Fasit til Her pé berget Arbeidsbok (2016) Her fslger fasiten tl de oppgavene i arbeidsboka som har et klart svar. Kapittel 1 1 storste—stor/langt~f8 meste~lang~lengre~varmt = mide hayere 2 Tegner stort sett dyekbar—Takhet vere—resulterer (Om vinteren erie tempereturenes ave lanes ste, Norge er omtrent 709 fell og omer som ke kan eyes. Der burde det ike bo folk erg var Norges strsteby fam tl 1630, COpprinnelig vokst byene eam der det var narngseruniag, Fisken be eksporter ti anre lind fra Bergen Fisken be ekeportr fra Bergen til andre and "interasjnalsammenheng er norsk grdsbruk tke s store. interasjonalsammenheng er ikke norske irasbroksa store, a Seker de lke om shonomisstatte? Huorfor spk de eke om skonomish tote? De ha ir rd, men de skertke om skonomisk sete De har dlr, men kee sehr de ikke om skonamsk state Selvom de trenger det, saler de eke om akonomisk state 92 De fr seg ike abel her. ‘erm kanshje tera bya. /Kansja m deft fa yg. /Kanskje dem fe fa bye For gh setden ut. or tid ge eg alti ut eter middagen ‘Jeger kansjeBesoke den. /Kanshe bor eg besoke dem. /Kanshje Jeg bar besoke dem, ey |r traf je dem ke. ser eg dem selden Han ringer henne ot Hunker ham kk. De siser det ike. Viselger den banshe./Karsl elke vi den /Kanshewseleer den, 10 For eksempet vor lang ysl har Norte? viet land har lengst ystinje? vor mange inbyagere har Norge? Hor mye avlandet kan ke dykes? ‘CAPPELEN DAMM ul each 1vortor a eiaet ganske mild Norge? a De fk dessvere tke se nord, ‘Allee lanshe ikke enge i dagens distriktspoltikk.Kanshjeer kk ae erige dagensdstrktspoitihk / Kanshe ale ike er ene dagen distritsplithk De ernokikte ene Du kan ke atid stole p det pltere ser De gir ike alli de ritige valgene De ernok ike alti 8 stole Han ilhelst ike ate ra Nemstedet sit De bor absolut ke gi mer penger ti ditritere. Det var godt og varmt ute, men han gtk ikke ut. Besoker du meg srart, eller kommer du ke det hele at? \Velger de bere nye vele, elle brute de hellerpenger pb buss o8trkk? ‘lepisen har fal og av den arunn minkerojntevtene. Deter ikke abe 1 her, men de vi ike fe 14 Han sre tl statsminstoren,forhan vile lke Ya oleborng nord. Han ville ikke ha oleboring nord, han skrev il statministeren, Han var ithe fornyd, for han fk ale noe svarp§ brevet Han fkkaldr noe svar 8 brevets han var ike formas Kapittel2 1 halparer—tomannsbolg over enfermtede/femde—for se sel ensge~ deer se (or det mest) om ~ samt en god deliog med at 2 ‘med. I(ferbindelse) med ~til—for— i (tilegs) tt—av—om —for bo) for hos fort arad) pb med — 2 tontakte —mobber—trakassere~tru—informere ~mener~ behever~sparre 4 8—for-som=a¥= opp ~om ~ med Av—for samen ~ med 5 pA egen hind fore bidror—heevende blu stat teil — ster o Iker sutet-savner~ hole p med ~satse~gelder~har—er 9 hvorordefytet "ar hun kemmertbake ‘om eilgheten er dye ‘om hun karmersenere ‘hvem haner gift med |hvor mye dem bette ‘CAPPELEN DAMM. He: beret Fast abndsbok 2bwohan ss fomde adr har var fer Pvoror hun keer her voror hun ike kame Fvoror de ald kommer it woror de alti tar wo De var forngyde etter at de hadde ft stare light ter at de hae tare leiighet, var de forneyse Han var hjemme fa oben sel om han ike var yk. Selv om han ke var sk var han hjemme Fajen Hun oppeskte Nav pd run av at hun ikke hadde ft job, Pigrunn avat hun ike hadde job, oppsekte hun Nav ‘De hunne ike kjpe hist ros for at de had spart mange penget Tras for at de had spart mange penger,kunne de ke Wjape hus. ‘med mindre—1og med afr st Hvis ~idet (Selvom) de har det ave, vi de lke droppefesten (3) grunn ava de har mye 8 gore, vide ike vere me pS ture. (lee vet ike vem som bor hee as Vinar en san som spies ftball Vinar en sana som ile ther se p sole ‘Vihar en sen som ali glee lekse. Jeg bor en elighet som je ker goat ‘eg bor en lelighet som je ike vi fe fa 4eg bor en elighet som lke ers str. De este entekct sm handet om lddsetninget Delete en tka som dite, is ‘Oppeave 16 har ike en bestemt ising, men kan for esempel resi: Fer var jg tert pd eg sel ford og ikke karte 8 lege fra meg mobilen. Sel om jeg provde 8 la vere, sieklet Jepitevel sjeldet meldinger og sosiale medier hele tden. Men da Jeg og noen venner var pkafe gir, sjedse det ‘oe. Mens visat og vente pf maten klk vis de andre gletene. Ved et vindusbord sat mor, far og ita jen “Tilt for at hun bare var tre r, sat forldrene ox stiet nd her sin iphone. Selv om den ile fonts prove 3 snake tl dem, saree ikke. Ete at hun hadde frst flee ganger, begynte bin & pit. Da vi hadde sett p& ‘dem en stund bestemtev oss: Vslbr av mobilene vir. Er at vi hadde lor det, skravet viog hadde det hyazelig “mens mobile vre ilk ge io flommene vie Kapittel 3 2 ‘toring ~underrylese/underrying. co1zanissjonene-ovesettesen sriminering~frskere~ eit misjonanrer=respekt = (CAPPELEN DAMM, erp barge Fast arbeesbok 3Invandine — inovandrer fksport——ebsporer handel handlmann bev tsportn)~ handel -handelen —handelsmenn~nnvandring ~ innvandere—behov 5 2 nnfote~iongtt~inniget 1b fukt~fyktinger~ yleer—fster—fyktninger~flukten '€ —_stenandsk~udendinger ~utlandet-aendingene 7 kona tone ‘barn —barna Satoh ator sprdk~sprik ‘aller —afene a problemer — probiemene-problemet~ problem ~ Problemene~ probleme ‘ayninger~fyktringene ~fyktninger~iykning~ykningene~fystningene Inovanrere—Invandrerne ~innvandrer~ innvanderme—innvandrene—iaandrere eloe pier ~hlpepleiere-hepepliere-hjlpepetrne~ hjelpepeieren~ heipepliere 10 assert 25imottak — Asylmottaket sted —aclealnene~ edt — tone mn kommune -Kommunen n bbonde ~sonner~Sennene ~rden~ bonden -ssnnene-~ en statt—faensennene —rda~skatten —ords ~ Plantene ~ arden ~druene—druene ~seanenestattenjorda~ aren Kapittel 4 2 Safe oblgatorsk-bidraheager-—involverer~ delta a trasl~ forskning —forsher—prestason ~ mativasion For oksomp rmotivere~Frshnngen/Forsher prestasjoner-matvert wives ~laer/presterer~tevsel~ ce /pestre~ tives ~ mothasion = 7 vatiere~avhengig ay —forventer~foretrekter~uorberedt 10 ontroversiel- praise ~praktik-alskt—sitensltne—offentig~ eel ~ ele ~soper~supre CAPPELEN DAMM, Herp beat ait arbedstok 4eel fembrige schol 2 ‘de godekakene ~ Det rede huset~ det Spnevinduet~ det gamle huset—Det nye taket— det il stedet- de st stolene~ Karis nye mana ~den gamle hytta~de sine elevene~den dyte sttstien “ fott—den gamle ~fyggeis~ morsomme ~muntre ~sm8 ~finke ~ ydelge~fantatshe~ Den gode—sultne—Je flnke— god 16 ldst/den eldste~swrst/dn steste -lavere~best/sen beste billgst/den bigs ~ yngre ele) ere ‘vansieligst/detvankeligste ~ bere (elle) vere —hortere ele lenare de laveste harakterene~ den eléste bygingen~ de mes spesiaserteemnene -besteprestasion—yngite elev de ‘mest relevant oppgavene de minste barra 18 \voksen —yokine~D: voksne~eldre—de ee ung ~deunge ~fremmede ~de fremmede Kapil § 1 _arbeidsmarkadet ~ bis ~ syselsetingen — arbelslvet~annonser stinger ~seknader~arbeidleighaten— ‘oppretthlde—retghetene~arbedstakerne 2 sohnaden~samtale~ansetelse~Interju—erarnger~konkurranse 3 fay med med ut-ut~i~om—ved~av~ay~ med Om 4 kortere~mindre~rnst- ulempe ~fast/permanent~ med innenfor~ moderne ~ midleg fre 5 for—forfra~p§~t~p ten pati etd ~ pare ~ at ere —bvinnene — tere mennene ~ mennene ° 2 erdet—deter—erdet—det er-erdet~ Erdet~deter—erdet~erdetErdet 1b erdet keer detikke det ke r= dete r= dete er/kke det or 20 Det erviktig med en yal ska Deter en forde medtisgere erarng Deter en plage med mn dill: Det er bra med e god kati. Deter nytig med engod atest Deter vist nadvendg med erating. Deter ines vik ed en god eksamen CAPPELEN DAMM Her eae Fast ol arbelsbok 5ai Detjobber mange ulendinger her Imagen stir det ren adresser Det ble stu en ei stig. Det kommer mange ulendinger it dap kommer det en ny ele Deter ki ha reper arbeidsivet, Deter nsdvendi shive en gd ska, Detvar interessant snalde med dee. ‘etek set & sre av sg seh Deter en fords ha eraring. ‘et evi for meg fine en job Deter baat utr anivar Deter vig at sskraden ery. Det betyr mye at arbeldsmiat er goat ‘Det md vare tel 2tsolren har lest annrsen, Deter kes vanligat seen gir ore Deter vig for mega jobben er interessant 3 ‘evar raven som sate sulle sk. ‘eter navnet hennes som strom efrens Detvaren amerikane om hk jbben Deter ingen som her 3 vaveabeldsled Deter mange utlendinger som har hoy utdaming. Deter ph ursdag jg sal tlinteru ‘eter om sommeren vi har les ledge jobber. Detvar ifr ie jobbet de Detar ibarnehagen hun ert norsk Deter dette jeg ike frst. rg Deter noen sm Detvaringensom beter noe Detvar mange som 15 {Edt noe du ike fost Huser det date fortar Erdet oe jeg kan hele deg med Vardet mange Som sotestillngen Kapittel 6 1 ‘asin pide —s da an— ide — hele ida Stinet—fer it ~omkom —evakuere~atharte 2 interesse (ineressereseg) _InteressanVinteresert Predulson/produsent _produtere {produkt} (redutsjon) redusere redusert/eduserende (APPELEN DAMM er berg Fat ti artesab Interessant fr = nteesserer sg for -Intresse for produlsjonen av— prousere (mer ener) ra Fedusre(braken)av~—redusert (forbrut) av 4 For esempet: | stedet for-imiantid~Derzom~ Dessuten-Dermed~ tees eller 7 han var—mete han varhan ike —forsto hin—byen hans hadde var byenhar det ltt ~Kommunen har sengt— det ike er ha klletivtibudet bite 8 Jeg har besotthenne ~besakte Jeg henne oft —har je tke besskthenne~ besa jeg henne -Jeg bessitehenne nok 20 _u kommer ti'8/ Dui ange drsom du tke tar ino ibudet isu helper meg, sol den gratis uns av meg. stl desert Singapore n, vil ds kommer du tise store forandinger. ‘Stal dv / id vikeli ape degen ny bilalerede nd? Jeger el sker pst du vil/ du kommer ti ke deg her. Ike Kor fort! Bird tat kontroll ns, kommer d d/l du mise frerkortet. Hvis du ke forandrer deg, kommer dud /vil du 8 problemer senere 2 ‘Bord ikke Asvelen lenge? 8: Ne eg tet for bo naemeresentrum. NB borg her Sis ate ‘A: Hvordan ther du bo her? 18: Det er vedighygaelig 5 bo i dete omrédet, 2: Mar duke sti bo pf lander? 8: Ne, Dette ern fin by 8 bo ‘A: Of 3 erduhanskenadtt 4 bo herp grunnavjobben? 81a. Og jeg har tent bo her | mange 8 ti ‘Aceg engerogshet ted 3 bo, men ate #8 dy. 3: Men bor du ikke heme hos mora di? {Jen jeg har behov for 3b it For meg seh 8: Har du snalet med henne? Edu ike for ung id bo alene? ‘AvJegfler meg gammel nok dbo for meg sly, meng fr nk ke lv {Abo bjemme e dessutenganke mela, vet du Kopittel7 a oblgstorse—vist~retigheter org for~svangerskapet subsdiee—den enkelte~ Utgitene ~henskten— ere vet ate tke gore det. Deter joke min fe. Jegmener at detitker min ei. Deter dike mine. (CAPPELEN DAMM ae + Fast tl rbaisbok 7Legler detibke erin shyla? Deter vel kk in Feil? s ‘lle helt mot har over fetish: da hen 8 fort alan, ensom uearet——svarttymn og spp oriret —desocentert forlegen ——_sjnert belymeet eng, urlg intens ners strk 10 For eksemps De lager” Net et meget ere lm Den er interessant ~ Deter en det mf vigire deter et tort problem a arer hun seg~8 are sg ~hun Klarersep~athun Karr seg 8 Kare seg~Hlrer hun eg har hun karts ~ hun sal Kare seg 2 For eksempet: lege: Hm. Du pustertungt og beg ned Ivekt Har du vurdert lank deg? Fasient: a, det hare, for ghar lgt pd meg mye idet ss. Lege: Hvordan foler du deg? det tungt 3 rapper? Pasient: Ja, da blrjegsliten, men ni haregbestemt meg for begynneet ott of bee lege: Det leder meg Share. a vil du give? Pasient: _Jegvilfutte ut uunnimat Jeg erator lad Kose meg med sjokolade foran ten, Lege: Osher det vit 8 olde eg form. Vil du begyone 3 trene? Pasient! Jeg vette. eg her meg ike noe szrlig pes treningssentrene lege: Oetfinnes andre mulgeter, Kan duke fo depen tur nr du kommer fra job? Pasient! ghar tent pl det stale virklg frondre meg, Om to mineder vi du ke Kjenne me gen. tege: uber eller ike legye deg for ent om hueden. Forte svn lan gi veltprblemer, Pasient: Tab for ridene, mend jeg shynde meg hem. Det begynner en ny serie BW. lege: Men the sett dene ore piu hele helen de Bilenhans har stoppet glen. Man erhettavhengig a in sin Han greer ke yk tl kontoret st ondisjonen hans ear dg IN ble sefen Mane sikert sur, Han fer atsefen hans ke ke ham, Hun har netopp snakket med legen sin an sir 2t hun kam hente medisnene sine pB apoteket Hun er bekymet for hela. ur syes ike at kroppen hennes fungerer som den skal Hum er tat, oghertethannes sir s8sakte, \APPELEN DAMM or berget Fast arbeidbok aLegen hennes sir athun er hypokonder. Hum li el segndr legen hennes slr site ing ti bene 6 "Naboen min Matvanenevire Hans she ~ Hennes ider~Leligheten din fomlien sin v sinegen~sin egen~sit eget sine egne—sne egne —st eget sin egen Kapitel8 tt norsk istorie 1 Foreksempet: vem omtlte Norge som Nore? Hien by regnes som Norges este by? uo lenge vat vikingtida? Huorfor alate noen 8 ra fra Norge? afar vsriftsysteret som vkingene brute? 2 den nordige—nordover— noise den srige/den syle delen~seroversydover vestover denvestige den ostgeestover 3 (Wikingene) be beryktetp&grunn av sin (brutal) (Wikingene) dev handel (rr varenertersour eksporvare (Wlnnene) hadde anova or ebdsdifen, (Woen viking) so seg ned pl nye sede 4 vile ha vile (ike) ite seg shall i ~hadde tt hadde sagt had it~ had tenkt skulle klipe seg ~hadde lagt—hadde Kart 5 {=p ~av- overav~som~ om=med med = for unde enn ~for~ par — over om pat under av Q 3 politise—Irsten = mektig— etal ekonomisk politi - pot bestne~isten~ketendommen rmektig—Wakten~metige ten stig ‘onomisie~skonomisk- skonomien 5 regnes~ ble ramet ~ rammet ~spredte dade be sitet ~hade/TMk—lewe lee breve —resusert — overievde~Wspefele ° _sittsom ~ deli ~Epideriske ~atastofale-dramatiste-konsekvent 20 Foxe sett Hstrisk sett honoris sett Lops sett —Payologs sett, CAPPELEN DAMM Her bert Fast i arbedsbok °a T=Pa-1—p—p 4 Dreger ~ bl byad~ byaser ‘bl byad ~ble bad ~ bese be brut ~ broke ~ ble skpene) Brkt bir vedtatt- br vedtatt~vedtar ar it ramet nar ingen tt aromet har ramet as aupang be tyed opp pS 800alet \Vkingene be pitt av andre bauer, Harald iba ble avis (Gy). 'jstendommen be infor ombring fr 1000 Store delr a verden ble met ay svartedauden, Danmark ble twunget dra seg Norge Usionen med Sierige ble oppast 1905, > ‘en mye lover har lt vestater (it) vette "Mange har bit smitet/ er (bit) smttet av sykdommen} ‘De gamle husene har lit bygd opp en/er (bit) bye op igen. Hatori om Harald og yaa er shreveta Snore Striason har ter lt skrevet, Soknaden sends elktonisk Fen tkesp sak varme, Embllsjen femes, ‘apgaven levees pd mando, Bien setes pi oppmerkt fl. ry Hvordan bles spas? Hvordan boys verb legge? aupang regnes som Norges frste by Lutherstihengere alles for protstanter. Situasjonen kan andres. nny grunnoy sl skrives/ Det sulle kev en ny grunow. Vere kav matte opps Noe bor goes. Det snakes mye om rgen/Det bir snaket mye om krgen bet gars for te/Det Br glo for ie. Det snakes mange sprBkder/Det bi snalet mange sprakdet Det jobbes dager rundt/Oetblrjobbet dagnet rund. Det Serveresvarm mat fa Mola 12/Det bi server varm mat ra lla 2. Det be funnet mange myater. Det be vedtatt en ny lov Det be infty religion, Det ble ike ort 8 ye APPELEN DAMM erp beret asi areidtokPlan be det bygd opp en ny stat 20 Det be valet en forsamtng som sulle uarbede en ny grunlow Det bie send en heer mot Norge Detle sagt at kongen vile gi ki Etter en stund ble det oppndd enighet. Det be gat en avtale med kongen Det be aksepter at svenstokongen sell var konge Norge. ‘et ble ahold en fokeavsterning, Det ble satset pl utbying av vei ot jembane. Det ble produsert ye varer ti ekspor. a ble. tatt—brukes ble.) oppdaget ~omgjres~ bit benytet~kreves— byes — produseres nls —fores/i fort = 2 ble han sagtopp etble utyt en sting be han inne le han ansatt Kopittel 9 representere ta vae p-tralsjonll—sehstendig~ inspirasjon~ runnag—Menttet~romantek- hygiene 2 ‘i p~opp—med =p -t 4 De brukte mange nose oxford de ike vl serie 8 dans, Devil ke sve pf dansk. Devfor brute de mange norsk or Elevene lat ikke 3 shiv ford skrtsprBket og talespraket eke net pS hverandre ‘Skrtspriket og taespfket ikrt ike p3 hverandre-Derfor late ike elevene sve Han tok wtgangzpunke | alesprketbyene ford han ikke vile byegespiket pen bestemt lek, Han vile ike byage sake i en bestert salt. Derfor tok han utgangepun tales byene ‘or eksempel Tiltros fora det bor f4 mennesteri Norge, har ande toskrfsprik, Dette er et ikke let forare, og defor ‘barman se pi hvordan det shjedde. Mange citereestttet danske ord med norte ibskene sine, men det var ike ok. Selv om norske dktere pravde 2 fornaskesprket, var ke lereren Kn Knudsen forme Han vile orandre bide staverite og vokabulay, slik at forskllen mellom skit og talemdl skull Bl mind. Dette vr vit for ham, for hn hadde sev erfart at elevenesynts det var vanskei tre & rv. Han vile imide ta Uuangspuni en bestemt sale ettersom folk snakket veld foreli, avenge a hvr de boddelandet. stedet bestemte han se for 3 byege pl det sprdketedanneden menneskeribyene snake, "Mange var uenige dete, 9 én a dem, ar Aasen, nsket 3 spe et skrisprak som bygde pi dletene, Han reise mye rund pVestlandet, der han mente at talesprtket der var minstplvret a dansk. Fars snakket han med Talk og sev ned det de a, og eterp age han et forsiag i hvordan skrieprket sul vere ‘ aneriedes Forsllone~ti foskjell a ~orselige—forskelig a nae ~selvopptatt—jordnar temperamentstull~ nyaktig~Nedelig~korekt~ionisk ‘SAPPELEN DAMM sero bere as arbessbok n20 For eksempe: Etsprik som man shiver ~et tema som man dsiterer~ef trekksom er spesielt et iv fluft—enkonkurranse ser man gi pi sk 2 len frnetsolee en krhetsang~ en ungdomshiabb~on eventyrzamiing et yeshinn~engutestole—et ‘Bondesamfunn~fiskeeksport~en handelsmann et simfunnsomade en behandngsmetode Insirasonsklde~framkomstwddel ~kunstmalere~Utgongspunktet~ byingsform —nedgang ~ mello ~ ‘brunost/en~ostehovel~engangsgril~vaerenste Kepittel 19 2 hun etrot seg dette beskrevet Har han ke frtlt—defremdeles ike hadde mottatt~ bible han framtit/framstiles han dere §bosette dere —de alerede har revet tenkle formene ~ gamle maeriene/eldste maleriene~nakne, gr veggene ~ mode Hsrigheten- mest farerke Dldet-mes abetralte bidet sa Forehsempel mann sm diver med handel ~inntektenHlapet av et Rar man har S sg ters pris teratur = svi mat landet sb ‘novareas~ rast ~ er ~ auld ~ arbedecky ~ valtetsbewst~mijevist 6 (8 dee) nea red {8 meg) ti (aks) opp ~ (este) t/bort-fascnert) av~ tise ~ gt) opp ~ sete meg) 7 ‘heiveen roman =U skrive en roman ~om sie en oman ~8 skrive en romansrive en aman for skrive ‘en roman ~Asleive en roman 2 sive en roman-fo skrive en roman for 8 skrve en roman tila skrive en romanforBstrve ea roman ° Forehsempet: Hon nee mee/mindre enn mannen in Hvorfor er det ser? Har alle drt in ei? Mange/Hoen fet ti byen, og de feste av dem fk seg en job, Han vile gjere ha mer utdanning. Han hadde vert mange deer, men bare noen av dem bl gjennomfert mens han ewe, Det htt fee/farre i byen enn man hadde regnet med Det kom vel 3 pl mote. Det var shffende. NS harieg 4 mange nyheter &fortele de! 10 CAPPELEN DAMM erpthorge act nein Bhun matte ingen lun vile ike tree noen— Ingenting Hur vile ke gle noe Hun had ke stp noe ‘Du bare fmenselvom du ike skjanner noe. ~ Du m8 komme selvom du ikke kr noen der.~ kk opp slvom 4 ike sker oe, 2 ‘le ~ hele —her— vert alt—alle—hele~all—helt api 22 1 ‘ert tihenger~skitende —fremmede ~ moderne ~ postive -offentig 2 velue seme Feaieing/en samarbeid/et forsiagiet ranget/en stemme (.vabet regleing samarbeld representerer forsag -velger (1) samerbeide hanger 5 byte brat ort harrate oe ee har forbudt Seamme —demte hardome auvgloe —agjowe har aiort 7 cen overraskendsbesiuting shitend forhod sovende lover etskulende veltak forebyagende abe ‘etsamlende symbol ‘en lovgvendefrsaming 8 age —forbut-sktede/sktet/skta~ nyslate—funksonshemmede/hemmetehemma |indskevne—sline = domte —tilitsralgte~ansate ° Arastrerende~fusterte fuser. GAPPELEN DAMM er eae Fat are Bwdeleggende —edelagte—edeaat forurensende forurense/forurensa~forurensede/forurensete/forurensa stuffende~shfet~sutede/skutet/stffa~stufende apie 12 1 errepresentert ‘merenn halvparten begrense betegnetien omtaes tom 2 forsjl~forskiellene—foskeier—forskeig—frsilige 3 p-mellom/p8~for—for~av-pl~ paw 5 semokratisk politisk prakssfen orupsonjen emmune/ ommurisse sosiatisik demokatck~ demokratit poise pttisk prakss ferrupte—borupsion emmunen~kommunale ommurististe~Kommunismen ssalisme(n) ~ssiaististe ‘ ersom ~ derimot ~ dessuten —Dermed 7 {okus~opinionen ~funksjon~auslre~ aktrer~ elder ~ ringer tilt ~ dom hurt ha innytelse ps aolerefortllesanmheten vale biienige om noe fomfatte ——_inkludere fopptatte fort ata bestemme tsete——ventermed street are nok leage opp slute a ‘overtale— overdsver~overta~oversette~overe ~overate (CAPPELEN DAMM. oe horgt Fc arid “42 til-ut- opp p= med 2 slippe slap (ke) unna slopp ut slippe ti stopp opp apie 13 2 ftkk~ ned ~oppsto(d)~ overatt—brst~ ut~stImot ~ deltok —vokste—fam— talk sg tibake~ dela —overgh se6 bForeksempel: nedeepgele et vbrud ~ ev deliaehe/e deltas en urrpvelse— en ramvekst en veratese—en Utgivelse~ en nedgang~ en motstand/en motstander 3 av under = med—for—av~til-mellom~a¥—for—p8~a¥ 4 eles- deler~ peter pike -g—frer—fortlener 5 trunnen ~opprinnelig~motstandere la vekt pd ~svekelse Inne ~ tl ross fr at~ gelder—eenseig ‘APPELEN DAMM Hero eae Fas ol abeidbot 87 nord and de noise landene et noriskland bilateral forbindelse Bilateraeforbindlsr/Den biaterleforhndelson bilateral forbindeler de Datel orbndeleene 9 for—for—for—for—t—t-8l—for 10 fa=ay-av~av~for-av-av for n (leg gti jobben) pe minutter (ee orde hjemmeabeidet ph to timer Wan ire nara to. ‘Wun Ble ferdg med utdannelsen) p8 to 3 (lee ari veri lndia pt {Det hare regnet pi to vker. {ui hark set fim pf mange uke (Uee) rite setthenne plover ef. derfor—fordi~s5—nemig ry Hun har got en vik oppdagese. Derforhar hun tt an pi Hun hart en pri ford hun har gor en viktg oppdagelee. un har ft en pip grunn ay at hun har grt envi oppdagelie Hun hart en pi Hun har nemlig glorten vig oppdagele, Hun har got en wikis appdngeie. Av den grann hat hun fen pi APPELEN DAMM oe rt act abeldsok