag liker du best, Dina?
Dina:
Samfunnsfag er OK, men matematikk er ikke s gy. Jeg liker sprk og historie. Norsk er litt
vanskelig for meg fordi jeg har bodd i Frankrike s lenge. Mamma sier at jeg m ve p
skrive norsk. Men fransk er kjempelett!
Eva:
Ja, du fr gode karakterer i fransk uten jobbe. Det er urettferdig! Men hva skal vi ha neste
time?
Tone:
Vi skal ha naturfag med Ingrid. Det er s kjedelig. Hun str alltid ved tavla og snakker. Har
dere gjort leksene?
Dina:
Tone:
Ja, p torsdag fikk vi en lang og en kort tekst og to oppgaver. Vi skulle lese den lange teksten
og gjre begge oppgavene.
Dina:
Oi! Det har jeg glemt. Jeg var opptatt med lage pannekaker med Alex i gr.
Eva:
Vocabulario
en
en
et
et
et
ei
en
en
et
86
Gramtica
VERBOS
El presente perfecto
El presente perfecto (como ha comprado) se forma con el verbo ha (haber/tener) y el participio del
verbo principal: har + kjpt = har kjpt.
Utilizamos el presente perfecto cuando:
1. Queremos enfocarnos en las consecuencias de un evento pasado y no en el momento en el que
ocurri:
Jens har vrt hjemme hos Alex.
Jens ha estado en casa de Alex. (Consecuencia: Conoce a la familia de Alex.)
2. Una accin que comenz en el pasado y que an contina:
Ben har vrt i Fjordvik i tre mneder.
Ben ha estado en Fjordvik tres meses. (Y sigue viviendo all.)
Para expresar la duracin, el noruego emplea el presente perfecto. En espaol se una el presente.
Hvor lenge har du bodd i Norge?
Cunto tiempo hace que vives en Noruega?
snakke hablar
vente esperar
lage hacer
Pasado
snakket
ventet
laget
Presente perfecto
har snakket
har ventet
har laget
87
Grupo 2
A estos verbos se les aade la terminacin -t.
Infinitivo
kjpe comprar
spise comer
begynne empezar
Pasado
kjpte
spiste
begynte
Presente perfecto
har kjpt
har spist
har begynt
Grupo 3
A estos verbos se les aade la terminacin -d.
Infinitivo
prve intentar
greie lograr
leie alquilar
Pasado
prvde
greide
leide
Presente perfecto
har prvd
har greid
har leid
Grupo 4
A estos verbos se les aade la terminacin -dd.
Infinitivo
bo vivir
bety significar
Pasado
bodde
betydde
Presente perfecto
har bodd
har betydd
Verbos irregulares
Los verbos irregulares tienen otras formas:
Infinitivo
dra irse/viajar
drikke beber
finne encontrar
Pasado
dro
drakk
fant
Presente perfecto
har dratt
har drukket
har funnet
ponerse/volverse
quemar
irese/viajar
beber
morir
encontrar
entender
contar/narrar
continuar
recibir
Presente
Pasado
Participio
blir
brenner
drar
drikker
dr
finner
forstr
forteller
fortsetter
fr
ble
brant
dro
drakk
dde
fant
forsto
fortalte
fortsatte
fikk
blitt
brent
dratt
drukket
ddd
funnet
forsttt
fortalt
fortsatt
ftt
88
gi
gjre
g
ha
hete
hjelpe
komme
le
legge
ligge
mte
se
selge
sette
si
sitte
skrive
sove
sprre
st
synge
ta
treffe
velge
vite
vre
dar
hacer
ir/andar
tener/haber
llamarse
ayudar
venir
rer
poner
estar tumbado
encontrarse/reunirse
ver
vender
poner/colocar
decir
sentarse
escribir
dormir
preguntar
estar de pie
cantar
tomar
verse/alcanzar
elegir
saber
ser/estar
gir
gjr
gr
har
heter
hjelper
kommer
ler
legger
ligger
mter
ser
selger
setter
sier
sitter
skriver
sover
spr
str
synger
tar
treffer
velger
vet
er
ga(v)
gjorde
gikk
hadde
het
hjalp
kom
lo
la
l
mtte
s
solgte
satte
sa
satt
skrev
sov
spurte
sto(d)
sang
tok
traff
valgte
visste
var
gitt
gjort
gtt
hatt
hett
hjulpet
kommet
ledd
lagt
ligget
mtt
sett
solgt
satt
sagt
sittet
skrevet
sovet
spurt
sttt
sunget
tatt
truffet
valgt
visst
vrt
Verbos auxiliares
Infinitivo
Presente
Pasado
Participio
skulle
ir a (+inf)/deber
skal
skulle
skullet
ville
querer
vil
ville
villet
kunne
poder
kan
kunne
kunnet
mtte
tener que
mtte
mttet
burde
deber
br
burde
burdet
El futuro
En el Captulo 3 aprendimos que el futuro se puede expresar con skal + infinivo. Esta construccin
implica que hay una intencin de realizar la accin futura:
Jeg skal reise til Oslo p torsdag.
89
Cuando no hay tal intencin, utilizamos a menudo komme til + infinitivo (con la ):
Det kommer til bli overskyet i dag.
Te va a gustar la escuela.
ADJETIVOS
Como vimos en los Captulos 5 y 6, los adjetivos aparecen en las siguientes posiciones:
como atributos (delante de) que describen substantivos indefinidos:
en stor bil
bilen er stor
En en stor bil el adjetivo va colocado delante del substantivo en su forma indefinida. No obstante, los
adjetivos atributivos tambin pueden describir substantivos definidos (por ejemplo, el coche grande).
En estos caso los adjetivos llevan la terminacin -e (como en la forma del plural).
Adems, los adjetivos tienen que llevar los artculos definidos den, det y de, que concuerdan en
gnero y nmero con el substantivo: den + store + bilen = den store bilen (el coche grande).
La llamada construccin definida doble es especial. En espaol slo hay un elemento que expresa la
forma definida (el coche grande). En noruego, la forma definida se marca dos veces: primero con el
artculo definido (den, det, de) y luego con la forma definida del substantivo (bilen).
Singular
Masculino
Femenino
Neutro
Plural
en stor bil
un coche grande
ei stor lue
un gorro grande
et stort bord
una mesa grande
store biler/luer/bord
coches/gorros/mesas grandes
de store bilene/luene/bordene
los coches/gorros grandes, las
mesas grandes
Plural
Femenino
Neutro
en liten bil
un coche
pequeo
ei lita lue
un gorro
pequeo
et lite skjerf
una bufanda
pequea
sm biler/luer/skjerf
coches/gorros pequeos, bufandas
pequeas
de sm bilene/luene/skjerfene
los coches/gorros pequeos, las bufandas
pequeas
90
1. La oracin principal
La oracin principal es una oracin independiente. El verbo (verbo conjugado) es el segundo
elemento en ella, excepto en las preguntas sin interrogativos, donde el verbo aparece en la primera
posicin:
De bor i Fjordvik.
Hvor jobber han?
Gr han p norskkurs?
Los adverbios como ikke (no) se colocan despus del verbo:
Dina kommer ikke fra England.
Alex gr ikke p skolen.
Ben snakker ikke tysk.
Las conjunciones og (y) y men (pero) unen oraciones principales:
Dina bor i Fjordvik, og hun gr p skolen.
Alex liker ikke norsk ost, men han liker fransk ost.
2. La oracin subordinada
Una oracin subordinada es una oracin dependiente. Normalmente, es parte de la oracin principal.
Una oracin subordinada comienza normalmente con una conjuncin subordinante. En el Captulo 8
te presentamos tres de ellas:
fordi
porque
at
que
om
si
fordi
Mamma sier
at
Tone spr
om
at
91
Una oracin subordinada tambin puede colocarse delante de la oracin principal. Entonces, el verbo
de la oracin principal ir justo despus de la oracin subordinada:
Norsk er vanskelig for meg fordi jeg har bodd i
Frankrike.
Pronunciacin
Reducciones
En el Captulo 4 presentamos las letras mudas, es decir, consonantes que se escriben, pero que no
representan ningn sonido. En algunos casos se escribe la vocal e, pero no se pronuncia. Si una /e/
aparece en una slaba no acentuada prosdicamente entre /t, d, n, l, s/ y /n/, no se pronuncia. La /n/
final se convierte entonces en la segunda slaba y debe ser pronunciada claramente. Cuando
pronuncies estas palabras ve diretamente desde las /t, d, n, l, s/ al final de la slaba hasta la /n/ de la
siguiente.
Pronunciacin cuidadosa
Pronunciacin normal
/2tretn/
/1bi:len/ el coche
/1
/1bi:ln/
para los nmeros 13 a 19 (tretten, fjorten, femten, seksten, sytten, atten, nitten)
cuando los substantivos masculinos que terminan en /t, d, n, l, s/ en su forma bsica forman el
singular definido
en hatt hatten el sombrero
en bod boden el cobertizo
en vin vinen el vino
en bil
bilen
el coche
92
bilene
en buss bussene
Extras
8.1 Verbos regulares
Grupo 1
Infinitivo
Presente
sykler
Pretrito
syklet
leke (jugar)
Presente
leker
Pretrito
lekte
prve (intentar)
Presente
prver
Pretrito
prvde
93
Grupo 4
Infinitivo
bo (vivir)
Presente
bor
Pretrito
bodde
ei arbeidsbok
un libro de
ejercicios
et viskelr
una goma de borrar
ei tekstbok
un libro de
texto
ei tavle
una pizarra
ei ordbok
un diccionario
et klasserom
una aula
en blyant
un lpiz
et auditorium
un auditorio
en penn
un bolgrafo
et sprklaboratorium / en sprklab
un laboratorio de idiomas
94
andar/ir
95
9 El trabajo
Lo que hay que aprender
Encontrar un substituto
Asignar un proyecto
Un chequeo mdico
Escribir sobre las profesiones
Gramtica principal
Posesivos
Substantivos compuestos
Oraciones con som (relativos: quien/que)
Alex:
Eli:
, s flink du er! Men hvor er stvlene dine? Du kan ikke g p tur i joggesko.
Alex:
De ligger i sekken.
Eli:
Greit. Ta med sekken inn, og sett den under setet ditt. S kan du ta p deg stvlene dine
fr du gr av bussen.
Eli:
Absolutt ikke. Bussen gr ikke fr klokka ni, det er nesten et kvarter igjen. Men vikaren
vr har ikke kommet enn. Jeg hper han kommer snart.
Mamma:
Eli:
Ja, og heldigvis har jeg ftt tak i Erik. Ungene kjenner ham fra fr, og de liker ham godt.
Mamma:
Eli:
Ha det bra!
96
Vocabulario
et
en
et
en
en
en
en
en
9B Et nytt prosjekt
Det er tirsdag klokka halv tre, og Ben sitter p mterommet. Sjefen har kalt inn til et mte for
diskutere et nytt prosjekt. Hun har med en mann som de ikke har sett fr. Hvem er det? tenker
Ben. S tar sjefen ordet.
Sjefen:
Hei. Det var bra at alle kunne komme. Vi har besk av Mathisen fra Rnne Bygg AS i
dag. Han lurer p om vi kan hjelpe dem med et byggeprosjekt. Jeg gir ordet til Mathisen
slik at han kan presentere prosjektet selv.
Mathisen gir en presentasjon av prosjektet. Det er veldig stort. Firmaet hans skal bygge et nytt
kjpesenter utenfor Fjordvik, og n trenger de konsulenthjelp. Det er mye ta hensyn til bde nr
det gjelder planlegging og gjennomfring.
Ben synes at prosjektet hres interessant ut, og han har noen sprsml.
Ben:
Mathisen:
Ben:
Mathisen:
Ben og kollegaene diskuterer lenge med Mathisen. Firmaet deres har mye gjre n, men det er
vanskelig si nei til et s stort prosjekt. Heldigvis er det en ganske lang planleggingsperiode.
Sjefen:
Dette er et stort prosjekt, men jeg er ganske sikker p at vi kan klare vr oppgave innen
tidsfristen. Vi diskuterer dette litt mer, og s kontakter vi deg i neste uke, Mathisen. Er
det greit?
Mathisen:
97
Det er viktig at vi ser p dette med en gang. Kan du tenke deg vre prosjektleder, Ben?
Ben:
Etter mtet er Ben stolt. Han har ftt ansvaret for et prosjekt. N gleder han seg til komme hjem og
fortelle det til Cecilie.
Vocabulario
et
et
en
et
et
en
et
et
ei
et
en
en
en
et
et
9C Fjordvik sykehus
Cecilie arbeider som sykepleier p Fjordvik sykehus. Hun liker jobben selv om dagene ofte kan vre
stressende. Hun er glad i mennesker og er ikke redd for utfordringer. I den frste tida arbeidet hun
med pasienter som trengte yeblikkelig hjelp. Da var jobben overvke og pleie pasienter som var
akutt og kritisk syke. N arbeider hun vanligvis med pasienter som kommer inn til underskelse eller
kontroll. Hun tar forskjellige prver som gr til analyse. Hver dag veileder og behandler hun pasienter
med kroniske sykdommer.
Hun bruker mye tid foran datamaskinen for fylle ut og sende skjemaer og journaler. Dessuten er
det mye kommunikasjon med pasienter p telefon og e-post. Da hun arbeidet p sykehuset i
Frankrike, var det ikke slik. Der var hun i direkte kontakt med pasientene hele arbeidsdagen.
En pasient sitter og venter:
Cecilie:
Marit:
Cecilie:
98
Marit:
Cecilie:
Det vil kanskje gjre litt vondt nr jeg stikker, men det gr ganske fort.
Marit:
Cecilie:
Cecilie finner en blodre og tar en blodprve. Nr hun er ferdig, setter hun p bomull og et plaster.
Cecilie:
Snn, n er jeg ferdig. Hold armen byd en liten stund. Fler du deg svimmel?
Marit:
Cecilie:
Marit:
Etter to minutter gr pasienten ut. Imens har Cecilie merket prvene med navn og koder. S fyller
hun ut noen skjemaer og sender prvene til laboratoriet.
Vocabulario
en
et
en
en
en
en
en
en
en
et
9D Klasseavis
Ole er lrer i norsk og samfunnsfag i Dinas klasse. De skal lage ei avis i timene hans denne uka. Avisa
skal handle om yrker og arbeidsliv. Ole sier at elevene skal vre journalister og finne informasjon
selv. Men de kan samarbeide, og de kan velge hvilke yrker som de vil skrive om.
Tone vil intervjue en pilot. Thomas vil skrive om en profesjonell fotballspiller. Eva vil intervjue Justin
Bieber om hvordan det er vre popstjerne, men hun finner ikke telefonnummeret hans. Hun finner
heller ikke adressa hans, og lreren vil ikke hjelpe henne. Tenk p vanlige yrker ogs, sier Ole.
99
Tenk p bakere og bnder, fiskere og frisrer, selgere og servitrer. Det er ogs mange vanlige yrker
som er spennende.
Dina tenker p mamma som er sykepleier og pappa som er ingenir. Hun vil ikke bli ingenir, for hun
hater matematikk. Hun vil ikke bli sykepleier heller, for hun liker ikke se blod. Da kan hun heller ikke
bli lege. Men hun vil gjerne ha ei nyttig utdanning som kan gi henne en interessant jobb og god lnn.
Dina ser p Ole. Ole har en jobb som passer til ham. Han har store kunnskaper om sprk og samfunn.
Han er veldig engasjert i fagene, og han greier gjre elevene nysgjerrige og interesserte. Han er
flink til forklare vanskelige ting. Dessuten er han interessert i elevene. Vi forstr at han liker oss,
tenker Dina.
Dina vil skrive en artikkel om lreryrket. Kanskje passer det for henne ogs?
Vocabulario
et
en
en
en
en
en
en
ei
en
Gramtica
DETERMINATIVOS
Posesivos
Los posesivos ofrecen informacin sobre quin posee algo. Si el dueo es jeg (yo), indicas la posesin
utilizando min, mi o mitt dependiendo del gnero del substantivo posedo. Si el substantivo
posedo est en plural, utiliza mine:
Faren min er lrer.
Mi padre es profesor.
Mi casa es vieja.
100
Los posesivos din (tu/tuyo) y vr (nuestro) tambin concuerdan en nmero y gnero con el
substantivo, mientras que hans (su/suyo - de l), hennes (su/suyo - de ella) y deres (vuestro) no
varan.
El que posee
Masculino
Femenino
Neutro
Plural
yo
faren min
mi padre
mora mi
mi madre
huset mitt
mi casa
bkene mine
mis libros
faren din
tu padre
mora di
tu madre
huset ditt
tu casa
bkene dine
tus libros
faren hans
su padre
mora hans
su madre
huset hans
su casa
bkene hans
sus libros
ella
faren hennes
su padre
mora hennes
su madre
huset hennes
su casa
bkene hennes
sus libros
nosotros/nosotras
faren vr
nuestro padre
mora vr
nuestra madre
huset vrt
nuestra casa
bkene vre
nuestros libros
vosotros/vosotras
faren deres
vuestro padre
mora deres
vuestra madre
huset deres
vuestra casa
bkene deres
vuestros libros
ellos/ellas
faren deres
su padre
mora deres
su madre
huset deres
su casa
bkene deres
sus libros
En noruego, los posesivos se pueden colocar o bien antes del objeto posedo, como en la tabla de
arriba, o bien despus del objeto posedo: faren min o min far.
Observa que el substantivo toma la forma definida en el primer caso, mientras que en el segundo
toma la forma indefinida:
faren min
pero
min far
mora di
pero
di mor
huset hennes
pero
hennes hus
bkene vre
pero
vre bker
faren deres
pero
deres far
101
SUBSTANTIVOS
Substantivos compuestos
Algunas veces, dos o ms substantivos se necesitan para dar una descripcin precisa de un objeto. En
estos casos, los substantivos se escriben en una palabra en noruego. La ltima parte del substantivo
compuesto te dice qu tipo de cosa es, mientras que la primera parte te ofrece informacin precisa:
et mte + et rom =
et mterom
(una sala de reuniones, una habitacin para reuniones)
et prosjekt + en leder =
en prosjektleder
(un jefe de proyecto, un jefe de un proyecto)
En algunos substantivos compuestos se utiliza una -s- o una -e- para combinar las palabras:
en tid + en frist =
et barn + en hage =
Las oraciones relativas son oraciones subordinadas; por eso, los adverbios como ikke se colocan
delante del verbo en las oraciones relativas:
Jeg har en bil som ikke er ny.
En los ejemplos de arriba, som es tambin el sujeto de la oracin relativa. Si som no funciona como el
sujeto en la oracin relativa, el sujeto tiene que ir directamente despus de som, como con cualquier
conjuncin subordinante:
Jeg har en bil som jeg kjpte i juni.
102
Da - nr = cuando
Tanto da como nr significan cuando.
Utilizamos da para hablar sobre un evento nico o un periodo continuo de tiempo en el pasado:
Alex traff Jens da han begynte i barnehagen.
Alex conoci a Jens cuando empez en la guardera.
Utilizamos nr para hablar de acciones habituales o repetidas, incluso acciones repetidas en el
pasado:
Jeg liker slappe av nr jeg kommer hjem fra jobben.
Me gusta relajarme cuando llego a casa despus del trabajo.
Jeg likte alltid slappe av nr jeg kom hjem fra jobben.
Siempre me gust relajarme cuando llegaba a casa despus del trabajo.
Tambin utilizamos nr para referirnos a acciones en el futuro:
Jeg skal ta eksamen nr kurset er ferdig.
Voy a hacer el examen cuando termine el curso.
Pronunciacin
El habla continua
La pronunciacin en noruego tiene otros elementos caractersticos aparte de los sonidos del habla,
las vocales largas y cortas, la acentuacin y el tono. Otro elemento que es importante aprender es el
llamado habla continua. Lo tpico del noruego es que una palabra se conecta directamente con la
palabra anterior y con la que la sigue. Esta conexin de palabras se puede ilustrar de la siguiente
manera:
Han snakker engelsk.
Han-snakker-engelsk.
Esta frase debe sonar como una cadena continua de sonidos (las letras en negrita indican las slabas
acentuadas):
Hansnakkerengelsk.
Hun-er-ikke-engelsk.
103
Si este sonido se aade al noruego, se producirn paradas frecuentes en el habla que destruirn la
fluidez esperada.
Otras lenguas, por ejemplo el espaol, no aceptan palabras que empiecen con /s/+otra consonante
(como /p, t, k/). En espaol, la secuencia /s/+consonante tiene que ir precedida de una vocal, la /e/.
Si se hace esto en noruego, se crearn nuevas slabas que no se esperan y que destruirn la fluidez
esperada.
Noruego
Ingls
Espaol
Spania
Spain
Espaa
student
student
estudiante
skole
school
escuela
Otras lenguas, por ejemplo el persa, combinan los dos fenmenos mencionados arriba. En este caso
la secuencia /s/+consonante tambin tiene que ir precedida de una vocal, la que a su vez ir
precedida de una parada glotal.
Noruego
Ingls
spa
spa
espa
student
student
estudent
skole
school
eskole
Cuando se habla noruego, tambin hay que prestar atencin al fenmeno relacionado con /r/ + /t, d,
n, l, s/ que hemos mencionado anteriormente. Si una palabra termina en /r/ y la siguiente comienza
con /t, d, n, l, s/, el sonido se asimila resultando en / , , , , /.
Secuencia de letras
<rt> come en er to
son dos
/r/ + /t/
//
/'u/
eso es
/r/ + /d/
//
/'e/
<rn> come en er ny
es nuevo
/r/ + /n/
//
/'y/
es un poco
/r/ + /l/
//
/'it/
est enfermo
/r/ + /s/
//
/'yk/
104
Extras
9.1 Substantivos compuestos
Del mismo gnero:
en buss (autobs) + en sjfr (conductor)
en bussjfr (conductor de autobs)
et regn (lluvia) + et ty (ropa)
et regnty (impermeable)
De gneros diferentes - se utiliza el gnero del ltimo substantivo:
et fjell (montaa) + en tur (paseo)
en fjelltur (paseo por la montaa)
en bagasje (equipaje) et rom (espacio)
et bagasjerom (maletero)
Substantivo compuesto + substantivo:
en barnehage (guardera) + en lrer (profesor)
en barnehagelrer (profesor/a de guardera)
Una -e o s extra:
et barn (nio/a) + en hage (jardn)
en barnehage (guardera)
ei avdeling (departamento) + en leder (jefe)
en avdelingsleder (jefe de departamento)
Verbo + substantivo:
jogge (correr) + ei sko (zapato)
ei joggesko (zapatillas de correr)
9.2 Som (que)
Som significa que o quien:
Hun har med en mann som kommer fra Rnne Bygg AS.
(Ella) se ha trado a un hombre, quien viene de la empresa Rnne Bygg AS.
Det er et firma som skal bygge et nytt kjpesenter.
Es una empresa que va a construir un centro comercial nuevo.
105
Det hres ut som Justin Bieber. Det kommer til gjre litt vondt.
Suena como Justin Beiber.
Va a doler un poco.
Hun str opp klokka sju.
Se levanta a las siete.
9.4 Ikke heller (tampoco)
La expresin negativa correspondiente al adverbio ogs (tambin) es ikke heller (tampoco):
Jeg liker kaffe. Jeg liker te ogs.
Me gusta el caf. Tambin me gusta el t.
Jeg liker ikke kaffe. Jeg liker ikke te heller / jeg liker heller ikke te.
No me gusta el caf. Tampoco me gusta el t.
106
107
Gramtica principal
Adjetivos - comparacin
El posesivo reflexivo sin
Preposiciones en expresiones temporales
Alex:
Pappa:
Alex:
Ben stryker ham over panna. Alex er varm. I gr var han litt slapp, og han hostet litt fr han la seg. N
er det er tydelig at gutten har feber. Ben tar temperaturen, og termometeret viser over 39 grader.
Ben gir ham litt vann fr han legger Alex ved siden av Cecilie.
Mamma:
Pappa:
Alex er syk. Han har over 39 i feber. Han sier at han har vondt i magen, og han hoster og
puster tungt.
Mamma:
Pappa:
Mamma:
Pappa:
Mamma:
Alex:
Mamma:
Jeg tror ikke at det er noe med magen. Kan jeg f se p ryggen din?
Alex:
108
Mamma:
Robin? Da har han kanskje smittet deg. Jeg tror at du blir bedre snart. Ben, jeg skal
forresten p et kurs i dag, kan du vre hjemme med Alex?
Pappa:
OK.
Mamma:
Jeg gr og legger meg i senga til Alex slik at jeg kan sove litt mer.
Alex sovner, men han sover urolig og kaster seg fram og tilbake. Ben fr ikke sove. Nr klokka er sju,
str han opp og vekker de andre. Alex sover, Ben kjenner at feberen ikke har blitt hyere.
Vocabulario
en
en
en
en
en
en
ei
ei
ei
en
en
en
en
et
et
en
Ben:
Hei, det er Ben som ringer. Alex er syk. Jeg m vre hjemme med ham i dag.
John:
Ben:
Takk. Jeg vet ikke om jeg kan komme p jobb i morgen heller, men jeg kommer i alle fall p
fredag.
John:
Ben:
John:
Nei, det er nok med egenmelding. Hvis du blir hjemme i mer enn tre dager, m du levere
legeerklring. Bde far og mor kan vre hjemme med sykt barn 10 dager i ret, alts 20
dager til sammen.
Ben:
109
John:
Ja. Men hva er i veien med Alex, forresten? Jeg hper at det ikke er noe alvorlig.
Ben:
Nei, jeg tror ikke det. Cecilie tror at det er influensa, og hun sier at det er veldig vanlig p
denne tida av ret. Det er jo s drlig vr.
John:
Ja, huff! Vret er virkelig surt. Jeg tar tran og C-vitaminer. Det er viktig for helsa om hsten
og vinteren.
Ben:
Jeg synes ikke at tran smaker s godt, men jeg tar trankapsler.
S snakker de litt mer om vret. For noen uker siden var det en kort periode med fint vr. Ellers har
det vrt mye drlig vr i hst. Det har vrt kaldere enn normalt med mye vind, regn og tke. John
synes at det er den drligste hsten p mange r.
Ben:
Sier du det? Men jeg lurer p om jeg skal ta en tur innom kontoret i ettermiddag for hente
den brbare PC-en min slik at jeg kan jobbe litt hjemmefra.
John:
Da ses vi kanskje. Jeg skal jobbe overtid i dag. Du fr si god bedring til Alex.
Ben:
John:
Ha det.
Alex vkner og fler seg bedre enn i natt. N har han lyst til se p tegnefilm. Ben setter seg sammen
med ham i sofaen og setter p NRK Super. N skal de kose seg!
Vocabulario
alts (d) = es decir
ei bedring (s) = una mejora
brbar (a) = porttil
en brbar PC (s) = un ordenador porttil
et C-vitamin (s) = una vitamina C
drligst (a) = el/la peor
ei egenmelding (s) = una baja por enfermedad (sin
certificado mdico)
ellers = por lo dems
enn = que (en comparaciones)
et fall (s) = una cada
en far (s) = un padre
en fredag (s) = un viernes
ei helse (s) = una salud
hjemmefra (d) = desde casa
huff = Ay!
hvis = si
en hst (s) = un otoo
i alle fall = de todas formas
innom (p) = por
en legeattest (s) = un certificado mdico
ei legeerklring (s) = un certificado
mdico
levere (v) = entregar
normal (a) = normal
NRK (Norsk rikskringkasting) (s) =
la Cadena de Televisin Noruega
en ordning (s) = un sistema/arreglo
ei overtid (s) = una(s) hora(s) extra
en periode (s) = un periodo
smake (v) = saber (para comida)
super (a) = sper
en tegnefilm (s) = unos dibujos animados
til sammen = en total
ei tran (s) = un aceite de hgado de bacalao
en trankapsel (s) = una cpsula de aceite
de hgado de bacalao
travel (a) = ocupado/a
ei tke (s) = una niebla
videre (a) = ms adelante
en vinter (s) = un invierno
virkelig (d) = realmente
s = sustantivo, v = verbo, a = adjetivo, d = adverbio, p = preposicin
110
Sissel:
Hei, Cecilie!
Cecilie:
Sissel:
Nei, du skjnner, jeg har s vondt i ei tann. Jeg har nesten ikke sovet i natt.
Cecilie:
Sissel:
Cecilie:
Sissel:
Kan du se noe?
Sissel stikker en finger inn i munnen sin, trekker leppene til side og peker p en av tennene sine.
Cecilie kikker inn i munnen hennes.
Cecilie:
Jeg ser ikke noe spesielt, men jeg synes at du skal ringe likevel.
Sissel:
Ja, jeg tror at jeg m det. Kan du ta over i skranken hvis jeg fr tannlegetime i dag?
Cecilie:
Dessverre, det kan jeg ikke. Jeg skal p kurs i avansert hjerte- og lungeredning. Det starter
klokka 10 og varer hele resten av dagen.
Sissel:
Men det kurset kan du ta neste mned, ogs. Jeg vet om flere sykepleiere som skal ta det
samme kurset da.
Cecilie:
Hr Sissel, ring tannlegen frst, s kan vi snakke om det etterp. Har du forresten tatt noe
smertestillende?
Sissel:
Ja, da jeg kom i morges, tok jeg noen tabletter fra medisinskapet.
Sissel ringer tannlegen sin. Han spr om hun har en hevelse. Nei, jeg tror ikke det, svarer hun mens
hun ser p Cecilie. Tannlegen sier at hun kan f en time neste dag, og at hun kan ta noen
smertestillende tabletter imens. Han kan sende en resept til et apotek hvis hun trenger det. Det
trenger ikke Sissel, men hun vil gjerne avtale en time til dagen etter.
Cecilie puster ut. Da kan hun g p kurset sitt uten risikere at Sissel blir sur.
Vocabulario
avansert (a) = avanzado/a
en finger (s) = un dedo
frisk (a) = sano/a
en hevelse (s) = una inflamacin
et hjerte (s) = un corazn
ei leppe (s) = un labio
ei lunge (s) = un pulmn
ei lungeredning (s) = una reanimacin
cardiopulmonar
et medisinskap (s) = un armario de medicinas
en munn (s) = una boca
peke (v) = apuntar
en resept (s) = una receta
en rest (s) = un resto
risikere (v) = arriesgarse
sin = su; suyo/a
en
en
ei
en
en
111
Vocabulario
en
et
en
en
ei
et
en
en
en
et
en
en
en
et
112
Gramtica
DETERMINATIVOS
Posesivos
sin - si - sitt - sine
En el Captulo 9 te presentamos los posesivos - las diferentes formas de min (mi/mis), din (tu/tuyo),
vr (nuestro), hans (su/suyo - de l), hennes (su/suyo - de ella) y deres (vuestro).
En la tercera persona del singular y del plural, no obstante, hay un posesivo reflexivo, sin. Se utiliza
cuando el sujeto de la oracin posee el objeto, mientras que la otra forma se utiliza cuando el sujeto
no es dueo del objeto:
Sissel ringer tannlegen sin.
Sissel llama a su (propio) dentista.
Sissels tannlege
Cecilies tannlege
El posesivo reflexivo concuerda en gnero y nmero con el substantivo posedo, donde sin es la
forma masculina del singular, si es femenino singular, sitt es la forma neutra singular y sine es la
forma plural.
El que posee
Masculino
Femenino
Neutro
Plural
yo
faren min
mi padre
mora mi
mi madre
huset mitt
mi casa
bkene mine
mis libros
faren din
tu padre
mora di
tu madre
huset ditt
tu casa
bkene dine
tus libros
faren hans
su padre
faren sin
su (propio) padre
mora hans
su madre
mora si su
(propia) madre
huset hans
su casa
huset sitt
su (propia) casa
bkene hans
sus libros
bkene sine
sus (propios) libros
ella
faren hennes
su padre
faren sin
su (propio) padre
mora hennes
su madre
mora si
su (propia) madre
huset hennes
su casa
huset sitt
su (propia) casa
bkene hennes
sus libros
bkene sine
sus (propios) libros
nosotros/
nosotras
faren vr
nuestro padre
mora vr
nuestra madre
huset vrt
nuestra casa
bkene vre
nuestros libros
vosotros/
vosotras
faren deres
vuestro padre
mora deres
vuestra madre
huset deres
vuestra casa
bkene deres
vuestros libros
ellos/ellas
faren deres
su padre
faren sin
su (propio) padre
mora deres
su madre
mora si
su (propia) madre
huset deres
su casa
huset sitt
su (propia) casa
bkene deres
sus libros
bkene sine
sus (propios) libros
113
Otros ejemplos:
Sissel kikker inn i munnen sin.
Sissel mira dentro de su boca.
Sissels munn
Cecilies munn
Sissels skrivebord
Sissels tann
Sissels tenner
pero
Sujeto
Objecto
Hun fr hjelp av tannlegen sin.
ADJETIVOS
Comparaciones
La regla general para la comparacin es la siguiente:
Positivo
Comparativo
+ enn (que)
Superlativo
fin
finere
finest
kald
kaldere
kaldest
varm
varmere
varmest
Ejemplos:
Vinteren er kald i Fjordvik.
114
Excepciones
1) A los adjetivos que terminan en -(l)ig y -som solo se les aade -st para crear el superlativo:
Positivo
Comparativo
+ enn (que)
Superlativo
billig
billigere
billigst
barato
hyggelig
hyggeligere
hyggeligst
agradable
morsom
morsommere
morsomst
divertido/gracioso
Positivo
Comparativo
+ enn (que)
Superlativo
travel
travlere
travlest
ocupado
moden
modnere
modnest
maduro
vakker
vakrere
vakrest
bonito
3) Muchos adjetivos que terminan en -sk y los adjetivos que terminan en -e se comparan
con mer (ms) y mest (el ms).
Los participios que funcionan como adjetivo (por ejemplo, bermt), varias palabras largas y algunas
palabras extranjeras tambin forman el comparativo de la misma manera:
Positivo
Comparativo
+ enn (que)
Superlativo
praktisk
mer praktisk
mest praktisk
prctico
moderne
mer moderne
mest moderne
moderno
bermt
mer bermt
mest bermt
famoso
interessant
mer interessant
mest interessant
interesante
absurd
mer absurd
mest absurd
absurdo
Comparativo
+ enn (que)
Superlativo
gammel
eldre
eldst
viejo
god/bra
bedre
best
bueno
ille
verre
verst
malo
lang
lengre
lengst
largo
115
liten
mindre
minst
pequeo
stor
strre
strst
grande
tung
tyngre
tyngst
pesado
ung
yngre
yngst
joven
mange
flere
flest
muchos
mye
mer
mest
mucho
Ejemplos:
Cecilie er ung.
Cecile es joven.
Alex er yngst.
Alex es el ms joven.
Observa lo siguiente:
1) La forma comparativa no vara. El gnero y el nmero (plural o singular) del substantivo no
importa:
Dina er yngre enn Cecilie.
Alex er yngre enn Dina.
Alex og Dina er yngre enn Cecilie.
2) Cuando la forma superlativa va colocada delante de un substantivo definido, los adjetivos
terminan en -e. Adems, hay que utilizar el artculo definido den, det y de, que concuerda en gnero
y nmero con el substantivo (mira tambin la seccin Adjetivos, la construccin definida doble en el
Captulo 8):
den yngste jenta
la chica m joven
de beste bkene
los mejores libros
3) Cuando la forma superlativa aparece como predicado despus de verbos como vre (ser/estar),
podemos utilizar la forma indefinida o la definida del superlativo:
Alex er yngst i familien. Alex er den yngste i familien.
Alex es el ms joven de la familia.
4) Utilizamos la forma superlativa cuando comparamos dos elementos:
Hvem er eldst/den eldste, Dina eller Alex?
Quin es mayor/el ms mayor, Dina o Alex?
Hvilken jakke er billigst/den billigste, den rde eller den svarte?
Qu chaqueta es ms barata/la ms barata, la roja o la negra?
Hvilken by er strst/den strste, Trondheim eller Oslo?
Qu ciudad es ms grande/la ms grande, Trondheim u Oslo?
116
ADVERBIOS
Un adverbio describe un verbo, mientras que un adjetivo describe un substantivo o un pronombre.
Formamos los adverbios utilizando la forma neutra del adjetivo:
Alex puster tungt.
PREPOSICIONES
Expresiones temporales
Muchas de las expresiones temporales se forman con preposiciones. Abajo te presentamos algunas
de estas expresiones.
La preposicin I se utiliza:
a) delante de aos, meses, vacaciones y otras expresiones de tiempo:
i 2009, i oktober, i jula (durante/en la navidad),
(i) neste uke (la semana que viene), i kveld (esta tarde), i morgen (maana).
b) delante de las estaciones. La estacin a la que te refieres es una especfica, y el tiempo verbal
indicar si te refieres a la estacin del momento, la prxima o la pasada. Observa que utilizamos la
forma indefinida del substantivo (la estacin):
Ben gr p norskkurs i hst.
La preposicin OM se utiliza:
a) delante de estaciones y otros periodos de tiempo cuando dichos periodos se repiten. Observa el
uso de la forma definida del substantivo:
Ola liker bade om sommeren.
117
For _ siden
Utilizamos la preposicin for_siden para expresar hace + tiempo:
De flyttet hit for tre mneder siden.
La preposicin P
Con los das de la semana utilizamos la preposicin p:
Bussen drar klokka 16.00 p sndag.
Observa que synes termina en -s en todas sus conjugaciones: synes - synes - syntes - har syntes.
Puedes encontrar ms informacin sobre verbos como este en el Captulo 12.
Tro se utiliza cuando ests inseguro de los hechos. Tambin se puede traducir al espaol como
creer:
Jeg tror at London er strre enn Oslo.
Pronunciacin
No hay pausas?
En captulos anteriores hemos subrayado la importancia del habla continua. En general, las palabras
noruegas estn pegadas unas a otras de tal manera que los sonidos se siguen unos a otros
inmediatamente como en:
Hun_snakker_ikke_norsk.
En otros casos el sonido /r/ final se une al sonido dental que sigue ( /t, d, n, l, s/) y se convierten en
un nuevo sonido / , , , , /, creando una firme conexin entre dos palabras como en:
Per_snakker_norsk > /pe: nkeok/
Entonces no hay pausas en el noruego hablado? Claro que las hay. En el habla continua, las pausas
ocurren donde encuentres puntos y comas en un texto escrito. Tambin habr pausas cuando el
hablante hace una pausa para pensar, cuando duda o cuando reformula sus frases. Pero en general
118
se puede decir que cuando hablas noruego, las palabras deben ir bien conectadas, sin sonidos que
interfieran ni pausas.
Si utilizas correctamente el habla continua y las pausas, pordrs crear diferentes patrones con los
siguientes cinco nombres. De esa manera podrs expresar si ests hablando de cinco, cuatro o tres
personas:.
5 personas:
4 personas:
3 personas:
Extras
10.1 Enfermedades
Noen nyttige uttrykk nr du er syk. Algunas expresiones tiles para cuando ests enfermo.
Jeg er forkjlet.
Estoy resfriado/acatarrado
Tengo la gripe.
Tengo fiebre.
Jeg er kvalm.
Tengo nuseas.
Me duele __.
119
Det regner
Sola skinner
Det blser
Nieva.
Det er + substantiv
Det er sn. Hay nieve. / Nieva. Det er sol (/sola skinner). Hace sol.
Det er regn. Hay lluvia. / Llueve. Det er tke.
Hay niebla.
Hace fro.
Det er varmt.
Hace calor.
Det er overskyet.
Est nublado.
en kuldegrad:
vr - verano
sommer - verano
hst - otoo
12. desember
3. mars
6. juni
9. september
1. januar
4. april
7. juli
10. oktober
2. februar
5. mai
8. august
11. november
120
Preposisjoner
i vinter
este invierno
Adverbio
Dina er rask.
Dina es rpida.
Hun er pen.
Es bonita.
Treneren er hy.
Han snakker hyt.
El entrenador es alto. Habla fuertemente.
10.5 Con qu frecuencia?
(Hvor ofte?)
Hvor ofte tar du toget?
Cun a menudo tomas el tren?
alltid
siempre
vanligvis
normalmente
iblant
ocasionalmente
ofte
a menudo
noen ganger
algunas veces
av og til
de vez en cuando
aldri
nunca
121
10.6 El cuerpo
en kropp
un cuerpo
et hode
una
cabeza
ei hake
una barbilla
en nese
una nariz
ei panne
una frente
et ansikt
una cara
en munn
una boca
ei leppe
un labio
ei tunge
una lengua
et ye1
un ojo
et re
una oreja
en hals
en nakke
et hr
un pelo
en rygg
una
espalda
en mage
et bryst
un pecho
en bak
et bein2
una pierna
et lr
un muslo
et kne3
una rodilla
en legg
una
pantorrilla
en fot4
un pie
en hl
un taln
ei t5
un dedo
del pie
en arm
un brazo
ei skulder6
un hombro
ei hnd7
una mano
en finger8
un dedo
(de la
mano)
en hud
una piel
un cuello/
una nuca
un trasero
Substantivos irregulares
Singular
Plural
Indefinido Definido Indefinido Definido
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
et ye
et bein
et kne
en fot
ei t
ei skulder
ei hnd
en finger
yet
yne
beinet bein
kneet knr
foten ftter
ta
tr
skuldra skuldre
hnda hender
fingeren fingre
ynene
beina
knrne
fttene
trne
skuldrene
hendene
fingrene
un cuello/
una garganta
un estmago
122
Gramtica principal
11A Skomakerdokka
Barnehagen til Alex har besk av Barnas eventyrteater. Det er et ektepar som spiller dokketeater.
Eli har hrt at de er veldig flinke. Derfor har hun invitert dem.
Eventyret som de spiller, er Skomakerdokka av Alf Prysen. Det handler om en sur, gammel
skomaker som bor alene i et lite hus. Han har vunnet ei pen, lita dokke med en fin, hvit kjole. Men
han vet ikke helt hvor han skal sette dokka fordi det er s rotete og skittent hjemme hos ham. Han
jobber fra morgen til kveld. Derfor har han aldri tid til rydde.
Om natta drmmer han at dokka vil vaske huset fordi hun liker ha det pent og ryddig. Derfor
bestemmer han seg for rydde og vaske nr han vkner. Da finner han bde penger og mange andre
sm ting som han har mistet. Han finner ogs ringen til ei lita jente. Han husker at hun var veldig lei
seg fordi hun ikke fant den igjen.
Skomakeren drmmer om dokka flere ganger, og for hver gang blir han litt mer hjelpsom og litt
mindre sur. Den lille jenta fr ringen sin tilbake, og han hjelper sm barn nr de har problemer. Folk
blir glade fordi skomakeren n er s hjelpsom, og derfor inviterer de ham p fest. Til slutt blir han en
lykkelig mann.
Barna er begeistret og liker eventyret veldig godt. Derfor klapper de hyt og lenge etter
forestillingen.
Eli:
Barna:
Eli:
Barna:
Alex:
Eli:
Alex:
Fordi han ikke har et ordentlig barn. Det kan ikke vre morsomt snakke med ei dokke
hele tida
123
Vocabulario
begeistret (a) = entusiasmado/a
ei dokke (s) = una mueca de juguete
et dokketeater (s) = un teatro
de marionetas
et ektepar (s) = un matrimonio
et eventyr (s) = un cuento
et eventyrteater (s) = un teatro de cuentos
en fest (s) = una fiesta
et folk (s) = una gente
en forestilling (s) = una funcin
hjelpsom (a) = servicial
huske (v) = recordar
invitere (v) = invitar
lei seg (a) = triste
lille (liten) (a) = pequeo/a
11B P hyttetur
Hans har invitert Ben p hyttetur. De har kjrt i en og en halv time fra Fjordvik, og n skal de g til
Myrskogvannet, hvor Hans og Anne har hytta si. Ben gleder seg fordi han aldri har vrt p ei norsk
hytte fr.
De har hver sin ryggsekk med mat og klr, og selvflgelig hver si fiskestang. De gr tre kvarter p en
fin sti innover skogen. Noen steder er det litt bratt. Derfor blir Ben litt sliten. Endelig kommer de fram
til hytta.
Ben:
Hans:
Ben:
Det forstr jeg godt. Fjellene der borte er veldig vakre, og s har dere bde skog og vann.
Er det Myrskogvannet?
Hans:
Ja, det er det. Vi kan f mye rret der p denne rstida. Men n begynner det bli litt
kjlig. Skal vi g inn, og s kan vi prve fiskelykken i morgen?
Ben:
Hans:
Stig p!
Ben:
Hans:
Ja, ei ordentlig hytte skal vre slik, synes jeg. Her slapper vi av og tar en pause fra livet i
byen.
Ben:
Hans:
Ben:
Hans:
De gr ut til det bitte lille, rde huset ved siden av hytta. I dra er det et lite hjerte. Ben gr inn og
ser. Der inne er det bare en benk med et hull, og lukter ikke s godt. S ser han noe rart.
124
Ben:
Hans:
Ben:
Ben peker p veggen. Det er et dikt i ei ramme. Ben leser diktet: Arm i arm. P hytta ned ved
vannet ... Hans rdmer litt, og Ben sier: Du er en ekte romantiker, Hans. Det visste jeg ikke!
Vocabulario
et
en
ei
et
et
en
en
en
en
et
en
en
ei
Du m komme, Cecilie! Det er s lenge siden vi har sett hverandre! Det str i avisa at det
er en helt fantastisk forestilling. Har du vrt i den nye operaen fr?
Cecilie:
Nei, det har jeg ikke. Jeg vet ikke om jeg er s glad i opera, Nina. Wagner er ikke noe for
meg.
Nina:
Men, Cecilie, dette er ikke Wagner, det er Mozart. Jeg er sikker p at du kommer til
elske bde musikken og bygningen. Er du ikke glad i musikk og sang, Cecilie?
Cecilie:
Jo, det er jeg. Jeg spiller faktisk gitar, og jeg har sunget i kor i mange r. Men opera Kan
vi ikke g p kino i stedet?
Nina:
Jo, det kan vi selvflgelig. Men kino har dere i Fjordvik, ogs. Denne helga skal du oppleve
hovedstadens kunst og kultur, synes jeg. Det er for eksempel en fin utstilling p
Nasjonalgalleriet n. Liker du Harald Sohlberg?
Cecilie:
125
Nina:
Cecilie:
Vocabulario
et bryllup (s) = una boda
en bygning (s) = un edificio
faktisk (d) = de hecho
fantastisk (a) = fantstico/a
et galleri (s) = una galera
en gitar (s) = una guitarra
en hovedstad (s) = una capital
i stedet = en lugar de
en invitasjon (s) = una invitacin
et kor (s) = un coro
en kultur (s) = una cultura
Kan du se noe? Var det ikke Justin som kikket inn dra?
Eva:
Dina:
Er du helt sikker?
Eva:
Dina:
Eva:
Det gr rykter som sier at han allerede har dratt til Oslo, s jentene tar bussen hjem. P TV kan de se
at det er kaos i Oslo sentrum. Dina sjekker telefonen sin for flge med p det som skjer. Snart
kommer beskjeden som hun venter p: Politiet har ftt melding om at det skal vre et show med
Justin Bieber dagen etter. Showet skal vre i nrheten av Operaen.
Dina sover nesten ikke om natta. Hun mter venninnene p skolen. Alle vil til Oslo for se Justin
Bieber. Pappa er litt usikker p hva som kan komme til skje, s han har lovet kjre dem. Ved
Operaen er det totalt kaos. Mange tusen mennesker er samlet p taket. Det er nesten bare jenter p
Dinas alder der. Foran Operaen er det en scene. Nr noen kommer ut p scenen, hyler alle i kor. Til
slutt kommer Justin.
En halvtime seinere er konserten over. Jentene er svimle av lykke. De har sett Justin Bieber! I am a
belieber, roper de p turen hjemover.
126
Pappa:
Dina:
Pappa:
Dina:
Eva:
Pappa:
Hvilke sanger sang han? Det var s vanskelig hre noe gjennom all hylingen.
Jentene synger i kor og trker trer. De smiler og ler fordi Justin lovte komme tilbake til Oslo. Da
m de f tak i billetter. De er jo verdens strste Justin Bieber-fans!
Vocabulario
en alder (s) = una edad
all = todo/a
en billett (s) = una entrada
en fan (s) = un/a admirador/a
en flyplass (s) = un aeropuerto
gjorde ( gjre) (v) = hacer
(en pretrito)
gratis (a) = gratuto
hjemover (d) = hacia casa
hyle (v) = gritar
en hyling (s) = un grito
i nrheten av (p) = cerca de
ikke sant? = verdad?
et kaos (s) = un caos
kjempebra (a) = fantstico/estupendo
en konsert (s) = un concierto
ligne (v) = parecerse
love (v) = prometer
Gramtica
FORDI - DERFOR
(porque/como - por eso/por tanto)
El uso de fordi y derfor puede confundir un poco.
Fordi
Fordi indica una razn. Se trata de una conjuncin subordinada y da comienzo a una oracin
subordinada:
Han rydder fordi dokka liker ha det ryddig.
(l) limpia porque a la mueca le gusta que est ordenado en casa.
Barna klapper fordi de liker forestillingen.
Los nios aplauden porque les gusta la funcin.
127
o
Fordi dokka liker ha det ryddig, rydder han.
Como a la mueca le gusta que est ordenado en casa, (l) limpia.
Fordi de liker forestillingen, klapper barna.
Como les gusta la funcin, los nios aplauden.
Derfor
Derfor indica cosecuencia y es un adverbio. Derfor va seguido del verbo:
Dokka liker ha det ryddig. Derfor rydder han.
A la mueca le gusta que est ordenado. Por eso, (l) limpia.
Barna liker forestillingen. Derfor klapper de.
A los nios les usta la funcin. Por eso aplauden.
S
Existen algunas palabras que a pesar de tener la misma forma tienen diferente funcin; es decir son
diferentes palabras y, por eso, pueden confundir al estudiante. La palabra s es una de estas:
1) S = entonces, luego
Este tipo de s funciona como adverbio.
Etter lunsj dro vi til Akershus festning. S gikk vi til Rdhuset.
Despus del almuerzo fuimos a la fortaleza de Akerhus. Luego fuimos al Ayuntamiento.
2) S = tan, muy
Este tipo de s funciona tambin como adverbio. Normalmente va colocado delante de los adjetivos:
Det var s interessant p Vikingskipshuset.
Fue tan interesante en el Museo de barcos vikingos.
3) S = de modo que, as que
Este tipo de s es una conjuncin. La conjuncin va seguida de una oracin principal:
Peter har ikke mtt Evas familie fr, s han er litt nervs.
Peter no se ha reunido con la familia de Eva antes (no conoce a la familia de antes), por eso est
nervioso.
4) S = vio
S tambin puede ser el pasado del verbo se (ver):
Vi s et stykke av Henrik Ibsen.
RESPUESTAS CORTAS
En noruego se utilizan respuestas cortas cuando para responder preguntas de manera educada sin
tener que repetir toda la informacin dada:
128
1) Para responter a preguntas que comienzan con har (tengo, tienes, tiene, etc.) y er (soy/estoy,
eres/ests, es/est, etc.) se utiliza tambin har y er en la respuesta:
Har du ei fiskestang?
Tienes una caa de pescar?
Er du norsk?
Eres noruego?
2) Para responder preguntas que comienzan con verbos modales se utiliza tambin el verbo modal
en la respuesta:
Kan vi g p kino?
Podemos ir al cine?
Skal du g p konserten?
Vas al concierto?
Vil du se byen?
Quieres ver la ciudad?
M du ringe ham?
Lo tienes que llamar por telfono?
3) Cuando la pregunta contiene otros verbos que los mencionados en los puntos 1) y 2), se utiliza
gjr (hago, haces, hace, etc.) en la respuesta:
Liker du opera?
Te gusta la pera?
Leser du ei bok?
Ests leyendo un libro?
Snakker du norsk?
Hablas noruego?
Observa lo siguiente:
Cuando el sujeto de las preguntas es det (l, ella) o den (l, ella) el verbo en la respuesta corta va
seguido de det o den:
Er det kaldt?
Hace fro?
Er den ny?
Es nuevo?
JA - JO
Cuando una pregunta se formula en negativo, se utiliza jo para contestar en positivo en lugar de ja.
Kommer du ikke fra Oslo?
No eres de Oslo?
129
Pronunciacin
El ritmo del habla
La pronunciacin del noruego se caracteriza por tener un ritmo del habla determinado que a menudo
es llamado comps acentual. Este ritmo, o comps, tiene que ver con la relacin existente entre las
slabas tnicas y las tonas (acentuadas y las no acentuadas prosdicamente).
En trminos generales se puede decir que en el habla fluida existe una tendencia a que las slabas
tnicas aparezcan a intervalos regulares. Las letras ABCD constituyen un enunciado. Los cuadros en
que aparecen las letras indican que se deben pronunciar a intervalos iguales.
Imagina que ests pronunciando las letras del alfabeto. Habla en voz alta y pronuncia las letras
escritas arriba. (Aqu y abajo, las letras maysculas muestran que las slabas tnicas; es decir, las
slabas que estn acentuadas prosdicamente).
RD
BL
GUL
GRNN
En este caso todas las palabras estn acentuadas prosdicamente y se pronuncian igual que las
letras.
Podras intentar lo mismo con los nmeros. Aqu utilizamos < FIR' >, que es la versin monosilbica
de fire (cuatro).
EN
TO
TRE
FIR'
TOR
LEIF
BRITT
YORK
HULL
NICE
JAZZ
ROCK
SWING
ANN
O con nombres de ciudades:
BONN
O con la msica:
POP
Slabas tonas
130
Cuantas ms slabas tonas haya, ms habr que comprimirlas. La compresin de las slabas se crea
hablando ms rpido. Las letras minsculas indican slabas tonas:
RD
RD og
RD og s
RD og s en
RD og s er det
BL
BL og
BL og s
BL og s en
BL og s er det
GUL
GUL og
GUL og s
GUL og s en
GUL og s er det
GRNN
GRNN
GRNN
GRNN
GRNN
Como consecuencia, uno de las caractersticas del noruego hablado es el cambio de velocidad al
hablar. Algunas veces la velocidad es lenta (cuando hay pocas slabas entre dos slabas tnicas) y
otras veces la velocidad es alta (cuando hay varias slabas entre dos slabas tonas).
Abajo puedes ver diferentes repuestas a la pregunta Hva slags musikk liker du? (Qu tipo de
msica te gusta?). Puedes responder:
POP
POP og
POP og s
POP og s litt
JAZZ
JAZZ og
JAZZ og s
JAZZ og s litt
ROCK
ROCK og
ROCK og s
ROCK og s litt
SWING
SWING
SWING
SWING
PIE MTRICO
PIE MTRICO
PIE MTRICO
OS
NES
DAL
OSlo
BERgen
HAmar
BOd
OSlo og
BERgen og
HAmar og
BOd
OSlo og s
BERgen og s
HAmar og s
BOd
OSlo og kanskje
BERgen og kanskje
HAmar og kanskje
BOd
OSlo og s kanskje
BERgen og s kanskje
HAmar og s kanskje
BOd
No es tan normal encontrar enunciados creados con pies mtricos que contengan todos el mismo
nmero de slabas, como en los ejemplos de arriba. Este tipo de ritmo o comps lo ms probable es
que lo encuentres en poemas.
En la lengua hablade del da a da existe variacin en lo que se refiere al nmero de slabas que hay
en cada pie mtrico de un enunciado. Como mnimo, habr una slaba en un pie mtrico (que segn
nuestra definicin tiene, adems, que ser tnica); como mximo, habr seis o siete. Por lo general,
no hay ms que cuatro o quizs cinco. Esto implica que un pie mtrico contiene una slaba tnica y
tres o cuatro tonas.
131
OSlo og (3)
SNAKKe (2)
KAFFe med (3)
BUSSen gr til (4)
BERgen (2)
ENGelsk (2)
SUKKer og (3)
B (1)
MELK (1)
Observa que el pie mtrico puede empecar en medio de una palabra. Esto ocurrir cada vez que en
una palabra aparezca una slaba tnica que no sea la primera.
Stavanger
staVANGer
Paris
paRIS
studere
stuDERe
PETer
ANNa bor i pa
KEN og ma-
VANGer til
OS
DERer
NORSK
Lo tpico de las slabas tonas es que son pronunciadas en un tono ms bien plano. Debes hacer los
grandes cambios tonales en las slabas tnicas y al final de las oraciones.
Extras
11.1 Ja jo (s)
Para responder afirmativamente a una pregunta como las que siguen, utilizamos ja:
Liker du teater?
Te gusta el teatro?
132
Esta regla no se aplica con los verbos auxiliares como kan (poder)* o har, er (tener, ser/estar):
Kan vi fiske her? Ja, det kan vi.
133
Om (pregunta):
Dina spr om han kommer til Gardermoen.
Dina pregunta si (l) llegar a Gardermoen.
Dina spr om han er i Oslo.
Dina pregunta si (l) est en Oslo.
Om tambin se utiliza para expresar duda:
Hun lurer p om han kommer.
(Ella) se pregunta si vendr (l).
Hun vet ikke om han kommer.
(Ella) no sabe si vendr (l).
Hun er ikke sikker p om han kommer.
(Ella) no est segura de si (l) vendr.
11.5 Skomakerdokka
134
12 Vacaciones y fiestas
Lo que hay que aprender
Actividades en la nieve
Celebrar la Navidad noruega
Gramtica principal
Mamma:
Alex:
Mamma:
Nei, du er stor n, Alex. Du klarer vente. Du kan g ut og leke i snen med Dina, s gr
tida litt fortere.
Alex:
Dina:
Mamma:
Jo, Dina. Bli med broren din ut litt. Jeg har s mye gjre. Du kan jo ta med kameraet og
ta noen fine vinterbilder.
Dina:
Mamma:
Det er kaldt ute. Ta p deg en varm genser og den tykke jakka di, Alex. Og s m du ha
skjerf, lue og votter.
Dina kler p seg selv og hjelper Alex. S gr de ut. Det er bl himmel, sol og nysn. N er det perfekt
ta bilder, tenker Dina. Men hvor er Alex? Han har allerede lpt rundt hjrnet og laget en stor
snball.
Alex:
Dina:
Alex synes at det hres morsomt ut. Han lager tre store snballer mens Dina fotograferer. Snballene
er s store at Dina m hjelpe ham sette dem opp hverandre. S lper Alex inn og henter ei lue til
snmannen og en gulrot som han kan ha som nese. Det blir en flott snmann, synes han.
Etterp lper Alex rundt i hagen og hopper i snen. Dina tar mange bilder av ham, men hun er ikke
fornyd. Kameraet er for drlig, s noen bilder blir uskarpe nr Alex hopper.
135
Plutselig kjenner hun et dunk i ryggen. Bak henne str Alex og ler. Dina setter kameraet p trappa.
Dina:
Vocabulario
en bror (s) = un hermano
desember (s) = diciembre
di = tu; tuyo/a
et dunk (s) = un golpe
fortere (a) = ms rpido
fotografere (v) = fotografiar
en genser (s) = un jersey
gifte seg (v) = casarse
en hage (s) = un jardn
en julaften (s) = una Nochebuena
en julegave (s) = un regalo de navidad
et juletre (s) = un rbol de navidad
kaldt (cf. kald) (a) = fro/a
kle (v) = vestirse/ponerse la ropa
konsentrere seg (v) = concentrarse
God jul!
Ben:
Inger:
Ben:
Inger:
Ja, her er presangene til barna. Vi har med et par pakker til deg og Cecilie, ogs.
Ben:
Tusen takk! Jeg skal legge dem under juletreet. La meg ta kpa di, svigermor!
Inger:
Ben:
De er oppe og skifter klr. De har vrt ute og lekt i snen, s de har blitt vte. Har dere
vrt i kirka?
Anders:
Inger:
Tenk at vi skal f feire julaften med barnebarna vre i r! Vi er s glade for at dere har
flyttet hit til Norge!
Ben:
Ja, Alex og Dina er ogs glade for ha dere i nrheten. Det er vi alle sammen. Kom inn i
stua, s skal jeg hente noe drikke mens vi venter p maten.
Ben gr ut p kjkkenet. De kjper altfor mange gaver, tenker han. Barna blir helt bortskjemte!
Inger og Anders setter seg i sofaen og beundrer juletreet. De gleder seg til maten, men enda mer til
se p nr barnebarna pner gavene. De to besteforeldrene er enige: Barnebarn er livets dessert!
136
Vocabulario
altfor (d) = demasiado
et barnebarn (s) = un/a nieto/a
en besteforelder (s) = un/a abuelo/a
besteforeldre (s) = abuelos
beundre (v) = admirar
bortskjemt (a) = mimado/a
en dessert (s) = un postre
enig (a) = de acuerdo
feire (v) = celebrar
fryse (v) = tener fro
en gjest (s) = un/a invitado/a
ei
et
en
en
ei
en
12C Julemiddag
Den siste uka har alle i familien vasket og ryddet til jul. Cecilie har kjpt masse julepynt, og n er det
dekorasjoner i alle rom og juleblomster overalt. Det str til og med en nisse p do! I stua str et stort
juletre med glitter, rde julekuler og norske flagg. Frste gang Ben s flagg p juletreet, syntes han
det var rart. Det bruker man ikke i Frankrike. Familien har feiret jul i Norge fr, men det er frste
gang at de er hjemme i sitt eget hus.
Inger:
Cecilie:
Ja, jeg er glad jeg bestemte meg for ribbe. Jeg tenkte lenge p hva jeg skulle servere:
pinnekjtt eller torsk eller lutefisk, men Ben sa at han ville ha svineribbe. Og barna liker
det ogs. S derfor ble det ribbe.
Ben:
Jeg er litt skeptisk til lutefisk, det er en merkelig matrett. Ribbe med l og akevitt er mye
bedre.
Anders:
Cecilie:
De setter seg ved bordet. Ben lfter glasset, skler og nsker alle velkommen til bords. S forsyner de
seg med ribbe, poteter og alt det gode som Cecilie har satt p bordet. Inger og Anders forteller om jul
i gamle dager, og Ben forteller om hvordan man feirer jul i Frankrike. Alex er ikke s veldig
interessert, han tenker mest p pakkene under juletreet. Etter ribba er det dessert. Cecilie serverer
karamellpuddingen hun alltid fikk da hun var barn. Hun liker tradisjoner.
Anders:
Cecilie:
Vel bekomme!
Anders:
N er jeg virkelig god og mett. Og karamellpuddingen var minst like god som mormors!
Ben:
Ja, det var virkelig godt. Norsk ribbe er herlig, og ingen er s flink til lage ribbe som
Cecilie! Og puddingen var virkelig en overraskelse! N kan dere g og sette dere, s skal
jeg rydde bordet. Etterp skal vi sove middag.
Alex:
Ben:
Nei, i Norge sover man alltid middag p julaften. S er det kaffe, og s pner man pakkene.
Ikke sant, morfar?
137
Anders:
Alex:
Men
Dina:
Vocabulario
en
en
en
et
et
en
ei
en
en
en
en
en
12D Julegavepning
Under juletreet p stua ligger det mange fine pakker, og n skal familien pne dem. Helt siden hun
lrte lese, har Dina vrt familiens pakkesjef, s det er hun som velger ut pakkene. Men i r har
mamma bestemt at Alex skal hjelpe til. Dina synes ikke at det er en god id. Alex kan jo ikke lese
ordentlig enn, s det kommer ikke til g s fort, tenker Dina.
N har Alex funnet en stor pakke bak juletreet.
Dina:
Alex:
Dina:
Alex:
Hm nei, det er for mange rare bokstaver. Du kan f lov til lese for meg, Dina.
Dina:
, s typisk! Skal vi se Denne gaven er til Alex fra onkel Per og tante Kari.
Alex:
Alex river av papiret og finner et stort byggesett med lego. Han pner eska og legger seg straks ned
p gulvet og begynner bygge. N kan Dina vre pakkesjef igjen. Pakkene til Alex legger hun til side,
s han kan pne dem seinere. Etter en stund finner Dina en pakke som er til henne fra mamma og
pappa.
138
Dina:
Pappa:
Dina:
At det er det jeg tror Ja! Et ordentlig speilreflekskamera. Det er akkurat det jeg nsket
meg. , tusen takk!
Dina begynner se nrmere p det nye kameraet sitt og glemmer resten av gavene.
Mamma:
Dina:
Hva? Nei, nei, nei! Jeg ble bare s opptatt av kameraet, men n legger jeg det bort. Skal
vil se Her er en pakke til mamma fra pappa.
Vocabulario
be (v) = pedir
et byggesett (s) = un juego de construccin
ei eske (s) = una caja
funnet ( finne) (v) = encontrar (participio pasado)
f lov til (v) = poder/conseguir permiso de/para
et gulv (s) = un suelo
ei julegavepning (s) = apertura de regalos de
navidad
legge seg (v) = acostarse
en lov (s) = una ley
en
en
et
et
ei
Gramtica
VERBOS
Verbos terminados en -s
Algunos verbos terminan en -s en todas las conjugaciones. Estos son los ms comunes:
Infinitivo
Presente
Pretrito
Presente perfecto
synes
pensar/opinar
synes
syntes
har syntes
trives
encontrarse a gusto
trives
trivdes
har trivdes
finnes
existir/haber
finnes
fantes
har funnes
mtes
encontrarse
mtes
mttes
har mttes
ses
verse
ses
ses
har settes
Ejemplos:
Ben trives i Fjordvik.
Vi ses i morgen!
139
Verbo
Sujeto
Adverbo
Verbo
Objeto
Adverbo
1. Han
vil
ikke
spise
kake
i kantina i dag.
2. I dag
vil
han
ikke
spise
kake
i kantina.
3. Hvorfor
vil
han
ikke
spise
kake
i kantina i dag?
4.
Vil
han
ikke
spise
kake
i kantina i dag?
Verbo
Adverbo
Sujeto
Verbo
Objeto
Adverbo
I dag
vil
ikke
Ben
spise
kake
i kantina.
140
Conj.
Inicio
(suj.)
Adverbo
Verbo
fordi
han
ikke
har sovet
mye i natt.
nr
Alex
hopper
i snen.
3. Snballen er s stor
at
Dina
m hjelpe
ham.
4. Alex spr
om
han
kan pne
gavene
ikke
Objeto
Adverbo
n.
Verbo
Sujeto
blir
bildene
uskarpe.
er
Alex
trtt.
141
Han spiser vanligvis kylling, laks, pasta, ris og grnnsaker til middag.
(l) normalmente almuerza pollo, salmn, pasta, arroz y verduras.
5) Usamos la coma despus de una oracin subordinada cuando va situada delante de la oracin
principal:
Hvis Eva hjelper henne, blir Tone glad.
Si Eva la ayuda, Tone se va a poner contenta.
6) Usamos la coma despus de las citas directas:
Vil du ha hjelp? spr Eva.
Quieres ayuda?, pregunta Eva.
Pronunciacin
Slabas iniciales tonas
Muchas veces los enunciados comienzan con una o varias slabas tonas; es decir, slabas no
acentuadas prosdicamente que van antes de la primera slaba tnica (slaba acentuada
prosdicamente). Estas slabas, que constituyen un anacrusa, se comportan de la misma manera que
las slabas tnicas de un pie mtrico: se articulan rpidamente y se pronuncian en un tono plano:
ANACRUSIS
PIE MTRICO
PIE MTRICO
en
det er
det er en
det er
er det et e-
BIL
ANN
BUSS
HUSet mitt
LEKtrisk
TOG
Por lo general hay hasta cuatro o cinco slabas tonas delante de una tnica. Y como hemos sealado
anteriormente: en principio se pronuncian de la misma manera que las slabas tonas que siguen a
una slaba tnica.
Resumen
Qu es lo que se necesita para pronunciar en noruego de manera satisfactoria? Tienes que saber
manejar los puntos ms importantes de los diferentes niveles del habla. Esto lo conseguirs si
aprendes a:
142
Si haces esto, tu pronunciacin en noruego ser probablemente adecuada. Puede que sigas teniendo
acento, pero por lo general todos los noruegos entendern lo que dices.
Una ltima recomendacin
El ritmo del habla en noruego es bastante similar al ritmo del habla en ingls, alemn u holands.
Esto significa que los estudiantes que tienen estas lenguas como maternas, podrn mantener sus
propios ritmos del habla cuando hablen noruego. No obstante, el sistema de sonidos y la entonacin
son diferentes, por lo que tendrn que refinar su pronunciacin.
Algunas lenguas, por ejemplo el polaco o el espaol, tienen diferentes ritmos del habla que el
noruego. En estas lenguas la duracin de las slabas es a menudo constante, por lo que si este ritmo
se traspasa al noruego, el habla sonar stacatto ya que ho hay compresin de las slabas tnicas y las
tonas (acentuadas y las no acentuadas prosdicamente).
Extras
12.1 Palabras para la nieve
Existen muchas palabras para hablar sobre la nieve en noruego, aqu hay algunas de las ms
utilizadas:
et snvr
Nevada
nieve de ventisca
ei snfonn
nieve suelta
en skare
et slaps
et sludd
aguanieve
en trrsn
nieve seca
et snfnugg
copo de nieve
ei snfille
kram sn
143
12.2 Det
Una frase bien construida en noruego siempre lleva un sujeto. Cuando no hay un sujeto lgico, a
menudo utilizamos det.
Esto ocurre, por ejemplo, en construcciones impersonales:
Det ringer p dra. Det gjr vondt.
Suena el timbre. Duele./ Hace dao.
Como vimos en el captulo 10, det se utiliza tambin en expresiones sobre el tiempo:
Det er fint vr.
Det regner.
Hace buen tiempo. Llueve. / Est lloviendo.
Det er sol.
Hace sol.
Det snr.
Nieva.
Det er varmt.
Hace calor.
Det er kaldt.
Hace fro.
144